KJEMI nr. 5 - 2025

PROSJEKT | PROSESS | PRODUKT | www.kjemidigital.no 2025 05 COPENHAGEN 7 - 8 SEPTEMBER LabDays 2025 - trade fair for laboratory technique OSLO 22 - 23 OCTOBER labdays.nu NOBELPRISEN DNA OG FURBERG LABDAYS 22 66 65 00 | info@nmas.no | www.nmas.no • Biologi /Life Science • &ŽƌďƌƵŬƐĂƌƟŬůĞƌ P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 www. tlf: 22 95 59 59 ĮƐŚĞƌ͘ ŶŽΛƚŚĞƌŵŽĮƐŚĞƌ͘ ĐŽŵ ǁǁǁ͘ ĮƐŚĞƌƐĐŝ͘ ŶŽ P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Telefon 815 32 560 post@matriks.no | www.matriks.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 LIM P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Grefsenveien 64, 0487 Oslo Tlf. 22 09 40 00 * www.houm.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Tlf. 22 30 44 90 E-post: info.mtn@mt.com www.mt.com P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Tlf.: P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Postboks 137, 3081 Holmestrand Tlf.: 33 09 63 30 - info@gammadata.no www.gammadata.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Telefon 67 10 36 30 E-post: firmapost@metrohm.no www.metrohm.no PP1116688006633__KKjejemmi i332200222.i.ninddd 2288 + 47 23 16 94 60 post@holgerhartmann.no holgerhartmann.no Kunnskap Kvalitet Service HH Annonse Firmaguide.indd 1 27/10/2022 15:41

Møt oss på Lab Days Hos oss finner du en unik samling av analyseinstrumenter, og våre dyktige medarbeidere vil vise dere disse: 22. - 23. oktober 2025, Stand 30 Labutstyr fra Milestone Dekker alle trinn i prøveprepareringen, fra doseringssystem og vaskesystem til ekstraksjon og oppslutning. Mikroskop fra Evident Alt fra standard lysmikroskop til avanserte mikroskopkonfigurasjoner for alle bruksområder. Direkte kvikksølvanalyse Demonstrert av en applikasjonsspesialist med Milestone sin DMA-80. Delta på våre mini-seminar 22/10, kl. 10:00 Fra celler til kretskort: Mikroskopets uendelige bruksområder 23/10, kl. 10:00 How to Save Time and Labor in Mercury Analysis with Direct Determination. Holger Hartmann - Annonse LabDays 25.indd 1 30/09/2025 11:22

KJEMI 5 2025 INNHOLD 4 DNA og Furberg på plass i Bergen 8 Nobelpris for forskning på «supermaterialer»: – Dette er en stor dag 10 Birkelandsforelesningen 2025 12 Dannelsen av tunge grunnstoff i universet 17 Rekrutering til kjemi 20 Oversiktskart over utstillere 22 Miljøkjemi i praksis: ICCE 2025 som global møteplass 32 Disputaser 36 Våre konsernmedlemmer 37 Firmaguiden 38 NKS gratulerer! FORSIDEBILDE: stock.adobe.com LabDays Oslo 2025 arrangeres 22. - 23. oktober på X Meeting Point LabDays er to intensive dager for alle som arbeider med laboratorieteknikk på X Meeting Point (Hellerudsletta) rett utenfor Oslo. LabDays Oslo hadde premiere i oktober 2023, og messen ble en stor suksess med 85 av bransjens interessenter og leverandører. Hele 1245 besøkte messen i løpet av de to messedagene. 88 av bransjens ledende leverandører har registrert seg for messen i år! Arrangørene forventer derfor at messen blir enda større enn premieremessen i 2023. Så suksessen ser ut til å fortsette! Inne i bladet finner du et oversiktskart som viser hvor alle utstillerne er plassert i messehallen samt en alfabetisk liste over utstillerne. Det vil også være spennende foredrag fra leverandørene i løpet av de to dagene. Norsk Kjemisk Selskap vil være på messen med stand - vi sees på LabDays 2025! COPENHAGEN 7 - 8 SEPTEMBER LabDays 2025 - trade fair for laboratory technique OSLO 22 - 23 OCTOBER labdays.nu

4 KJEMI 5 2025 Modellen ble overlevert av de to modellbyggerne Ole Drangfelt og Jess Holmboe-Erichsen under en enkel høytidelighet på instituttet 27. mars (Bilde 2). Etter avdukingen fortalte de om hvordan byggingen var drevet fram av fasinasjon over DNA sin struktur og hvordan molekylet virker. De hadde gått grundig til verks. Basert på lett tilgjengelige strukturdata for DNA ble både kovalente bindinger og hydrogenbindinger med korrekt relativ lengde kuttet til. Så ble fosfatgrupper, deoksyribose-molekyler og basene tymin (T), adenin (A), cytosin (C) og guanin (G) (Bilde 3) lagd ved å lime bindinger fast til fargede atomkuler. Deretter ble de to trådene i molekylet bygd ved først å knytte fosfatgrupper til sukkermolekyler (i posisjonene 3 og 5) og så feste en av de fire DNA-basene til C-1 i hvert sukker (Bilde 4). Dette var et nitidig arbeid, men den største utfordringen gjensto, å tvinne de to trådene inn i hverandre slik at det dannes en dobbelspiral, en såkalt dobbelheliks. Heliksen holdes sammen av hydrogenbindinger til ledige elektronpar hos oksygen- og nitrogenatomer i basene, og her er det en strikt regelmessighet: tymin i den ene tråden danner bare hydrogenbindinger med adenin i den andre, og cytosin i den ene er kun bundet til guanin i den andre (Bilde 5) [2]. Dermed blir baseparene tymin-adenin (T-A) og cytosin-guanin (C-G) sittende inne i dobbelheliksen. I modellen som ble donert, er det til sammen ni basepar. BindingsDNA og Furberg på plass i Bergen Etter sommerferien i fjor fikk jeg en uventet henvendelse fra pensjonist Ole Drangfelt som hadde vært lektor i den videregående skolen i mer enn en mannsalder. Han fortalte at han og en kollega hadde laget en modell av DNA som de gjerne ville donere til Kjemisk institutt, og nå lurte han på hva jeg mente om det. For å være ærlig fenget ikke idéen umiddelbart selv om modellen så flott ut, for ingen på instituttet forsker på problemstillinger relatert til DNA. Men da han minte meg om at professor Sven V. Furberg hadde forsket på feltet, økte interessen, for Furberg var dosent på instituttet her i Bergen i fire år på 1950-tallet. Resultatet ble at instituttet takket ja til gaven, og nå står modellen lett synlig og viser kjemiske aspekter ved livsgrunnlaget vårt (Bilde 1). Leiv K. Sydnes, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bilde 1. DNA-modellen har fått plass i et hjørne på Reagensglasset på Kjemisk institutt i Realfagbygget. Foto: Leiv Sydnes

5 KJEMI 5 2025 vinklene er praktisk talt helt korrekte, alle intramolekylære hydrogenbindinger er vist, og det samme er tilfelle med de ledige elektronparene på nitrogen og oksygen. Totalt består modellen av om lag 1000 deler. Å gå modellen til Drangfelt og Holmboe-Ericksen nøye etter i sømmene er virkelig fascinerende. Og opplevelsen blir ikke mindre når vi tenker på hva forskningen til Sven Furberg faktisk betydde for Watson og Crick i deres arbeid med DNA-strukturen som de publiserte i en artikkel på temmelig nøyaktig en side i Nature [3] da Furberg var dosent ved Kjemisk institutt på Universitetet i Bergen (Bilde 6) [4]. I den berømte Nature-artikkelen er det seks referanser, og en av dem er Furbergs arbeid «On the Structure of Nucleic Acids», som han publiserte i Acta Chemica Scandinavica i 1952 [5]. Dette viste seg å være en sentral publikasjon for Watson og Crick, og ifølge Crick inneholdt denne artikkelen resultater som var av helt Bilde 2. Ole Drangfelt (til v.) og Jess Holmboe-Erichsen (til h.) viser stolt fram DNA-modellen. 5 Bilde 2. Ole Drangfelt (til v.) og Jess Holmboe-Erichsen (til h.) vise Bilde 3. De fire basene, to puriner (A og G) og to pyrimidiner (T og Hentet fra Stryer [1]. Bilde 3. De fire basene, to puriner (A og G) og to pyrimidiner (T og C), er festet til DNA-trådene. Hentet fra Stryer [1]. Bilde 3. De fire basene, to pu Hentet fra Stryer [1]. Bilde 4. DNA-trådene er bes posisjonene i deoksyribose-m Bilde 4. DNA-trådene er består av fosfatgrupper som er bundet til OH-grupper i 3- og 5-posisjonene i deoksyribose-molekyler. Hentet fra Stryer [1]. Foto: Leiv Sydnes

6 KJEMI 5 2025 6 Bilde 5. De to DNA-trådene holdes sammen takket være hydrogenbindinger. Mellom basen baseparet T-A er det to slike bindinger mens det er tre mellom basene i baseparet C-G. Hen fra ref. 2. 7 Bilde 7. Strukturen av cytidin. Figuren til venstre er hen 1949 som var på en snau side (ref. 7). Bilde 5. De to DNA-trådene holdes sammen takket være hydrogenbindinger. Mellom basene i baseparet T-A er det to slike bindinger mens det er tre mellom basene i baseparet C-G. Hentet fra ref. 2. Bilde 7. Strukturen av cytidin. Figuren til venstre er hentet fra Furbergs publikasjon i Nature fra 1949 som var på en snau side (ref. 7). avgjørende betydning under arbeidet med å bestemme DNA-strukturen [6]. Hvilke resultater var det snakk om? Først var det strukturen av nukleosidet cytidin, en av byggesteinene i DNA, som Furberg arbeidet med i PhD-studiet ved Birkbeck College i London og publiserte i 1949 [7]. Han var den første som bestemte strukturen av et nukleosid, og da oppdaget han at de to ringene sto tilnærmet loddrett på hverandre (Bilde 7), noe som ikke var i overensstemmelse med vanlig tankegang på den tiden. I krystallene er molekylene holdt godt på plass av et regulært nettverk av hydrogenbindinger (Bilde 8) [7,8], og med dette som basis, foreslo Furberg, som den første, en heliksstruktur for DNA (Bilde 9) [5,7]. Konfigurasjonen til nukleotidene i denne heliksen kalte Furberg for «standardkonfigurasjonen» (Bilde 9), og det var denne nukleotidstrukturen Watson og Crick kalte «Furberg’s standard configuration» [3] og brukte for å komme fram til sin modell for DNA-strukturen (Bilde 10). Det er derfor ikke overraskende at det er mange likhetstrekk mellom DNA-trådene i modellen til Watson og Crick og DNA-tråden til Furberg, og dette er nok en av grunnene til at det fra flere hold ble hevdet at det var Furberg og ikke Wilkins som burde ha delt Nobelprisen i fysiologi og medisin med Watson og Crick i 1962. ● Bilde 6. Sven Furberg var født i Sande i Vestfold i 1920. Etter artium i 1940 begynte han å studere realfag ved Universitetet i Oslo (UiO). Han tok hovedfag (cand. real.) i 1946 på en oppgave i strukturkjemi under veiledning av Odd Hassel som fikk Nobelprisen i kjemi i 1969. I 1947 fikk Furberg stipend fra British Council for å studere ved Birkbeck College i London. Der han tok PhD-grad i 1949 på en avhandling som bl.a. omfattet nøyaktig strukturbestemmelse av cytidin. Så bar det tilbake til UiO der han var stipendiat finansiert av NTNF til han ble ansatt som amanuensis i 1951. Allerede året etter ble han dosent ved Kjemisk institutt på Universitetet i Bergen, en stilling han hadde i fire år. Da dro han på ettårig oppdrag for UNESCO til Universitetet i Montevideo. Neste og siste stopp for Furberg ble UiO der han ble dosent i 1957 og professor i 1966, en stilling han hadde til han døde i 1983. Basert på ref. 4 og egne minner.

7 KJEMI 5 2025 8 Bilde 10. Passasjen i «Nobelprisartikkelen» [3] som viser hvor viktig Furberg sin forskning var for strukturoppklaringen av DNA. 949 som var på en snau side (ref. 7). Bilde 8. I cytidin er strukturen stabilisert av hydrogenbindinger. Figuren er hent Bilde 9. Furberg var den første som foreslo at DNA har en heliksstruktur. Han bare en heliks (venstre figur), som besto av sammenbundne nukleotider me om vist i figuren til høyre. Begge figurene er hentet fra ref. 5 i denne artikkelen Watson og Crick sin «Nobelprisartikkel» [3]. Bilde 8. I cytidin er strukturen stabilisert av hydrogenbindinger. Figu Bilde 9. Furberg var den første som foreslo at DNA har en heliksst bare en heliks (venstre figur), som besto av sammenbundne nuk som vist i figuren til høyre. Begge figurene er hentet fra ref. 5 i denn Watson og Crick sin «Nobelprisartikkel» [3]. Referanser: [1] Stryer, L. Biochemistry, 2nd ed., W. H. Freeman and Company, New York, USA. 1981. [2] www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/d/dna.html [3] Watson, J. D.; Crick, F. H. C. Nature 1953, 171, 737-738. [4] Pedersen, B. Sven Furberg i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. mai 2025 fra https://snl.no/Sven_Furberg. [5] Furberg, S. Acta Chem. Scand. 1952, 6, 634-640. [6] Judson, H. F. The Eight Days of Creation. Makers of the Revolution in Biology. Simon & Schuster, New York, US; 1979. [7] Furberg, S. Nature 1949, 164, 22. [8] Furberg, S. Acta Cryst. 1950, 3, 325-333. Bilde 9. Furberg var den første som foreslo at DNA har en heliksstruktur. Hans forslag hadde bare en heliks (venstre figur), som besto av sammenbundne nukleotider med konfigurasjon som vist i figuren til høyre. Begge figurene er hentet fra ref. 5 i denne artikkelen, som er ref. 2 i Watson og Crick sin «Nobelprisartikkel» [3]. Bilde 8. I cytidin er strukturen stabilisert av hydrogenbindinger. Figuren er hentet fra ref. 8. Bilde 10. Passasjen i «Nobelprisartikkelen» [3] som viser hvor viktig Furberg sin forskning var for strukturoppklaringen av DNA.

8 KJEMI 5 2025 Vinnerne av Nobelprisen i kjemi for 2025 er Susumu Kitagawa fra Japan, Richard Robson fra Australia og Omar M. Yaghi fra USA. – Årets pris handler om å skape nye rom for kjemien, sier Hans Ellegren, generalsekretær i Kungliga Vetenskapsakademien. Nobelprisvinnerne i kjemi for 2025 har skapt molekylære konstruksjoner med store hulrom som gasser og andre kjemikalier kan strømme gjennom, skriver nobelprize.org i en pressemelding. Disse konstruksjonene, metallorganiske ramme- verk, kan brukes til å hente vann fra ørkenluft, fange karbondioksid, lagre giftige gasser eller katalysere kjemiske reaksjoner, skriver de videre. – Lagre farlige gasser – Vi i miljøet har ventet lenge på at metallorganiske rammeverk skal vinne en Nobelpris, og nå er dagen endelig her. Dette er en stor dag for miljøet, sier Amalie Skurtveit, forsker i uorganisk kjemi ved Universitetet i Oslo til forskning.no. Hun sier at metallorganiske rammeverk kanskje er de mest porøse materialene som finnes og at det gjør at man kan lagre ekstremt store mengder gass i materialene. – Jeg kalkulerte en gang at dersom man dekker hele Brann Stadion med et tynt lag gass, ville alt dette få plass i et gram av dette porøse materialet. Skurtveit sier at metallorganiske rammeverk blant annet kan brukes til karbonlagring, altså fanging og lagring av CO2. – Å transportere store mengder gass kan være svært farlig dersom det oppstår ulykker. Metallorganiske rammeverk kan brukes til å lagre og komprimere gassen så frakten blir tryggere, sier hun. Skurtveit forklarer at slike materialer også være anvendelig i militært bruk, for eksempel som filter i gassmasker for å gjøre dem tryggere. – Denne prisen kan bidra til at vi ser enda mer forskningsaktivitet på feltet i årene som kommer og at det blir innvilget mer prosjektmidler, sier hun. Får millioner Vinnerne av Nobelprisene kåres av Karolinska Institutet. Prisbeløpet er på 11 millioner svenske kroner. Den svenske oppfinneren og industrimannen Alfred Nobel innstiftet fem Nobelpriser i sitt testament. De fem prisene deles ut i medisin/fysiologi, fysikk, kjemi, litteratur og fred. Prisene er blitt delt ut siden 1901. I tillegg deles det ut en minnepris for Alfred Nobel i økonomi, innstiftet av Sveriges Riksbank i 1968. ● Nobelpris for forskning på «supermaterialer»: – Dette er en stor dag Vinnerne av årets Nobelpris i kjemi er Susumu Kitagawa fra Japan, Richard Robson fra Australia og Omar M. Yaghi fra USA. Bjørnar Kjensli, redaksjonssjef; Annika Remåd, Journalist; Rebecca Maria Hofmann Jørgensen, Journalist Først publisert på forskning.no Om Nobelprisen i kjemi Nobelprisen i kjemi er en av de fem Nobelprisene som deles ut av Kungliga Vetenskapsakademien. I 1969 fikk norske Odd Hassel Nobelprisen i kjemi sammen med Derek Barton, Storbritannia. De fikk prisen for sine bidrag til utviklingen av begrepene konformasjon og konformer, og bruken av dem i kjemi. Odd Hassel er den eneste nordmannen som har fått Nobelprisen i kjemi. (Kilde: SNL.no)

9 KJEMI 5 2025 Susumu Kitagawa (Kyoto University, Japan), Richard Robson (University of Melbourne, Australia) og Omar M. Yaghi (University of California, Berkeley, USA) er vinnerne av årets Nobelpris i kjemi. (Foto: Tom Little, Reuters, NTB)

10 KJEMI 5 2025 Universitetet i Oslo har sammen med Det Norske Videnskaps-Akademi og Yara International arrangert Birkelandforelesningene siden 1987 for å hedre vitenskapsmannen og entreprenøren Kristian Birkeland. Senere har også Norsk Romsenter blitt en partner. Siden 2009 har Yaras Birkelandpris i fysikk og kjemi blitt delt ut til yngre forskere. I år var det Maria Markova fra UiO som vant. Se artikkel fra henne på de neste sidene. Siden 2012 har deti tillegg vært holdt en introdukBirkelandsforelesningen 2025 Årets Birkelandsforelesning ble arrangert tirsdag 23. september. Foredraget ble som vanlig holdt i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Årets prisvinner og foredragsholder var Dr. Madhulika (Lika) Guhathakurta. Hun er en indisk-amerikansk fysiker som har mye av karrieren sin fra NASA hvor hun har vært spesielt engasjert inn mot mange av romferge-turene. Tittelen på foredraget var «Threading the Light: A Story of Sun and Earth». Yngve Stenstrøm, Redaktør og KBM, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) Birkelandsprisvinner og -foreleser Madhulika Guhathakurta (i midten foran) sammen med Birkelandskomiteen. (Foto: Det Norske Videnskaps-Akademi /DNVA, Tora Vassbotn)

11 KJEMI 5 2025 sjonsforelesning knyttet til forskning og innovasjon. Her var Kristian Lium fra Nammo i Raufoss som holdt denne. En artikkel fra ham kommer i nest nummer av Kjemi. Dermed blir det hele tre foredrag for kvelden. Forelesnings-rekken har gitt Universitetet i Oslo en mulighet til å invitere mange store forskere innen geofysikk og romforskning, områder som var sentrale i Kristian Birkelands egen forskning. Også i år var prisvinneren innen sistnevnte felt. Fersk rektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, holdt en kort innledning før prisvinneren slapp til. Guhathakurta holdt et foredrag med ganske spektakulære bilder og ikke så mye tekst. Bildene illustrerte mye av hennes interesser som definitivt er solen og det som skjer av kjernereaksjoner der. At dette er grunnlaget for solstormer med påfølgende nord- og sørlys, er vel kjent for de fleste. At dette også påvirker aktiviteter på vår hjemplanet er vel også godt kjent. I verste fall kan dette sette ut veldig mye av den teknologiske infrastrukturen vi etter hvert blir bare mer og mer avhengig av. At det kan resultere i strømbrudd er en ting, men i tillegg kan det slå fullstendig ut elektroniske apparater, noe som vil være katastrofalt for moderne sivilisasjon. Det er bare å se på bruken av mobiltelefoner, nettverk, betalingsløsninger etc. etc. Satellittene som vi er avhengig av for dette er selvsagt de som er mest følsomme for slike utbrudd. Kunnskap rundt disse prosessene og muligheter for varslinger av dette såkalte romværet er derfor essensielt. Dette ble som sagt nevnt, men i tillegg kom det også frem at Guhathakurta har både filosofiske og kunstneriske sider ved seg. Dermed ble de litt skumle sakene lagt frem med særdeles vakre bilder fra verdensrommet. I tillegg dro hun frem bilder i språket gjennom bl.a. å benytte uttrykk som det bevisste kosmos, sol-jord systemet som en levende organisme, jordens immunsystem o.l. I det hele går hennes måte å formidle på gjennom kjemi i nordlyset, solare vinder og kjemien som oppstår i atmosfæren sammen med hennes personlige fremstilling av alt dette. For fremtiden mente hun at AI vil være til stor hjelp for dette. Og at det var dette som var arven etter Birkeland i et moderne språk. ● Biolab A/S Sindalsvej 29 DK-8240 Risskov +45 8621 2866 sales@biolab.dk www.biolab.dk Intelligent Chemistry Biolab A/S Automation Specialist Biolab A/S Custom Solutions Liquid dispensing - Vial handling - Measurement of weight- pH - and a lot more... JASCO Advanced Spectroscopic & Purification Solutions Rheosense Automated Viscosity Solutions Hudson Robotics Inc. Advanced Automation solutions. Advanced Instrumetns - ARTEL Pipette and instrumet volume calibration solutions. The only limitation is your imagination Robot_Annonce_185_133_VA_LABDAYS_25_OSLO.indd 1 02.10.2025 19.55

12 KJEMI 5 2025 For oss kjernefysikere har spørsmålet en ekstra dimensjon, fordi vi ikke kun studerer grunnstoffene – vi ønsker også å undersøke hvordan og hvor ulike isotoper (samme atomnummer Z, ulikt antall nøytroner N) av disse grunnstoffene dannes – en prosess vi kaller nukleosyntese. I stedet for 118 grunnstoffer finnes det flere tusen atomkjerner som kjernefysikerne har studert i flere tiår. For å få oversikt organiserer vi dem i et «kjernekart» som viser grunnstoffene langs y aksen og isotopene langs x‑aksen (vist i figur 1). For å finne ut hvor de letteste grunnstoffene og deres isotoper kommer fra, må vi se helt tilbake til Big Bang for ca. 13,8 milliarder år siden. Det var da alt av hydrogenet rundt oss ble dannet. Forskjellige livsfaser til forskjellige typer stjerner står bak syntesen av tyngre grunnstoffer fram til jern (Fe), ved fusjon av lettere kjerner som opprinnelig ble dannet i Big Bang. Tyngre kjerner kan derimot ikke lenger dannes ved fusjon av lettere kjerner i stjerner. Etter jern endrer mekanismen for å lage nye grunnstoff og kjerner seg dramatisk. Nesten alle disse dannes gjennom en serie av nøytroninnfanginger. Denne prosessen, kalt nukleosyntese av tunge grunnstoffer, handler om en fin balansegang: kjerner fanger nøytroner og blir mer nøytronrike (og ofte ustabile), mens radioaktivt beta‑henfall fører dem tilbake mot stabile former. Avhengig av hvor mange nøytroner som er tilgjengelige i det astrofysiske miljøet, skiller vi mellom ulike nøytron- innfangingsprosesser. Den langsomme nøytroninnfangingen («s» for «slow», s-prosessen) kan ta opptil millioner av år og følger i stor grad de stabile kjernene i kjernekartet. Den raske nøytroninnfangingen («r» for «rapid», r-prosessen), som foregår i eksplosive astrofysiske miljøer, krever derimot bare noen få sekunder for å produsere Dannelsen av tunge grunnstoff i universet Hvor de forskjellige kjemiske grunnstoffene stammer fra, er et av de store spørsmålene i moderne vitenskap som ennå ikke er fullt ut besvart. Hvordan dannes disse grunnstoffene i universet, både i og utenfor solsystemet vårt? Maria Markova, PhD, Postdoktor i kjerne-astrofysikk ved UiO og Norsk Nukleært Forskningssenter maria.markova@fys.uio.no Figur 1: Et «kjernekart» som viser grunnstoffene langs y aksen og isotopene langs x‑aksen. Skjemaet til høyre viser hvordan de langsomme (s) og raske (r) nøytroninnfangingsprosessene forløper i kjerner nær tinn.

13 KJEMI 5 2025 de tyngste og mest nøytronrike isotopene. I flere tiår har astrofysikere spekulert på hvilke eksplosive hendelser som kan gi slike forhold. I flere tiår har astrofysikere spekulert på hvilke eksplosive hendelser som kan gi slike forhold. I 2017 så vi for første gang en slik hendelse: LIGO- og Virgo-­ observatoriene i henholdsvis USA og Italia registrerte et signal fra kollisjonen av to nøytronstjerner [1] – et klart tegn på at slike kollisjoner kan skape store mengder nøytroner og dermed gi opphav til de tyngste grunnstoffene gjennom r prosessen. Kjernedata i astrofysiske beregninger Målet vårt som kjerne-astrofysikere er å gi astro- fysikerne de dataene de trenger for å simulere hvordan disse prosessene foregår, og dermed kunne forutsi hvilke og hvor mye av de forskjellige grunnstoffene som har blitt produsert. Dette er en vanskelig oppgave: vi må vite hvordan forholdene er i det astrofysiske miljøet der prosessen skjer, og hvilke kvantefysiske egenskaper kjernene som deltar har. Det kan dreie seg om flere tusen atomkjerner og titusenvis av reaksjoner som knytter dem sammen i et komplekst reaksjonsnettverk! De fleste av disse kjernene er svært ustabile og ligger langt utenfor det vi i dag kan undersøke i laboratoriet. Derfor er vi avhengige av teoretiske beregninger av kjerneegenskaper for kjerner langt fra de som er stabile. Disse teoretiske beregningene er ofte svært usikre, og dette fører igjen til store usikkerheter i astrofysiske modellberegninger. For å finne ut om teoriene stemmer og å forbedre dem, må de testes mot faktiske målinger. Det er nettopp dette mange eksperimentelle kjernefysikere ved UiO jobber med. Eksperimentene ved Oslo syklotronlaboratorium Oslo Syklotronlaboratorium (OCL) er i kjelleren i Fysikkbygningen på Blindern ved Universitetet i Oslo [2]. Grunnidéen i kjerneeksperimentene vi utfører der er ved første øyekast ganske enkel: vi bestråler kjerner med lette partikler (protoner, p d SiRi OSCAR SiRi, UiO fotoner OSCAR, UiO Eksiterte tilstander + Informasjon om -henfall Astrofysiske simuleringer Energi i kjernen Grunntilstand Figur 2: Grunnidéen bak kjernefysiske eksperimenter ved Oslo syklotronlaboratorium (OCL) og de detektorsystemene som brukes i dem.

14 KJEMI 5 2025 deuteroner, heliumioner) og studerer hvordan kjerner «reagerer». Når en lett partikkel treffer en kjerne, overfører den energi, og kjernen blir «varmet opp», det vil si eksitert til høyere energinivåer. Etter kort tid (typisk i løpet av femtosekunder) frigjør den energien ved å sende ut partikler (for eksempel protoner som i figur 2) og fotoner. Disse partiklene, energiene deres og hvordan de beveger seg, forteller oss mye om hvilke kvantefysiske tilstander kjernen var eksitert til. For å få tak i denne informasjonen må vi måle partikler som sendes ut av kjernen. Det gjør vi med silisiumpartikkelteleskopet SiRi (Silicon Ring). Fotoner måles med en rekke store scintillatordetektorer plassert på en fotball-lignende ramme; hele dette målesystemet kalles OSCAR (Oslo Scintillator Array). Med disse måleinstrumentene kan vi lære mer om kjernens eksiterte tilstander, hvor tett de ligger, og hvordan kjernen kvitter seg med energi fra disse tilstandene for å komme til sin stabile konfigurasjon: grunntilstanden. Denne informasjonen er viktige data i astrofysiske modeller og beregninger. Sannsynligheten for at en kjerne sender ut et foton med en bestemt energi kan fortelle oss mer om ulike mekanismer for kjerneeksitasjon. Tidligere ble det antatt at ekstra nøytroner i tunge, nøytronrike kjerner danner et slags «hudlag» (ofte kalt «nøytronhud») rundt de øvrige nukleonene (protoner og nøytroner), og at dette laget kan oscillere i forhold til resten av kjernen. I kjernefysikken kalles dette pygme-dipolresonansen – «pygme» fordi den er liten i forhold til Kjempe-­ dipolresonansen man finner ved høyere energier. Dette fenomenet er spesielt interessant fra et astrofysisk perspektiv. Det har vært foreslått at dette nøytronlaget i kjernen kan beskrives av samme type ligninger som brukes til å beskrive nøytronstjerner. På denne måten kan eksperimenter som studerer atomkjernens egenskaper binde sammen den subatomære verden og enorme astrofysiske objekter — en størrelsesforskjell på cirka 18 størrelsesordener! Dessuten kan pygme dipolresonansen i atomkjerner bidra til å «akselerere» dannelsen av tunge grunnstoffer i universet. I løpet av de siste ti årene har vi aktivt undersøkt dette fenomenet i eksperimenter ved Oslo Syklotronlaboratorium. Pygmy-dipolresonansen i tinnkjerner I doktorgradsarbeidet mitt [3] fokuserer jeg på å undersøke hvordan pygme-dipolresonansen utvikler seg i tinnisotoper når antallet nøytroner øker. I prinsippet forventer vi at «nøytronhuden» i atomkjernen blir tykkere ved økende antall nøytroner. I gruppen vår har vi studert elleve tinnisotoper i en rekke eksperimenter ved OCL siden 2011. Det viser seg at ideen om «nøytronhud», som fortsatt er ganske populært i kjernefysikkmiljøet, ikke kan være korrekt. Men viktigst av alt har informasjonen om tettheten til eksiterte tilstander og hvordan de kvitter seg med energi, målt i disse eksperimentene, gjort at vi har redusert betydelig de teoretiske usikkerhetene for tinnisotoper i astrofysiske beregninger. Hvert eksperiment ved Oslo syklotronlaboratorium bringer oss et lite skritt nærmere en mer nøyaktig beskrivelse av prosessene som står bak produksjonen av tunge grunnstoffer i universet. Mer informasjon om gruppens aktiviteter finner du på gruppens nettside [4] og i [5]. ● Referanser: [1] B. P. Abbott et al., «GW170817: Observation of Gravitational Waves from a Binary Neutron Star Inspiral», Physical Review Letters 119, 161101 (2017), DOI: 10.1103/PhysRevLett.119.161101 [2] M. Guttormsen, «The Oslo Cyclotron Laboratory: The Story of a Successful Small University-Based Laboratory», Nuclear Physics News, 35(1), 4–8 (2025). DOI: https://doi.org/10.1080/10619127.2025.2454213 [3] M. Markova, «Approaching the pygmy dipole resonance in Sn isotopes with the Oslo method», PhD thesis, UiO (2024), https://www-duo-uio-no.ezproxy.uio.no/handle/10852/111083. [4] Norsk Nukleært Forskningssenter: https://www.nnrc.uio.no/ [5] A. C. Larsen et al., «Novel techniques for constraining neutron-capture rates relevant for r-process heavy-element nucleosynthesis», Progress in Particle and Nuclear Physics 107, 69–108 (2019). DOI: https://doi.org/10.1016/j.ppnp.2019.04.002

Faggruppe for Analytisk Kjemis Reisestipend på inntil NOK 10.000 kan deles ut til høyere grads studenter i analytisk kjemi ved Universiteter og Høgskoler i Norge. Reisestipendet har til formål å bidra til at norske studenter får anledning til å delta på internasjonale kurs, konferanser, seminarer og symposier innenfor studentens spesialfelt for å heve det faglige nivået innen analytisk kjemi. Reisestipendet vil fortrinnsvis tildeles studenter som kan vise til selvstendig akademisk virksomhet eller studenter som har vist spesielt høyt faglig nivå og aktivitet. Mottaker av reisestipend må skrive en artikkel i tidsskriftet KJEMI innen 6 måneder fra arrangementets slutt. Artikkelen i KJEMI skal fortrinnsvis omhandle egen presentasjon ved møtet. Søknadsfrist: 1. mars 2025 og 1. september 2025 Det kan også søkes om opp til NOK 4000 for deltagelse på nasjonale møter og konferanse. Søknadsfrist 1 måned før møtets start. Begge stipendene er beskrevet i statuttene for stipendene som finnes på www.nks-analytisk.no Skriftlig søknad med begrunnelse for og beskrivelse av hva stipendiet skal benyttes til samt abstrakt for egen presentasjon, karakterutskrift, cv og budsjett, sendes Siv Hjorth Dundas, Universitetet i Bergen, Institutt for Geovitenskap, e-post: siv.dundas@uib.no Søknadene vil bli vurdert av Styret og kan ikke påklages eller overprøves. Faggruppe for Analytisk Kjemis Reisestipend for studenter Faggruppe for Analytisk Kjemis Reisestipend for studenter Faggruppe for Analytisk Kjemis Reisestipend på inntil NOK 10.000 kan deles ut til høyere grads studenter i analytisk kjemi ved Universiteter og Høgskoler i Norge. Reisestipendet har til formål å bidra til at norske studenter får anledning til å delta på internasjonale kurs, konferanser, seminarer og symposier innenfor studentens spesialfelt for å heve det faglige nivået innen analytisk kjemi. Reisestipendet vil fortrinnsvis tildeles studenter som kan vise til selvstendig akademisk virksomhet eller studenter som har vist spesielt høyt faglig nivå og aktivitet. Mottaker av reisestipend må skrive en artikkel i tidsskriftet KJEMI innen 6 måneder fra arrangementets slutt. Artikkelen i KJEMI skal fortrinnsvis omhandle egen presentasjon ved møtet. Søknadsfrist: 1. mars 2024 og 1. september 2024. Det kan også søkes om opp til NOK 4.000 for deltagelse på nasjonale møter og konferanse. Begge stipendene er beskrevet i statuttene for stipendene som finnes på www.nks-analytisk.no Skriftlig søknad med begrunnelse for og beskrivelse av hva stipendiet skal benyttes til samt abstrakt for egen presentasjon, karakterutskrift, cv og budsjett, sendes Siv Hjorth Dundas, Universitetet i Bergen, Institutt for Geovitenskap, e-post: siv.dundas@uib.no. Søknadene vil bli vurdert av Styret og kan ikke påklages eller overprøves. Foto: Pixels Hunter/stock.adobe.com

ÆRESPRIS Prisen kan tildeles personer som har bidratt til å fremme analytisk kjemi i Norge. Den som tildeles prisen må ha hatt sitt hovedvirke i Norge. Prisen er på NOK 20.000,-. Med prisen følger en symbolsk gave og æresmedlemskap i FAK. Alle medlemmer i Faggruppe for Analytisk Kjemi kan foreslå kandidater til prisen. Begrunnet forslag til verdige kandidater sendes styret i faggruppen. Mottaker av prisen bør oppfylle minst ett av følgende kriterier: Utført en svært betydningsfull innsats ved Universitets- eller Høgskoleutdanning av studenter innen analytisk kjemi Utført en forskningsinnsats innen analytisk kjemi av meget høy internasjonal kvalitet På annen måte promotert fagfeltet analytisk kjemi for et bredt publikum (for eksempel ved verv innen NKS) Statuttene for tildeling av æresprisen finnes på https://stevenw4.wixsite.com/nksanalytisk/blank-1 Tidligere mottakere av prisen er 2018 -Elsa Lundanes 2013 - Yngvar Thomassen 2010 - Professor Knut Einar Rasmussen 2008 - Professor Eiliv Steinnes 2006 - Professor Tyge Greibrokk ÆRESPRIS

17 KJEMI 5 2025 I utgave tre av Kjemi i år hadde Tveit og Jegstad en artikkel som omtalte interessen for kjemi i videregående skole.1 Over tid ser en at det gradvis har blitt færre som tar kjemi på videregående. Når en da i tillegg vet at mange av de som tar kjemi ikke har planer om å studere kjemi, men tar faget for å møte opptakskravet til legestudiet så blir dette bildet en smule mer dystert. Og for å svartmale enda litt mer, uten at det trolig er nødvendig, så var det i år bare en av ungdommene som var i den norske finalen i kjemi OL (uttaksrunden til kjemi OL) som hadde planer om å studere kjemi. På toppen av det hele har vi også den generelle synkende interessen for realfag blant unge som har pågått over lenger tid noe som også politikerne våre er godt klar over. På universitetene ser vi dette i svake søkertall til faget med unntak av siving studier på enkelte læresteder. På sikt så vil dette også merkes hos de som rekrutterer kjemikere til norsk industri. En kan spørre seg om vi har mislyktes helt med å vise frem betydningen og nytten av kjemi til ungdommen og hvilke spennende jobbmuligheter som finnes for de som har studert kjemi. Dette spørsmålet bør kjemikere stille seg på universiteter, institutter, skoler og ikke minst i industrien. For noen år siden skrev jeg en sak i Kjemi om positiv bruk av kjemi i promotering av produkter og kunnskap.2 Avslutningsvis i artikkelen oppfordret jeg industrien i landet til å bli flinkere til å fremheve viktigheten av kjemi for å få frem nye produkter og ikke minst hvor viktig kjemikunnskap er for å løse mange av utfordringen som vi står ovenfor. Siden jeg kom med den oppfordringen til industrien i 2019 har ikke jeg sett mye forbedring. Hvorfor nevnte jeg industrien eksklusivt i den artikkelen? Det vi vet om dagens unge er at de er veldig opptatt av hvor de kan få seg jobb etter endte studier. Bedrifter rundt omkring i landet er de som ansetter en stor porsjon av de som avlegger avsluttende eksamen i kjemi fra universiteter og høyskoler. Dersom bedrifter i landet som ansetter kjemikere ikke er synlige for de som lurer på hva de skal bli når de blir «stor» så vil ikke utdanning innen kjemi fremstå som særlig attraktivt. Industrien må vise seg mer frem! Når får vi den første reklamen her i landet som minner for eksempel på den det japanske selskapet Toray brukte lenge «Innovation through chemistry». Vi som kjemiker må bli flinkere til å vise omverdenen hvor viktig faget vårt er for liv og helse. For å nå ut til det brede lag av befolkningen med dette så trenger vi enda flere som viser frem faget på ulike måter i ulike medier og fora. Så kom igjen, få faget ut til folket! Økt synlighet vil gi mer interesse og økt interesse er det faget trenger. ● Rekrutering til kjemi Rekruteringen til kjemifaget er ikke så god som den burde ha vært. Økt synlighet i samfunnet er ett virkemiddel for å øke interessen rundt faget. Vi trenger flere som promoterer faget. Magne O. Sydnes, Universitetet i Bergen Referanser: 1. Tveit, S.; Jegstad, K. M. Bekymringsfull utvikling i antall elever som velger kjemi i videregående skole. Kjemi 2025, 85 (3), 20-21. 2. Sydnes, M. O. Positiv bruk av begrepet kjemi i promotering. Kjemi 2019, 79 (4), 4-6. Økt synlighet vil gi mer interesse og økt interesse er det faget trenger " Illustrasjonsfoto: stock.adobe.com

Utlysning av stipend for reise og deltakelse på Organisk Kjemisk Vintermøte 2026 Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) deler ut reisestipender til studenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer som presenterer en poster eller holder foredrag på det 39. Organisk Kjemiske Vintermøte (OKV). Møtet finner sted fra onsdag 7. til lørdag 10. januar 2026 på Thon Hotel Skeikampen. Nærmere informasjon og skjema for innsending av søknad finner du på FOK sin hjemmeside: https://kjemi.no/organisk/ Søknadsfristen er 1. november 2025! Vi ber veiledere om å informere sine master- og Ph.d.-studenter om muligheten for å søke om reisestipend. Med vennlig hilsen Styret i Faggruppen for Organisk Kjemi Utlysning av stipend for reise og deltakelse på Organisk Kjemisk Vintermøte 2026 Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) deler ut reisestipender til studenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer som presenterer en poster eller holder foredrag på det 39. Organisk Kjemiske Vintermøte (OKV). Møtet finner sted fra onsdag 7. til lørdag 10. januar 2026 på Thon Hotel Skeikampen. Nærmere informasjon og skjema for innsending av søknad finner du på FOK sin hjemmeside: https://kjemi.no/organisk/ Søknadsfristen er 1. november 2025! Vi ber veiledere om å informere sine master- og Ph.d.-studenter om muligheten for å søke om reisestipend. Med vennlig hilsen Styret i Faggruppen for Organisk Kjemi Utlysning av stipend for reise og deltakelse på Organisk Kjemisk Vintermøte 2026 Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) deler ut reisestipender til studenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer som presenterer en poster eller holder foredrag på det 39. Organisk Kjemiske Vintermøte (OKV). Møtet finner sted fra onsdag 7. til lørdag 10. januar 2026 på Thon Hotel Skeikampen. Nærmere informasjon og skjema for innsending av søknad finner du på FOK sin hjemmeside: https://kjemi.no/organisk/ Søknadsfristen er 1. november 2025! Vi ber veiledere om å informere sine master- og Ph.d.-studenter om muligheten for å søke om reisestipend. Med vennlig hilsen Styret i Faggruppen for Organisk Kjemi Utlysning av stipend for reise og deltakelse på Organisk Kjemisk Vintermøte 2026 Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) deler ut reisestipender til studenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer som presenterer en poster eller holder foredr på det 39. Organisk Kjemiske Vintermøte (OKV). Møtet finner sted fra onsdag 7. til lørdag 10. januar 2026 på Thon Hotel Skeikampen. Nærmere informasjon og skjema for innsending av søknad finner du på FOK sin hjemmeside: https://kjemi.no/organisk/ Søknadsfristen er 1. november 2025! Vi ber veiledere om å informere sine master- og Ph.d.-studenter om muligheten for søke om reisestipend. Med vennlig hilsen Styret i Faggruppen for Organisk Kjemi Utlysning av stipend for reise og deltakelse på Organisk Kjemisk Vintermøte 2026 Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) deler ut reisestipender til studenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer som presenterer en poster eller holder foredrag på det 39. Organisk Kjemiske Vintermøte (OKV). Møtet finner sted fra onsdag 7. til lørdag 10. januar 2026 på Thon Hotel Skeikampen. Nærmere informasjon og skjema for innsending av søknad finner du på FOK sin hjemmeside: https://kjemi.no/organisk/ Søknadsfristen er 1. november 2025! Vi ber veiledere om å informere sine master- og Ph.d.-studenter om muligheten for å søke om reisestipend. Med vennlig hilsen Styret i Faggruppen for Organisk Kjemi

Velkommen til organisk-kjemisk vintermøte 2026! Det 39. Organisk-kjemiske vintermøtet vil foregå hos våre venner på Thon Hotel Skeikampen onsdag 7.- lørdag 10. januar 2026 (merk deg at møtet for første gang går fra onsdag-lørdag, og ikke torsdag-søndag som tidligere år!). Vi kan skilte med interessante foredrag, utmerkede skiforhold av alle slag og selvsagt flotte omgivelser på idylliske Skeikampen. Vi legger opp til mye hygge, sosiale stunder, nettverksbygging og godt med faglig påfyll. Se https://www.kjemi.no/okv39/ for ytterligere informasjon. Ved spørsmål, kontakt meg via mats.tilset@kjemi.uio.no På vegne av FOK-styret og arrangementskomitéen, Mats Tilset Påmeldingsfrist: 1. desember 2025 (til ordinær pris); 22. desember (tillegg i prisen). Utlysning av stipend for reise og deltakelse på Organisk Kjemisk Vintermøte 2026 Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) deler ut reisestipender til studenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer som presenterer en poster eller holder foredrag på det 39. Organisk Kjemiske Vintermøte (OKV). Møtet finner sted fra onsdag 7. til lørdag 10. januar 2026 på Thon Hotel Skeikampen. Nærmere informasjon og skjema for innsending av søknad finner du på FOK sin hjemmeside: https://kjemi.no/organisk/ Søknadsfristen er 1. november 2025! Vi ber veiledere om å informere sine master- og Ph.d.-studenter om muligheten for å søke om reisestipend. Med vennlig hilsen Styret i Faggruppen for Organisk Kjemi Utlysning av stipend for reise og deltakelse på Organisk Kjemisk Vintermøte 2026 Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) deler ut reisestipender til studenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer som presenterer en poster eller holder foredrag på det 39. Organisk Kjemiske Vintermøte (OKV). Møtet finner sted fra onsdag 7. til lørdag 10. januar 2026 på Thon Hotel Skeikampen. Nærmere informasjon og skjema for innsending av søknad finner du på FOK sin hjemmeside: https://kjemi.no/organisk/ Søknadsfristen er 1. november 2025! Vi ber veiledere om å informere sine master- og Ph.d.-studenter om muligheten for å søke om reisestipend. Med vennlig hilsen Styret i Faggruppen for Organisk Kjemi Utlysning av stipend for reise og deltakelse på Organisk Kjemisk Vintermøte 2026 Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) deler ut reisestipender til studenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer som presenterer en poster eller holder foredr på det 39. Organisk Kjemiske Vintermøte (OKV). Møtet finner sted fra onsdag 7. til lørdag 10. januar 2026 på Thon Hotel Skeikampen. Nærmere informasjon og skjema for innsending av søknad finner du på FOK sin hjemmeside: https://kjemi.no/organisk/ Søknadsfristen er 1. november 2025! Vi ber veiledere om å informere sine master- og Ph.d.-studenter om muligheten for søke om reisestipend. Med vennlig hilsen Styret i Faggruppen for Organisk Kjemi Utlysning av stipend for reise og deltakelse på Organisk Kjemisk Vintermøte 2026 Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) deler ut reisestipender til studenter, doktorgradsstudenter og postdoktorer som presenterer en poster eller holder foredrag på det 39. Organisk Kjemiske Vintermøte (OKV). Møtet finner sted fra onsdag 7. til lørdag 10. januar 2026 på Thon Hotel Skeikampen. Nærmere informasjon og skjema for innsending av søknad finner du på FOK sin hjemmeside: https://kjemi.no/organisk/ Søknadsfristen er 1. november 2025! Vi ber veiledere om å informere sine master- og Ph.d.-studenter om muligheten for å søke om reisestipend. Med vennlig hilsen Styret i Faggruppen for Organisk Kjemi Velkommen til organisk-kjemisk vintermøte 2026! Det 39. Organisk-kjemiske vintermøtet vil foregå hos våre venner på Thon Hotel Skeikampen onsdag 7.- lørdag 10. januar 2026 (merk deg at møtet for første gang går fra onsdag-lørdag, og ikke torsdag-søndag som tidligere år!). Vi kan skilte med interessante foredrag, utmerkede skiforhold av alle slag og selvsagt flotte omgivelser på idylliske Skeikampen. Vi legger opp til mye hygge, sosiale stunder, nettverksbygging og godt med faglig påfyll. Se https://www.kjemi.no/okv39/ for ytterligere informasjon. Ved spørsmål, kontakt meg via mats.tilset@kjemi.uio.no På vegne av FOK-styret og arrangementskomitéen, Mats Tilset Påmeldingsfrist: 1. desember 2025 (til ordinær pris); 22. desember (tillegg i prisen). Inviterte foredragsholdere: ? Professor Didier Bourissou Professor og Senior Professor Morten Grøtli Professor N.N. Université de Toulouse III Principal Scientist University of Göteborg (Annonseres på Per-Ola Norrby hjemmesiden) AstraZeneca Göteborg Inviterte foredragsholdere: Professor Didier Bourissou Laboratoire Hétérochimie Fondamentale et Appliquée Université de Toulouse Paul Sabatier/CNRS Toulouse, France Professor N.N. (Annonseres på hjemmesiden) Professor Morten Grøtli Department of Chemistry & Molecular Biology University of Göteborg, Göteborg, Sweden Professor og Senior Principal Scientist Per-Ola Norrby Pharmaceutical Sciences Data Science & Modelling AstraZeneca Göteborg Sweden

20 KJEMI 5 2025 OVERSIKTSKART OVER UTSTILLERE

21 KJEMI 5 2025 VÅRE UTSTILLERE FIRMANAVN STAND NR. AET-Arbeidsmiljø og Energiteknikk 17 AFRY Norway 86 AH Diagnostics 73 ApodanNordic PharmaPackaging 81 asecos 47 Avantor 37 Axlab 13 Berner Lab 77 Biolab 46 BioNordika 52 BioServices 10 Bryn Byggklima 24 ChemSupport 19 Cytiva 64 Elis Norge - Cleanroom 1 Fagbladet Kjemi 68 Fameco 11 Formulatrix Europe 20 GK Norge 45 Gylling Teknikk 85 Halton 83a Hamilton Nordic 49 HECO Laboratorieutstyr 58 Holger Hartmann 30 HOUM 55 ICare Medical 36 InnoGUARD 60 Insatech 53 INTEGRA Biosciences Nordic 61 Kem-En-Tec Nordic 38 KEN Hygiene Systems Norway 79 Kilab 14 Köttermann 48 LABHJELP 78 Labhuset 88 Labolytic 62 LabWare Nordic 66 Lavendel Hygiene 37a LECO Nordic 4 LGC Standards 15a Lybe Scientific 10 FIRMANAVN STAND NR. Matriks 5 Medicago 63 Merck Life Science 71 METESA 84 Metrohm Nordic 72 Mettler-Toledo 29 Miele AS 25 Molecular Devices 65 Neogen Europe 37a Nerliens Meszansky 48 New England Biolabs 52 Norconsult Norge 54 Nordic Biosite 18 nordland 56 Norsk Kjemisk Selskap 68 Novogene Europe 83b Ortomedic 40 Packing 43 Phenomenex 12 Phoenix Trading 26 Promega Biotech 50 Proteintech Europe 59 QIAGEN Norge 76 Ramcon 74 ROBU Glasfilter-Geraete GmbH 67 Samsi 44 Sarstedt AS 87 Saveen & Werner 51 SendSmart 6 Shimadzu Norge 31 Software Point 27 Sykehusbygg 82 Sykehusinnkjøp 15 Sympatec 35 TA Elektronikk 28 Techtum Lab 3 Teknolab 16 Thermo Fisher Scientific 75 Thermo Fisher Scientific Life Technologies 75 TRIOLAB 39 Vingmed 2 WALDNER 70 Zystm AS 57

22 KJEMI 5 2025 Innledning: Målet med ICCE 2025 var å bidra til bedre for- ståelse av forurensningens kretsløp, skjebne og effekter i miljøet, samtidig som konferansen fremmet forebygging av forurensning og avfallshåndtering. De nyeste fremskrittene innen miljøanalyse, overvåking av forurensning og risikovurdering påvirker direkte politikkutforming, som fokuserer på ulike bærekraftstrategier – fra lokalt til globalt nivå. Strategiene drar nytte av miljøkjemiens bidrag til sirkulær økonomi, renere miljø og bedre utforming av utdanningssektoren for å møte samfunnets behov. I denne sammenheng var konferansen en vellykket presentasjon av aktuelle forskningsresultater og trender globalt. Samtidig ble utfordringer og behov som miljøkjemikere står overfor på veien mot bærekraft diskutert blant deltakerne. På denne måten fremmet Divisjonen for kjemi og miljø (DCE) i European Chemical Society (EuChemS) kunnskapsdeling og forskningsutvikling, bidro til forskernes innflytelse på politiske spørsmål og økte den offentlige bevisstheten om de mest relevante temaene i feltet. Konferansen hadde 331 deltakere fra 36 land, med 172 muntlige og 152 posterpresentasjoner, i tillegg til 5 plenumsforedrag, 2 ACS-foredrag og 14 hovedforedrag. Nesten 25 % av deltakerne var studenter. Blant de mest representerte landene, i tillegg til vertslandet, var Italia, Spania, Tyskland, Frankrike, Polen, Sveits, Portugal, Tsjekkia og Romania. I tillegg til europeiske land deltok også delegater fra Brasil, Canada, Kina, Egypt, India, Indonesia, Japan, New Zealand, Sør-Korea, Taiwan og USA. Ved åpningsseremonien, etter de korte innledende ordene fra konferanseleder Ivana Ivančev Tumbas (serbisk delegat i DCE), ønsket Angela Agostiano, president for EuChemS, alle deltakerne velkommen ved å understreke viktigheten av felles europeisk arbeid og EuChemS' bidrag til utformingen av europeisk politikk, der DCE spiller en viktig rolle. Hun minnet også om den lange tradisjonen med vellykket arbeid hos verten for ICCE2025, det Serbiske Kjemiske Selskap (SChS). Deretter ønsket Vladimir Beškoski, som konferanseleder og president for Divisjonen for Miljøkjemi i SChS, gjestene velkommen og introduserte visepresidenten i SChS, Aleksandra Dapčević. Aleksandra støttet de organiserende Miljøkjemi i praksis: ICCE 2025 som global møteplass Den 19. internasjonale konferansen om kjemi og miljø (ICCE 2025) ble arrangert i Beograd fra 8. til 12. juni. Konferansen samlet forskere fra hele verden for å diskutere forurensning, bærekraft og miljøkjemiens rolle i samfunnsutviklingen. Roland Kallenborn (NMBU, Norge) Ivana Ivancev-Tumbas (Universitetet i Novi Sad, Serbia) Alle bilder er tatt av Natalija Petronijević Teksten er delvis oversatt fra ett bidrag til «EuChemS-DCE Newsletter No. 8, 2025)

23 KJEMI 5 2025 og internasjonale vitenskapelige komiteene samt alle deltakerne i deres innsats for å gjøre konferansen til et vellykket arrangement. Lederen for EuChemS DCE, Roland Kallenborn, kunngjorde EuChemS DCE Career Award for 2025, som ble tildelt emeritusprofessor Terry Bidleman fra Sverige. Han holdt foredraget «Halogenerte naturlige produkter: Nye-gamle kjemikalier av fremvoksende bekymring», hvor han presenterte sentrale forskningsspørsmål som for tiden står på den globale agendaen. Konferansen gikk over fire dager og besto av 14 sesjoner (2–3 parallelt, ledsaget av separate heldags postersesjoner). Hver arbeidsdag startet med fremragende plenarforedrag holdt av fremstående forskere. Begoña Jiménez (Instituto de Química Orgánica General, CSIS, Spania) holdt et foredrag innen konferansens tema «Ulike aspekter ved miljøanalytisk kjemi». Hennes plenarforedrag, «POP-er som kritiske nye enheter: analytiske og regulatoriske utfordringer», tok for seg den globale krisen gjennom eksempler på persistente organiske miljøgifter (POP-er), fra analyse til regulering. Den 10. juni ble det, i tillegg til tradisjonelle kjemisesjoner, også arrangert sesjoner om prosesser, materialer og teknologiske utviklinger. Disse ble samlet under konferansens tema «Forekomst og skjebne til forurensninger i ulike miljøkomponenter / eksponering / remediajon». Plenarforedraget denne dagen introduserte deltakerne for nye metoder innen miljøteknikk med fokus på membrandesign. Foredraget med tittelen «Avanserte membraner med skreddersydd filtrering, adsorberende eller katalytiske egenskaper for fjerning av mikroforsurensninger fra vann» ble holdt av Mathias Ulbricht (Universitetet i Duisburg-Essen, Tyskland). Den tredje konferansedagen startet med plenarforedraget til Ester Heath (Jožef Stefan Institutt, Slovenia), som snakket om veien fra politikk til bærekraft i et høyaktuelt forskningsområde: «Fra avløp til avling: Muligheter og utfordringer ved gjenbruk av avløpsvann i landbruket». Dette foredraget var knyttet til det samme konferansetemaet «Forekomst og skjebne til forurensninger i ulike miljøkomponenter / eksponering / fjerning av forurensninger». På konferansens siste dag ble tema «Miljøkjemi og samfunnsutfordringer» med fokus på regulering og støtte til politiske beslutninger dekket i en sammenfattenden sesjon. George Cobb (Baylor University – Waco, Texas, USA) holdt foredraget med tittelen «Bruk av data om kjemikaliers skjebne og transformasjon for å informere politiske beslutninger», hvor han presenterte erfaringer fra virkelige eksempler på vurderingsmetoder for kjemikalier, med deres utfordringer og mulige forbedringer. Videre, den 10. og 11. juni, holdt to fremragende forskere fra American Chemical Society (ACS), plenarforedrag. Først introduserte Virender K. Sharma (Institutt for kjemi-, miljø- og materialteknikk, University of Miami, USA-a) ferrater og mekanismene for deres interaksjoner i mange prosesser som er viktige for bærekraft, med temaet «Ferrater i vann, energi, mat og menneskers helse».Deretter presenterte John Giesy (Baylor University – Waco, Texas) foredraget rundt «Overvåking av SARS-CoV-2 via avløpsvann», og viste hvordan pandemihåndtering ble overvåket ved hjelp av en spesifikk og komplementær overvåkingsmetode.Konferansen ble organisert i fire tematiske hovedområder, som inneholdt en rekke sesjoner med muntlige og posterpresentasjoner, som følger: Figur 2. DCE-Life time achievement award tildelt Prof. Terry Bidleman Under Lunsjen – Dag 1

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy