7 KJEMI 4 2025 ved tilstrekkelig varmebehandling eller avkoking. Generelt frarådes det å innta rå sopp. «inntatt i moderate mengder»: Polysakkaridet kitin i soppens cellevegger bidrar til at sopp er tungt fordøyelig, og store inntak kan gi fordøyelsesplager som kan tolkes som forgiftningssymptomer. «forårsaker en forgiftning hos alle normale personer»: I dag ville man neppe uttrykt seg på denne måten, men hensikten her var å påpeke at individuelle egenskaper, inklusive allergi og intoleranse, gjør at sopparter som tolereres godt av noen, gir forgiftningssymptomer hos andre, selv om soppen er av god kvalitet og er riktig tilberedt (4). Denne definisjonen utelukker mange sopparter som ufortjent er blitt klassifisert som giftige på grunnlag av anekdoter om at symptomer har oppstått etter inntak, uten å ta i betraktning kvaliteten, tilberedningen eller idiosynkratiske reaksjoner. På den annen side kan definisjonen kritiseres fordi den utelukker sopparter med varmelabile eller vannløselige virkningsstoffer som forårsaker alvorlige forgiftninger dersom soppene inntas rå eller utilstrekkelig behandlet. Fra et medisinsk synspunkt bør disse soppene også klassifiseres som giftige. I det følgende vil jeg se nærmere på giftstoffene som finnes i de giftigste soppene vi har i Norge. Amatoksin – soppgiften som tar flest liv På verdensbasis er det anslått at 90 % av alle dødsfall som følge av soppforgiftning skyldes inntak av sopp som inneholder amatoksiner. Dette gjelder særlig grønn fluesopp (Amanita phalloides), men også enkelte andre fluesopparter og enkelte arter i slektene klokkehatter (Galerina) og parasollsopper (Lepiota) inneholder amatoksiner (5). I Norge har grønn fluesopp en begrenset utbredelse, men hvit fluesopp (Amanita virosa) er en vanlig sopp i store deler av landet (fig. 1). Amatoksiner er sykliske oktapeptider, og det er beskrevet minst ni ulike av dem (fig. 2). α-amanitin regnes for å være det giftigste. De er varmestabile, og en eventuell tillaging av soppen som steking eller koking ufarliggjør den altså ikke. Etter absorpsjon fra mage-tarm-kanalen inn i blodsirkulasjonen tas amatoksinene raskt opp i levercellene (hepatocytt- ene) via aktiv transport. Inne i cellene binder amatoksinene irreversibelt til RNA-polymeraser og forstyrrer dermed proteinsyntesen. Samtidig settes det i gang andre ødeleggende prosesser i cellene, som de nå er ute av stand til å reparere grunnet en forstyrret proteinsyntese. Konsekvensen er at levercellene dør, og det oppstår leversvikt. Ved alvorlige forgiftninger vil giften også virke cytotoksisk i nyrene. Symptomene oppstår tidligst seks timer etter inntak, og følger et trifasisk forløp. Den første fasen preges av kvalme, oppkast, mage- smerter og diaré, og varer ett til et par døgn, før den går over i en fase av tilsynelatende bedring. I denne fasen tiltar leverskaden, som etter hvert gir seg til kjenne med symptomer på leversvikt som preger den tredje fasen: Ikterus (gulsott), blødningtendens, nedsatt bevissthet og tiltagende svikt i flere organsystemer. Ubehandlet har for- Fig. 1 Hvit fluesopp, Amanita virosa. Foto: prof. Klaus Høiland (lisens: https://creativecommons.org/licences/by-nc/4.0/) Fig. 2 Amatoksinenes grunnstruktur. I α-amanitin, som regnes som det farligste amatoksinet, er R¹ = CH₂OH, R² = OH, R3 = NH₂, R⁴ = OH og R⁵ = OH. Etter (11).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy