KJEMI nr. 6 - 2025

9 KJEMI 6 2025 Dette er en halvdokumentarisk roman, uten fotnoter, hvor det er vanskelig å skille mellom fakta og fiksjon, dvs. forfatterens innlevelse og dramaturgi. Romanen skildrer en ganske middelmådig forfatter som tidvis sliter med skrivevegring, med sitt alkoholforbruk og med sitt forhold til kvinner. I motsetning til mange menn, antar jeg, oppsøker han sin fastlege for å sjekke om han hadde pådratt seg leverskade på grunn av sitt alkoholforbruk. Da oppdages prostatakreften. Dette burde oppfordre flere menn til å sjekke helsen sin, før det er for sent! I bokas første og siste del er angst og uro knyttet til kreftdiagnosen og spredning – metastase - et gjennomgående tema. Det fremstår som noe forunderlig at beskrivelsen av en såpass kunnskaps- rik person ikke omfatter leting etter faktakunnskap om kreft, både prostatakreft med spredning og bukspyttkjertelkreft som hans far ble rammet av. Andre i tilsvarende situasjon bør nok søke faglitteratur om både kreft og kreftbehandling. Farens mislykkede doktoravhandling bringer bokas forfatter til Paris, hvor han tilfeldigvis oppdager Curie-laboratoriet, og bokas midtkapitler innledes. Det må sies at vitenskapshistorien om Marie og Pierre Curie er enestående, hvor de sammen med Henry Bequerel fikk Nobelpris i fysikk 1903 for å ha oppdaget radioaktivitet. Ellen Gleditsch arbeidet som assistent for Marie fra 1907-1912. Arbeidet som ble gjennomført med radium og polonium var banebrytende og meget farlig. Madame mottok Nobelpris i fysikk i 1911 for oppdagelsen av de radioaktive grunnstoffene radium og polonium. Marie er den eneste i historien med 2 Nobelpriser i naturvitenskap, på 2 ulike fagområder – i fysikk og kjemi - en enestående bragd. Når denne historien gjenfortelles i 2025, forventes det ny faktainformasjon eller i det minste en ny fremstilling. I boka fremstilles Marie Curies som ganske fjern, både på laboratoriet og i familien. Den enorme innsatsen som hun sto for, oppdagelsen og fremstilling av de mest radiotoksiske grunnstoffene vi kjenner, forsvinner dessverre i skandalehistorien med Paul Langevin. Ellens historie omfatter familierelasjoner, oppholdet i Paris og i USA, mens hennes vitenskapelige innsats overskygges av oppkonstruerte samtaler med venninner og med noen menn. Ansettelse av Ellen Gleditsch som professor ved Universitetet i Oslo har imidlertid blitt viet stor oppmerksomhet. Det er godt dokumentert at dette var en tøff situasjon for Ellen, i konkurranse med Odd Hassel og Endre Berner, begge ble senere også professorer i kjemi ved UiO. Støtten fra madam Curie var ganske avgjørende for at Ellen fikk professoratet, men mange vil nok mene at Odd Hassel, senere Nobelpris vinner i kjemi, er stemoderlig behandlet i boka. Denne boken bør vise leserne at temaet Madame Curie og Ellen Gleditsch, samt historien om radium og polonium, er spennende og vel verdt å studere nærmere. Det anbefales derfor å lese boken «Et liv i forskning og medmenneskelighet» av Kronen og Pappas, en bok om Ellen skrevet av Pappas som var Ellens tredje student. ● BOKANMELDELSE Av Brit Salbu Radon av Atle Næss, Gyldendals Forlag 2025 336 sider En prostatakreft fortelling, ispedd vitenskapshistorien om madam Curie og Ellen Gleditsch Den som ikke vet hva radium er, vil nok bli forbauset. Den som vet hva både radium og polonium er og hvem madame Curie og Ellen Gleditsch var, vil nok bli skuffet.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy