15 KJEMI 6 2025 som væskemembran. Følgelig er B1 ment for stoffer med én eller to basegrupper i polaritetsområdet 2<log P<6. Fortynnet maursyre brukes som tilsats til prøven (for å protonere basiske stoffer) og som akseptorløsning. Akseptorløsningen kan injiseres direkte i LC eller LC/MS. Dermed er det ingen løsemiddelfordampning og gjenoppløsning av ekstraktet, slik det gjøres i de fleste nåværende prosedyrer for prøveopparbeidelse. Det anbefalte ekstraksjonspotensialet med B1 er 100 V, og den anbefalte ekstraksjonstiden er 30 min. De to siste parameterne er avhengige av hvilke stoffer som skal ekstraheres, og kan optimaliseres ytterligere. Den optimale ristehastigheten er avhengig av volumet av prøven og akseptorløsningen, og settes typisk mellom 750 og 1000 omdreininger pr. min. Generisk metode B2 er ment for stoffer med én basegruppe i polaritetsområdet 1<log P<4.5. B2 er basert på 2-undekanon som membranløsemiddel. Fordi 2-undekanon er mer polar enn NPOE, bør denne membranen benyttes ved lavere spenning (50 V) for å unngå høy strøm i systemet. Alle andre parametere med B2 er de samme som med B1. Generisk metode B3 er ment for basiske stoffer i polaritetsområdet -2<log P<417. Membranen som brukes i B3 er en blanding av 6-metyl-kumarin, tymol, 2-undekanon og DEHP. 6-Metyl-kumarin og tymol er begge faste stoffer. De blandes i forholdet 1:2 (vekt/vekt) og varmes opp for å danne en dypeutektisk løsning (DES). DES er ikke blandbar med vann og gir sterke hydrogenbindingsakseptor- og donor egenskaper. I tillegg er DES aromatisk og fungerer som π-elektrondonor for kation-π interaksjoner. DEHP (1% vekt/vekt) tilsettes som ionisk bærer til membranen, og stoffene blir solvatisert i membranen basert på en blanding av ioniske interaksjoner, hydrogenbindingsinteraksjoner og kation-π interaksjoner. Dette er grunnen til at B3 ekstraherer baser med høy polaritet. For å unngå elektrolyse fortynnes membransammensetningen med 2-undekanon. Den sistnevnte komponenten reduserer strømmen uten å påvirke ekstraksjonsvinduet. For sure stoffer er det utviklet to forskjellige generiske metoder (A1 og A2)20. A1 er for syrer i FIGUR 5 Oversikt over generiske metoder B1, B2, B3, A1 og A2 Tabell 1 Generiske metoder for elektromembranekstraksjon (EME) 17, 18, 20 B1 Baser 2<log P<6 1≤z≤2 B2 Baser 1<log P<4.5 z=1 B3 Baser -2<log P<4 1≤z≤2 A1 Syrer 2<log P<6 z=1 A2 Syrer 0.5<log P<6 Membran 2-Nitrofenyl oktyl eter 2-Undekanon 6-Metyl-kumarin + tymol + 2-undekanon + di(2-etylheksyll) fosfat Dodecyl metyl sulfoxide + tymol 6-Metyl-kumarin + tymol + 2-nitrofenyl oktyl eter Prøve fortynn med 500 mM HCOOH fortynn med 1000 mM HCOOH fortynn med 900 mM HCOOH juster pH til 7.4 med fosfatbuffer juster pH til 7.4 med fosfatbuffer Akseptor 100 mM HCOOH 100 mM HCOOH 450 mM HCOOH 50 mM NH4HCO3 50 mM NH4HCO3 Spenning 100 V 50 V 10 V 30 V 10 V Tid 30 min 30 min 20 min 30 min 20 min Risting 1000 rpm 1000 rpm 800 rpm 800 rpm 800 rpm Tabell 1 Generiske metoder for elektromembranekstraksjon (EME) 17, 18, 20
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy