9 KJEMI 4 2025 hydrazin i magesekkens sure miljø. Den frie aminogruppen i monometylhydrazin kan binde til pyridoksin (vitamin B6), som er et viktig koenzym, og skape forstyrrelser i mange enzymkatalyserte reaksjoner. Sammen kan gyromitrin og disse hydrazinene gi opphav til ulike kliniske manifestasjoner av gyromitrinforgiftning (9). For det første virker stoffene irriterende på mage-tarm-kanalen, og gir oppkast og diaré. Hydrazinene kan danne reaktive metabolitter som virker cytotoksisk i lever-, nyre- og blodceller, og gi svikt i disse organene. Gjennom binding til koenzymet pyridoksin kan monometylhydrazin hemme glutamatdekarboksylase, som katalyserer omdannelsen av glutamat til γ-aminosmørsyre (GABA). GABA er en viktig inhibitorisk nevrotransmitter, og hemming av GABA-syntese kan føre til nevrologiske symptomer. I tillegg til denne symptomkompleksiteten er det stor variasjon mellom individer når det gjelder hvilke symptomer som gir seg til kjenne, og alvorlighetsgraden av dem. Dette har ført til at sandmorkel er en kontroversiell art som enkelte fortsatt gjerne vil fortære etter grundig forbehandling. Faktum er allikevel at dødsfall har inntruffet etter gyromitrinforgiftning, og i tillegg er det kjent at gyromitrin er karsinogent, i alle fall i forsøksdyr. Det er med andre ord gode grunner til at sandmorkel klassifiseres som en giftig sopp. I Finland, hvor den altså har vært klassifisert som spiselig etter spesiell forbehandling, gjorde Livsmedelsverket nylig en grundig litteraturgjennomgang for å vurdere helserisikoer knyttet til konsum av sandmorkel (10). De konkluderte med at ingen forbehandlingsmetode fjerner all gift i soppen, og at det ikke finnes vitenskapelig grunn- lag for å fastsette en grenseverdi for hva som er en trygg mengde sopp. Sandmorkel anbefales derfor ikke lenger som matsopp i Finland heller. Fortsatt lite kunnskap om soppgifter Amatoksin, orellanin og gyromitrin er alle eksempler på nøye studerte forbindelser, ikke minst fordi de kan føre til dødelige forgiftninger. Til tross for dette er som nevnt ikke alltid virkningsmekanismene fullstendig klarlagt. I de fleste giftsopper er imidlertid giftstoffene lite undersøkt, eller til og med ukjente. For eksempel er giftene i sopper som ikke forårsaker andre symptomer enn mage-tarm-irritasjon ofte ukjente. Avslutningsvis kan det være på sin plass å nevne at giftsoppene tross alt er få i antall sammenliknet med matsoppene, og de aller fleste er lette å lære seg slik at de kan unngås. Det viktigste rådet er uansett å kun spise sopper som man er helt sikker på er riktig artsbestemt. God sopphøst! ● Referanser: 1. Svanberg I, Lindh H. Mushroom hunting and consumption in twenty-first century post-industrial Sweden. J Ethnobiol Ethnomed. 2019;15(1):42. 2. Rautavaara T. Myrkyllisiä ja myrkyllisiksi luultuja sieniä. Poisonous fungi and fungi believed to be poisonous. Karstenia. 1950;1:15-47. 3. Gawlikowski T, Romek M, Satora L. Edible mushroom-related poisoning: a study on circumstances of mushroom collection, transport, and storage. Hum Exp Toxicol. 2015;34(7):718-24. 4. Benjamin DR. Adverse reactions to common wild mushrooms. Fungi. 2017;10(3):14-5. 5. Karlson-Stiber C, Persson H. Cytotoxic fungi – an overview. Toxicon. 2003;42(4):339-49. 6. Enjalbert F, Rapior S, Nouguier-Soulé J, Guillon S, Amouroux N, Cabot C. Treatment of amatoxin poisoning: 20-year retrospective analysis. J Toxicol Clin Toxicol. 2002;40(6):715-57. 7. Torp HA. Giftige og mistenkt giftige slørsopper. Funga. 2025;3:24-30. 8. Dinis-Oliveira RJ, Soares M, Rocha-Pereira C, Carvalho F. Human and experimental toxicology of orellanine. Hum Exp Toxicol. 2016;35(9):1016-29. 9. Michelot D, Toth B. Poisoning by Gyromitra esculenta – a review. J Appl Toxicol. 1991;11(4):235-43. 10. Pasonen P, Suomi J, Hirvonen T. Gyromitriinin terveysriskien arviointi ja vähentämiskeinot korvasienessä. Ruokaviraston tutkimuksia 1/2025. Helsinki: Ruokavirasto (Livsmedelsverket); 2025. 11. Benjamin DR. Mushrooms: poisons and panaceas: a handbook for naturalists, mycologists, and physicians. New York, NY: W. H. Freeman; 1995. Fig. 5 Sandmorkel, Gyromitra esculenta. Fig. 6 Gyromitrin, et hydrazon. Etter (11). Foto: prof. Klaus Høiland (lisens: https://creativecommons.org/licences/by-nc/4.0/)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy