24 KJEMI 3 2025 Hva gjør du på laben? Min jobb er som uorganisk kjemiker å lage materialer atomlag for atomlag gjennom reaksjoner mellom gassfase og en aktiv overflate. Resultatet er tynne filmer / belegg som kan brukes til noe. Alt fra korrosjonsbeskyttelse, sensorer, memristive transistorer til bioaktive overflater. Bruksområdene kan variere stort, men fremgangsmåten for å lage materialene er relativt likt: Å bringe reaktanter over i gassfase for å lede dem over på en overflate hver for seg, ett atomlag av gangen. I praksis gjør vi kjemi gjennom halv-reaksjoner hvor bare en side av en reaktant eller et molekyl får reagert om gangen. Vi stopper reaksjonen halvveis. Dette åpner også for å studere kjemi på en litt annen måte, som er ganske interessant i seg selv. Vi har valgt å fokusere på reaktanter som består av større molekyler. Disse er ofte relativt vanskelig å få i gassfase, men kan gi overraskende gode strukturer til slutt. For å få til dette må vi stort sett lage mye av utstyret selv. Arbeidet på labben starter ofte med, tegning, kjøp og tillaging av deler, bygging, og mye feilsøking. Spatelen er stort sett byttet ut med fastnøkler, styrte freser, 3D printere og mye mer. Tiden på labben går stort sett med til å få alt til å fungere sammen, samtidig, så en kan sitte igjen med et materiale og masse måledata som må tolkes. Hva er ditt beste (praktiske) laboratorieråd? Har du en ide, så følg den. Vær åpen, del og få innspill på om det er noe som er verdt å forfølge eller ikke. Hva nytt vil du kunne oppnå eller finnes det fra før? Bruk litt tid på å perfeksjonere ideen og vit at det er du som må ta det hele i mål dersom det skal bli noe av. Andre har nok av sine egne ideer. Dersom ideen er god og du får formulert det bra øker også sjansen for at andre heller vil støtte deg med midler og hjelp til å få det hele realisert. For i det hele tatt å komme i gang her må du kunne lage noe som hjelper med å formidle tankene dine. Lær deg å modellere og printe, lær deg å tegne eller illustrere. Da får du føle på det å realisere. Ellers, så er mitt aller beste praktiske råd på lab’en å skape deg et robust og unikt system å identifisere prøvene dine, og andres i lab’en på. Dere må ha samme system slik at du kan finne frem selv om 10 år når labbøkene er rotet bort og boksene med prøver er blandet. Samt, å kaste de prøvene du ikke tror vil bli noe av uansett. Det blir ikke noe lettere om 10 år. En på laben Ola Nilsen Navn, arbeidssted, utdannelse og evt. vesentlige verv.: Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi Forskningsfelt (faggruppe): Er tilknyttet gruppa NAFUMA som jobber med Nanostrukturerte Funksjonelle Materialer. Foto: Veronica Killi
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy