25 KJEMI 6 2025 Nr. Eksperiment Prosent av total tid brukt på prosedyre samtaler Prosent av total tid brukt på fagsamtaler Antall naturfag-ord Prosent av total tid brukt av læreren ved gruppen 1 Teste løselighet (3. trinn) 21 9 36 4 2 Lage lim (4. trinn) 9 13 14 6 3 Lage lim egen oppskrift (4. trinn) 15 17 8 0 4 Lage brus (5. trinn) 33 5 57 6 5 Gjøre varm-gul-gass (VGG) reaksjonen (5. trinn) 45 36 22 18 6 Destillere cola (8. trinn) 31 34 17 50 7 Lage oksygengass (8. trinn) 28 11 33 37 8 Lage hydrogengass (8. trinn) 23 13 11 43 9 Undersøke saltkrystaller (8. trinn) 15 10 13 5 10 Undersøke VGG-reaksjonen (8.- 9. trinn) 41 25 21 37 11 Destillere cola, (9.-10. trinn) 37 22 17 13 Gjennomsnitt per aktivitet for barnetrinnet 25 +/- 14 16 +/- 12 27 +/- 20 7 +/- 6 Gjennomsnitt per aktivitet for ungdomstrinnet 29 +/- 9 19 +/- 10 19 +/- 8 31 +/- 18 både innad i gruppen og med læreren, ble registrert. Det samme ble gjort for samtaler som handlet om kjemikalier, utstyr og prosedyrer (prosedyresamtaler). For alle aktivitetene ble også elevenes bruk av naturfaglige ord registrert og talt opp. Dette inkluderte navnsettende ord som reagensrør og kalsium, ord som beskrev naturfaglige prosesser som forbrenning og fordampning, og naturfaglige begreper som reaksjoner og salt. Vi registrerte også hvor ofte og hvor lenge en lærer var til stede ved hver gruppe. Variasjon i samtaler om kjemi og prosedyre I Tabell 1 ser vi at elevene på barnetrinnet i stor grad lager produkter som brus og lim ved hjelp av ingredienser fra kjøkkenet. Elevene på ungdomstrinnet gjennomfører derimot mer tradisjonelle kjemieksperimenter, hvor de studerer prosesser som destillasjon og oppløsning, samt ulike kjemiske reaksjoner (fremstilling av hydrogen- og oksygengass). Dette kan tolkes som naturlige tilpasninger basert på elevenes kognitive utviklingsnivå og kompetansemålene i lærerplanen for naturfag. Vi ser i tabell 1 at mengden av fagsamtaler og prosedyresamtaler varierer mye mellom aktivitetene. For eksempel, for eksperiment 4 (Lage brus), bruker elevene kun 5 % av tiden på fagsamtaler, mens hele 33 % av tiden går med til samtaler om ingredienser og hvordan eksperimentet skal utføres (prosedyresamtaler). Eksperiment 5 (VGG-reaksjonen) og 6 (Destillere cola) skiller seg derimot ut med både en høy andel fagsamtaler (henholdsvis 36 % og 34 %) og prosedyresamtaler (henholdsvis 45 % og 31 %). Dette viser at elevene under gjennomføringen av disse eksperimentene snakker mye, både om faglige aspekter og fremgangsmåte. Andre eksperimenter igjen, som eksperiment 2 (Lage lim) og eksperiment 9 (Undersøke saltkrystaller), har derimot lavt innhold av både fagsamtaler (henholdsvis 13 % og 10 %) og prosedyresamtaler (henholdsvis 9 % og 15 %). Tabell 1 viser også gjennomsnittlig tidsbruk med standardavvik for fag- og prosedyresamtaler per eksperiment for både barne- og ungdomstrinnet. Vi ser at når standardavvikene tas i betraktning, er det ikke er noen signifikante forskjeller mellom barne- og ungdomstrinnet i mengde fag- og prosedyresamtaler. En sammenligning av standardavvikene indikerer imidlertid at det er større variasjon i mengde samtaler for eksperimentene på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. Men forholdet mellom mengde prosedyresamtaler og fagsamtaler er 1,5 for begge trinn. Dette viser at det er klart flest samtaler om prosedyrer under eksperimenteringen. Dette funnet samsvarer godt med tidligere forskning, som har vist at elever oftere snakker om utstyr og hvordan eksperimentene skal gjennomføres enn om selve faget (Abrahams & Millar, 2008). Tabell 1: Oversikt eksperimenter som ble gjort på barne- og ungdomstrinnet, og over tid brukt på prosedyre- og fagsamtaler, antall naturfag brukt av elevene og tid bruk av lærer ved gruppen for hvert eksperiment.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy