26 KJEMI 5 2025 Temaene i hovedsesjonen omfattet non-target, target-suspect og target analysemetodikk og deres anvendelser for tungt-nedbryttbare, mobile forurensninger i elvefiltrering (J. Hollender, EAWAG), karakterisering av kjemisk sammensetning i avløpsvann (P. Fialova), hormonforstyrrende stoffer i avløpsvann (G. Trommetter), organiske forbindelser i iskjerner (F. Burgay), nye forurensninger via ionemobilitets-massespektrometri (A. Covaci), NTS-karakterisering av PFAS-forurensning fra brannslukking (C. Zwiener), og karakterisering av naturlig organisk materiale ved pyrolyse-HRMS (I. Meignant). Sesjonen inneholdt en rekke innsiktsfulle presentasjoner fra ledende eksperter, med fokus på de nyeste fremskrittene innen bruk av høyoppløselig massespektrometri (HRMS) for miljøanalyse. Foredragene førte til engasjerte diskusjoner og viste både vitenskapelig grundighet og praktisk relevans. Sesjonen var godt besøkt og reflekterte tydelig den økende betydningen av HRMS i møte med komplekse miljøutfordringer. Sesjon om nye analytiske metoder for langtids overvåking av miljøforurensninger (EuChemS DCE-IUPAC) ble organisert og ledet av Roland Kallenborn (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norge) og Hemda Garelick (Middlesex University, Storbritannia). Den ble åpnet med hovedforedraget til Kai Bester (Aarhus Universitet, Danmark) med tittelen «Prioritert overvåking av forurensninger i avløpsvann og avløpsvannbehandling», og ble etterfulgt av 6 muntlige og 10 posterpresentasjoner knyttet til ulike aspekter av temaet. Sesjon om anvendelser av dataanalyse og in-silico verktøy i miljøvitenskap og -teknikk besto av 5 muntlige og 2 posterpresentasjoner. Den ble organisert av Christian Zwiener (Universitetet i Tübingen, Tyskland) og Patrik Andersson (Umeå Universitet, Sverige), og ledet av Christian Zwiener og Ivana Ivančev-Tumbas. Hovedtemaene var bruk av dataanalysemetoder for å estimere retensjonstider for PCB-kongener (T. Nakano), forbedring av strukturidentifikasjon ved prediktive algoritmer (A. Kajtazi), karakterisering av pigmenter i malerier (A. Santiglia), bestemmelse av mikroplast i kommersielt fisk (A. Astel), og måling av klimaeffekten av halokarboner ved kvantekjemiske beregninger og spektroskopisk bestemmelse (D.A.A. Jimenez). Posterpresentasjonene omhandlet prioritering av farer (L. Aisch) og biologisk nedbrytning av vannløselige polymerer (D. Skodras). 3. Miljøresponser på eksponering / effekter / farer og risikovurdering Sesjon om nye strategier for vurdering av risiko fra kjemikalier (bidrag fra EuChemS DCE og PARC), inkludert metabolomikk og genetiske undersøkelser i kontekst av miljøkjemi, ble ledet av Roland Kallenborn (NMBU, Norge), Valeria Dulio (INERIS, Frankrike), Philippe Garrigues (Universitetet i Bordeaux, Frankrike) og Silvia Lacorte (IDAEA-CSIC, Spania). Introduksjonen til temaet ble gitt gjennom hovedforedraget til Katrin Vorkamp (Aarhus Universitet, Danmark): «The Partnership for the Assessment of Risks from Chemicals (PARC) – nye europeiske tilnærminger til overvåking for risikovurdering», og ble etterfulgt av 10 muntlige presentasjoner som dekket ulike aspekter som bioakkumulering og biotilgjengelighet av mikroplast, antioksidanter, skipsfartens påvirkning på miljøkvalitet, PMT/ vPvM-stoffer, naturlig forekommende asbest, hormonforstyrrende stoffer, plantevernmidler, oksidativt potensial og kreftfremkallende egenskaper ved partikler, samt koblinger mellom vannforurensning og virulens hos patogene bakterier. Sesjonen inkluderte også 16 posterpresentasjoner. 4. Miljøkjemi og samfunnsutfordringer Sesjon om miljøkjemi i høyere utdanning, kommunikasjon, etikk, lovgivning og kulturarv, ledet av Ivana Ivančev-Tumbas (Universitetet i Novi Sad, Serbia) og Gerhard Lammel (Max Planck Institute for Chemistry, Tyskland), inkluderte hovedforedraget til Antonio Marcomini (Universitetet Ca’ Foscari i Venezia, Italia): «Italias bidrag til høyere utdanning i miljøkjemi: oppdatering og videreutvikling», samt fire muntlige bidrag innen høyere utdanning: tverrfaglig utdanning av miljø- forskere ved Arktisk Universitet (R. Kallenborn), prosjektbasert undervisning ved Universitetet i Niš i Serbia (T. Andjelković), seks års erfaring brukt til forbedringer i bachelorprogrammet Miljø og Helse ved Masaryk Universitetet i Tsjekkia (J. Urik), og resultater fra EuChemS DCE-undersøkelsen om miljøkjemi i høyere utdanning (I. Ivančev-Tumbas). Den overordnede konklusjonen var at utdanning innen miljøkjemi må kontinuerlig oppdateres og tilpasses samfunnets dynamiske behov. I tillegg ble tre postere presentert. Sesjon om samspillet mellom mat og miljø (bidrag fra EuChemS FCD-DCE felles sesjon) ble ledet av Ester Heath (Jožef Stefan Institutt, Slovenia) fra EuChemS DCE og Tatjana Ćirković Veličković (Universitetet i Beograd, Serbia) fra
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy