26 KJEMI 3 2026 Faggruppen for kjemiens historie utnyttet denne muligheten og tok opp med Bergen avdeling om det kunne la seg gjøre å arrangere et fellesmøte på museet (Bilde 1) i forbindelse med Den tiende norske vitenskapshistoriske konferansen som skulle foregå i Bergen 5.-7. november i fjor. På museet ble henvendelsen tatt imot med glede, og etter et par telefonsamtaler var programmet på plass. Møtet startet med en presentasjon om utfordringer knyttet til forvaltning og bevaring av naturhistoriske museumssamlinger i vid forstand. Et grunnleggende premiss er at alle objekter gradvis brytes ned over tid fordi de kontinuerlig blir utsatt for kjemiske, fysiske og biologiske prosesser som fører til komplekse nedbrytningsreaksjoner. Mange av objektene som skulle tilbake på utstilling i det nyrenoverte museet hadde fått betydelige skader som følge av svingninger i temperatur og luftfuktighet, men også lyseksponering over lang tid, og det var derfor behov for omfattende konservering av disse objektene. Dersom objekter allerede har fått betydelige skader – for eksempel ved at deler er gått tapt, brukket av eller pulverisert– må mer omfattende tiltak iverksettes. Slike tiltak faller inn under restaurering, hvor målet er å rekonstruere eller stabilisere objektets struktur og utseende. Dette gjøres for å forhindre videre nedbrytning, sikre at gjenstandene tåler å stilles ut, men også for å gjøre dem mer forståelig for publikum. For naturhistorisk materiale kan dette innebære bruk av stabile og formbare materialer som tre, voks, japanpapir (washi) og pappmasjé. Materialene Universitetsmuseet i Bergen – mer enn gjenstander og montre I fjor markerte Universitetsmuseet 200-årsjubileum i nyoppussede lokaler, fylt med interessante, nye utstillinger som sto ferdig renovert etter alle kunstens regler i 2019. Før jubileet hadde museet vært stengt i flere år; da ble praktisk talt alle utstillingene demontert, gjenstandene renset og konservert, og lokalene pusset opp. I dette arbeidet spilte kjemiske metoder og materialer en viktig rolle, og dermed lå alt til rette for en innføring i både historisk og moderne bruk av kjemikalier i behandling og bevaring av museale gjenstander. Leiv K. Sydnes og Camilla C. Nordby Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen og Universitetsmuseet i Bergen Universitetsmuseet i Bergen ble grunnlagt i 1825. Viktige pådrivere var Wilhelm Frimann Koren Christie, sekretær for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og Stiftsamtmann i Bergen 1815-1825, og Jacob Neumann, biskop i Bergen fra 1822 til 1848. Bildet er tatt fra museumshagen. Foto: Leiv K. Sydnes
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy