2 0 K J E M I 5 2 0 2 3 Ønsket om å få laget en logo for Norsk Kjemisk Selskap dukket tidlig opp under planleggingen av 100-årsjubileet, men tanken var på ingen måte ny. Ifølge veteraner i selskapet hadde temaet vært diskutert flere ganger så tidlig som på 50-tallet, og to ganger hadde det blitt avholdt konkurranse for å realisere ønsket. Begge ganger kom det inn flere forslag, som i hovedsak skal ha vist en retorte i forskjellige utførelser, men ingen av dem hadde fenget noe særlig og saken hadde følgelig blitt stilt i bero. Det var derfor med en viss spenning at ny konkurranse ble utlyst i 1992 i håp om å få en logo ferdig til hundreårsjubileet. Også denne gangen kom det inn forholdsvis få forslag, og igjen dukket retorten opp, men det som vakte størst interesse, var forslaget fra Johannes Dale om å bruke adamantan som ramme som vist på Figur 1 og så plassere akronymet NKS på passende sted. Dale var professor i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo i 28 år og internasjonalt viden kjent for sine mange bidrag innen fysikalsk-organisk kjemi og da spesielt på feltet konformasjonsanalyse. Begrunnelsen for forslaget var at de ideelle bindingsforholdene i adamantan gjør at karbonatomene i molekylet inntar tilsvarende posisjoner til de vi finner i diamant. Dette gir molekylet tilsynelatende en form for hardhet som navnet henspiller på idet hard på gresk heter adamant. Dermed utgjør karbonatomene i adamantan en modell av diamantgitteret, og dette appellerte til Dale, på samme måte som når hans mellomstore ringer gikk fra en konformasjon til en annen og til slutt falt til ro i den mest stabile tilstanden. Men selv om styret i selskapet var mest begeistret for Dales forslag, var det en viss skepsis til spissen som stakk ut nede til høyre (Figur 1). En molekylmodell av forbindelsen ble derfor bygd og betraktet fra alle vinkler, og dette resulterte med et visst forbehold i oppslutning om modellen vist på Figur 2. Men presidenten i selskapet var ikke tilfreds. Han ønsket en mindre takkete logo og foreslo derfor å fjerne det øverste karbonatomet i modellen vist på Figur 2. Dermed ble det en bro uten noen karbonatomer mellom C-3 og C-7, og resultatet ble et forslag om å bruke trisyklo [3.3.1.03,7]nonan, også kalt noradamantan, som basis for logoen. Etter en grundig diskusjon ble dette forslaget vedtatt, men naturligvis med Johannes Dale som vinner av konkurransen; det var tross alt han som la grunnlaget for løsningen som ble valgt. Utkastet ble så sendt til en formgiver som fikk i oppgave å lage en grafisk utforming av logoen. Resultatet er vist på Figur 3. Da styret hadde fattet sitt vedtak, fikk jeg i oppgave å ta kontakt med professor Dale for å meddele ham utfallet av logokonkurransen. Han var tilfreds med å ha vunnet, men han likte ikke at ett karbon hadde blitt fjernet fra hans forslag. Raskt kom det uunngåelige spørsmålet «Eksisterer forbindelsen?», og da jeg kunne bekrefte at det gjorde den og at den tålte temmelig tøffe betingelser (se Figur 4), falt han noe til ro. Men jeg husker godt hvordan han beskrev mitt inngrep som en ødeleggelse av en ideell tilstand som han ønsket skulle prege Norsk Kjemisk Selskap også. NKS-logoen har rundet 30 Norsk Kjemisk Selskap ble stiftet 2. mai 1893, og dette ble behørig markert med store festligheter i Oslo i 1993. Åpningen skjedde på Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo 16. juni, og en post på programmet var avdukingen av Selskapets første logo. Men hvordan hadde den blitt til? Leiv K. Sydnes, Professor, Universitetet i Bergen Figur 1. Adamantan som professor Johannes Dale foreslo å bruke som basis for logo for NKS, har det systematiske navnet trisyklo[3.3.1.13,7]dekan. Figur 2. Adamantanmodellen i Figur 1 dreid 105 grader mot urviseren fikk forbeholden oppslutning.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy