28 KJEMI 3 2026 ble første gang tatt i bruk ved Bergen Museum i 1920 for å konservere deler fra det såkalte Kvalsund- skipet som ble funnet på Herøy på Sunnmøre (Bilde 4).3,4 Karbolineum ble det etter hvert tatt ut av bruk på grunn av sine kreftfremkallende egenskaper. Andre Verdenskrig ble på flere måter et tidsskille i bekjempelsen av skadedyr på mange museer. Årsaken til det var utviklingen av nye insekticider som raskt ble godkjent, markedsført med entusiasme (Bilde 5)5 og tatt i bruk for å bekjempe insekter i landbruket, i husholdninger, på lagerplasser og på museer. Av eksemplene som er vist på Figur 4, ble både lindan og dieldrin tatt i bruk ved Universitetsmuset i Bergen (tidligere Bergens Museum) for å beskytte tekstiler mot insektangrep. De ble påført objektene ved sprøyting eller pensling eller ved rett og slett å la tekstilene ligge i et biocidbad. Etter hvert som årene gikk, vokste skepsisen til bruk av mange biocider på grunn av påviste miljø- og helseeffekter som skyldtes stoffenes toksiske egenskaper. Motstanden fikk skikkelig vind i seilene etter at Rachel Carson publiserte boka Silent Spring (Bilde 6), og utover på 1970- og 1980-tallet ble kraftige reguleringer og forbud mot bruk av mange biocider innført i mange land verden rundt. Bruk av lindan og dieldrin ble avviklet ved Universitetsmuseet i Bergen. I stedet ble Integrert skadedyrkontroll (Integrated Pest Management; IPM) satt i verk i samsvar med internasjonale retningslinjer som ble standard praksis på museer i Europa. IPM er en helhetlig strategi for å beskytte museumssamlinger mot Figur 3. LPCB-reagenset brukes til kvalitativ påvisning av sopp og en del andre levende mikroorganismer, som får et blått belegg av metylenblått bundet til kitin.1 Bilde 2. Noen av museets utstillingsobjekter som inneholder organiske materialer og er konservert deretter. Foto: Universitetsmuseet i Bergen Bilde 3. Desinfeksjonsapparatet som Norsk Folkemuseum var utstyrt med for vel hundre år siden. Her ble karbondisulfid brukt, og da gikk det med 220 g/m3. Figur 3. LPCB-reagenset brukes til kvalitativ påvisning av sopp og en del andre levende mikroorganismer, som får et blått belegg av metylenblått bundet til kitin.1 Bilde 2. Noen av museets utstillingsobjekter som inneholder organiske materialer og er konservert deretter. Foto: Universitetsmuseet i Bergen Bilde 3. Desinfeksjonsapparatet som Norsk Folkemuseum var utstyrt med for vel hundre år siden. Her ble karbondisulfid brukt, og da gikk det med 220 g/m3. 7 Bilde 4. Kvalsundskipet, til venstre i myra der det ble funnet på sensommeren 1920, til høyre i rekonstruert utgave på Sunnmøre Museum i Ålesund. Skipet er 18 m langt, 3,2 m bredt og har keiper for 10 par årer. Dagen etter at Bergens Museum ble varslet om funnet, kom arkeolog Haakon Shetelig til Kvalsund for å organisere utgravingen som tok omtrent tre uker. Da arbeidet var ferdig, ble alle funnstykkene satt inn med karbolineum Bilde 2. Noen av museets utstillingsobjekter som inneholder organiske materialer og er konservert deretter. Bilde 3. Desinfeksjonsapparatet som Norsk Folkemuseum var utstyrt med for vel hundre år siden. Her ble karbondisulfid brukt, og da gikk det med 220 g/m³. Bilde 4. Kvalsundskipet, til venstre i myra der det ble funnet på sensommeren 1920, til høyre i rekonstruert utgave på Sunnmøre Museum i Ålesund. Skipet er 18 m langt, 3,2 m bredt og har keiper for 10 par årer. Dagen etter at Bergens Museum ble varslet om funnet, kom arkeolog Haakon Shetelig til Kvalsund for å organisere utgravingen som tok omtrent tre uker. Da arbeidet var ferdig, ble alle funnstykkene satt inn med karbolineum og linolje og fraktet til Bergen. Foto: Universitetsmuseet i Bergen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy