32 KJEMI 6 2025 Abstract Geogenic (or «white», «natural», «gold») hydrogen is molecular hydrogen generated by geological processes and stored in the subsurface. Once seen as a curiosity, it is now considered a potential large-scale, low-carbon energy resource. In the last decade, discoveries in Mali, France, Spain, the USA and Australia, together with global prospectivity assessments, have triggered a genuine «white gold rush». This article is as short introduction to the topic, the emerging interest worldwide, its potential magnitude compared with fossil fuels and renewable energy in a world hungry on renewable resources. The plan is to follow up with articles dealing with different aspects in more details in KJEMI. Sammendrag Geogent (eller «hvit», «naturlig», «gull») hydrogen er molekylært hydrogen som dannes av geologiske prosesser og lagres i jordskorpen. Tidligere sett på som en kuriositet, regnes det nå som en potensiell storskala, lavkarbon energikilde. I løpet av det siste tiåret har funn i Mali, Frankrike, Spania, USA og Australia, sammen med globale prospektivvurderinger, utløst et ekte «hvitt gullrush». Denne artikkelen er en kort introduksjon til temaet, den voksende interessen globalt, dets potensielle størrelse sammenlignet med fossile brensler og fornybar energi i en verden som er sulten på fornybare energikilder. Planen er å følge opp med artikler som omhandler ulike aspekter i mer detalj i KJEMI. For godt til å være sant? Tanken er nesten for god til å være sann: en usynlig gass som dannes av seg selv dypt i jordskorpen, strømmer inn i naturlige feller, og kan hentes opp med brønner – uten at vi må bruke strøm, naturgass eller kull for å lage den først. Det høres ut som et geologisk eventyr, eller, som noen liker å si, «våte drømmer for en energihungrig verden». Laalam & Bazazi (2025). Denne gassen finnes allerede. I en landsby i Mali har naturlig hydrogen i mer enn ti år drevet en liten gassturbin som gir strøm til lokalbefolkningen. Ingen elektrolysør, ingen reformer – bare en brønn, et reservoar og naturens egen kjemi. Samtidig har forskere de siste årene begynt å kartlegge hundrevis av steder der hydrogen siver ut fra bakken, dukker opp i gamle brønner eller blandes inn i geotermiske gasser. I Frankrike har geologer oppdaget foreløpig verdens største forekomst (Ebbe Rasch (2023)) Det største gjennombruddet kom i 2024, da geologer ved USGS (US Geologic Survey) presenterte modeller som anslo at de geogene hydrogen reservene kunne være mye større enn man først trodde (Ellis, G.S. et al. (2024)). I enkelte anslag forteller modellen om ressurser som, i teorien, kunne forsyne verden med hydrogen i tusenvis av år, på størrelse med dagens gassreserver. Men mellom «i teorien» og «i praksis» ligger det et helt kontinent av usikkerhet: Vi vet ennå ikke hvor store, sammenhengende og utvinnbare disse forekomstene faktisk er (IEA (2024), Ellis, G.S. et al. (2024)). Man vet ikke om dette er tidsbegrensede reserver som tømmes på samme måte som naturgass eller om de mates kontinuerlig fra prosesser i dypet. Men det er ikke tvil om at de er et stort antall mulige kilder slik vist i kartet laget Utah University nå i 2025 (Setoyama, Richards, Kesler (2025)). Geogent hydrogen – våte drømmer for en energisulten verden? Oddvar Røyset, Styreleder i Røyset AS og Norsk Hydrogenbil-forening, Ole Wingersvei 16, 0956 OSLO
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy