27 KJEMI 6 2025 samtale med hver enkelt gruppe. På ungdomstrinnet derimot er elevene ofte mer selvstendige og henter utstyr på egen hånd. Basert på dette funnet kan det konkluderes med at det er spesielt viktig å øke antall lærere eller støttepersonell på barnetrinnet under eksperimentering. Dette vil gi lærerne mer tid til å føre faglige samtaler med elevene, noe som kan bidra til økt læringsutbytte. Et nærmere blikk på eksperimentet «Destillere cola» Vi vil til slutt i denne artikkelen beskrive og drøfte eksperiment 8, Destillere cola, for å gi et konkret eksempel på hvordan læreren kan tilrettelegge for gode faglige samtaler. Vi ser at det er mange samtaler om prosedyrer og utstyr i starten av eksperimentet, og elevene bruker en del kjemiord knyttet til utstyret de skal benytte. Når elevene rigger opp utstyret for destillasjonen, synker bruken av kjemiord, ettersom elevene er opptatt med å hente utstyr og sette opp apparaturen, og oppgaveteksten sier at elevene skal gjøre seg kjent med gassbrenneren. I denne perioden er læreren til stede ved gruppen i flere minutter for å veilede dem i det tekniske rundt gassbrenneren. Det er naturlig at elevenes bruk av kjemiord reduseres i denne fasen, siden fokuset er rettet mot å forstå hvordan gassbrenneren fungerer. Etter omtrent 8 minutter er elevene klare til å starte destillasjonen, og det er fortsatt noen samtaler om utstyr og prosedyrer. Når colaen begynner å koke og kondens dannes i kjøleren, oppstår det flere faglige samtaler, og bruken av kjemiord og begreper øker og holder seg på et høyt nivå mens destillasjonen pågår. I denne perioden er læreren flere ganger til stede ved gruppen og bidrar til å opprettholde de faglige samtalene. Her er et eksempel på en faglig dialog hvor læreren stiller oppfølgingsspørsmål for å få elevene til å reflektere rundt hva som skjer under destillasjonen og for å få frem deres forståelse. Figur 1: Oversikt over hva elvene gjør nå de des;llerer colaen, og en oversikt over ;dsintervaller for fag- (oransje bokser) og prosedyresamtaler (grønne bokser). I ;llegg viser figuren antall naturfagord som elevene bruker i intervaller på 2 minuIer, samt ;dsintervaller (røde piler) for lærerens ;lstedeværelse ved elevgruppen. Vi ser at det er mange samtaler om prosedyrer og utstyr i starten av eksperimentet, og elevene bruker en del kjemiord knyttet til utstyret de skal benytte. Når elevene rigger opp utstyret for destillasjonen, synker bruken av kjemiord, ettersom elevene er opptatt med å hente utstyr og sette opp apparaturen, og oppgaveteksten sier at elevene skal gjøre seg kjent med gassbrenneren. I denne perioden er læreren til stede ved gruppen i flere minutter for å veilede dem i det tekniske rundt gassbrenneren. Det er naturlig at elevenes bruk av kjemiord reduseres i denne fasen, siden fokuset er rettet mot å forstå hvordan gassbrenneren fungerer. Etter omtrent 8 minutter er elevene klare til å starte destillasjonen, og det er fortsatt noen samtaler om utstyr og prosedyrer. Når colaen begynner å koke og kondens dannes i kjøleren, oppstår det flere faglige samtaler, og bruken av kjemiord og begreper øker og holder seg på et høyt nivå mens destillasjonen pågår. I denne perioden er læreren flere ganger til stede ved Figur 1 Figur 1: Oversikt over hva elvene gjør nå de destillerer colaen, og en oversikt over tidsintervaller for fag- (oransje bokser) og prosedyresamtaler (grønne bokser). I tillegg viser figuren antall naturfagord som elevene bruker i intervaller på 2 minutter, samt tidsintervaller (røde piler) for lærerens tilstedeværelse ved elevgruppen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy