34 KJEMI 6 2025 genfabrikk. Geologer anslår at finner man en god kilde, kan prisen reduserer til under 10 kr/kg, mao 10-20 % av prisen ved bruk av strøm. Er geogent hydrogen da løsningen på alt? Sannsynligvis ikke. Men det kan bli en viktig brikke – hvis naturen spiller på lag, og vi klarer å utvikle trygg, rimelig og miljømessig forsvarlig utvinning. Foreløpig balanserer feltet et sted mellom «hype» og reell mulighet. Det er kanskje nettopp det som gjør temaet så fascinerende: vi står i startgropa til å utforske en ressurs vi nesten ikke har lett etter før. Og i en verden som både skal kvitte seg med fossilt brensel og samtidig dekke et voksende energibehov, er det ikke rart at geogent hydrogen vekker både faglig nysgjerrighet – og noen ganske våte drømmer om en energiens Sareptas krukke som aldri går tom. Drømmen om hydrogenbasert mobilitet med grønn hydrogen Norge var en av frontrunnerne innen utprøving av hydrogenelektriske biler helt tilbake til 2006. De første fyllestasjoner ble bygget i 2006 i Stavanger (Statoil) og i 2008 i Porsgrunn (Herøya, Norsk Hydro). I 2018 hadde Norge rundt 10 fyllestasjoner, og på det meste var det nesten 250 hydrogenpersonbiler i 2021-22. Ja, sågar 5 norske Think EL-biler ble testet med hydrogenelektrisk fuelcell i 2010 -11. Etter 2018 forsvant driftstøtte til hydrogenfyllestasjoner, de grønne drømmerne fikk trangere økonomiske rammer og flere aktører måtte gi seg. Per oktober 2025 er det 3 stasjoner som er operative: Berlevåg (Varanger KraftHydrogen AS, kommunen og private aktører som Norwegian Hydrogen AS), Trondheim (ASKO) og Hellesylt (Norwegian Hydrogen AS). Stasjonen på Høvik drevet av HYNION AS, er nedstengt fra våren 2025 i påvente av en mulig refinansiering av driftsselskapet. En av utfordringene for Høvik er at det er langt fra Oslo til Rjukan som nærmeste produksjonssted for hydrogen, noe som medfører høye transportkostnader. Siden Rjukan også ligger i strømsone N01 med Norges høyeste strømpris og det kreves ca 50 kWh å produsere 1 kg hydrogen med elektrolyse, måtte man opp i pumpepris på 250-350 kr/kg for å gå i balanse. En løsning er da lokal eller regional produksjon, slik som i Berlevåg, der man produserer hydrogen fra rimelig vindkraft eller på ASKO i Trondheim som produsere eget hydrogen fra et fra solkraftanlegg på taket av bygget. Da får man en hyggelig hydrogenpris på rundt 100 kr/kg som er på linje med dieselparitet (dagens dieselpris rundt 20 kr/L). Kan Norge og Sverige begynne å finne hydrogen i bakken, kan disse anleggene også drives på hydrogen til betydelig lavere priser. De mest optimistiske sier at geogent hydrogen kan produseres til 5 til 10 kr/kg, om man finner de fete hydrogenårene. En litt begredelig historie? Norsk myndigheter har gitt lite støtte til hydrogen til tungtransport etter 2018. Et forsøk fra ENOVA (Klima og Miljødepartementets instrument for omlegging til det norske lavutslippssamfunnet) fra 2023 på å gi støtte til hydrogen-lastebiler og fyllestasjoner strandet i 2025 da bransjen ønsket flere enn 4 fyllestasjoner i Sør-Norge for å satse. Nå er det litt nytt håp, da norske myndigheter i samarbeide med EU siden 2024 har støttet utbygging 15-20 produksjonsanlegg med 1-2 MRD norske kroner langs norskekysten til bruk innen Forfatteren på Blindern hydrogenstasjon 2018, den gangen da hydrogenbildrømmen var ung og ny, det var opptil 10 hydrogenfyllestasjoner i Norge, prisen var 95 kroner/kg og hydrogenet strømmet fritt. Bilen på bildet som er «Hekta på Hydrogen» er en Hyundai ix35 fuel-cell 2014, en sprek SUV prototyp som ble faset ut og erstattet av modellen NEXO SUV fra 2018. Med en 6.5 kg tank, er NEXO’en hydrogenbilen med lengst rekkevidde, der noen påstår opptil 800 km med en fløyelsbløt behandling av hydrogengasspedalen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy