29 KJEMI 3 2026 insekter og gnagere uten å bruke skadelige kjemikalier. I stedet for å bruke gift når et problem oppstår, fokuserer IPM på forebygging og overvåking, og for å forhindre skadedyrangrep kan man enten å fryse, varmebehandle eller oppbevare i gjenstandene for en periode under nitrogen i en tett beholder. Utover dette forsøker man å eliminere nedbrytningsfaktorene ved såkalt passiv klimakontroll som innebærer senking av temperaturen, konstant relativ fuktighet og redusert oksygeninnhold. I dag er 16 0C, 50% relativ fuktighet og luft med 16% oksygen typiske lagringsbetingelser for store deler av de museale samlingene. Hva så med biocider? De brukes bare i nødsfall, og da ved bruk av moderne, mindre skadelige kjemikalier. Et problem mange museer strir med er konsekvensene av mangel på god dokumentasjon av hvordan og når gamle gjenstander ble behandlet med biocider. Dette gjelder også Universitetsmuset i Bergen. Siden mange biocider nå er klassifisert som nevrotoksiske, kreftfremkallende eller hormonforstyrrende, er avdamping fra gjenstandene over tid en utfordring som blir tatt alvorlig. Siden det ikke finnes gode dekontamineringsmetoder for disse kjemikalene, gjør denne arven fra fortiden det utfordrende å både forvalte, forske på og stille ut slike gjenstander. ● Referanser 1. https://en.wikipedia.org/wiki/Lactophenol_cotton_blue#/media/File:2FB_60X8.tif (kontrollert 23.03.26) 2. Johan Dahl, Taxider Chjmi. Veiledning for dem, som ville paatage sig Indsamling af Naturvidenskabelige Gjenstande for Universitetet og dets Samlinger, Christiania, 1863. 3. Haakon Shetelig, Kvalsundfundet og andre norske myrfund av fartøier. Bergens museums skrifter, Ny række, 1929, side 16. https://www.nb.no/items/cca9b26853615ac9a62bf9bfbb694919?page=0&searchText=Haakon%20Shetelig%20Kvalsundfundet (kontrollert 23.03.26) 4. https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalsundskipet (kontrollert 23.03.26) 5. https://www.renmat.no/artikler/2021/insektmidlenes-historie (kontrollert 23.03.26) høyre i rekonstruert utgave på Sunnmøre Museum i bredt og har keiper for 10 par årer. Dagen etter at Be funnet, kom arkeolog Haakon Shetelig til Kvalsund f omtrent tre uker. Da arbeidet var ferdig, ble alle funn og linolje og fraktet til Bergen. Bilde 5. Da DDT (diklordifenyltrikloretan = 1,1,1-trik for alvor i 1947, ble fargerike annonser tatt i bruk.5 Lindan p-Diklorbenzen Dieldrin DDT Figur 4. Eksempler på biocider som ble tatt i bruk fo 7 Bilde 4. Kvalsundskipet, til venstre i myra der det ble funnet på sensommeren 1920, til høyre i rekonstruert utgave på Sunnmøre Museum i Ålesund. Skipet er 18 m langt, 3,2 m bredt og har keiper for 10 par årer. Dagen etter at Bergens Museum ble varslet om funnet, kom arkeolog Haakon Shetelig til Kvalsund for å organisere utgravingen som tok omtrent tre uker. Da arbeidet var ferdig, ble alle funnstykkene satt inn med karbolineum og linolje og fraktet til Bergen. Bilde 5. Da DDT (diklordifenyltrikloretan = 1,1,1-triklor-2,2-(4-klorfenyl)etan) ble lansert for alvor i 1947, ble fargerike annonser tatt i bruk.5 Lindan p-Diklorbenzen Dieldrin DDT Figur 4. Eksempler på biocider som ble tatt i bruk for konservering av museumsobjekter. Bilde 6. I 1962 publiserte R internasjonal oppsikt og bl Bilde 5. Da DDT (diklordifenyltrikloretan = 1,1,1-triklor-2,2-(4-klorfenyl)etan) ble lansert for alvor i 1947, ble fargerike annonser tatt i bruk.5 Figur 4. Eksempler på biocider som ble tatt i bruk for konservering av museumsobjekter. Bilde 6. I 1962 publiserte Rachel L. Carson «Den tause våren» som vakte stor internasjonal oppsikt og ble en inspirasjon for miljøbevegelsen i mange land.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy