4 KJEMI 5 2025 Modellen ble overlevert av de to modellbyggerne Ole Drangfelt og Jess Holmboe-Erichsen under en enkel høytidelighet på instituttet 27. mars (Bilde 2). Etter avdukingen fortalte de om hvordan byggingen var drevet fram av fasinasjon over DNA sin struktur og hvordan molekylet virker. De hadde gått grundig til verks. Basert på lett tilgjengelige strukturdata for DNA ble både kovalente bindinger og hydrogenbindinger med korrekt relativ lengde kuttet til. Så ble fosfatgrupper, deoksyribose-molekyler og basene tymin (T), adenin (A), cytosin (C) og guanin (G) (Bilde 3) lagd ved å lime bindinger fast til fargede atomkuler. Deretter ble de to trådene i molekylet bygd ved først å knytte fosfatgrupper til sukkermolekyler (i posisjonene 3 og 5) og så feste en av de fire DNA-basene til C-1 i hvert sukker (Bilde 4). Dette var et nitidig arbeid, men den største utfordringen gjensto, å tvinne de to trådene inn i hverandre slik at det dannes en dobbelspiral, en såkalt dobbelheliks. Heliksen holdes sammen av hydrogenbindinger til ledige elektronpar hos oksygen- og nitrogenatomer i basene, og her er det en strikt regelmessighet: tymin i den ene tråden danner bare hydrogenbindinger med adenin i den andre, og cytosin i den ene er kun bundet til guanin i den andre (Bilde 5) [2]. Dermed blir baseparene tymin-adenin (T-A) og cytosin-guanin (C-G) sittende inne i dobbelheliksen. I modellen som ble donert, er det til sammen ni basepar. BindingsDNA og Furberg på plass i Bergen Etter sommerferien i fjor fikk jeg en uventet henvendelse fra pensjonist Ole Drangfelt som hadde vært lektor i den videregående skolen i mer enn en mannsalder. Han fortalte at han og en kollega hadde laget en modell av DNA som de gjerne ville donere til Kjemisk institutt, og nå lurte han på hva jeg mente om det. For å være ærlig fenget ikke idéen umiddelbart selv om modellen så flott ut, for ingen på instituttet forsker på problemstillinger relatert til DNA. Men da han minte meg om at professor Sven V. Furberg hadde forsket på feltet, økte interessen, for Furberg var dosent på instituttet her i Bergen i fire år på 1950-tallet. Resultatet ble at instituttet takket ja til gaven, og nå står modellen lett synlig og viser kjemiske aspekter ved livsgrunnlaget vårt (Bilde 1). Leiv K. Sydnes, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bilde 1. DNA-modellen har fått plass i et hjørne på Reagensglasset på Kjemisk institutt i Realfagbygget. Foto: Leiv Sydnes
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy