35 KJEMI 6 2025 lokal industri, kysttranport og internasjonal sjøfart. Disse anleggene ligger også langs endepunktene for de fleste hovedveiene fra nord, vest og sør i Norge mot Europa. Disse anlegg er ideelt lokalisert for å gjenopplive den gamle drømmen om hydrogen til bruk i langtransport. Det siste året er også Sverige i ferd med å fullføre planer der minst 20 skal bli operative i 2026. Får norske myndigheter prioritert dette igjen, vil den utslippsfrie motorveien fra Norge til Europa kunne åpnes. Med korte avstander mellom produksjon og fyllestasjoner, kan transportkostnader reduseres til pumpepriser mellom 100 -150 kr/kg, som er på nivå med dieselparitet. Utfordringer på rekke og rad Som sagt tidligere, dette er ikke noe som blir løst i en håndvending. Den beste forskningen skapes ikke der det fritt for hindringer. Nei det i motbakkene, i svingene og der vi blir møtt av nesten uoverstigelig hindringer, at gjennombruddene kommer. Noen utfordringer kan vi vel få overlate til de kommende slekter? Å borre etter hydrogen krever skitt under neglene om man skal avklare om dette bare forblir en våt drøm, eller blir slik Laalam & Bazazi (2025) etterspør: «For young professionals, natural hydrogen presents unique opportunities to shape an early-stage industry and contribute to the broader energy transition». Jeg får av og til en liten forstilling om, at neste gang jeg ser noen rulle inn i Groruddalen med en borerigg, så er det ikke grunnvann, batterimineraler og lantanide metaller de vil lete etter, nei da er det vestlendinger som har fått ferten av geogent hydrogen. Hva er min plan? Da håper jeg at KJEMI tillater meg spalteplass til å fortelle mer om kilder og muligheter for hydrogen som mulighet til å avkarbonisere industri, hvorfor EU tror at hydrogen og dets derivater (ammoniakk mm)) kan bli et viktig drivstoff i marin transport, hvorfor Norge nå satser milliardbeløp på å bygge ut opptil 20 hydrogenproduksjons- anlegg innen 2030 fra Kristiansand i sør til Berlevåg i nord. Og at hydrogen kan få sin velberettigede innpass innen tungtransport når Norge vil eksportere sine varer utslippsfritt til Europa. Lykkes man med å finansiere fyllestasjons- infrastruktur langs kystendepunktene for norske hovedveier kan dette gir et levedyktig grunnlag for norsk tungtransport som kan tilknyttes det Europeiske stamveinettet. Tyskland har allerede ca 100 fyllestasjoner, Sverige er på vei med 20 fyllestasjoner og EU har via AFIR (alternativ fuel) direktivet satt som mål innen 2030 å ha max 200 km mellom fyllestasjoner langs TEN-T nettet (Trans‑European Transport Network). I denne planleggingen er tungtransport et sentralt element, da det er her man har volum som gjøre dette levedyktig. Kan man i tillegg finne rimelig naturlig hydrogen i nærområdene vil dette kunne gå på skinner. Hydrogenbildrømmen og meg I 2017 kjøpte jeg min første hydrogenbil fra Hyundai, en SUV-prototyp basert på deres IX35 plattform fra 2011. Denne ble erstattet av en ny NEXO fra 2018, en bil uten barnesykdommene fra IX35. I 2024 byttet jeg til en Toyota Mirai, en stilig sedan som Toyota støttet med en rimelig leasings- ordning. Forfatteren er så heldig å dele bo med en kvinne som også elsker hydrogenbiler, også fordi Hydrogenbildrømmen 2024 der fyllestasjonen på Høvik sliter både med leveringsdyktighet, høye kostnader og skrantende økonomi. Forfatteren og hans kone, Else Marit, måtte mang en gang dele hverandres selskap på Høvik «mens vi venter på hydrogen». Bilen på bildet er en Toyota Mirai 2022 modell, en 5 seters sedan, som ligger som en klegg på veien og får mange bilentusiaster til å få mye mer knekk i knea, enn det personene her demonstrerer.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy