24 KJEMI 6 2025 Innledning Praktisk arbeid og eksperimentering har en lang tradisjon innen naturvitenskap og særlig kjemiutdanning, og læreplanen i naturfag (LK20) legger vekt på at lærere skal arbeide praktisk og gjøre forsøk med elevene for å fremme læring (Kunnskapsdepartementet, 2019). Også forskning viser at eksperimentering i kjemiundervisning er viktig for elevenes læring (Hofstein, 2017; Köller et al., 2015), og gir blant annet elevene mulighet til å lære begreper i kjemi og til å oppnå praktiske laboratorieferdigheter. Til tross for de godt dokumenterte fordelene ved praktisk arbeid i naturfagundervisningen, har flere forskere stilt spørsmål ved det faktiske læringsutbyttet når det gjelder faglig kunnskap. Studier har avdekket at elever ofte har utfordringer med å koble eksperimentelle observasjoner til tidligere kunnskap og med å utvikle ny forståelse av kjemi (Gericke et al., 2022; Millar, 2010; Taber, 2015). Under gjennomføringen av eksperimenter blir det ofte lagt stor vekt på selve «gjøringen», mens den faglige forståelsen får mindre oppmerksomhet (dvs. «hands-on» gir «minds-off»). Siden elever har utfordringer med å lære av praktisk arbeid, viser forskning at lærerens støtte og veiledning kan spille en avgjørende rolle (Högström et al., 2010). Masteroppgaven til Bråten & Johansen, (2025) fokuserer nettopp på dette og kartlegger hvor mye elevene snakker om fag og prosedyrer under eksperimenteringen, samt hvilke og hvor mange kjemibegreper de bruker. I tillegg undersøker studien hvor mye læreren er til stede under det praktiske arbeidet, og hvordan dette ser ut til å påvirke samtalene i elevgruppene. Hvordan ble studien gjennomført? Masteroppgaven er en del av et større forskningsprosjekt i (LISSI-prosjektet) hvor det ble det i perioden 2018–2020 ble gjort videoopptak av 124 timer med naturfagundervisning i 10 klasserom på 3.–5. trinn og 10 klasserom på 8.–10. trinn (Ødegaard et al., 2021). Det ble brukt stasjonære kameraer plassert foran og bak i klasserommene for å få oversikt over både hva læreren og elevene sa og gjorde. I tillegg fikk to elever i hver klasse et hodekamera. På denne måten kunne vi gjennomføre mer detaljerte analyser av hva disse elevene gjorde i undervisningen, og hva de snakket om innad i gruppen og med læreren. I masterprosjektet ble det valgt ut hodekamera- videoer fra 11 eksperimenter med kjemi som tema (5 fra barnetrinnet og 6 fra ungdomstrinnet). For hvert kjemieksperiment analyserte vi hvordan en gruppe på 3-4 elever gjennomførte dette og hva de snakket om gjennom hele den praktiske gjennomføringen. Tiden elevene brukte på fagsamtaler (samtaler med naturfaglig innhold) Hvilken betydning har læreren for faglige samtaler ved kjemieksperimenter? Solveig Karlsen1, Therese Bråten2 og Charlotte Mathilde Johansen3 1 Professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT Norges Arktiske Universitet, E-mail: solveig.karlsen@uit.no 2 Fagleder ved Juniorklubber i Fritid, Tromsø kommune, E-mail: therese.braten@tromso.kommune.no 3 Lektor ved Steigenskolen Leinesfjorden, Steigen kommune, E-mail: charlotte.johansen@steigen.kommune.no Abstrakt: Denne artikkelen belyser hvordan læreres veiledning og tilstedeværelse kan bidra til å øke fagligheten ved praktisk gjennomføring av kjemieksperimenter i undervisningen. Funnene tyder på at lærere bidrar til å skape flere samtaler som gjør at elevene koble det de gjør til teori og begreper i kjemi.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy