25 KJEMI 3 2025 Hva er ditt beste lab-minne? Jeg har mange gode minner på labben. De fleste er gjerne i forbindelse med at vi har jobbet lenge med å finne ut av hvorfor noe ikke fungerer, for så å finne årsaken, tror vi. Det er alltid en veldig god følelse. Spesielt når den siste uvissheten om «tror vi» også er ryddet bort. Da er jeg veldig glad. Ellers blir jeg alltid glad når vi har fått til en ny type reaksjon eller nytt type materiale. Syntes det var spesielt stas da vi fikk til å bruke organiske byggesteiner i filmene våre. Det var spesielt og helt nytt, og den første i en serie slike oppdagelser. Hva er ditt verste lab-minne? Gode minner kommer ikke uten tilbakesteg på lab’en heller. Føler jeg har hatt min del med knuste reaktorer, smeltede reaktorer, vannsprut i taket så det regner på lab’en og mye mer. Så lenge det ikke går ut over mer enn selvtilliten over en kort periode er jeg uansett glad og bruker det som lærdom. Det burde ikke komme som noen overraskelse at hastverk ikke fører til noe bra, ei heller at å tvinge åpen en ventil inn til et utstyr som er under vakuum for å spare noe tid er en dårlig ide. Men slikt skjer, dessverre. Vi har stort fokus på sikkerhet, og det skal vi holde. Hvis du skulle gi råd til en nyutdannet kjemiker i dag, hva ville det vært? Det er mange ulike jobber og mange måter å jobbe på. Du må finne den som passer deg og dine verdier. Men for å komme inn på markedet, og for å bli sett på som en unik medarbeider bør du satse på to ting: vær god på det du skal være god på, og lær deg en ting som du ser mangler i miljøet du kommer inn i. Dette «ekstra» kan gjerne være noe utenfor din egen kjernekompetanse og gjerne komfortsone. Det å fortsette å bli god på slike ting vil gjøre deg til en unik medarbeider langt inn i fremtiden. Men da må du også bli god på å ikke ta på deg alt av arbeid som kommer din vei. Hva ville vært det første du gjorde hvis du ble diktator for forskning og høyere utdanning i Norge? Ville ikke likt å være diktator. Tror ikke det er gøy å være minister for forskning og høyere utdanning heller med så mange innspill om hva som er det rette å satse på. Grunnforskning er viktig, mye viktigere enn vi som ber om midler opplever det. Forventningene til hurtig avkastning av forskning og kunnskap er nå skyhøye og styrer mye av hvordan en tenker og selger seg inn. Da blir det fort vanskelig å skille mellom luftslott og tema som fortjener støtte. Uansett, det er i dag nær umulig å ha oversikt og det er nå enda viktigere å kunne støtte seg på gode kollegaer som kan se verdien i hverandres uferdige arbeid og vite hvordan hvem som kan utnytte det best. Vi har alle begrenset med kunnskap og innsikt, men vi kan «noe» veldig godt. Finn de miljøene hvor kollegaene skryter av hverandre og hjelper hverandre frem. De er det verdt å satse på. Men ikke noe nytt vil oppdages uten en solid flate i grunnforskning drevet av nysgjerrighet. Hvordan tror du livet vil være på lab for ditt fagfelt i fremtiden? Jeg har lyst til å si «mer av det samme», og det tror jeg på, men med større innvirkning av brukerne på selve utstyrene. Du vil ha de miljøene som bruker avansert utstyr og de som utvikler det videre, men grensen mellom disse vil bli mer og mer visket ut når kunnskap og muligheter til å endre på utstyr blir lettere å gjøre lokalt. Utstyrsleverandører har jobbet mye med å vise at de er unike og spesialiserte for å kunne tilby det beste av det beste, mens realiteten nok er at de også trenger hjelp. De som ser verdien i at brukere også kan slippe til vil oppleve fronten også i fremtiden. ●
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy