KJEMI nr. 3 - 2026

ELEVAKTIV LÆRING RÅDSMØTE- REFERAT KVANTEKJEMIENS HISTORIE PROSJEKT | PROSESS | PRODUKT | www.kjemidigital.no 2026 03

Informasjon om påmelding for fysisk deltakelse for Industry lecture og mini-symposiet formidles via e-post til medlemmer av NKS og via nettsidene til Kjemisk institutt ved UiB mot slutten av august. NORSK KJEMISK SELSKAP’S INDUSTRY LECTURE 2026 Vi har gleden av å invitere til Industry lecture 2026 torsdag 19. november ved Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen I forbindelse med årets Industry lecture arrangerer Kjemisk institutt ved UiB også et mini-symposium innen high-throughput eksperimentering, automatisering og bruk av kunstig intelligens innen kjemisk syntese. Det blir også mulighet for å delta på omvisning i UiB sine laboratorier for automatisert kjemi (HTE@UiB) som er del av den nasjonale infrastrukturen NorHTE – Norwegian open-laboratory for high-throughput experimentation and scale-up. NorHTE er under etablering med noder ved UiB og NTNU og er finansiert gjennom infrastrukturprogrammet i Forskningsrådet. Program for dagen: 10:00 – 11:00 Industry lecture 2026 D r. Jason Hein, Professor, University of British Columbia, Canada. Director and CTO, Telescope Innovation, Vancouver, Canada Foredraget strømmes. Møtelenke formidles via e-post til medlemmer av NKS og nettsidene til Kjemisk institutt ved UiB i forkant av arrangementet. 11:15 – 16:00 Mini-symposium (lunsjpause 12:00 – 13:00) Foredragsholdere: Dr. Juri Timonen, University of Helsinki, Finland Dr. John deMello, Kjemisk institutt, NTNU Dr. Helen Hölzel, Kjemisk institutt, UiB Dr. Lisa Haarer, Kjemisk institutt, UiB Dr. Vidar Jensen, Kjemisk institutt, UiB 16:00 Omvisning HTE@UiB/NorHTE

KJEMI 3 2026 INNHOLD 4 Referat fra Rådsmøtet 2026 10 Referat fra Nordisk presidentmøte – Reykjavik 10.-11. april 2026 12 Noen ord fra presidenten 13 Ragnar Bye, til minne 14 Vi besøker historiske europeiske landemerker i kjemi Nr. 3: Maria Skłodowska-Curie Museum i Warszawa 16 Produksjon av sjeldne jordarter i Norge – en historisk gjennomgang 21 Praktisk, utforskande og elevaktiv kjemiundervisning 26 Universitetsmuseet i Bergen – mer enn gjenstander og montre 30 Kvantekjemi og fysikkhistoriske samlinger – kjemihistorisk medlemsmøte på Blindern 32 Nogle træk af kvantekemiens barndom 38 Æresdoktor i kjemi ved Universitetet i Bergen 40 En på laben 41 «Project Hail Mary»: Et galaktisk versjon av realfags-hverdagen! 42 Våre konsernmedlemmer 43 Firmaguiden 44 NKS gratulerer! FORSIDEBILDE: Lars Thomas Wold

4 KJEMI 3 2026 RÅDSMØTET 1. Registrering og åpning av Rådsmøtet 2026 Generalsekretæren ønsket rådsmedlemmene velkommen. 2. Godkjenning av innkalling. Valg av ordstyrer og referent. Presentasjon av Rådsmedlemmene. Rådet godkjente innkallingen uten merknader. Tidligere president Hege Karlsen ble valgt til ordstyrer, og generalsekretær Stian Svelle ble valgt til referent. En kort presentasjonsrunde ble så gjennomført. 3. Avdelingenes/faggruppenes årsberetninger for 2025 Avdelingene: Alle avdelinger unntatt en er nå registret i Brønnøysundregisteret. Østfold har vansker med å rekruttere styremedlemmer. Det ble avholdt ett kombinert medlems- og årsmøte med foredrag, men oppmøtet var begrenset. Se ellers sak 5 om Østfold lenger ned. Oslo har stigende omfang i sine medlemsaktiviteter, med to arrangementer i 2025. Ett av dem var i samarbeid med faggruppen for kjemiens historie. Lokalavdelingen har god kontakt med kjemiforeningen Proton ved Kjemisk institutt i Oslo. Grenland og Vestfold gjennomførte sine sedvanlige fire arrangementer i 2025 som er relativt godt besøkt, med 15-27 deltagere. Styret er industritungt, og den aktive medlemsmassen er ofte pensjonister. Referenten ønsker å trekke frem industribesøket til CO2-fangstanlegget til Heidelberg Materials i Brevik som særlig spennende. Rogaland hadde fem arrangementer i 2024. Bedriftsbesøkene er forholdsvis populære, mens de ordinære foredragene i mindre grad trekker tilhørere. Lokalavdelingen ønsker å samarbeid med studentforeningene for å øke rekrutteringen. Batteridagen har tidligere vært et suksessarrangement, men dette har blitt vanskeligere, i takt med at batteriindustrien dessverre sliter i Norge. Bergen har gjennomført ti arrangementer i 2025; Siste torsdag i måneden er fast NKS-dag i Bergen. Det fungerer godt med fast tidspunkt for arrangementene, og lokalavdelingen opplever noe økende tilslutning, også blant yngre krefter. Også her ønskes samarbeid med studentforeningen (Valens), men hyppige utskiftinger i studentstyret går Referat fra Rådsmøtet 2026 Rådsmøtet ble avholdt i Det Norske Videnskaps-Akademi fredag den 24. april. Møtet startet kl. 10.00 og var slutt ca. kl. 15:30. Rådsmedlemmer for lokalavdelingene: Østfold Birte Johanne Sjursnes Oslo Espen Harbitz, Sahra Ahmed Grenland og Vestfold Lars Erik Øi Rogaland Kåre Bredeli Jørgensen Bergen Leiv K. Sydnes Trondhjem Solon Oikonomopoulos Nord-Norge Manuel Langer Rådsmedlemmer for faggruppene: Analytisk kjemi Thobias Hans Østvedt Hilde Uggerud Organisk kjemi Anders Vik Matkjemi Hans Jacob Skarpeid Makro og kolloid Reidar Lund Kvante/modellering Thomas B. Pedersen Historie Annette Lykknes Kjemometri Olav M. Kvalheim Katalyse Hilde Venvik Kjemiundervisning Svein Tveit Uorganisk/material Stine Roen Krystallografi/struktur Hans-Petter Hersleth Hovedstyret: President Jørn Hansen, forfall Visepresident Magne Sydnes Styremedlem Camilla Løhre, forfall Stein Helleborg Marit Sletmoen Vara Anders Lervik Morten Sørlie, forfall Bedriftsrepresentanter: Silje Fosse Håkonsen SINTEF Hans Henrik Øvrebø Borregaard Andre: Hege Karlsen Tidligere president Sekretariatet: Finn Knut Hansen Kasserer Stian Svelle Generalsekretær

5 KJEMI 3 2026 utover kontinuiteten. Bergen har en forbilledlig oppdatert nettside. Trondhjem hadde tre medlemsmøter i 2025. Et sentralt styremedlem har gått ut, og det vil bli viktig å finne nye ildsjeler. For Nord-Norge var 2025 et ganske aktivt år, med seks arrangementer. Lokalavdelingens Hordvik-pris ble delt mellom PhD-student Krister Engedal Johannesen og tidligere masterstudent Stian Martinsen. Faggruppene: 2025 var et godt år for Faggruppen for analytisk kjemi. Årets høydepunkt var et symposium om kromatografi i Bergen, som trakk 90 deltagere. Faggruppen hadde tre bidrag til bladet Kjemi og er godt representert i redaksjonskomiteen. Faggruppen er medlem av EuraChem og bidrar i arbeid med metodevalidering. Det ble delt ut ni reisestipend i 2025. Faggruppen ønsker å jobbe videre med sine nettsider. Faggruppe for organisk kjemi gjennomførte sitt vintermøte på Skeikampen med omlag 100 deltagere. Møtet ble godt sponset, og faggruppen delte ut 24 reisestipender for å sikre god studentdeltagelse. Det ble gjennomført flere digitale seminarer i samarbeid med de nordiske kjemiselskapene, og «Nordic Seminar Series in Organic Chemistry» har blitt et godt etablert tilbud. Faggruppens deltagelse i den nye forskerskolen i kjemi (ChemSchool) ble diskutert. Faggruppe for kvantekjemi og modellering d eltok i gjennomføringen av den meget store WATOC-konferansen i juni. Arrangementet var svært vellykket. Høstmøtet ble holdt i Tromsø. Faggruppen opplever stor internasjonal konkurranse om seminarer og foredrag. Fagmiljøet er ellers spent på utviklingen videre, ettersom Hylleraas-senteret går mot slutten (i 2027). Faggruppe for katalyse var med å arrangere den store EuropaCat i Trondheim i 2025. Konferansen hadde 1250 deltagere fra 50 land. Nordisk katalyse- symposium i 2024 gikk med godt overskudd, og faggruppen ønsker å satse på aktivitet i Norge i 2026. Faggruppe for makromolekyl- og kolloidkjemi arrangerte et vårmøte på Voksenkollen i Oslo som trakk om lag 30 deltagere. Faggruppen har også hatt samarbeid med Kjemisk fagutvalg ved Kjemisk institutt i Oslo. NKS makro deltok også som medarrangør av Nordic Polymer Days i Trondheim. For Faggruppen for kjemometri ble 2025 et slags mellomår etter et aktivt 2024, og årets planlagte arrangement ble utsatt. Faggruppen deltar i planleggingen av det skandinaviske symposiet i kjemometri som skal holdes i Finland i 2027. Faggruppens leder deltok i klimarealistenes konferanse på Gardermoen. Ellers bemerkes at fagretningen kjemometri konkurrerer om synligheten med beslektede tilnærminger basert på maskinlæring og kunstig intelligens. For Faggruppen for kjemiens historie var årets høydepunkt arrangementet som markerte at Blaafarveværket nå har blitt tildelt «EuChemS Historical Landmark Award» etter iherdig arbeid fra faggruppen. I tillegg har faggruppen besøkt Kulturhistorisk museums lokaler på Økern i Oslo og hatt ett medlemsmøte i Bergen. Gruppen har bidratt godt til bladet Kjemi. Faggruppen for kjemiundervisning har hatt tre arrangementer i 2025. Gjennomgangen av årets eksamen i Kjemi 2 er et populært og viktig arrangement. Faggruppen skriver mye i bladet Kjemi. Faggruppe for uorganisk materialkjemi sto for det 12. nasjonale møtet i uorganisk kjemi og materialkjemi, som for første gang ble holdt ved UiS. Faggruppe for krystallografi og strukturkjemi har fortsatt sin kontakt mot International Union of Crystallography og European Crystallographic Association. Arbeidet med å nedbetale flere års kontingent går godt fremover. Faggruppe for matkjemi hadde dessverre begrenset aktivitet i 2025. Det vises ellers til årsrapportene fra hver enkelt avdeling eller faggruppe for flere detaljer. En del generelle punkter kom opp under årsberetningene. Rådsmøtet diskuterte muligheten for at Norsk Kjemisk Selskap profilerer seg tydeligere mot skolene. Bladet Kjemi vil nok kunne være en god ressurs for noen. Kanskje burde NKS opprette en mailingliste mot skoler og vitensentre for å nå bredere ut. Et annet generelt punkt var samarbeid med linjeforeninger/studentforeninger. I de tilfeller der dette har blitt etablert, så gir det absolutt mersmak. Det ble påpekt at NKS bør engasjere seg i bruken av kunstig intelligens i kjemifaget. Et fast tema er også hvordan vi kan tydeliggjøre medlemsfordelene NKS tilbyr mot nye og potensielle medlemmer. LinkedIn ble trukket frem som en effektiv plattform. Vi bør også lytte mer til de yngre medlemmene for å forstå hvordan vi kan forbedre selskapets profil. Medlemstallene er nå forholdsvis stabile, og de fleste avdelingene har god økonomi, og det er således rom for enda flere gode kjemiarrangementer. Enkelte grupper og avdelinger har tatt i bruk våre nye etiske retningslinjer for arrangementer. Det er bra! Mange av gruppene og avdelingene deltar godt i redaksjonskomiteen og bidrar med stoff til bladet Kjemi. Til sist ble viktigheten av å oppdatere hjemmesider og sosiale medier poengtert. I så måte er John Vedde en uvurderlig ressurs, som også ble trukket frem av flere grupper/avdelinger. John kan oppdatere hjemmesidene for gruppene/ avdelingene, men det er selvfølgelig også mulig for styrene å få tilgang for å gjøre dette selv. Med noen kommentarer angående detaljer i regnskapene ble årsrapporter og regnskap for avdelingene og faggruppene godkjent.

6 KJEMI 3 2026 4. Behandling av Hovedstyrets årsberetning for 2025 Ved årsskiftet 2025/2026 var det registrert 1479 medlemmer totalt (inkludert konsern: 4 stk; bedrift: 20 stk; institutt: 6 stk). Av disse var 1070 faktisk betalende medlemmer. Dette utgjør drøyt 72% av medlemsmassen. Ved årsskiftet 2024/2025 var det registrert 1467 medlemmer totalt (inkludert konsern: 4 stk; bedrift: 21 stk; institutt: 6 stk). Vi registrer altså en liten økning, som i fjor. Visepresidenten gjennomgikk årsberetningen for Rådet. Av innholdet i årsberetningen nevnes kort: Hovedstyret har i 2025 fortsatt revitaliseringsprosjektet. I 2025 ble arbeidet med å utarbeide etiske retningslinjer og en visjon for selskapet sluttført. Et sentralt aspekt ved visjonen var å formulere den i et mer moderne språk og i bedre grad omfatte det vi gjør i organisasjonen samt å få med kjemiens sentrale rolle for en bærekraftig samfunnsutvikling. De etiske retningslinjene understreker at deltakere på arrangementer skal føle seg sett og ivaretatt, samt ha en klar mulighet til å kontakte noen hvis ønskelig. En grundigere beskrivelse er gitt i Kjemi 2/2025. Andre viktige saker har vært arbeidet med nytt medlemsregister og ny driftsordning for bladet Kjemi. Disse to punktene ble gjennomgått som egne saker på Rådsmøtet (se under). Laboratoriemessa LabDays ble arrangert på Meeting Point X på Skjetten (Hellerudsletta) 22. og 23. oktober. For andre gang inngikk NKS et samarbeid med J. B. Exhibitions (Jesper Åndahl og Bo Rasmussen). Hovedstyret ser meget positivt på dette samarbeidet. Messa er også en faglig god arena, der de aller fleste leverandører av kjemisk laboratoriemateriell deltar. Selskapets arkiver finnes i hovedsak ved Kjemisk institutt, UiO. Der finnes arkivmaterialet (korrespondanse, bilag, protokoller og referater, en del fotografier, etc.) for Hovedstyret og mye for NKS Oslo tilbake til mellomkrigstiden. I tillegg finnes en god del gaver som selskapet har fått gjennom tidene (fat, vaser, etc.). Annette Lykknes fra Faggruppen for kjemiens historie har gjennomgått arkivet og skaffet en oversikt over innholdet. På denne bakgrunn har det lykkes generalsekretæren å få overtalt arkivtjenesten ved Universitetsbiblioteket ved UiO til å overta hele arkivmaterialet. I etterkant har det også blitt tilført enda mer historisk materiale fra NKS Bergen og NKS Østfold. Samarbeidet med andre organisasjoner fortsetter. Norge utøver sitt medlemskap i IUPAC og EuChemS gjennom NKS, og vi er godt representert i divisjoner, arbeidsgrupper og komiteer. Samarbeidet med Tekna har dessverre vært sovende i 2025, men Hovedstyret tar sikte på å etabler Nobelprisforedraget fra Tekna-studio som et fast arrangement. Det har også vært dialog med våre søsterselskaper i Norden. Norge deltok også i år i kjemiolympiaden. Det ble arrangert treningsleir i Oslo for de fire som skulle representere Norge i den internasjonale og nordiske finalen. I år ble den nordiske finalen arrangert i Gøteborg over tre dager i juli med både teoretisk og praktisk prøve ved Chalmers Tekniska Högskola. Der ble det bronsemedalje til Aron Levi Fimland-Kjæraas. Årets internasjonale finale fant sted i juli i Dubai, De forente arabiske emirater med god innsats av de norske deltagerne, men ingen medaljer i den internasjonale finalen. Kjemiolympiadekomiteen har bestått av Bjørn Dalhus, Hans-Petter Hersleth, Øyvind Jacobsen, Tor Erik Kristensen, Kristian Weibye, Mathilde Verne og Simen Jægtvik Aas. Selskapets årsberetning ble godkjent. 5. Vedtakssak - Nedleggelse av Østfold avdeling Østfold avdeling har slitt med å sette sammen et funksjonelt styre i flere år. Styreleder har samvittighetsfullt rapportert for de tre siste år, men det har ikke vært noen vesentlig aktivitet i avdelingen. Forslaget var oppe også i 2023, og det ble gjort et redningsforsøk i 12. time. Erfaringen over tre år er at det ikke er grunnlag for videre aktiviteter. Rådet gikk imot Hovedstyrets innstilling om nedleggelse og oppfordret heller til at lokalavdelingens nedslagsfelt utvides til å omfatte også NMBU. Kanskje er det mulig å etablere en bærekraftig avdeling med hovedsete der. Hovedstyret er positive til en slik løsning og vil bidra til å etablere et nytt og bredere sammensatt styre. 6. Orienteringssak - Ny redaksjonsordning for bladet Kjemi Tidsskriftet Kjemi er selskapets organ. Etter omleggingen i 2024/2025 eies og utgis bladet av NKS med Yngve Stenstrøm som ansvarlig redaktør. Redaksjonskomitéen for Kjemi ble aktivert i 2022 og har fortsatt sitt arbeid. Den skal sikre innholdsmessig kvalitet og kvantitet. Kirsti Jegstad (OsloMet) og Roland Kallenborn (NMBU) fungerer som henholdsvis leder og nestleder. Redaksjonskomitéen består av en representant fra hver av NKS´ faggrupper, men kan også utvides ved behov. 2025 var første år med Yngve Stenstrøm som redaktør for bladet i heldigital utgave. Det ble utgitt 6 numre i 2025. Tilbakemeldingene er gode. Foreløpig analyse tyder på vesentlig økt trafikk på kjemidigital.no. Nytt av året er en beskrivelse av avlagte doktorgrader i kjemi ved landets forskjellige universiteter samt spalten «En på laben». Det ble også laget fine rubrikkannonser for våre bedriftsmedlemmer og halvsides profilering av konsernmedlemmene.

7 KJEMI 3 2026 Rådet takket den nye redaktøren, Yngve Stenstrøm, for god innsats i 2025. 7. Status for arbeid med nytt medlemsregister Hovedstyret inngikk i 2025 en avtale med en ny leverandør av medlemsregister med sikte på å flytte vårt medlemsregister til ny løsning. Den nye løsningen kan på sikt tilby langt mer funksjonalitet enn eksisterende løsning. Særlig var løsningen for gjennomføring av arrangementer attraktiv. John Vedde har vært meget velvillig i dette arbeidet. I løpet av høsten 2025 ble det dessverre tydelig at den nye løsningen var langt mer kostbar enn den eksiterende. Dette skyldes en modulær modell for prissetting, der mange kostnader multipliseres opp med antall avdelinger, o.l. Det var derfor vanskelig for hovedstyret å få tilstrekkelig god oversikt over det totale kostnadsbildet tidligere i prosessen. Det oppsto også en betydelig ulempe ved at vi måtte ha inngått nye avtalegiro-avtaler med ca. 250 medlemmer ved en eventuell overgang. Hovedstyret vedtok derfor å beholde eksisterende medlemsregister og kjøre fakturering med det eksisterende systemet. 8. Orienteringssak – Nytt reisestipend – retningslinjer Hovedstyret ønsker å synliggjøre fordelen med medlemskap i selskapet for eksisterende og nye medlemmer. Vi deler allerede ut stipend for deltagelse i fagorganer slik som EuChemS og IUPAC, men Hovedstyret ønsker å utvide stipendordningen slik at den også kan omfatte yngre medlemmer av selskapet, og det har derfor blitt utarbeidet retningslinjer for dette. Retningslinjene har blitt til blant annet i samråd med gode forslag fra Bergen avdeling. Hovedstyret ønsket diskusjon rundt opprettelsen av en slik ordning og retningslinjene. I etterkant av Rådsmøtet har det kommet skriftlige forslag til forbedret tekst. Retningslinjene vil bli publisert i bladet Kjemi som egen sak. 9. Orienteringssak – Landsmøte 2028 Landsmøtet i Kjemi har vært arrangert hele 2 2 ganger, sist i 2024 ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. (I en periode var Landsmøtet arrangert i samband med Labmessa på Norges varemesse på Lillestrøm.) Arrangementet i 2024 ble godt mottatt. Hovedstyret ønsker å videreføre Landsmøtet i sin nye drakt, og vurderer 2028 som neste mulighet. Rådet diskuterte mulige løsninger for neste Landsmøtet og ga sin tilslutning til at neste Landsmøte arrangeres ved UiO i den nye Livsvitenskapsbygningen i 2028 eller 2029 – avhengig av status for innflytting. 10. Orienteringssak – Thoriumjubileum 2028 Thorium ble oppdaget i 1828, basert på et mineral funnet i Porsgrunn. Grenland og Vestfold avdeling ønsker å ta initiativ til et arrangement for å markere 200-årsjubileet, og Lars Erik Øi redegjorde. Rådet var positive til et slikt arrangement, og det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe videre med dette. Lars Erik Øi sa seg villig til å lede arbeidet. 11. Orienteringssak – NKS blir medlem av European Federation of Medicinal Chemistry and Chemical Biology Bengt Erik Haug og Faggruppen for organisk kjemi har ønsket at Norge kan bli medlem i European Federation of Medicinal Chemistry and Chemical Biology (EFMC). https://www.efmc.info/ Medlemskap i EFMC er viktig for å utvikle fagmiljøene innen legemiddelkjemi og kjemisk biologi i Norge. EFMC arrangerer årlige konferanser der det er en god blanding av deltakere både fra akademia og industri. Større samspill mellom akademia og industri er definitivt et område der vi har forbedringspotensial i Norge og resonnerer godt med norske politikeres ønske om større eksportinntekter basert på helseinnovasjon. EFMC tilbyr også en rekke workshops, sommerskoler etc. Som medlem vil norske studenter kunne søke om reisestipender. Hovedstyret ser meget positivt på dette, som et tiltak som kan føre til økt aktivitet i selskapet og økt merverdi av medlemskapet. Det vil bli redegjort for dette tilbudet i en egen sak i bladet Kjemi. 12 – Regnskap 2025 Kassereren presenterte regnskapet for 2025. Regnskapet viste et overskudd på 169 851 kr. mot et budsjettert underskudd på 66 050 kr. Den store forskjellen skyldes gode renteinntekter og inntekter i forbindelse med labmessa og bladet. På utgiftssiden bemerkes utsatt Nordisk presidentmøte, liten reisevirksomhet gjennom året samt forsinket oppstart av det nye reisestipendet. Regnskapet ble godkjent, og Rådet besluttet ansvarsfrihet for Hovedstyret. 13 – Budsjettforslag 2026 Kassereren la frem forslag til budsjett for 2026, basert på tall fra regnskapet 2025. Forslaget til budsjett for 2026 resulterer i et underskudd på 65 500 kr. Hovedstyret mener budsjettet er tilstrekkelig for å opprettholde god drift og forhåpentligvis øke rekrutteringen og dermed inntektene. Erfaring fra tidligere år viser også at vi har en tendens til å budsjettere ganske nøkternt. Forslaget ble godkjent.

8 KJEMI 3 2026 14 – Hovedstyrets planer for 2026/27 Planene ble gjennomgått av visepresidenten. Planene ble tatt til etterretning. 15 – Valg Hovedstyret 2025: President: Jørn Hansen, Nord-Norge Går ut Visepresident: Magne Sydnes, Bergen På valg Styremedlemmer: Stein Helleborg, Grenland På valg Camilla Løhre, Bergen Går ut Marit Sletmoe, Oslo Ikke på valg Varamedlemmer: Morten Sørli, Oslo Går ut Anders Lervik, Trondheim Ikke på valg Bedriftsrepresentanter: Hans Henrik Øvrebø, Borregaard Ikke på valg Silje Fosse Haakonsen, SINTEF Ikke på valg President Jørn Hansen, hovedstyremedlem Camilla Løhre og varamedlem Morten Sørlie går ut av Hovedstyret. Valgkomiteen (Silje Fosse Haakonsen, Hans Henrik Øvrebø og Stian Svelle) la fram følgende forslag: 1. Magne Sydnes (UiB) stiller til valg som President for to år 2. Marit Sletmoen (iNN) stiller til valg som visepresident for ett år 3. Anders Lervik (NTNU) stiller til valg som hovedstyremedlem for ett år 4. Stein Helleborg tar gjenvalg som hovedstyremedlem for to år 5. Rianne Harmsen (GE Healthcare) stiller til valg som nytt hovedstyremedlem for to år 6. Magnus Ringholm (UiT) stiller til valg som ny vara til Hovedstyret for to år 7. Jelena Popovic-Neuber (UiS) stiller til valg som ny vara til Hovedstyret for to år Forslaget ble enstemmig vedtatt. Hovedstyrets sammensetning i 2026 blir dermed: President: Magne Sydnes, Bergen 2 år igjen Visepresident: Marit Sletmoen, Oslo 1 år igjen Styremedlemmer: Stein Helleborg, Grenland 2 år igjen Anders Lervik, Trondhjem 1 år igjen Rianne Harmsen, Oslo 2 år igjen Varamedlemmer: Magnus Ringholm, Nord-Norge 2 år igjen Jelena Popovic-Neuber, Rogaland 2 år igjen Bedriftsrepresentanter: Hans Henrik Øvrebø, Borregaard 1 år igjen Silje Fosse Haakonsen, SINTEF 1 år igjen Norsk Kjemisk Selskap takker Jørn Hansen, Camilla Løhre og Morten Sørlie for innsatsen. Vi ønsker Rianne Harmsen velkommen som nytt medlem til Hovedstyret og Magnus Ringholm og Jelena Popovic-Neuber velkommen som nye varamedlemmer til Hovedstyret. 16 – Eventuelt Ingen saker ble meldt. Det ble ikke tildelt noen Guldberg-Waage-medalje. Dr. rer. nat. Udo Brinker (Universität Wien) ble utnevnt til internasjonalt æresmedlem av Norsk Kjemisk Selskap, se egen sak. ● Generalsekretæren. Oslo, 15/05-2026

9 KJEMI 3 2026 De nye medlemmene av Hovedstyret i Norsk Kjemisk Selskap Formål: Gi økonomisk støtte til deltakelse på konferanser, kurs, symposier og workshops eller til gjennomføring av korte forskningsopphold innenlands og utenlands. Hvem kan søke? Betalende medlemmer som har vært medlem i mer enn ett år, er yngre enn 35 år og har deltatt aktivt i møter eller hatt styreverv i selskapets lokalavdelinger og faggrupper (NKS-aktiviteter). Stipendet: • For internasjonale reiser er det begrenset til kr. 10.000. • For nasjonale reiser er det begrenset til kr. 4.000. • Kan helt eller delvis dekke rimeligste reise, oppholdsutgifter og deltakeravgift. Søknaden: • Sendes per e-post til Generalsekretæren. • Skal inneholde en kort redegjørelse om formålet, et kostnadsoverslag og en bekreftet erklæring om deltakelse i NKS-aktiviteter. • Tildeling av støtte forutsetter faglig bidrag på møtet. Tildelingen: • Søknadene behandles fortløpende av Hovedstyret. • Faglig relevans og faglig nivå på arrangementet det søkes om støtte til vil bli vektlagt. • Førstegangssøkere vil bli prioritert. Forpliktelser: • Etter at arrangementet er gjennomført, sendes reiseregning med bilag til Hovedstyret. • Publisering i Kjemi er en forutsetning for refusjon av utgifter. • Alle som mottar stipend, skal skrive en artikkel til Kjemi, enten om arrangementet eller et tema som ble tatt opp på møtet eller under forskningsoppholdet det ble gitt støtte til å gjennomføre. • NKS skal takkes offentlig på behørig vis for det tildelte reisestipendet. Retningslinjer for Norsk Kjemisk Selskaps reisestipend Rianne Harmsen Head Synthetic Chemistry GE Healthcare Jelena Popovic-Neuber Professor i materialvitenskap Universitetet i Stavanger Magnus Ringholm Forsker ved Hylleraas-senteret Universitetet i Tromsø

10 KJEMI 3 2026 Fra Sverige deltok Agnes Rinaldo Matthis og Helena Grennberg. Fra Finland stilte Triin Gyllenberg og Miia Mäntymäki. For Island deltok Benajmin Ragnar Sveinbjörnsson og Katrín Lilja Sigurðardóttir. Danmark deltok digitalt med Kira Gerber Astakhova mens Jørn Hansen og Stian Svelle deltok fra NKS. Møtet ble innledet med en presentasjon av de forskjellige selskapene Dansk Kemisk Forening (DKF) har om lag 500 medlemmer, inkludert 40 bedrifter. Selskapet er bygget opp med generalforsamling som høyeste organ. Selskapet har et styre som står for ledelse og er organisert med tematiske seksjoner og stående komiteer. Det er DKF som representerer Danmark i EuChemS og IUPAC. President er Kira Gerber Astakhova fra DTU. DKF har særlig samarbeid med IDA, som er en organisasjon for ingeniører i Danmark. DKF arrangerer et nasjonalt årsmøte og et vintermøte, begge med om lag 300 deltagere. I tillegg utgir DKF bladet Dansk Kemi (https://ipaper.ipapercms.dk/TechMedia/ DanskKemi/). DKF har gjennomført et stort arbeid med å gå over til digitale plattformer for blant annet sine økonomisystemer. Videre har selskapet etablert et meget interessant og spennende mentorprogram for danske kjemikere. I Finland finnes to kjemiske selskaper, ett for finsktalende kjemikere og ett for de svensktalende. Suomalaisten Kemistien Seura (SKS) har omtrent 2250 medlemmer. Selskapet ledes av hovedstyre og er bygget opp med lokalavdelinger og faggrupper. Miia Mäntymäki er president, og selskapet har et lite sekretariat med en ansatt. SKS utgir bladet Kemia-Kemi, som har redaktør og hvor artiklene er skrevet av journalister. Dette gir høy kvalitet, men også vesentlig kostnad for selskapet. SKS samarbeider med den store labmessa ChemBio og har godt samarbeid med flere studentforeninger. SKS har hatt gode erfaringer med en SKS pub quiz! Selskapet for svensktalende kjemikere (Finska Kemistsamfundet) ledes av Triin Gyllenberg, som er ildsjelen i selskapet. FKS har drøyt 200 medlemmer. En god aktivitet er en boksirkel, som særlig engasjerer kjemilærere. Dette foregår via zoom, og det er som regel populærvitenskapelige bøker som blir diskutert. SKS og FKS har godt samarbeid, blant annet deltar begge selskaper i FysKemdagarne (https:// www.fyskemdagarna.fi/) og Berzeliusdagarne i Sverige. De opptrer samlet internasjonal under navnet Finnish Chemical Society og det er denne paraplyorganisasjonen som forvalter Finlands medlemskap i EuChemS og IUPAC, samt EFCE (European Federation of Chemical Engineers). Det Svenska Kemisamfundet gjennomførte en skikkelig oppussing av sin profil for noen år siden for å bli tydeligere i sitt oppdrag og få mer synlighet. Det har lykkes, se for eksempel de flotte nettsidene (https://kemisamfundet.se/). Også her er selskapet organisert med et hovedstyre ledet Referat fra Nordisk presidentmøte – Reykjavik 10.-11. april 2026 Nordisk presidentmøte har lange tradisjoner og er en fin arena for samarbeid og erfaringsutvekslinger mellom de nordiske kjemiske selskapene. Møtet arrangeres hvert annet år, men denne gangen ble det tre år imellom. Møtet ble arrangert av NKS, men ble holdt på Island slik at også islendingene kunne delta. Fra venstre til høyre: Stian Svelle (Norge), Agnes Mathis-Rinaldi (Sverige); Katrín Lilja Sigurðardóttir (Island); Miia Mäntymäki (Finland); Triin Gyllenberg (Finland); Jørn H. Hansen (Norge), Helena Grennberg (Sverige).

11 KJEMI 3 2026 av Helena Grennberg med et sekretariat. Utover dette finner vi faggrupper og lokalavdelinger samt komiteer og arbeidsgrupper. SK har også en egen driftsorganisasjon. Svenska Kemisamfundet er medlem i både EuChemS, men medlemskapet i IUPAC håndteres på annet vis. Selskapet eier og utgir bladet Kemisk tidsskrift, som i likhet med det finske bladet utgis profesjonelt. Berzeliusdagarna (https://berzeliusdagarna.se/) er SKs flaggskip. Da samles lærere og elever fra videregående skole i Stockholm for en todagers feiring av kjemifaget! SK arrangerer også et landsmøte i kjemi, neste gang i 2027 i Uppsala. Vårt eget Norsk kjemisk selskap ledes som kjent av et hovedstyre med president Jørn Hansen i spissen. NKS har drøyt 1400 medlemmer og er organisert i lokalavdelinger og faggrupper. Det er NKS som forvalter Norges medlemskap i IUPAC og EuChemS. Vårt selskap har de siste årene startet et arbeid med å fornye vår profil, blant annet ved å utvikle en tydelig visjon samt etiske retningslinjer for våre arrangementer. Vårt magasin kommer i heldigital utgave fra og med 2025 og ligger tilgjengelig på nett (https://www.kjemidigital.no/). NKS arrangerer landsmøte i kjemi omtrent hvert fjerde år, og landsmøtet samler opp mot 300 kjemikere. Andre viktige arrangementer er Hassel-forelesningen og Industry Lecture. Islands kjemiske selskap Efnafræðifélag Íslands – (https://efn.is/) er et lite selskap med om lag 100 medlemmer som har eksistert i 26 år. En hovedaktivitet for selskapet er å tilrettelegge for Islands deltagelse i Kjemi-OL, og de jobber mye mot skolene og med utdanningstilbudet på Island. De har også et landsmøte som arrangeres hvert annet år. Island er ikke medlem i EuChemS eller IUPAC. De nordiske kjemiselskapene har altså mange likheter. En del utfordringer er felles, slik som vansker med rekruttering. Det virker dessverre også som om tid og villighet til å drive frivillig og ideelt arbeid er avtagende i hele Norden. Vi ser også som en generell trend at det er mindre aktivitet i lokalavdelinger, men ofte mer i faggruppene. Allikevel er det mulig å lykkes, dersom man finner gode arrangementer og måter å nå ut på. Mye av det som fungerer godt er oppsummert over. Podcast er et formidlingsmedium som er lite utprøvd. Vi vet at det er populært i veldig mange andre sammenhenger, så her ligger det en god mulighet for å nå ut til flere som er interessert i kjemi. Samarbeid rundt EuChemS og IUPAC Island er ikke medlem i verken IUPAC eller EuChemS, men kunne hatt stort utbytte av å delta i noen divisjoner og annen nettverksaktivitet. I møtet ble det diskutert om hvorvidt vi bør tilrettelegge for at Island kan delta via et av de andre nordiske selskapene. Vi diskuterte videre vår felles nordiske representasjon i EuChemS. Det ligger et potensiale for reduserte kostnader vet at vi koordinerer oss. Det er også en mulighet at vi øker vår gjennomslagskraft ved at vi samler oss i å nominere til ulike verv og også til de forskjellige prisene som EuChemS deler ut. Det er dessverre en følelse av at mange av EuChemS’ divisjoner har lav aktivitet. Dette bidrar til å holde medlemsavgiften høy. De nordiske selskapene ble enige om å ta en gjennomgang med sine representanter for å kartlegge hvor det faktisk foregår verdifull aktivitet og hvor ting faktisk står helt stille. For deltagelse på generalforsamling i IUPAC og den tilhørende store kjemikonferansen er det ellers god nordisk koordinering. Det er e-post-diskusjoner i forkant av GA, og de nordiske delegatene møtes både faglig og sosialt i løpet av møtene. Journaler - våre nasjonale magasiner og avtalen med Royal Society of Chemistry Nettsiden for arkivet etter Acta Chemica Scandinavica er ustabil. Dette skyldes omlegginger av nettsidene ved Københavns universitet. Kira vil følge opp dette. Våre avtaler med RSC omkring PCCP, men også Dalton Transactions og Organic and Biomolecular Chemistry er uklare. Vi får royalties for PCCP, men også noe for Dalton og OBC, da via Sverige. I Finland har selskapene blitt omstrukturert, slik at den organisasjonen som inngikk avtalen med RSC ikke lenger eksisterer. Finland er kanskje ikke omfattet av avtalen som gjelder Dalton og OBC. Det er vanskelig å finne de opprinnelige avtalene, en del nøkkelpersoner har dessverre også gått bort. Dette følges opp i ett separat møte. Det ligger et potensiale for deling av innhold mellom våre magasiner. Dansk Kemi og norske Kjemi ligger begge åpent på nett. Det svenske Kemisk Tidsskrift krever innlogging, det samme for finske Kemia-Kemi. Eierskapet av magasinene er forskjellige i de nordiske landene, og det er ikke helt enkelt å dele innhold. ● Det er gledelig å se at oppgaver og øvelser til Kjemi-OL allerede ligger tilgjengelig på nett: Norge: https://foreninger.uio.no/kjemiolympiaden/ Island: https://efn.is/landskeppni-i-efnafraedi/ Finland: https://blogs.helsinki.fi/kemian-valmennus/kansainvaliset-kemiakilpailut/

12 KJEMI 3 2026 Noen ord fra presidenten Som ny president i NKS ønsker jeg å takke for tilliten! Jeg ønsker også å benytte anledningen til å takke avgåtte president Jørn Hansen for innsatsen. Selv om Jørn nå er ute av hovedstyret har han lyst til å være involvert i prosjekter som han har vært med på å sette i gang i hans periode som president. Rådsmøte betyr også andre utskiftninger i styret. Jeg vil gjerne takke Camilla Løhre for innsatsen samtidig vil jeg ønske velkommen inn i styret Anders Lervik og Rianne Hermsen. På Rådsmøtet ble en lokalavdeling og en faggruppe, nemlig henholdsvis Østfold avdeling og matkjemi, berget fra nedleggelse. Et konstruktivt forslag fra Rådet om å inkludere NMBU inn i nedslagsfeltet til Østfold avdeling skapte ny gnist og optimisme. Optimismen som rådet i rommet ble en vitamininnsprøytning for faggruppen for matkjemi som bestemte seg for å ta opp hanskene igjen. Hovedstyret skal definitivt holde et ekstra øye med disse to gruppene for å sørge for at inspirasjonen vedvarer. For at ildsjelene som holder NKS gående skal føle at innsatsen ikke er forgjeves vil jeg oppfordre alle til å bli flittige deltakere på møter og arrangementer i regi av lokalavdelingene og faggruppene. På den måten skaper vi en vital organisasjon. Rekrutering til NKS må det kontinuerlig jobbes med. Selv om det ser ut til at medlemstallet har stabilisert seg så har vi plass til mange flere kjemi-interesserte. Alle kan være en del av rekruteringsteamet til selskapet. Vi har nok alle en kollega eller student eller muligens flere i nærheten som enda ikke er medlem. Nytten og viktigheten til faget vårt er dessverre lite kjent i befolkingen selv om alle er avhengig av kjemi både til hverdags og til fest. Benytt derfor anledningen til å få frem hvor viktig kjemi er i samfunnet så ofte anledningen byr seg. Litt i samme uføre finner vi folks forståelse av betydningen av grunnforskning. Om det er innen kjemi eller andre fagområder så er det dessverre ikke så mange som ser den direkte nytten av den. Et godt eksempel der betydningen av grunnforskning trekkes frem er i artikkelen til Schanze med tittelen «Why Fundamental Research Matters: Lessons from Nuclear Magnetic Resonance» (Schanze, K. S. ACS Cent. Sci. 2026, 12, 391-395). Artikkelen tar for seg grunnforskningen som førte til dagens NMR som for mange kjemikere er et instrument vi bruker daglig og hvordan den kunnskapen ble brukt til å utvikle MRI teknologien som brukes i moderne diagnostikk på sykehus rundt i hele verden. Det er absolutt verdt å lese denne artikkelen. God sommer!

13 KJEMI 3 2026 Ragnar Bye døde 25. mars, 81 år gammel. For mange av Kjemis lesere vil Ragnar være mest kjent for alle sine artikler om emner og personer fra kjemiens historie. Ikke minst skrev han om alle de nordiske nobelprisvinnerne i kjemi og andre fremtredende nordiske kjemikere. Gjennom årene ble det til sammen 20 slike artikler, som senere ble samlet og utgitt i en spesialutgave av Kjemi i 2003. Han skrev også om rettskjemikeren Charles Bruff, som drev et privat laboratorium for næringsmidler, råstoffer og kjemiske produkter fra 1916 til 1947, og om Hans Anton Rosing, som var den første kjemilæreren ved Den høiere landbrukgsskole paa Aas (etablert 1859). Slik bidro han til å gjøre norske kjemikere kjent for dagens medlemmer av NKS. Men han skrev også om mye annet, fra referat av faglige møter til kvikksølvet i ubåten ved Fedje. I løpet av årene 1996 til 2017 publiserte han mer enn 30 artikler i Kjemi, i tillegg til artiklene om de store nordiske kjemikerne. Ragnars interesse for historiske temaer gjorde at han ble en viktig pådriver for, og bidragsyter til, Faggruppen for kjemiens historie. Sammen med Bjørn Pedersen var han med på å stifte faggruppen i 2004, og fungerte som nestleder i hele 15 år, da både Bjørn og Ragnar bestemte seg for å gi roret videre til andre på tampen av 2019. Ragnar støttet arbeidet videre som styremedlem i to år under ny ledelse, og sikret dermed kontinuitet i arbeidet. Ragnar vokste opp i Horten, men bosatte seg i Rakkestad, der hans kone Sidsel hadde sine røtter, og deres to sønner fikk vokse opp. Ragnar utdannet seg først til kjemiingeniør ved Göteborgs tekniska institut, og var en periode laborant ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), før han fortsatte sine kjemistudier og ble cand.scient. med hovedfag i uorganisk analytisk kjemi i 1978. Hans forskningsfelt var hovedsakelig atomspektrometriske metoder, og særlig atomabsorpsjonsspektroskopi i kombinasjon med hydridgenererings-teknikken, der han publiserte en rekke artikler. Han ble dr.philos i 1987. Han var også opptatt av dekomponeringsmetoder for uorganiske materialer, og skrev en bok og holdt kurs for industrilaboratorier om dette. I flere år var Ragnar primus motor for de såkalte Røros-møtene i atomspektrometri. Dette var egentlig nasjonale møter, men det var ikke vanskelig å tiltrekke seg internasjonale foredragsholdere, for møtene var godt kjent i utlandet. Han hadde spesielt god kontakt med sine engelske kolleger, og i 1989 ble han innvalgt som Fellow i The Royal Society of Chemistry i London. I årene 1987-89 var Ragnar ansatt som førsteamanuensis i kjemi ved Norges landbrukshøgskole på Ås (nå NMBU), men resten av sitt yrkesaktive liv tilbrakte han ved Farmasøytisk institutt ved UiO, i de senere år som professor. Han beholdt likevel kontakten med NMBU, og var sensor der i mange år. Ved Farmasøytisk institutt underviste han i analytisk kjemi, og ble etter hvert et viktig medlem av farmakognosigruppen innen prosjektet som studerte medisinplanter fra Mali. Han veiledet PhD studenter derfra i bruken av atomspektrometri, slik at de kunne benytte denne teknikken i hjem- landet til å bestemme innholdet av potensielt giftige tungmetaller i medisinplanter fra forskjellige voksesteder. Sammen med gruppen for galenisk farmasi ble også metallenes binding til biopolymere fra planteriket studert. Som den sosiale personen Ragnar var, deltok han hyppig på nordiske konferanser i naturstoffkjemi, siden han kunne komme dit uten å fly. Ragnar var ingen smalsporet fagmann. Han skrev blant annet om gamle justismord. Sammen med jusprofessor Ståle Eskeland og medisinprofessor Per Brandtzæg engasjerte han seg i gjenopptakelsen av den såkalte Torgersensaken, der Fredrik Fasting Torgersen i 1958 ble dømt for drapet på en ung pike. I forbindelse med arbeidet med å få saken gjenopptatt, skrev Ragnar en omfattende faglig vurdering (på hele 192 sider) av det såkalte «avføringsbeviset»- uten at det førte til gjenopptakelse. Krigshistorie var et annet felt som opptok Ragnar, og han støttet Hjemmefrontmuseet i Rakkestad. Han var også «ekspert» på brune kafeer i København. Ragnar var på mange måter en litt uvanlig akademiker. Ikke alle universitetsfolk har en fortid med å transponere noter for musikerne på Rose- kjelleren i Oslo, selv om de har spilt klarinett i Gardemusikken, eller liker å mekke på veteranbiler og motorsykler. Ragnar var en meget omgjengelig mann, og vi er mange som vil savne ham. Walter Lund, Annette Lykknes, Berit Smestad Paulsen og Yngve Stenstrøm Ragnar Bye, til minne

14 KJEMI 3 2026 Ideen om et museum dedikert til Marie Curie oppstod før andre verdenskrig og skulle baseres på en samling korrespondanse, notatbøker, familiebilder og andre dokumenter som søstrene Bronisława Dłuska og Helena Skłodowska-Szalay hadde samlet. I tillegg skulle farens og brorens dagbøker samt andre private gjenstander og bilder stilles ut i museet. Da Marie Curies datter, Irène Joliot-Curie, som selv var forsker på feltet og nobelprisvinner donerte instrumenter, korrespondanse og personlige gjenstander i 1951, ble det fart på planene. Det polske kjemiske selskapet ved president Józef Hurwic og tidligere Curie-elev Alicja Dorabialska ledet siste del av arbeidet fram mot etablering. Museet ble åpnet 16. oktober 1967 på 100-årsdagen for Maria Skłodowskas fødselsdag. Jeg hadde gleden av å besøke museet i oktober 2025, før plaketten for landemerket var på plass. Jeg opplevde utstillingene som innbydende, og for en som kjenner historien godt, var det spesielt spennende å kunne se nærmere på noen av instru- mentene jeg har hørt så mye om, som elektrometer, ionisasjonskammer og piezoelektrisk vekt (se bilder). Vi kunne også se glødende radium og uranglass, modell av «laboratoriet» (verkstedet med glassvegger) der Marie og Pierre Curie gjorde sine første undersøkelser, bilder og utdrag av korrespondanse. Den offisielle avdukingen av landemerke-­ plaketten fant sted 11. mai 2026 (se bilde). ● Vi besøker historiske europeiske landemerker i kjemi Nr. 3: Maria Skłodowska-Curie Museum i Warszawa EuChemS historiske kjemiske landemerke på regionalt nivå gikk i 2024 til Maria Skłodowska-Curie Museum i Warszawa. Museet ligger i huset der Maria Skłodowska, eller Marie Curie som hun senere ble hetende, ble født i 1867. Prisen på europeisk nivå gikk til Bergakademiet i Banská Štiavnica, Slovakia. Av Annette Lykknes, NTNU og Faggruppen for kjemiens historie Første del/besøk (Liebig-laboratoriet i Giessen) sto i Kjemi nr. 3/2024 Andre del/besøk (Tre laboratorier i Portugal) sto i Kjemi nr. 1/2025 Marie og Pierre Curies første laboratorium i rue Lhomond, var et glassdekket verksted tilhørende École municipale de physique et de chimie industrielles, hvor Pierre arbeidet. En modell av laboratoriet står utstilt i museet i Warszawa. Foto fra Curie-museet: Annette Lykknes

15 KJEMI 3 2026 Les mer om vinnerne av EuChemS Historical Landmark Award for 2024: Maria Skłodowska-Curie Museum, Warsaw, Poland - EuChemS Banská Štiavnica (Selmecbánya), Slovakia - EuChemS Et kvadrantelektrometer, videreutviklet av Pierre Curie og broren Jacques etter en oppfinnelse av Lord Kelvin. Elektrometeret ble brukt til å sammenligne elektrisiteten produsert av et radioaktivt mineral med den som ble dannet ved å strekke eller trykke på kvartz. Slik målte Marie og Pierre Curie radioaktiviteten til mineralet de undersøkte. Del av ionisasjonskammer fra tidlig 1900-tall. Mineralet som skulle undersøkes, for eksempel bekblende (uraninitt), ble plassert på den nederste platen. Hvis mineralet var radioaktivt, ble luften mellom platene ionisert, og den elektriske ladningen som oppstod kunne måles og indikere strålingsstyrken. President i EuChemS, Angela Agostiano under avdukingen av landemerke-plaketten i mai 2026. Maria Skłodowska-Curie Museum, 16 Freta Street, Warszawa. Foto fra Curie-museet: Annette Lykknes Foto fra Curie-museet: Annette Lykknes Foto: Kuba Mozolewski Foto: Kuba Mozolewski

16 KJEMI 3 2026 Spesielt svenske og franske kjemikere var aktive i å skille disse og de førstnevnte viste liten evne til å finne på navn. Således har vi ikke bare yttrium, men ytterbium, terbium, holmium (etter Stockholm) og erbium. Senere har det også blitt funnet mange andre mineraler hvor disse er påvist. I Norge ble området sør for Ulefoss, Fen, studert grundig av norske geologer fra tidlig 1900-tall og det ble påvist forekomster av sjeldne jordarter, men også niob, thorium og uran. Fen er geologisk meget spesielt og interessant siden det er den første påviste magmatiske karbonatittforekomst. Det tok imidlertid lang tid før de sjeldne jordartene ble ettertraktet. Det første metallet som ble utvunnet fra Fen etter krigen var niob fra Søve gruve. USA hadde behov for metallet i sin opprustning etter krigen og gruven ble drevet ca 15 år til den ble stengt på 60-tallet. Thoriumholdig avgang fra Søve har vært en hodepine for myndighetene, men synes nå å ha fått en løsning i og med at det skal lages en stor sarkofag over avgangen fra gruven. På 60-tallet begynte fargefjernsyn og lysrør å vinne markedsandeler og det oppsto behov for yttrium og europium. Teknologien var CRT (katodestrålerør) og yttrium var matriksen som ikke skulle gi farge, men holde fargeutstenderen europium. Det var overgangen fra Eu(II) til Eu(III) som ga rødfarge. Det var også kjent at yttrium var en viktig del av høyenergi laserkrystaller, vanligvis neodymdopet YAG-krystall, Yttrium Aluminium Garnet (granat-struktur). Så i siste halvdel av 1960-tallet fikk NTNF spørsmål fra Frankrike om det fantes yttrium i Norge. Fen var kjent, men det var sikkert også andre forekomster. Forskningsrådet etablerte da i 1969 «Forskningsgruppe for sjeldne jordarter» under ledelse av Siv.ing Orvar Braaten. Han var en krumtapp som aldri tok nei for et nei og ble helt sentral i oppbyggingen av norsk kompetanse innen separasjon av sjeldne jordarter og industriell produksjon av dem. Et av NTNFs argumenter for å etablere Forskningsgruppen for sjeldne jordarter var at Norge måtte ha noe å «leve» av etter at oljealderen tok slutt! I 1969 hadde de knapt funnet olje og ingen visste hvor mye olje det kunne være på norsk kontinentalsokkel. I Norge hadde de arbeidet med kjernekraft allerede fra tidlig 1950-tall. Ikke bare var selve reaktorteknologien utviklet og forsket på, men i samarbeid med svenskene hadde en også begynt å se på gjenvinning av uran og plutonium, samt å skille ut fisjonsprodukter som sjeldne jordarter. På IFA (IFE fra 1982) og ved Avdeling for kjernekjemi ved Kjemisk institutt, UiO, så fantes det kompetanse for å utføre separasjoner av sjeldne jordarter som gruppe og de enkelte grunnstoffene innbyrdes. Forskningsgruppen startet både en kartlegging av forekomster som NGU sto ansvarlig for1, og også forsøk for å utvikle en industriell prosess for å lage høyrent yttrium for CRT og lasere. Dette arbeidet ble utført ved IFA. Sentrale personer der var Bjørn Gaudernack2 og Ingleiv Hundere. Orvar Braaten kjente professor Alexis Pappas fra skoletiden. Produksjon av sjeldne jordarter i Norge – en historisk gjennomgang De såkalte sjeldne jordarter fikk sitt navn etter at Johan Gadolin ved Åbo Akademi påviste et nytt grunnstoff eller «jordart» i et mineral som var funnet nær den lille svenske byen Ytterby. Han ga det navnet Yttrium. Mineralet har senere fått navn etter nettopp Gadolin og kalles nå gadolinitt. Det ble fort klart at det var flere andre grunnstoffer til stede og de hadde ganske like egenskaper. Derved oppstod begrepet sjeldne jordarter selv om de ikke er verken sjeldne eller jordarter i dagens betydning av ordet. Av Tom Rames Jørgensen og Dag Øistein Eriksen Svein Erik Engdal in memoriam

17 KJEMI 3 2026 Pappas var professor i radiokjemi og kjernekjemi ved UiO og gjennom han kom Orvar i kontakt med professor Jorolf Alstad. Dette ble et meget vellykket vennskap som gjorde at det ble utdannet flere kjernekjemikere med kompetanse innen separasjon av sjeldne jordarter. Gruppen på IFA startet med råstoff fra Fen og utviklet en separasjonsprosess som er spesiell idet yttrium har den egenskapen at Y3+ kan opptre som de lette lantanider og under andre kjemiske forhold som de tunge lantanider. Denne prosessen ble patentert. MEGON blir etablert Med en unik industriell prosess klar var det bare for Orvar å etablere et selskap for å produsere yttriumoksid som var sluttproduktet. Selv var han ansatt i Elkem som sto sentralt i satsingen, men også Årdal og Sunndal Verk, AS Sydvaranger, SD Cappelen, som hadde rettigheter til Fen, og Glamsland gruve var med å etablere AS MEGON, Metal Extractor Group Of Norway. Produksjonslokaler ble bygget og leiet av IFA som også kunne tilby analysefasiliteter og ekspertise for å løse problemer som kunne oppstå. Det var væske-­ væskeekstraksjon som var teknologien som ble benyttet. Som kontinuerlig prosess er metoden uovertruffen selv om andre teknologier etter hvert nærmer seg prosessteknisk. Det viste seg imidlertid at prosessen, selv om den ble kjørt kontinuerlig med tre skift og med væskene i motstrømsmodus ikke ble økonomisk. Stor var derfor gleden da Mitsubishi Chemical Industries, MCI, gjorde sine hoser grønne og tilbød et Joint Venture hvor de stilte med råstoff fra sin xenotim- forekomst i Malaysia. Verdens reneste yttriumoksid ble deretter produsert på Kjeller i Norge av MCI-Megon. Til vanlig produserte de 5N Y2O3, men etter skifte av de organiske ekstraktantene en gang i året, så kunne de produsere 6N kvalitet. Prisen var høy, men stoffet hadde «Megonkvalitet», et begrep Orvar hadde fått fra Vebjørn Tandberg, Tandberg radios eier. 6N gikk til laserproduksjon mens 5N gikk til katalysatorer og etter hvert også til «cubic zirconia», kunstige diamanter produsert av Swarovski. Siden MCI-Megon ikke produserte europium også, så ble markedet for fargefjernsyn ikke det som var forventet og andre produsenter som Molycorp i USA var framtredende. Bilde fra MCI-Megons produksjonshall ved IFE. På bildet er Svein Erik Engdal (foran med gul hjelm) og Orvar Braaten (hvit hjelm).

18 KJEMI 3 2026 Så kom Ronald Reagan til makta i USA og amerikanerne startet utvikling av det som ble kalt «Star Wars». Til det trengtes lasere og YAG viste seg vanskelig å trekke store nok krystaller av, slik at en kunne få nok energi ut av dem. Det klarte de ved å benytte GSGG, Gadolinium Scandium Gallium Garnet. GGG var kjent som mikrobølgegenerator og trekking av krystaller var velkjent. Megon fikk en forespørsel om de kunne lage 2 kg Sc2O3 og Orvar sa ja. Han visste at det var scandium i Fen, men der var det også mye karbonat som ville gjøre syreforbruket stort. Dette var velkjent fra Megons første tid da råstoffet kom fra Fen. Dette hadde ligget i bakhodet hans lenge og nå fikk han satt i gang forsøk ved NTH og SINTEF med sulfatiserende røsting hvor kalsiumkarbonat skulle gjøres om til gips. Sentralt i dette arbeidet sto professor Gunnar Thorsen og hans assistent Ole Wærnes. Det viste seg imidlertid at gipsen la seg som en kappe omkring kornene og utbyttet av sjeldne jordarter inklusive scandium, Sc, var lavt. Enden på visa var at nye 30 tonn med rødberg fra Fen ble tatt ut, fraktet til Fiskå verk i Kristiansand, knust og malt. En ekstraksjonprosess for Sc ble utviklet ved UiO. Utfordringen er ikke å ekstrahere Sc fra selv sterkt sure løsninger, men å tilbakeekstrahere det slik at det kan felles ut og gjerne kalsineres. Prosessen som ble utviklet benyttet en fosfonat-ekstraktant (PC88-A) som ble resirkulert 30 ganger for å oppkonsentrere scandiumet. Deretter ble Sc felt ut av den organiske løsningen ved å vaske den med NaOH og danne Sc(OH)3. Dette ble deretter konvertert til oksalat som så ble kalsinert. Den organiske løsningen ble regenerert og brukt om igjen. Igjen så viste det seg at karbonatittene i Fen ble for dyre som råstoffkilde. I stedet dukket det opp et lite firma i USA som hadde scandiumkonsentrat tilgjengelig. Dette var laget av forbrent fosfat-ekstraktant (HDEHP også kalt D2EHPA) fra uranprosessering. Et produksjonsanlegg basert på dette råstoffet ble etablert på IFE og pågikk noen år. Produksjonen av 5N Sc₂O3 var i størrelsesorden kg pr år. Yttriumoksidproduksjonen hadde vært 30 tonn hvorav ca 2 tonn 6N. Parallelt med scandiumproduksjonen ble det også gjort andre ting som omhandlet sjeldne jordarter. Røntgenfilm var den gang i bruk og for å få til effektiv sverting ble det benyttet Gd2O2S. Det var en relativt enkel prosess å løse dette i varm salpetersyre og så gjenvinne gadolinium, men det ble bare en kort produksjonsperiode. Det ble slutt på å bruke røntgenfilm, derimot ble gadolinium attraktivt for MRI-kontrastmidler. At GSGG løser seg lett i fosforsyre, men ikke i saltsyre, svovelsyre eller salpetersyre var overraskende for de fleste i Megon. Produsentene av YAG klarte etter hvert å produsere større krystaller og stjernekrigen ble avløst av avspenning, så behovet for høyrent scandiumoksid ble enda mindre enn det hadde vært. Et annet prosjekt Megon hadde var produksjon av lutetium. Residuet etter yttriumprosessen inneholdt de tunge sjeldne jordartene. Dette ble solgt som sådan til Rhone Polenc, (senere Rhodia) i Frankrike. Lutetium er siste grunnstoffet i lantaniderekka og trenger derfor bare å skilles fra ytterbium. Valget av prosess var basert på arbeider gjort ved Ames Laboratory i USA og brukte ionebytting og eluering med EDTA. Imidlertid vil EDTA krystallisere ut i romtemperatur og ionebytteren må derfor holdes på en høy temperatur. Rent teknisk var dette en vanskelighet som kunne vært overkommet ved å benytte et salt av EDTA, men resultatet var at satsningen ble for dyr.3 Hvorfor ble Megon lagt ned? Svaret har flere deler. Den viktigste var at kineserne hadde bestemt seg for å bli verdens ledende produsent av alle sjeldne jordarter og det klarte de. Det tok tid bl.a. til å bli gode nok innen analyser av materialene, men de klarte det også. MCI hadde fått nok kompetanse til å produsere høyrent yttrium selv, men yttrium som sådan hadde også tapt i forhold til flatskjermer og teknologiutviklingen. I tillegg kom at Elkem, som var et selskap som satset på mange typer av materialer, fikk ny sjef som kun ville satse på basisproduksjon, silisium og ferrosilisium, samt aluminium som senere ble solgt. Den siste årsaken var nok at det var ingen som hadde tjent penger på produksjonen av sjelden jordarter og da var det vanskelig å finne nye investorer. Resultatet var at Megon hadde små framtidsutsikter slik om det hadde fungert. Norsk Hydro starter produksjon Norsk Hydros landbruksdivisjon (ble til Yara i 2004) produserer mange forskjellige typer gjødsel. I Norge produseres hovedsakelig NPK og kalsiumnitrat ved fabrikkene i Glomfjord og i Porsgrunn. Det produseres etter den såkalte Oddaprosessen, hvis originalpatent straks runder 100 år. Det produseres med en nitrofosfatprosess. Hovedinnsatsfaktorene er salpetersyre, fosfat, ammoniakk og kalium salter, derav navnet NPK. Fosforet kommer fra sedimentære eller eruptive fosfater. Fosfatene inneholder, populært sagt, hele det periodiske systemet, men hovedkomponentene er kalsium, fosfor og fluor. Fosfatene har en åpen krystallstruktur hvor mange elementer kan substituere inn i strukturen. Sjeldne jordarter er slikt element som i varierende grad, avhengig av type fosfat og geografisk opprinnelse, tar plass i strukturen. Yara bruker mange forskjellige typer fosfat, både som enkeltfosfater og som blandinger. Analyser har vist at man har nivåer av sjeldne

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy