KJEMI nr. 4 - 2026

AVOGADROS’ VAFLER NKS ÅRSMØTE GIFTIG SOPP PROSJEKT | PROSESS | PRODUKT | www.kjemidigital.no 2026 04 22 6 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 tlf: 22 95 59 59 ĮƐŚĞƌ͘ ŶŽΛƚŚĞƌŵŽĮƐŚĞƌ͘ ĐŽŵ ǁǁǁ͘ ĮƐŚĞƌƐĐŝ͘ ŶŽ P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 po PP116186086036_3K_Kjejmemi 3i 3202202.2in.idndd 2828 Grefsenveien 64, 0487 Oslo Tlf. 22 09 40 00 * www.houm.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Tlf. 22 E-pos www. P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P11116688006633__Kjjeemii 33 22002222..iinndddd 2288 Postboks 137, 3081 Holmestrand Tlf.: 33 09 63 30 - info@gammadata.no www.gammadata.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 PP1116688006633__KKjejemmi i332200222.i.ninddd 2288 + 47 23 16 94 60 post@holgerhartmann.no holgerhartmann.no Kunnskap Kvalitet Service HH Annonse Firmaguide.indd 1 27/10/2022 15:41

Informasjon om påmelding for fysisk deltakelse for Industry lecture og mini-symposiet formidles via e-post til medlemmer av NKS og via nettsidene til Kjemisk institutt ved UiB mot slutten av august. NORSK KJEMISK SELSKAP’S INDUSTRY LECTURE 2026 Vi har gleden av å invitere til Industry lecture 2026 torsdag 19. november ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen I forbindelse med årets Industry lecture arrangerer Kjemisk institutt ved UiB også et mini-symposium innen high-throughput eksperimentering, automatisering og bruk av kunstig intelligens innen kjemisk syntese. Det blir også mulighet for å delta på omvisning i UiB sine laboratorier for automatisert kjemi (HTE@UiB) som er del av den nasjonale infrastrukturen NorHTE – Norwegian open-laboratory for high-throughput experimentation and scale-up. NorHTE er under etablering med noder ved UiB og NTNU og er finansiert gjennom infrastrukturprogrammet i Forskningsrådet. Program for dagen: 10:00 – 11:00 Industry lecture 2026 D r. Jason Hein, Professor, University of British Columbia, Canada. Director and CTO, Telescope Innovation, Vancouver, Canada Foredraget strømmes. Møtelenke formidles via e-post til medlemmer av NKS og nettsidene til Kjemisk institutt ved UiB i forkant av arrangementet. 11:15 – 16:00 Mini-symposium (lunsjpause 12:00 – 13:00) Foredragsholdere: Dr. Juri Timonen, University of Helsinki, Finland Dr. John deMello, Kjemisk institutt, NTNU Dr. Helen Hölzel, Kjemisk institutt, UiB Dr. Lisa Haarer, Kjemisk institutt, UiB Dr. Vidar Jensen, Kjemisk institutt, UiB 16:00 Omvisning HTE@UiB/NorHTE

KJEMI 4 2026 INNHOLD 4 Sopp og nevrokjemi 8 Noen ord fra presidenten 9 Avogadro’s waffles 10 Annual Meeting of the Norwegian Chemical Society 14 Reisebrev fra CliC-konferansen i Wellington 16 Forskningsanbefalinger om kjemisk binding har i liten grad nådd fram til lærebøker 18 En varm sommer for organisk kjemi i Brüssel 17th EuChemS Young Investigator Workshop, Brüssel 2026 20 PARC – En hjørnestein i Europas strategi for kjemikalierisikovurdering for beskyttelse av miljø og mennesker 25 Formation of Diamonds by Desulfuration of Carbon Disulfide in Low Temperature Plasma? 26 Disputaser 33 Studentene inntar Norges mest avanserte universitetsbygning for første gang 34 Våre konsernmedlemmer 35 Firmaguiden 36 NKS gratulerer! FORSIDEBILDE: Ekamelev / Pixabay

4 KJEMI 4 2026 Fra hekser til The Beatles I Kjemi 4/2025 tok jeg for meg storsoppene som inneholder giftstoffer med cytotoksisk virkning, og som gjerne omtales som våre giftigste sopper. Kulturelt sett har menneskene et forhold til disse soppene først og fremst fordi de kan forveksles med matsopper og dermed forårsake forgiftninger. Temaet denne gangen er soppgifter med virkning på nervesystemet. Selv om flere av de omtalte soppene også kan forveksles med matsopper, har mange av dem spilt helt andre roller i menneskelige kulturer gjennom historien. Et eksempel er soppen meldrøye (Claviceps purpurea) som kan infisere bygg, rug og andre kornslag i tillegg til viltvoksende gressarter. Den er funnet i alle norske fylker. I kornakset danner soppen hornliknende legemer som inneholder ulike alkaloider. Mel fra korn som er forurenset med meldrøye, og som da inneholder slike meldrøyealkaloider, vil kunne forårsake forgiftninger kjent som ergotisme (av ergot, den franske betegnelsen på det hornliknende legemet). Forgiftningene kan komme til uttrykk i en rekke ulike symptomer. Én form for ergotisme utmerkes av psykiske symptomer som hallusinasjoner, mani og psykose, og nevrologiske symptomer som muskelspasmer og krampeanfall. Dette kan føre til en atferd som i tidligere tider ble mistenkt for å være knyttet til magi og trolldom, og historikere mener at ofre for ergotisme kunne bli gjenstand for hekseprosesser, også i Norge (1). Årsaken til symptomene er at meldrøyealkaloidene kan påvirke flere av signalveiene i hjernen som benytter monoaminene noradrenalin, dopamin og serotonin som signalstoffer, også kalt nevrotransmittere (2). I likhet med noradrenalin har også meldrøyealkaloidene en evne til å få blodkar til å trekke seg sammen. I oldtiden og middelalderen førte forurenset korn til store epidemier av ergotisme hvor forstyrrelser i blodsirkulasjonen ga opphav til smerter, sår og koldbrann i bein og armer. Denne formen for ergotisme hadde høy dødelighet. Det sies at kong Magnus, som var sønn av Harald Hardråde og konge fra 1066 til 1069, døde av ergotisme. Moderne landbruk har fått bukt med denne plantesykdommen, og ergotisme er nå svært uvanlig. Imidlertid har effektene av meldrøyealkaloider på blodkar kunnet utnyttes medisinsk. For eksempel brukes metylergometrin, et derivat av et meldrøyealkaloid, til å stanse blødninger fra livmoren etter fødsel. Et annet derivat har gitt et mer «kulturelt» bidrag. Grunnstrukturen til flere av meldrøyealkaloidene er nemlig lysergsyre, og lysergsyredietylamid (LSD) er syntetisert fra denne (fig. 1). Det hallusinogene rusmidlet var visstnok ikke helt ukjent for medlemmer i The Beatles, og myten sier at sangtittelen Lucy in the Sky with Diamonds (forkortet LSD) er en referanse til dette. «Spytt, svette og tårer» Stoffet muskarin gir et helt karakteristisk forgiftningsbilde som illustreres godt av følgende kasuistikk. Den er tidligere publisert i et tysk medisinsk tidsskrift (3). En pensjonert lærerinne i Bayern tilberedte et stort måltid med den etterSopp og nevrokjemi Flere sopparter i norsk natur inneholder stoffer som på ulike måter kan påvirke både hjernen og de perifere delene av nervesystemet vårt. I denne artikkelen får du et innblikk i kjemien, virkningsmekanismene og kulturhistorien til noen av dem. Av Henrik Andreas Torp, Overlege, Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus. Stipendiat, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Fig. 1 Lysergsyre, LSD og ergometrin.

5 KJEMI 4 2026 traktede soppen vårfagerhatt (Calocybe gambosa) som hun selv hadde sanket. Allerede etter ti minutter ble hun akutt uvel og svimmel. Hun kastet opp, svettet og hadde synsforstyrrelser. Da hun en halv time senere ble undersøkt av lege var i tillegg pupillene hennes sammentrukne, produksjonen av spytt og slim i munn og luftveier var økt og hjertefrekvensen var svært lav. Disse symptomene pekte mot at hun hadde en kraftig stimulering av det parasympatiske nervesystemet, som er en del av det autonome nervesystemet og regulerer ikke-viljestyrte funksjoner i indre organer. Det viste seg senere at blant soppene hun hadde plukket og spist var det noen eksemplarer av vårtrevlesopp (Inosperma erubescens) (fig. 2), en forvekslingsart til vårfagerhatt. Vårtrevlesopp inneholder muskarin (fig. 3). I likhet med nevrotransmitteren acetylkolin er muskarin en kvaternær ammoniumforbindelse, og binder seg til og aktiverer reseptorene i det parasympatiske nervesystemet som normalt bare acetylkolin binder seg til. Dette gir en kraftig økning av nerveaktiviteten og fører til de symptomene som den bayerske lærerinnen opplevde. Muskarin forekommer også i lumsk traktsopp (Clitocybe rivulosa) og flere trevlesopper (Inocybe spp.). Navnet muskarin kommer derimot fra rød fluesopp (Amanita muscaria) – musca betyr flue på latin (se nedenfor). Det skyldes at muskarin først ble isolert fra rød fluesopp, men mengden er langt lavere enn i de tidligere omtalte soppene. Muskarinforgiftning er en av de få soppforgiftning- ene som kan behandles med en spesifikk motgift. Atropin blokkerer de samme reseptorene som muskarin stimulerer, og virkningen av muskarin opphører i løpet av få minutter etter at atropin er gitt. Lærerinnen i kasuistikken ble behandlet med atropin, og kunne skrives ut av sykehuset noen timer senere. Atropin er for øvrig navngitt etter belladonnaurt (Atropa belladonna), planten som atropin først ble isolert fra. En muskarinforgiftning kan være alvorlig, men er sjelden dødelig for mennesker. Derimot er dødsfall ikke uvanlig blant hunder, hvor den er en vanlig type soppforgiftning (4). Vårtrevlesopp, som kasuistikken omhandler, har en sørøstlig utbredelse i Norge, men andre muskarinholdige sopparter finnes over hele landet. Myteomspunnet symbol For mange er nok den røde fluesoppen (Amanita muscaria) selve symbolet på en giftsopp (fig. 4). Det er en av våre vanligste sopper, og er funnet i alle fylker. Fordi den er dekorativ, har den fått Fig. 2 Vårtrevlesopp (Inosperma erubescens). Foto: prof. Klaus Høiland (lisens: https://creativecommons. org/licences/by-nc/4.0/) Fig. 3 Muskarin.

6 KJEMI 4 2026 pryde mange naturskildringer i ulike sammenhenger. Forgiftninger med rød fluesopp preges av forvirring, svimmelhet og døsighet, endrer syns- og hørselsoppfatning og gir en forvrengning av rom og tid. Symptomene oppstår innen to timer etter inntak og forsvinner spontant i løpet av et døgn. At vikingene skulle ha inntatt rød fluesopp i forbindelse med berserkgang er trolig bare en myte da aggressiv atferd ikke har vært observert i forgiftningstilfeller. Det er dessuten ingen pålitelige kilder som underbygger slik bruk. Derimot er det godt dokumentert at rød fluesopp har blitt brukt som rusmiddel blant nomadefolk i Sibir, samt i religiøse og sjamanistiske ritualer (5). Også i våre dager brukes rød fluesopp som rusmiddel og «naturmedisin». Enkelte entusiaster hyller rød fluesopp som en god matsopp og sverger til ulike tilberedningsmetoder for å redusere innholdet av de giftige stoffene, men risikoen for forgiftning er til stede. To isoksazolderivater, ibotensyre og muskimol, bærer hovedansvaret for å frembringe de nevnte symptomene (fig. 5) (6). Biosyntesen av ibotensyre tar utgangspunkt i aminosyren glutamat. Glutamat er den viktigste eksitatoriske nevrotransmitteren i hjernen, og ibotensyre har evne til å stimulere de samme reseptorene som glutamat gjør. Muskimol dannes ved dekarboksylering av ibotensyre, på samme måte som gamma-aminosmørsyre (GABA) dannes ved dekarboksylering av glutamat. GABA er den viktigste inhibitoriske nevrotransmitteren i hjernen. Ikke uventet stimulerer muskimol GABA- reseptorer. Inntak av rød fluesopp kan altså gi både eksitasjon og inhibisjon i sentralnervesystemet samtidig – både gass og brems om man vil. Dette forklarer noe av symptombildet ved forgiftninger med rød fluesopp. De beslektede brun fluesopp (Amanita regalis) og panterfluesopp (Amanita pantherina) inneholder også ibotensyre og muskimol. Mens det i rød og brun fluesopp er mest ibotensyre, er det mest muskimol i panterfluesopp. Panterfluesopp (fig. 6) finnes hovedsakelig langs kysten i Sør-Norge. Siden muskimol virker inhibitorisk i hjernen, preges forgiftninger med panterfluesopp i større grad av søvnighet og nedsatt bevissthet enn forgiftninger med de to andre. Det er mulig at muskimol også er virkestoffet bak egenskapen som har gitt den røde fluesoppen dens navn, nemlig å holde fluer unna. Fra Mexico til medisinskapet? Spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata) er en nokså vanlig forekommende sopp i plener og på beitemark over hele landet. Bruk av soppen som psykedelisk rusmiddel er velkjent, men er et relativt moderne fenomen. Dens slektninger (Psilocybe spp.) i Mellom-Amerika har vært brukt i religiøse ritualer blant urfolk i trolig flere tusen år, og aztekerne kalte fleinsopp teonanácatl – «Guds legeme» (7). Europeiske oppdagelsesreisende til Mexico som fulgte i de spanske erobrernes fotspor på 1500-tallet beskrev disse hellige soppene, men hjemme i Europa ble det avfeid som skrøner og viet lite oppmerksomhet. Det var ikke før på 1930-tallet at forskere begynte å fatte interesse for soppene og deres rituelle betydning og psykofarmakologiske virkninger. Kanskje ikke helt tilfeldig var det samme kjemiker som syntetiserte LSD, Albert Hofmann (19062008), som isolerte de psykoaktive stoffene fra de mexicanske fleinsoppene, nemlig psilocybin og psilocin i 1958 (fig. 7). Først etter at fleinsoppartene fra Mellom-Amerika fikk denne oppmerksomheten, begynte man å undres om den europeiske arten spiss fleinsopp også inneholdt psilocybin og psilocin, noe som ble bekreftet av Hofmann i 1963. Dette banet vei for spiss fleinsopp som rusmiddel. For øvrig finnes psilocybin og psilocin i mindre mengder i flere andre soppslekter, og man tror at den økologiske funksjonen er beskyttelse mot insektangrep. Fig. 4 Rød fluesopp (Amanita muscaria). Foto: prof. Klaus Høiland (lisens: https://creativecommons.org/licences/by-nc/4.0/) Fig. 5 Ibotensyre og muskimol.

7 KJEMI 4 2026 I kroppen defosforyleres psilocybin raskt til psilocin, som er det aktive virkestoffet. Psilocin har strukturelle likheter med nevrotransmitteren serotonin (begge er tryptaminer og derivater av aminosyren tryptofan), og stimulerer serotoninreseptorer i hjernen. Endrede sanseinntrykk (inkludert hallusinasjoner), endret kognisjon og endrede emosjoner er et resultat av denne serotoninerge aktiveringen. Virkningsmekanismen til flere av legemidlene som brukes til å behandle depresjon er å øke mengden serotonin i koblingene mellom nervecellene i hjernen. Interessen for psilocybin som et potensielt antidepressivt middel er derfor ikke overraskende, og representerer et voksende forskningsfelt innen medisinen (8). Hvorvidt psilocybin er en soppgift og spiss fleinsopp er en giftsopp er det naturligvis delte meninger om. Udiskutabelt er det i alle fall at den omfattes av narkotikaforskriften. Ut og plukk! Finn din lokale soppforening på soppognyttevekster.no og bli med på å utforske soppenes verden. Hører du imidlertid til dem som etter å la lest denne teksten vil holde soppen på behørig avstand, kan det anbefales fascinerende bøker om soppgifter publisert de siste årene, både generelle (9) og mer kjemiorienterte (10) fremstillinger. Takk til redaktør prof. Yngve Stenstrøm som har tegnet strukturformlene i figurene. ● Referanser 1. Schumacher T, 1994. Meldrøye og ergotisme. Blekksoppen 22(62): 31–6. 2. Haarmann T, Rolke Y, Giesbert S, Tudzynski P. Ergot: from witchcraft to biotechnology. Mol Plant Pathol. 2009;10(4):563–77. 3. Romanek K, Eyer F. Pilzvergiftung. MMW Fortschr Med. 2019;161(14):64–5. 4. Seljetun KO, Kragstad HR. A retrospective evaluation of mushroom ingestions in 421 dogs in Norway (2011–2022). Vet Rec Open. 2023;10:e60. 5. Ryvarden L, Høiland K. Er det liv, er det sopp! Ås: Landbruksforlaget; 1998. 6. Michelot D, Melendez-Howell LM. Amanita muscaria: chemistry, biology, toxicology, and ethnomycology. Mycol Res. 2003;107(2):131–46. 7. Nichols DE. Psilocybin: from ancient magic to modern medicine. J Antibiot. 2020;73(10):679–86. 8. Kvam TM, Stewart LH, Andreassen OA. Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet. Tidsskr Nor Legeforen. 2018;138(18):1726–31. 9. Folke R, Hirell A, Hultén P, Myrnäs A. Giftsvampar och svampgifter. Skärholmen: SvampRutan; 2023. 10. Lindequist U, Niedermeyer T, Teuscher E. Natural poisons and venoms. Vol. 5: Fungal and microbial toxins. Berlin: Walter de Gruyter; 2026. Fig. 6 Panterfluesopp (Amanita pantherina). Foto: prof. Klaus Høiland (lisens: https://creativecommons.org/ licences/by-nc/4.0/) Fig. 7 Psilocybin og psilocin.

8 KJEMI 4 2026 Noen ord fra presidenten Vel overstått sommer! For de fleste har nok sommerens høydepunkt vært den gledelige norske innsatsen i fotball VM. Timingen var nok tilfeldig, men rett før VM ble sparket i gang publiserte Wang og medarbeidere (Chem. Sci. 2026, 17, 12871) bevisene for at de hadde fremstilt en bor «fotball» B₈₀ – eller mer presist en bor buckminsterfullerene. I artikkelen legger de frem data som viser at B₈₀ kjemien på mange måter er veldig lik den vi finner i den etter hvert så velkjente buckyballen C₆₀. Så gjenstår det å se om forskning på B₈₀ vil ta av like mye som den gjorde for C₆₀ når den først ble oppdaget. Optimismen blant forfatterne er i alle fall stor. Fotball er ikke de eneste som har avholdt et stort internasjonalt mesterskap i løpet av sommeren. Kjemi OL ble i sommer arrangert i Tasjkent, Usbekistan. I den forbindelse vil jeg gratulere Benjamin Aleksander Follestad Johannessen fra Drammen med en fin bronsemedalje! Kjekt når nordmenn gjør det bra i internasjonale konkurranser! Toppen av listen var i år som de har vært i de 57 foregående OL’ene dominert av deltagere fra de folkerike nasjonene. Ellers kan en merke seg at de andre Nordiske landene gjøre det litt skarpere enn oss i denne konkurransen. Så vi har litt å strekke oss etter. Men noe som vi blir slått ned i støvlene i er oppmerksomheten som blir viet OL deltakerne fra pressen. For eksempel fikk den danske troppen fint avisoppslag med god omtale av prestasjonene, mens her hjemme var det ikke av interesse. Så her må vi jobbe bedre for å få nyheter om faget vårt ut til en større del av befolkningen. For det er klart at omtale skaper nysgjerrighet som kan føre til at flere blir interessert i faget. Ukene rett etter ferien er en tid da en tar frem kalenderen for å få et overblikk over hva som ligger inne av gjøremål frem mot jul – i alle fall er det en øvelse som jeg driver med. Der bør det allerede være markert at 19. november er det Industry Lecture ved Universitetet i Bergen (annonsert i sist utgave av Kjemi). Industry Lecture har en lang historikk i NKS. Nytt av året er at vi i tillegg til Industry Lecture også arrangerer et dags symposium om high-throughput eksperimentering (HTE), automatisering og bruk av kunstig intelligens innen kjemisk syntese. Vi håper å se så mange som mulig i Bergen, men fortvil ikke dersom en reise ikke lar seg gjøre denne gangen – seansen blir også streamet. Forskerskolen, ChemSchool, som NKS er en god støttespiller til har nå offisielt startet. Det er nå mulig å melde seg inn ved å gå til forskerskolens hjemmeside. Etter hvert som kurs og aktiviteter kommer på plass så vil hjemmesiden oppdateres. Som leder for forskerskolen så håper jeg at vi kan ha et attraktivt tilbud som vil samle så mange som mulig av doktorgradsstudenten i landet. For øvrig kan dere lese en omtalt av ChemSchool i utgave nummer seks av Kjemi i fjor. Jeg vil ønske alle NKS-medlemmer en riktig god høst!

9 KJEMI 4 2026 Lorenzo Romano Amedeo Carlo Avogadro, count of Quaregna and Cerreto was born in Turin, Sardinia, Italy August 9th, 1776. This means that this year we can celebrate the 250th anniversary of the birth of the Italian chemist better known with the shorter name Amedeo Avogadro. The food-and-chemistry blog Khymos launches Avogadro (avogadro.khymos.org/en), a free web tool that builds waffle batter recipes from scratch. launches Avogadro (avogadro.khymos.org/en), a free web tool that builds waffle batter recipes from scratch. Avogadro doesn't store a single recipe in the traditional sense. Instead, users pick the ingredients they want — liquid, dairy, fat, egg, starch, sweetener — and nudge a handful of sliders for properties like sweetness, richness and tanginess. The tool computes a complete batter on the spot, scaled to the number of eggs used, and a waffle heart quality indicator shows whether the batter is workable and how typical the composition is. Under the hood, Avogadro is built on a mathematical model distilled from nearly 1,000 waffle recipes, mainly from Norway and Scandinavia. The model captures the underlying relationships between ingredients — what actually makes a batter behave like a batter — so that every generated recipe, however unusual its slider settings, stays grounded in how waffles are really made. - I’ve been surprised by the large variation that exists within ‘waffle space’. I hope Avogadro will motivate users to experiment in the kitchen, let more people enjoy freshly baked waffles and lead to the discovery of new waffle recipes worth sharing, says Martin Lersch, creator of Avogadro and Khymos.org. Between the ingredient choices and the slider positions, Avogadro can theoretically produce about 10²⁷ distinct control settings — that is 1,000, 000,000,000,000,000,000,000,000 possible recipes! That figure is roughly 1,700 times larger than Avogadro's number (6.02214076 × 10²³), the count of atoms or molecules in one mole of a substance and one of chemistry's most fundamental constants — familiar to any chemist the way a "dozen" is familiar to anyone buying eggs. The name of the tool is a nod to that scale, and the launch date to the man behind the number: Amedeo Avogadro, born in Turin on 9 August 1776, whose hypothesis about equal volumes of gas containing equal numbers of molecules laid essential groundwork for modern chemistry. - 'Add flour until the batter has the right consistency' is a real line from an old recipe — and also, a perfectly good description of what this tool tries to automate. I've obviously not tested all 10²⁷ possible batters myself, so consider Avogadro a very well-read guess at what 'right' means, says Martin Lersch, creator of Avogadro and Khymos.org Avogadro is free to use at avogadro.khymos. org/en. No login or installation is required. Every recipe can be saved and shared as a short recipe code or a URL. ● Avogadro’s waffles New tool turns Avogadro's number into waffle batters: "Avogadro" generates more recipes than there are atoms in a mole, launched to mark chemist's 250th birthday Martin Lersch About MARTIN LERSCH Martin Lersch was born in Germany in 1976. He obtained his PhD in organometallic chemistry in 2006 at the University of Oslo. He holds a strong interest in popular food science and has blogged about this at Khymos since 2006. One of the most popular downloads from the blog is the hydrocolloid recipe collection “Texture” which features more than 300 recipes, carefully organized and extensively indexed. His mineral water calculator to clone commercial mineral waters at home was featured in Wired. Martin Lersch has given numerous food and kitchen related popular science talks and has made several appearances in Norwegian newspapers and on national radio and TV. About KHYMOS Khymos (khymos.org) is a long-running blog and website exploring the intersection of food and chemistry, run by Martin Lersch since 2006.

10 KJEMI 4 2026 The inauguration took place in connection with the Council Meeting in NKS, held at The Norwegian Academy of Science and Letters in Oslo on April 24th of this year. The ceremony was chaired by the new President, Professor Magne O. Sydnes, and lasted for about one hour. After a short presentation of Professor Brinker by the nominator, the framed diploma was handed over by the President who then gave the floor to the awardee that delivered a lecture about his achievements in chemistry related to his connection with the Norwegian chemical community. Professor Brinker has had a distinguished international career and published seminal papers in both organic and physical chemistry. As the compilation in Illustration 1 shows, he was educated in Germany where he obtained his PhD at the University of Cologne in 1973 and completed his habilitation at the University of Bochum in 1982. In between these two events, he was a Postdoctoral Fellow with Professor William (Bill) M. Jones at At the Annual Meeting of the Norwegian Chemical Society (NKS) in April 2025, a motion to establish an international honorary membership was passed. The purpose with this new category of membership was to recognize and honor non-Norwegian chemists “who have made an outstanding contribution to chemistry in Norway.” Right away it occurred to me that a perfect candidate for this distinction was Professor Emeritus Udo H. Brinker at Universität Wien. At the end of May, a nomination was submitted, and at the last society board meeting before the summer last year, Professor Brinker was unanimously given the honor of becoming the first International Honorary Member of NKS. Av Leiv K. Sydnes, Kjemisk institutt, Universitetet I Bergen 1971 Diplom in Chemistry, University of Cologne. Supervisor: Prof. E. Vogel 1973 Dr. rer. nat. in Chemistry, University of Cologne. Supervisor: Prof. E. Vogel 1973 - 1975 Post. Doc. University of Florida, Gainesville. Prof. William M. Jones 1976 Research Associate, Ruhr–University Bochum. Chair: Prof. Wolfgang Kirmse 1982 Habilitation, Organic Chemistry, Ruhr–University Bochum 1986 Professor, Ruhr–University Bochum 1988 - 1997 Professor, State University of New York at Binghamton. Chair 1992-1995 1995 Visiting Professor, Max–Planck–Institute for Coal Research, Mülheim 1996 - 2011 Professor, Physical Organic and Structural Chemistry at University of Vienna 2011 – present Professor emeritus, University of Vienna 1997 – 2006 Adjunct Professor, State University of New York at Binghamton 2007 - 2024 Research Professor, State University of New York at Binghamton Professor Udo H. Brinker– the first International Honorary Member of the Norwegian Chemical Society Oslo – 24 April 2026 Det NorskeVidenskaps-Akademi TheNorwegianAcademyofScience and Letters Illustration 1. Highlights of Professor Brinker’s career from Diplomchemiker in Cologne to Professor Emeritus in Vienna. Annual Meeting of the Norwegian Chemical Society

11 KJEMI 4 2026 the University of Florida in Gainesville where he was thoroughly exposed to carbene chemistry which would shape his independent career and become his research focus for decades to come. A consequence of this appeared to become a close collaboration with the Norwegian organic chemistry community, which subsequently would pave the way for being honored with the first International Honorary Membership of NKS. What triggered Professor Brinker’s interest in Norwegian organic chemistry in the first place was a modest publication in a 1962 issue of Chemistry & Industry (London) where Professor Lars Skattebøl reported his discovery of a new carbene-carbene rearrangement that for decades has been known as the Skattebol rearrangement (Illustrations 2 and 3) [1,2]. Brinker started to investigate the mechanism of this reaction using theoretical calculations [3-5] and published results that were in accordance with a solid body of experimental work carried out in Skattebøl’s research group. It was therefore no surprise that Brinker was engaged as the first opponent when cand. real. Kjetil Houg Holm was going to defend his thesis on the Skattebol rearrangement for the Dr. philos. degree at the University of Oslo (UiO) in 1984 [6]. The other opponents were Professor Torbjørn Norin from the University of Stockholm and the author of this article, at that point in time Førstemanuensis at the University of Tromsø (UiT) (Illustration 4). This was Brinker’s first visit to Norway and the first time I had the pleasure of meeting him, and this marked the start of a professional collaboration that also developed into a personal friendship that is still alive after 42 years. Dr. Holm’s defense would appear to be the first in a series of such events over the years to come. From the beginning of the 1990s, Brinker was first opponent for seven of my PhD students at UiT and the University of Bergen (UiB). The last act took place 30 September 2022 when my last Illustration 2. A part of Skattebøl’s 1.5 pages long paper in a 1962 issue of Chem. Ind. that caught Brinker’s attention [1]. Illustration 3. The Skattebol rearrangement as summarized in reference 2. Illustration 4. The team involved when Kjetil H. Holm defended his dissertation in Sophus Lie Auditorium in 1984. The picture was taken after the act was over by an unknown photographer. From left: Torbjørn Norin, Udo H. Brinker, Lars Skattebøl (chair), Kjetil H. Holm, and Leiv K. Sydnes.

12 KJEMI 4 2026 student, Ingrid S. Skinnarland, defended her dissertation (Illustration 5). For me, a PhD examination has always been a great opportunity to make it possible to listen to colleagues presenting their recent research at no cost. Professor Brinker was never difficult to ask about such a favour, so every time he was an opponent for a student of mine, he gave at least one guest lecture about his scientific investigations. Over the years he gave 13 such lectures about a variety of topics, and when he was back in connection with the award ceremony in last April, the same service to the Norwegian chemical community was delivered at both UiO and UiB with a lecture about recent advances on mechanistic aspects of cyclopropatetrahedrane formation. Professor Brinker has also been a regular contributor to the scientific program at conferences on organic chemistry held in Norway. His first appearance was at the NATO Advanced Research Workshop on Carbene Chemistry that Skattebøl organized at Fefor Høifjellshotel in 1987. The following year he participated and delivered a plenary lecture at the 3rd Organic Chemistry Winter Meeting at Gausdal Høyfjellshotell at Skeikampen. His third contribution was an invited talk at From Carbenes to Complex Molecules, a symposium held in June 1997 on the occasion of the retirement of Professor Skattebøl. And finally, in 2018 he gave an excellent presentation of advances in his research at the symposium two of my colleagues, professors Bengt Erik Haug and Hans René Bjørsvik, organized just before my retirement (Illustration 6). When Brinker visited my research group in Bergen, he was always very keen on having one-to-one discussions with graduate students about their research projects. Students were inspired by his comments and feedback and went in some cases ahead and tested proposals that surfaced during these discussions. Several times, interesting results emerged and led to closer collaboration and even invitations to come and work in his laboratory in Vienna. Two of my PhD students advantage of his invitation and stayed with him for three months each, and both obtained results that were published in a joint publication [7]. For two of my talented master students, Tore Nordvik and Ingrid M. Apeland, who Brinker had met and seen in action during visits to my research group, he did even more. They wished to continue with PhD studies, but Illustration 5. Professor Brinker in action during Ingrid S. Skinnarland’s defense of her PhD thesis. Photo: Leiv K. Sydnes. Illustration 6. Professor Brinker lecturing in the University Aula at University of Bergen May 15th, 2018. Illustration 7. The dissertation of one of Professor Brinker’s Norwegian students.

13 KJEMI 4 2026 unfortunately, funding was not available when they were ready to start. Imagine then their surprise and gratitude when Professor Brinker offered them fully funded PhD positionns in his research group! They both accepted his generous offer, went to Vienna, worked hard under his supervision, and finished their doctorate in 2004 and 2013 (Illustration 7), respectively. They were both invited to participate in the award ceremony in Oslo in April, a gesture from NKS they as well as Professor Brinker appreciated a lot (Illustration 8). The last contribution to Norwegian chemistry to be mentioned in this context is my sabbatical stay hosted by Professor Brinker in 2009. My time was devoted to reading and writing scientific papers, discussions with Brinker and several of his colleagues, guest lectures at Institut für Organische Chemie, and finalization of a graduate course in organic photochemistry, a part of which was tested out on Brinker’s students. From the above, it should be clear that Professor Udo H. Brinker over a period of decades has made contributions to Norwegian chemistry that make him a worthy recipient of the International Honorary Membership of the Norwegian Chemical Society. This became abundantly clear through speeches, the awardee’s scientific lecture, and the framed diploma handed over by the NKS President during the award ceremony (Pictures 9 -10 ), which was followed by a delicious dinner in the Academy’s grand dining room. ● Illustration 8. Professor Brinker with two former Norwegian PhD students, Tore Nordvik and Ingrid M. A. Eymundsson (née Apeland). Photo: Leiv K. Sydnes. Illustration 9. Professor Brinker delivering his award lecture. Photo: Leiv K. Sydnes Illustration 10. Professor Brinker receiving the diploma from the President of the Norwegian Chemical Society, Professor Magne O. Sydnes. Photo: Stian Svelle. References [1] Skattebøl L, Reactions of Some 1,1-Dibromo-2-alkenylcyclopropanes with Methyllithium: An Intramolecular Addition of a Carbene to a Double Bond. Chem. Ind. (London) 1962, 2146. [2] Skattebøl L, Chemistry of -dihalocyclopropanes – VI. A novel Synthesis of Cyclopentadienes and Fulvenes. Tetrahedron 1967, 23, 1107. [3] Jones WM, Brinker UH. In Marchand AP and Lehr RE (Eds.) Pericyclic Reactions, Academic Press, New York, 1977, vol. 1, p. 159. [4] Scholler WW, Brinker UH, The thermal reaction of vinylcyclopropylidene to cyclopentenylidene. J. Am. Chem. Soc. 1978, 100, 6012. [5] Brinker UH, Ritzer J, Temperature dependence of carbene-carbene rearrangements. A new method for the generation of carbenes. J. Am. Chem. Soc. 1981, 103, 2116. [6] Holm KH, A Mechanistic Study of a Carbene-Carbene Rearrangement. Dr. philos. thesis, University of Oslo, 1984. [7] Sydnes LK, Alnes KFS, Pettersen A, Brinker UH, Thermal Ring Opening of 1,1-Dibromo- and 1-Bromo-2-chloromethylcyclopropanes: Observation of a Formal Debromochlorination. Monatshefte Chemie 2009, 62, 479.

14 KJEMI 4 2026 CliC er en felles møteplattform for kryosfæreforskning for etablerte og yngre forskere fra hele verden som arbeider med kryosfæren og virkninger av klimaendringer på systemer knyttet til kryosfæren. Konferansen er tverrfaglig og samler forskere fra mange fagområder relatert til kryosfæriske prosesser, fra kjemi og paleoklimatologi til fjernmåling og modellering. Reisen fikk støttet av NKS sin faggruppe for analytisk kjemi. Sporelementer transporteres og omsettes i Arktis fra både menneskeskapte og naturlige kilder og prosesser. Dette kan være lokale kilder som erosjon, gruvedrift samt fly- og båttrafikk, eller langtransporterte bidrag fra vulkanutbrudd, skogbranner og ulike industrielle prosesser. På grunn av luftmassens bevegelser transporteres store deler av utslippene fra den nordlige halvkulen til Arktis. Mitt PhD-prosjekt handler om forekomst av sporelementer og tungmetaller i ulike klimasensitive systemer i Arktis (Svalbard). Ett eksempel er kryokonitter som jeg presenterte gjennom en poster og et foredrag på CliC-­ konferansen 2026 i Wellington. Kryokonitter er granulære aggregater som samler seg på breoverflaten og forbinder kryosfæren med atmosfæren og geosfæren. De består av små mineralpartikler og støv som holdes sammen av mikroorganismer og deres ekstracellulære materiale. Disse aggregatene kan ligge i smeltehull på breoverflaten i flere år og akkumulere atmosfærisk deponert materiale som inneholder ulike sporelementer. Mens mye forskning har fokusert på kryokonitter som biologiske økosystemer, ønsket vi å undersøke den uorganiske delen, for å forstå om kryokonitter reflekterer lokale geologiske forhold, eller om de kan brukes som et arkiv for atmosfærisk deposisjon. Kryokonitter er utbredte på isbreer og utgjør gjennom det en del av de biogeokjemiske syklusene for sporelementer i Arktis. Kryokonitter er en kompleks matriks som hovedsakelig består av mineralstøv og en mindre organisk komponent, med lave konsentrasjoner av sporelementer. For å få detaljert informasjon om mineralsammensetning, brukte vi skanningelektronmikroskopi med energidispersiv røntgenspektroskopi (SEM-EDX), kombinert med mineralogisk programvare for databehandling. Induktivt koblet plasma‑massespektrometri (ICP-MS) ble brukt til analysen av 64 elementer. Ved overføring av faste prøver til oppløst fase er prøveforberedelse et kritisk arbeidstrinn. Mikrobølgeassistert nedbrytning med konsentrert salpetersyre løser i hovedsak bare opp de ytterste lagene av mineralpartiklene, mens flussyre muliggjør nesten fullstendig oppløsning av prøven. Samtidig kan nedbrytning med flussyre gi redusert nøyaktighet for enkelte elementer. For å oppnå et datasett med bedre kvalitet for det uorganiske innholdet i kryokonitter ble derfor en kombinasjon av begge nedbrytnings- metodene benyttet. Sammen med mineralogiske data og multivariat dataanalyse (PCA), fant vi at kryokonitter fra forskjellige, men nærliggende isbreer viser unike geokjemiske fingeravtrykk som reflekterer både det lokale geologiske miljøet og atmosfærisk avsetning. Reisebrev fra CliC-konferansen i Wellington Takket være reisestipendet fra NKS-Faggruppe for Analytisk Kjemi fikk jeg muligheten til å delta på den CliC (Climate and Cryosphere Open Science Conference) konferansen i Wellington i Februar 2026. Av Anna Gödde, Stipendiat, Institutt for kjemi og bioingeniørfag, Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitetet, Trondheim

15 KJEMI 4 2026 Vi sammenlignet disse komplekse resultatene med data fra elvesedimenter som vanligvis brukes til geokjemisk kartlegging og studier av atmosfærisk avsetning. Resultatene viste at kryokonittmateriale i større grad egner seg til disse formålene enn elvesedimenter, som i større grad påvirkes av forvitring og sediment blanding. Dette svekker de unike geokjemiske fingeravtrykkene og reduserer deres egnethet som kildemarkører. Til slutt vil jeg igjen takke NKS – faggruppe analytisk kjemi for støtte til reisen til CliC-konferansen i Wellington. Konferansen ga meg muligheten til å komme i kontakt med et bredt publikum fra ulike disipliner knyttet til kryosfæriske prosesser. Jeg fikk verdifulle tilbakemeldinger og mange gode ideer, særlig fra forskere utenfor mitt eget fagfelt, noe som hjalp meg til å tenke mer tverrfaglig. Det var en viktig og veldig inspirerende erfaring for meg personlig å få reise så langt utenfor Europa og møte mennesker med mange forskjellige faglige og kulturelle bakgrunner. Jeg vil også takke veilederen min, Øyvind Mikkelsen, for hans verdifulle bidrag til prosjektet og god støtte gjennom arbeidet. Artikkelen med tittelen «Geochemical Signatures in Cryoconites – A Comparison to Fluvial Sediments” er for tiden under fagfellevurdering i et anerkjent internasjonalt tidsskrift. ● Figur 2: Her er jeg mens jeg presenterte prosjektet vårt på CliC-konferansen i februar 2026 i Wellington. Figur 1: a Kart av isbreene og prøvetakingssteder. b Bilde av en undersøkt isbre med elven i forgrunnen, samt bilder av et kryokonitthull med kryokonittsediment og elvesediment (både prøvetakingssted og tørket prøve). c PCA av alle kryokonittprøvene som viser elementer fra atmosfærisk deposisjon og elementer knyttet til lokale geologiske kilder. Kryokonitter viser unike geokjemiske fingeravtrykk. d PCA av kryokonitt og elvesediment, som viser at elvesedimentene representerer en blanding av geologiske kilder.

16 KJEMI 4 2026 Kjemisk binding er et sentralt tema i kjemiundervisning. I den nyeste læreplanen for kjemi på videre- gående har «Kjemiske bindinger og strukturer» blitt løftet fram som ett av fire kjerneelementer i faget1. Studier har imidlertid vist at elever og studenter ofte har alternative oppfatninger om kjemiske bindinger og mangelfull forståelse.2 Mye tyder på at noe av grunnen til at elever sliter med å forstå kjemiske bindinger er hvordan temaet blir undervist og presentert i lærebøker.3 Dette har forskere vært bevisst på i over 25 år.4 Sammen med kjemikollegaer fra Tsjekkia og Tyrkia ønsket vi å undersøke i hvilken grad anbefalinger fra kjemididaktisk forskning har blitt tatt inn i lærebøker i våre respektive land. Lærebøker har vist seg å ha stor innflytelse på hva som blir undervist i naturfag og kjemi.5 Derfor er det interessant å analysere lærebøkene selv om vi ikke har direkte informasjon om hvordan de brukes i undervisning, da lærebøkene uansett vil reflektere aspekter av situasjonen i klasserommet. Det finnes en rekke studier som har undersøkt elevers alternative oppfatninger om bindinger.6 Noen av oppfatningene som er dokumentert er for eksempel at atomer opptrer enkeltvis i reaksjoner i stedet for at reaksjoner skjer mellom molekyler, ioner eller metallgitter. En annen typisk misoppfatning er at atomer har «vilje», noe som har blitt koplet til overgeneralisering av åtteregelen, altså at atomer reagerer fordi de «ønsker» å få åtte elektroner i ytterste skall. Forskning tyder på at en slik overgeneralisering av åtteregelen er uheldig og ikke bidrar til forståelse av kjemisk binding, og at det til og med kan være et hinder for forståelse.7 Et eksempel på en formulering som bruker åtte- regelen som forklaringsmodell er at atomer reagerer med hverandre og danner kjemiske forbindelser fordi de prøver å få fylt det ytterste elektronskallet. I 2001 formulerte kjemididaktiker Keith Taber fem anbefalinger for undervisning som skulle bidra til at elever utvikler riktig forståelse for kjemisk binding. Disse var: 1) Legg vekt på fysiske prinsipper når kjemiske binding skal forklares, det vil si de elektriske kreftene som virker i og mellom systemer på molekylnivå, 2) legg vekt på molekyler og ioner i beskrivelsen av bindingsdannelse, og unngå å vise fram enkeltatomer som deltakere i kjemiske reaksjoner, 3) unngå å undervise om kjemisk binding ved hjelp av magiske eller sosiale forklaringer, 4) undervis kjemisk binding i rekkefølgen metallisk binding, ionebinding, kovalent binding i nettverksstoffer, og til sist kovalent binding, for å unngå at elever skal bruke et molekylært skjema på alle typer bindinger, og 5) vær bevisst på språk når man veksler mellom makro-nivå og submikro- nivå. Tabers anbefalinger har i all hovedsak blitt bekreftet av senere forskning, med unntak av anbefalingene om hvilken rekkefølge de ulike typene kjemiske bindinger bør undervises i, der forskere har argumentert for ulike forslag. Vi valgte derfor å bruke fire av anbefalingene som grunnlag for vår analyse. Totalt 21 læreverk i naturfag og kjemi i Tsjekkia, Norge og Tyrkia ble analysert for innhold om kjemisk binding. Hovedfunnene var at de fleste læreverkene ikke var i tråd med anbefalingene (se figur 1).8 Ingen av de tre læreverkene i Tyrkia var fullstendig i tråd med anbefalingene. For Norge og Tsjekkia var bildet mer sammensatt, men med færre norske læreverk i tråd med anbefalingene enn de tsjekkiske. De beste skårene fant vi for kategori 3), som handler om å unngå magiske forklaringer på bindinger og menneskeliggjøring av atomer. Her skåret 7 av 9 læreverk i Tsjekkia på å være i tråd med anbefalinger. Selv om det var få læreverk som skåret i tråd med anbefalinger i Norge, var det ett læreverk for videregående skole i Norge som skilte seg positivt ut med å skåre i tråd med anbefalinger for tre av fire kategorier Unntaket var i kategori 3, der lære- verket fikk skåren ‘contradictory mention’, siden åtteregelen var tatt i bruk, men ikke anvendt som forklaringsmodell. Dette var Kjemien stemmer 1i.9 Funnene våre tyder på at de uheldige forklaring- ene om binding som ble påpekt av Taber i 2001 Forskningsanbefalinger om kjemisk binding har i liten grad nådd fram til lærebøker En ny studie viser at 25 års forskning har hatt lite betydning for hvordan kjemisk binding presenteres i lærebøker i Norge, Tsjekkia og Tyrkia. Av Unni Eikeseth og Annette Lykknes, Institutt for lærerutdanning, NTNU

17 KJEMI 4 2026 fortsatt er utbredt i læreverk i kjemi og naturfag etter 25 år. Dette kan tyde på at det legges for lite vekt på forskningsbasert innhold i læreverk, som kan forbedres ved å involvere flere kjemididaktikkforskere i lærebokutvikling. Det var også interessant å merke seg at det er forskjeller mellom landene når det gjelder forklaringer på hvorfor bindinger dannes. Åtteregelen er for eksempel utbredt som forklaringsmodell på hvorfor enkelte kjemiske reaksjoner oppstår i Tyrkia og Norge, men er lite brukt i Tsjekkia. Dette viser at det er fullt mulig å forklare kjemisk binding og kjemiske reaksjoner selv på lavere nivå uten å gå veien om åtteregelen, slik vi er blitt så vant til i naturfag- og kjemiundervisningen i Norge. Studien vår tyder altså på at elever fortsatt møter utilstrekkelige og uheldige forklaringsmodeller som i liten grad hjelper dem å utvikle en dyp forståelse for kjemisk binding. Forskjellen mellom land kan tyde på at lærebokforfattere er tradisjonsbundne når de velger tilnærminger til faglig stoff. For å bøte på situasjonen trengs både mer forskning på bruk av alternative forklaringsmodeller som kan bidra til bedre forståelse, og mer involvering fra forskere slik at læreverkene i større grad bygger på fagdidaktisk forskning. ● Referanser 1 https://www.udir.no/lk20/kje01-02/om-faget/kjerneelementer 2 Se f.eks. Hunter, K. H., Rodriguez, J.-M. G., & Becker, N. M. (2022). A review of research on the teaching and learning of chemical bonding. Journal of Chemical Education, 99(7), 2451–2464. 3 Se f.eks. Bergqvist, A., Drechsler, M., De Jong, O., & Rundgren, S.-N. C. (2013). Representations of chemical bonding models in school textbooks—Help or hindrance for understanding? Chemistry Education Research and Practice, 14(4), 589–606. relative to students’ difficulties understanding. Research in Science & Technological Education, 35(2), 215–237. 4 Taber, K. S. (2001). Building the structural concepts of chemistry: Some considerations from educational research. Chemistry Education Research and Practice, 2(2), 123–158. 5 Se f.eks. Bergqvist, A., & Chang Rundgren, S.-N. (2017). The influence of textbooks on teachers’ knowledge of chemical bonding representations. 6 Se gjerne følgende oversiktsartikler: Hunter, K. H., Rodriguez, J.-M. G., & Becker, N. M. (2022). A review of research on the teaching and learning of chemical bonding. Journal of Chemical Education, 99(7), 2451–2464; Ünal, S., Çalık, M., Ayas, A., & Coll, R. K. (2006). A review of chemical bonding studies: Needs, aims, methods of exploring students’ conceptions, general knowledge claims and students’ alternative conceptions. Research in Science & Technological Education, 24(2), 141–172; Özmen, H. (2004). Some student misconceptions in chemistry: A literature review of chemical bonding. Journal of Science Education and Technology, 13(2), 147–159. 7 Taber, K. S., & Watts, M. (1996). The secret life of the chemical bond:students’ anthropomorphic and animistic references to bonding. International Journal of Science Education, 18(5), 557–568. 8 Resultatet av studien finnes her: Eikeseth, U., Lykknes, A., Demirdöğen, B., Machková, V., Bílek, M., & Cakmakci, G. (2026). Textbook Representations of Chemical Bonding: Insights from Czechia, Norway, and Turkey. Education Sciences, 16(7), 1060. https://doi.org/10.3390/educsci16071060 9 Knutsen, H., Tveit, S. & Vestli, K. (2021). Kjemien stemmer 1: Kjemi 1: Grunnbok. Cappelen Damm. Figur 1 Prosentvis fordeling av samlet skår for alle lærebøker som ble analysert i hvert land. A står for ”taken into account”, altså at boken har tatt inn anbefalingen, N- not taken into account, C- contradictory mention, altså at vi fant motstridende beskrivelser i teksten og N/C- topic not covered in the book. Kilde: Eikeseth, Lykknes, Demirdöğen, Machková, Bílek & Cakmakci (2026). Du kan lese hele artikkelen her: Eikeseth, U., Lykknes, A., Demirdöğen, B., Machková, V., Bílek, M., & Cakmakci, G. (2026). Textbook Representations of Chemical Bonding: Insights from Czechia, Norway, and Turkey. Education Sciences, 16(7), 1060. https://doi.org/10.3390/ educsci16071060

18 KJEMI 4 2026 Organisk kjemi i historiske omgivelser Alle deltakerne var innlosjert på samme hotell i Brüssel, og fredag morgen gikk turen til det ærverdige Solvay-instituttet. Opprettet på initiativ fra Ernest Solvay i 1913, har instituttet gjennom over hundre år vært møteplass for noen av verdens fremste forskere, og dermed en særdeles passende ramme for to dager proppfulle av organisk kjemi. At fotball-VM gikk av stabelen samtidig bidro også til stemningen, særlig når både Norge og Belgia hadde kommet lenger enn mange hadde forventet. Forskning i sommervarmen Hetebølgene kom tett i Europa denne sommeren, og på Solvay-instituttet var det lange og varme dager. Dr. Milena Mlakić fra Kroatia åpnet med et foredrag om syntese av nye heterosykliske forbindelser mot Alzheimer’s sykdom. Arbeidet kombinerte klassisk syntese med både fotokjemi og flowkjemi. Fra Østerrike presenterte Dr. Florian Glöcklhofer sin forskning på molekyler med skjult antiaromatisitet. Det gjør disse molekylene globalt aromatiske i redoksreaksjoner, men unngår den ustabiliteten som vanligvis forbindes med antiaromatiske forbindelser. Et bidrag som lå tett til min egen forskningsaktivitet var foredraget til Dr. Thomas Heugebaert fra universitetet i Gent, Belgia. Han presenterte nye løsninger for å gjennomføre krevende foto- og elektrofotokatalyserte reaksjoner i flow. Dette er en betydelig praktisk utfordring som de hadde løst med et egenutviklet reaktordesign. Fotokjemi og elektrokjemi var gjennomgående temaer i flere av foredragene. Dr. Kazunori Nagao fra Kyoto universitet presenterte nye organiske elektrondonorer som alternativer til metallbaserte reduksjonsmidler. Dr. Petr Kovaříček fra UCT Praha demonstrerte også fascinerende eksempler på hvordan man kunne bruke lys av forskjellige bølge- lengder til å kontrollere fotoaktive katalysatorer for å generere reaktive intermediater. Et av foredragene som vakte størst oppmerksomhet blant deltakerne ble holdt av Dr. Ivana Sofrenić fra universitetet i Beograd. Hun presenterte en NMR-metode for å bestemme ligand-­ proteininteraksjoner mellom bovint serumalbumin (BSA) og forbindelser som VX, sarin og nye karbamatbaserte nervegifter. På spørsmål om hvordan hun håndterte disse ekstremt giftige kjemikaliene i laboratoriet svarte hun veldig avslappet at planlegging og ryddighet var det aller viktigste for sikker håndtering. Sterk tilstedeværelse fra industrien Industrien var også til stede, og flere av representantene ga verdifulle innblikk i industriell forskning. Dr. Peter Viereck fra Johnson & Johnson gav en informativ presentasjon om utfordringer knyttet En varm sommer for organisk kjemi i Brüssel 17th EuChemS Young Investigator Workshop, Brüssel 2026 Den 17. utgaven av Young Investigator Workshop arrangert av EuChemS Division of Organic Chemistry ble holdt sommeren 2026 i Brüssel i Belgia. Seminaret samlet 24 deltakere fra europeiske land, samt representanter fra USA, Canada og Japan, til to dager fylt med organisk kjemi, nettverksbygging og sosiale arrangementer. Programmet omfattet et bredt spekter av temaer innen moderne organisk kjemi, fra metodeutvikling og katalyse til kjemisk biologi og industrielle anvendelser. Av Audun Formo Buene, Førsteamanuensis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy