24 KJEMI 4 2026 for å ha direkte tilgang til ny kunnskap innen risikovurdering samt politiske utviklinger på området og for å bidra med norsk fagkompetanse – særlig innen miljøgifter og human biomonitoring, inkl. avanserte analysemetoder. Gjennom EØS- avtalen er store deler av EUs kjemikalieregelverk gjennomført i norsk rett, og norsk deltakelse i PARC styrker dermed også den nasjonale regulatoriske kapasiteten. 7. Utfordringer og fremtidige perspektiver Selv om PARC representerer et betydelig fremskritt og allerede har bidratt med ny, viktig forskning, står initiativet overfor flere strukturelle og vitenskapelige utfordringer: Datahull og manglende informasjon: For mange kjemikalier, særlig nyere forbindelser, er toksikologisk og eksponeringsdata utilstrekkelig eller fraværende. PARC må prioritere metodisk utvikling for å adressere disse hullene på en kostnadseffektiv måte. Regulatorisk kompleksitet: Kjemikalier reguleres under en rekke ulike regelverk (REACH, CLP, biocider, plantevernmidler, legemidler m.fl.), med ulik metodikk og terskelverdier. Å harmonisere vurderinger på tvers av disse rammeverkene er en ambisiøs, men nødvendig oppgave, som initiativet "One Substance – One Assessment" har til formål. Regulatorisk aksept av NAMs og nye analytiske metoder: Selv om NAMs er vitenskapelig lovende, krever de regulatorisk validering og standardisering før de fullt ut kan erstatte tradisjonelle dyreforsøk i offisielle risikovurderinger. På samme måte inngår her nye analysemetoder, inkludert non-target screening, som ikke er inkludert i overvåkingsprogrammer og eksponeringsvurderinger enda. Tverrfaglig samarbeid: Effektiv og helhetlig risikovurdering krever tett samarbeid mellom toksikologer, epidemiologer, miljøkjemikere, regulatorer og beslutningstakere. Å bygge og vedlikeholde slike broer på tvers av faggrenser og institusjonelle kulturer er krevende, men avgjørende. På tross av disse utfordringene er PARC godt posisjonert for å spille en nøkkelrolle i utviklingen av bærekraftige kjemikaliestrategier i årene som kommer. Prosjektets styrke ligger nettopp i kombinasjonen av vitenskapelig bredde, regulatorisk forankring og bred europeisk deltakelse. Erfaringene og infrastrukturene som bygges opp i PARC-perioden (2022–2029) vil være av varig verdi for europeisk kjemikalieforvaltning. Kjemi | 5 kontaktpunkt og koordinerer lokale aktiviteter. Norge er representert gjennom et knutepunkt bestående av åtte institusjoner, med Folkehelseinstituttet (FHI) som koordinerende enhet (Figur 3): Figur 3. Oversikt over det norske PARC-knutepunktet med FHI som nasjonal koordinator og de syv øvrige partnerne. Grønn farge markerer Miljødirektoratet som myndighetsorgan.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy