19 KJEMI 3 2026 jordarter fra 0,2 til 1,5 %. Av de kommersielt tilgjengelige fosfatene som Kola-fosfat fra Russland og Palfoss-fosfat fra Sør Afrika ligger nivået fra ca 1 % og nedover. Selv om sjeldne jordartskonsentrasjonen er lav kompenseres dette med et stort volum fosfat som benyttes i gjødselproduksjonen. Frem til at Norsk Hydro ble splittet opp i enkelt selskaper, lå Hydro Landbruks forskningsenter på Herøya som en del av Norsk Hydro konserns forskningssenter. Opp gjennom årene, fra 1970 tallet og fremover var stadig sjeldne jordarter fremme som et tema for nyetableringer. Av de sjeldne jordartene var det særlig yttrium, på 70 og 80 tallet, som det ble fokusert på. Det var også kontakt i denne perioden med Rhone Poulenc, verdens største produsent av separerte sjeldne jordarter. De ønsket seg en Europeisk produsent av sjeldne jordarters konsentrater, råstoffet til deres egen produksjon. I 1991 bestemte Hydro Landbruk seg for å satse på produksjon av sjeldne jordarter. Prosjektet ble etablert på Hydro Landbruks forskningsavdeling på Herøya, med prosjekteier ved hovedkontoret i Oslo. Arbeidet startet med å utvikle en analysemetode. Bakgrunnen var at ICP-MS, som var en velegnet metode, var relativt nytt og meget kostnadskrevende. Hydro konserns forskningssenter var skreddersydd for nyetableringer og satt for eksempel på unik kompetanse innenfor analytisk kjemi. Sammen med landbruksavdelingens folk utviklet man en ny metode, faktisk som de første i verden, basert på ionekromatografi. Metoden ble publisert i Journal of Chromatography i 19944. Dette var en billig, rask og pålitelig metode med stor nok nøyaktig for et prosjekt i en utviklingsfase. Dessuten kunne Landbruksavdelingens egne folk utføre analysen. Ut fra litteraturstudie, ble prosjektet tidlig klar over at væske-væskeekstraksjon var en teknologi som ble benyttet i sjeldne jordarts sammenheng, både for å separere sjeldne jordarter samlet fra en vannfase og for å separere sjeldne jordarter individuelt. Da dette var en teknologi som Landbruksavdelingen ikke hadde kompetanse på, ble det, parallelt med at prosjektet startet innledende laboratoriearbeid på temaet, søkt etter miljøer med denne teknologi kunnskapen. Megon var et firma som nylig hadde drevet med produksjon av sjeldne jordarter og som hadde stanset aktiviteten sin. Teknologidelen, det vil si personene i tidligere Megon hadde dannet et nytt firma, Extratec. Dette firmaet bestod av meget kunnskapsrike og kompetente personer med god kompetanse på sjeldne jordarter og væske væske ekstraksjon. Hydro Landbruk bestemte seg for å kjøpe selskapet. De kjøpte også, flere år senere, etter at beslutningen om å realisere en fabrikk i Glomfjord var tatt, handelsnavnet Megon og sjeldne jordartsselskapet i Norsk Hydro fikk navnet Hydro Megon. Extratecs personell ble overført dit. Parallelt med laboratoriearbeid ble det bygget et pilotanlegg i Glomfjord. I Glomfjord benyttet man hovedsakelig fosfat med et sjeldne jordartsinnhold på 0,8-1%. Pilotanlegget ble kjørt og etter prøving og feiling og ikke minst økt kunnskap, ble pilotanlegget bygget om og optimalisert. Tidligfase- studier viste at anleggskostnadene for et fullskala anlegg gikk dramatisk ned og utbyttet av de sjeldne jordartene gikk vesentlig opp, et utbytte på over 85 % kunne forventes. Dette tilsammen ga et anlegg med god økonomi. Det nye pilotanlegget fungerte fullt ut etter målsettingen. Samtidig med dette arbeidet jobbet man intenst på markedssiden. Der ble det brukt et eksternt utenlandsk firma. Kontakten ble etablert med Rhone Poulenc. Det ble avtalt en 3 års salgs kontrakt med dem, Hydro Megon fikk til og med et premium i prisen som eneste Europeiske produsent. Hydro Megon bestemte seg for å bygge fabrikken for sjeldne jordarter. Sjeldne jordartsfabrikken i Glomfjord ble satt i drift november 1996. Presentasjonen av anlegget er gitt i en presentasjon på ISEC konferansen i Cape Town i 20025. Anlegget består av kjente hydrometallurgiske prosesstrinn med bl.a. to forskjellige væske-væskeekstraksjonstrinn. Det er lagt stor vekt på så tett integrasjon med gjødselsprosessen som mulig. Alle kjemikalier benyttet i anlegget er fullt ut kompatible med gjødselsproduksjonen. Produktet som ble produsert var i henhold til Rhone Poulenc sin spesifikasjon. Det hadde en renhet m.h.p. sjeldne jordarter på mer enn 99,5 %, med et sjeldne jordartsinnhold høyere enn 470 g REO (Rare Earth Oxides)/L i en salpetersur løsning mindre enn 0,5 M. Løsningen ble transportert i kontainere til Rhone Poulencs anlegg i La Rochelle i Frankrike. Kineserne var ikke videre begeistret over å få en Europeisk leverandør av et sjeldne jordarts- konsentrat. Etter 3 år, når den opprinnelige avtalen med Rhone Poulenc skulle reforhandles, kom kineserne med et tilbud til franskmennene som de ikke kunne si nei til. Prisen på kinesisk konsentrat var halvparten av hva Hydro Megon kunne produsere for. Anlegget i Glomfjord ble derfor stanset i 1999 og Hydro Megon var historie. Samtidig ble patentet som beskriver prosessen trukket tilbake. Anlegget i Glomfjord var det første, og er faktisk fremdeles det eneste kommersielle anlegget som har produsert sjeldne jordarter fra fosfatholdig råstoff benyttet i gjødselproduksjon. Forfatterne av denne artikkelen har begge vært kollegaer med cand. Real. Svein Erik Engdal.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy