27 KJEMI 3 2026 tilpasses ved filing, sliping eller forming og festes ved hjelp av lim eller polymerbaserte bindemidler som herder relativt raskt. Et av de mest brukte materialene i moderne konservering er Paraloid B-72, en kopolymer basert på etylmetakrylat og metylakrylat (Figur 1). Stoffet er utbredt fordi det er stabilt, reversibelt og lett å arbeide med. Når gjenstander prepareres for å bli innlemmet i museets samlinger, er det viktig at mikroorganismer som sopp og bakterier er skikkelig fjernet. For å forsikre seg om at så er tilfelle, kan flere reagenser brukes. Kvalitative analyser utføres med reagenset LPCB som er en forkortelse for Lactophenol Cotton Blue og består av melkesyre (lactic acid), fenol (phenol) og metylenblått (cotton blue) (Figur 2). Fenol dreper organismene, melkesyre fikserer prøvenes struktur og metylenblått gir en karakteristisk blåfarge1 når forbindelsen binder seg til kitin i celleveggene hos mikroorganismene som fenol dreper (Figur 3). Er det behov for å utføre kvantitative analyser, brukes det et enzymatisk reagens (basert på luciferase) som blir aktivert av ATP (adenosintrifosfat) fra levende organismer og resulterer i lys (fra bioluminesen) som kvantiseres ved bruk av et luminometer. Rengjøring av museale gjenstander er betydelig mer omfattende enn det vi er vant til fra dagliglivet. Støv og smuss og rester av jord, sand, og ekskrementer må naturligvis bort, men for bevaring over tid er det vel så viktig at alle levende organismer, enten det er små insekter, spor av sopp og mugg, eller kolonier av bakterier, blir tatt av dage. Siden begynnelsen på 1800-tallet har dette arbeidet i hovedsak blitt utført ved bruk av såkalte biocider (fra gresk: bios – liv, cid fra caedere – drepe). Forskjellige kjemikalier har vært brukt for dette formålet over tid, for med økende kunnskaper om toksiske egenskaper har det ene stoffet etter det andre blitt erstattet med mindre farlige alternativer. De fleste kjemiske produkter som kom i handelen da den industrielle revolusjon for alvor satte inn, var faste stoffer, og noen av dem ble tatt i bruk i etnografiske og zoologiske museer i Europa for å forhindre soppangrep, bakterievekst og insektangrep i samlingene. To av disse var arsenikk (As2O3) og sublimat (HgCl2). Begge stoffene ble løst i vann og brukt tidlig i museets historie til desinfeksjon av gjenstander av organiske materialer, for eksempel ull, skinn, trevirke og fjær (Bilde 2). Arsenikk ble gjerne brukt sammen med såpe, noe som går fram av et hefte med den fengende tittelen Taxidermi. Veiledning for dem, som ville paatage sig Indsamling af Naturvidenskabelige Gjenstande for Universitetet og dets Samlinger, utgitt i Christiania i 1863.2 Etter hvert ble også gasser tatt i bruk til skadedyrbekjempelse i større samlinger og husrom. Mest brukt var karbondisulfid (CS2) og hydrogencyanid (HCN). CS2 ble fortrinnsvis brukt for å behandle gjenstander av organiske materialer som for eksempel tre, tekstil og skinn. Da ble en form for kammer brukt slik Bilde 3 viser. Etter hvert som kjemien utviklet seg utover i andre halvdel av 1800-tallet, økte tilgangen på mer eller mindre giftige organiske kjemikalier som kunne egne seg til skadedyrbekjempelse for museale samlinger. Et av de første stoffene som ble tatt i bruk, var tjæreproduktet karbolineum, som ble utviklet i Tyskland på 1880-tallet. Det ble framstilt ved destillasjon fra kulltjære, var temmelig svart av farge, og inneholdt betydelige mengder antrasen og fenol som gjorde det til et utmerket middel mot sopp og råte og dermed til bevaring av tømmerhus og gjenstander av tre. Produktet Bilde 1. Universitetsmuseet i Bergen ble grunnlagt i 1825. Vi Frimann Koren Christie, sekretær for Riksforsamlingen Stiftsamtmann i Bergen 1815-1825, og Jacob Neumann, bisko Bildet er tatt fra museumshagen. Foto: Leiv K. Sydnes Figur 1. Paraloid B-72 er et resin som lages ved kopolymeris metylakrylat. Produktet blir viskøst ved oppvarming, men ha stabilt, gulner ikke over tid og brytes heller ikke ned av UV-lys. Figur 2. LPCB-reagenset består av melkesyre, fenol og metyle Figur 1. Paraloid B-72 er et resin so metylakrylat. Produktet blir viskøst v stabilt, gulner ikke over tid og brytes Figur 2. LPCB-reagenset består av m Figur 1. Paraloid B-72 er et resin som lages ved kopolymerisasjon av etylmetakrylat og metylakrylat. Produktet blir viskøst ved oppvarming, men hardt ved avkjøling, er svært stabilt, gulner ikke over tid og brytes heller ikke ned av UV-lys. Figur 2. LPCB-reagenset består av melkesyre, fenol og metylenblå. 6 Figur 3. LPCB-reagenset brukes til kvalitativ påvisn mikroorganismer, som får et blått belegg av metyle Bilde 2. Noen av museets utstillingsobjekter som in konservert deretter. Foto: Universitetsmuseet i Ber Figur 3. LPCB-reagenset brukes til kvalitativ påvisning av sopp og en del andre levende mikroorganismer, som får et blått belegg av metylenblått bundet til kitin.1
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy