KJEMI nr. 6 - 2025

33 KJEMI 6 2025 Geologer på hydrogenjakt fotfølges av nye startups Det er derfor både forskere, geologiske undersøkelser og en stadig voksende flokk oppstartsselskaper nå vender blikket mot hvitt hydrogen. USA, Frankrike, Australia m.fl. har startet målrettet leting og tilpasser lovverk. Forekomsten i Frankrike på grensen til Tyskland, regnes foreløpig som verdens største og sentralt plassert for Europeisk energidistribusjon. En rekke andre land ligger i start gropa. Norge er fortsatt i tenkeboksen, men har både geologi, data og undergrunns-kompetanse som få andre land kan matche. I Skandinavia har Island og Finland målbare forekomster, mens hverken Norge eller Sverige synes å ha noe aktiv kartlegging på dette pr 2025. Klimautfordringene skriker etter metoder for å erstatte hydrokarbon-baserte energikilder Likevel er fristelsen stor. I en verden som skal avkarboniseres, skriker vi etter energibærere som både er rene, lagringsbare og skalerbare. Hydrogen passer perfekt inn på papiret – særlig i industrisektorer som stål, kunstgjødsel, kjemi og tungtransport. Problemet er at dagens hydrogen stort sett er grått eller blått, med betydelige klimagassutslipp, eller grønt, men dyrt og avhengig av store mengder fornybar kraft. Her lokker geogent hydrogen med et helt annet løfte: naturen gjør jobben for oss. Om vi «bare» finner de rette strukturene, kan vi kanskje bore oss inn i felt der hydrogenproduksjonen pågår kontinuerlig, fyller reservoarer og kan utnyttes som en slags naturlig, geologisk hydroFigur 1. Universitet i Utah – EGI-Energy & Geoscience Institute, driver et prosjekt der nye hydrogen-forekomster registreres (Setoyama, Richards, Kesler (2025)). Kartet her er oppdatert per oktober 2025. Til dypere blå farge til høyere mengder hydrogen er registrert. Færre data på den sørlige halvkule indikerer trolig mindre letevirksomhet. Karter er nedlastet fra https://egi.utah.edu/natural-hydrogen/ web 2025-1118

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy