26 KJEMI 4 2025 Hva gjør du på laben? Hvordan jobber du rent praktisk? Mitt laboratorium er datamaskinen - både den man har på kontoret og de ulike superdatamaskinene vi har tilgang til. Ofte begynner mitt arbeid med utledninger på papir, og så fortsetter det med å omsette resultatet av dette i programmer. Hvis programmene er beregningskrevende, eller hvis det trengs data fra andre beregningskrev- ende programmer, så gjør vi slike beregninger på superdatamaskiner. Da er det viktig at programmene har god parallel skalering, altså at de på en god måte kan utnytte den økte regnekraften fra å kjøre dem med flere prosessorer. Dette er ikke alltid like lett å få til - kan man for eksempel regne med at det går ti ganger raskere å løse et kryssord hvis man setter ti personer til å gjøre det? Hva er ditt beste (praktiske) laboratorieråd? Hva er ditt beste praktiske jobberåd? Mine beste praktiske råd når det kommer til å kjøre store beregninger er 1) å begynne med mindre prøveberegninger for å luke ut «fillefeil» i oppsettet og danne seg et bilde av hvor store de virkelige «produksjonskjøringene» vil bli, og 2) gjøre fornuftige overslag over hvor krevende beregningene til slutt vil bli, og muligens justere ned (eller av og til opp) detaljnivået så ressursbruken står i stil med det man vil oppnå. En på laben Magnus Ringholm Navn, arbeidssted, utdannelse og evt. vesentlige verv.: Arbeidssted: Forsker ved Hylleraas-senteret, Institutt for kjemi, UiT Norges arktiske universitet. (Hylleraas-senteret er et "senter for fremragende forskning" (SFF) med noder i både Tromsø og Oslo (Institutt for kjemi, UiO)). Utdannelse: PhD i kjemi (UiT), Master i teknologi (sivilingeniør) i kjemi (NTNU). Forskningsfelt (faggruppe): Jeg jobber med teoretisk kjemi, som også omfatter kvantekjemi og beregningskjemi. I korte trekk går dette fagfeltet ut på å lage modeller for å beskrive noe som forgegår på atom- og molekylnivå, gjøre dette om til dataprogrammer, og kjøre disse programmene. Dette arbeidet kan ha innslag av både fysikk, matematikk, biologi og informatikk, avhengig av hva man mer konkret er interessert i å gjøre. Jeg er mest interessert i modeller for å beskrive og simulere på et kvantemekanisk nivå hvordan molekyler oppfører seg i spektroskopiske eksperimenter, og da først og fremst hva som skjer i eksperimenter der man bruker infrarødt lys i ulike oppsett. Slikt lys gjør at molekylene kan begynne å vibrere og dermed gi et signal man kan fange opp, og dette signalet inneholder informasjon som kan knyttes til molekylenes struktur og dermed bidra til å svare på spørsmål om dette. Jeg og min stipendiat Vanda Le jobber for tiden med programmet "Wilson", som tar sikte på å kunne simulere en bestemt kategori av slike eksperimenter. Foto: Veronica Killi
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy