2 6 K J E M I 5 2 0 2 3 nitroglyserin, men hans motto: «simula similibus curantur» førte ham på avveier så han forsøkte ikke bare å kurere hodepine, men også epilepsi, colera og tyfus. Dermed ble det det farmakologen William Murell som påviste at nitroglyserin var en effektiv medisin for angina pectoris, og i 1879 publiserte en artikkel om dette. Selve sykdommen angina pectoris, som må være like gammel som menneskeheten, ble ikke beskrevet av en medisinsk kyndig person før i 1768.3 Hjertekrampe oppstår når hjertemuskelen ikke får nok blod (oksygen) fordi årene er for trange. Den gang var det ingen annen lindring å få for denne plagen enn cognac, som bare ga en kortvarig effekt. Det var ingen kunnskap om hva som var årsaken til hjertekrampe, og da naturligvis heller ikke hvorfor nitroglyserin var til hjelp. Denne innsikten kan vi takke herrene Dr. Robert Furchgott, Dr. Louis J Ignarro og Dr. Ferid Murad for. I 1998 fikk de Nobelprisen for oppdagelsen av NO som signalstoff i organismen. NO er et fysiologisk signalmolekyl som blant annet dannes i blodåreveggen og som hemmer sammentrekning av de glatte muskelcellene i årene slik at de utvides (dilateres).4 Dermed var virkningsmekanismen for nitroglyserin klar. Når nitroglyserin kommer inn i blodårene, vil proteinet aldehyd-dehydrogenase frigjøre NO som altså vil bidra til at glatt muskulatur i åreveggene slappes av og gir åpnere årer. Resultatet er at blodtilstrømmingen til hjertet økes, og arbeidet med å presse blodet ut i arteriene minskes. På denne måten er nitroglyserin blitt det mest effektive og brukte middel mot angina pectoris. Alfred Nobel fikk til sist enda en nytte av nitroglyserin da også han fikk problemer med hjertet og fikk foreskrevet nitroglyserin. Han fant det morsomt at nitroglyserinets rykte var så dårlig at preparatet ble kalt Trinitrin for ikke å skremme farmasøyter og pasienter. Sobrero som var lite fornøyd med nitroglyserinets dårlige rykte og bruk i krig, arbeidet mye med tiltak som kunne være til menneskehetens beste. Han skrev i en av sine publikasjoner at «han for sin del ville bli lykkelig om hans arbeide kunne minske farene ved denne industien.» Om han, før han døde i 1888, fikk med seg at hans oppdagelse også ble en effektiv medisin, vites ikke, men det ville kanskje gjøre at han roterer mindre i sin grav. ● Referanser: 1 Compt Rendus 25, 247, 1847 2 Se: Alfred Nobel – his life and work – www.nobelprize.org 3 Dr. William Heberden 4 KJEMI No.4 1999 Kjemisk sett er nitroglyserin et nitrat og ikke en nitroforbindelse, men navnet er likevel beholdt. Nitroglyserin er et ekstremt kraftig sprengstoff. Ved eksplosjonen brer sjokkbølgen seg med 7820 m/s, mer enn 20 ganger lydens hastighet, og resulterer i en temperatur på 5000 °C . Reaksjonen frigjør så mye energi fordi det dannes meget stabile forbindelser som et resultat av omgruppering av atomene. 4C3H5(ONO2)3 => 12CO2 + 10H2O + 6N2 + O2 Foto: oksix/stock.adobe.com
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy