9 KJEMI 4 2024 læreren. I tillegg var rapportskriving en hyppig aktivitet. Typiske kjemieksperimenter på barnetrinnet var å lage og undersøke produkter som for eksempel brus og lim, men også å utforske kjemiske reaksjoner i dagliglivet. På ungdomstrinnet hadde kjemieksperimentene mer fokus mot kjemiske prosesser som destillasjon og fordampning/kondensering, men vi så også eksempler på at elevene laget og påviste gasser som hydrogen og oksygen. Vi ønsket videre å vurdere om kjemieksperimentene så ut til å bidra til faglig forståelse hos elevene. Vi delte kjemieksperimentene inn i forarbeid, praktisk arbeid og etterarbeid og analyserte de ulike fasene hver for seg med kategoriene fra observasjonsmanualen som var knyttet til faglig læring. På den måten kunne vi undersøke om læreren la til rette for læring av kjemi under eksperimentene. Studien vår viste at både på barne- og ungdomstrinnet, klarte lærerne å legge til rette for faglig læring under for- og etterarbeidet. For eksempel så vi at læreren ofte introduserte og belyste kjemibegreper, og at elevene viste forståelse for sammenhengen mellom ulike begreper. I forarbeidet så vi også at lærerne klarte å koble elevenes forkunnskaper og personlige erfaring til fenomenet som skulle undersøkes. Dette tyder på at for- og etterarbeidsfasene er svært viktig for å sikre et godt faglig læringsutbytte fra kjemieksperimentene. Under gjennomføringen av eksperimentene derimot, så vi at lærerne i mindre grad klarte å legge til rette for læring, spesielt på barnetrinnet. Det er naturlig med mindre vektlegging av det faglige i denne fasen, siden elevene er opptatt med den praktiske gjennomføringen. Men vi opplevde at det var et potensial for å koble fagstoffet bedre til det praktiske arbeidet og elevenes observasjoner i denne fasen. Dette viser at læreren har en svært viktig rolle under den praktiske delen av kjemieksperimentet. Hva betyr dette for lærere i skolen? Studien vår er ikke generaliserbar, men den viser at det mulig å legge til rette for et godt faglig læringsutbytte ved å gjennomføre kjemieksperimenter. Det er imidlertid viktig å sette av godt med tid til for- og etterarbeid som legger vekt på faglig forståelse. Studien tyder også på at det er mulig å øke elevenes læringsutbytte fra praktisk arbeid hvis læreren snakker mer med elevene om hva de observerer under selve gjennomføringen, og hvordan dette kan knyttes til fagstoffet. På denne måten får elevene hjelp til å reflektere rundt sine observasjoner (minds-on), og ikke bare til å utføre eksperimentet (hands-on). Vi ser også at det er viktig, spesielt på barnetrinnet, med økt lærertetthet under kjemieksperimenter for å hindre uro og forstyrrelser som kan redusere læringsutbyttet. Et annet aspekt er at det trengs flere lærere i klasserommet for å ivareta sikkerheten ved kjemieksperimenter, og for å hjelpe elevene med det praktiske som skal gjøres. På denne måten har lærere bedre muligheter til å skape gode undervisningssituasjoner, som kan bidra til læring av kjemi. ● Referanser 1. Abrahams, I., & Millar, R. (2008). Does practical work really work? A study of the effectiveness of practical work as a teaching and learning method in school science. International Journal of Science Education, 30(14), 1945-1969. https://doi.org/10.1080/09500690701749305 2. Gericke, N., Hogstrom, P., & Wallin, J. (2022). A systematic review of research on laboratory work in secondary school. Studies in Science education. https:// doi.org/10.1080/03057267.2022.2090125 3. Kind, P. M., Kind, V., Hofstein, A., & Wilson, J. (2011). Peer Argumentation in the School Science Laboratory-Exploring effects of task features. International Journal of Science Education, 33(18), 2527-2558. https://doi.org/10.1080/0950 0693.2010.550952 4. , J. (2015). Practical work in science: misunderstood and badly used? The School science review, 96, 16-24. 5. Reid, N., & Shah, I. (2007). The role of laboratory work in university chemistry [10.1039/B5RP90026C]. Chemistry Education Research and Practice, 8(2), 172-185. https://doi.org/10.1039/B5RP90026C 6. Ødegaard, M., Kjærnsli, M., Karlsen, K., Lunde, M. L. S., Narvhus, E. K., Olufsen, M., & Sæleset, J. (2021). LISSI observasjonsmanual for naturfagsundervisning. University of Oslo. Hentet 2. Mars 2023 https://www.uv.uio.no/ils/forskning/ prosjekter/lissi-laring-naturfag/lissi_observasjonsmanual_norsk.pdf 7. Ødegaard, M., Kjærnsli, M., & Kersting, M. (Eds.). (2021). Tettere på naturfag i klasserommet: Resultater fra videostudien LISSI. Fagbokforlaget. Figur 2: Elever destillerer brus og noterer observasjonene og lærer forklarer. LANDSMØTE 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy