14 KJEMI 3 2025 med blått, for tekst som ikke direkte knyttet seg til kjemifaglig innhold, men som heller ikke kunne klassifiseres som feil. Hvite ruter viser til temaer som ikke ble omtalt i den aktuelle besvarelsen. Jeg hadde under analysen tilgang på totalkarakteren på de ulike besvarelsene, men ikke vurdering av drøftingsoppgaven isolert. Likevel så jeg et tydelig mønster mellom totalkarakter på eksamen og kvaliteten på elevenes besvarelse av drøftingsoppgaven. Dette gir et rimelig, men ikke perfekt, bilde av hvordan elevene håndterte oppgavetypen. Fremtidig forskning kunne hatt stor nytte av separate vurderinger for hver opp- gavetype, kanskje også med sensors refleksjon. Resultater og drøfting Resultatene viste en klar sammenheng mellom elevens karakter og kvaliteten på drøftingssvaret. Elever med høy måloppnåelse på eksamen (karakter 5-6) skrev faglig presise og reflekterte svar, ofte med egne vurderinger og tydelig struktur. Disse elevene valgte gjerne flere temaer, hvor de kombinerte klassisk kjemifaglig kunnskap med tverrfaglig innsikt. De brukte kilder kritisk, og kommenterte eller utvidet det som sto i oppgaveteksten. I motsatt ende av skalaen var besvarelser med lav måloppnåelse (karakter 1-2) ofte preget av kopiering fra oppgavetekst eller Store norske leksikon, mangelfull bruk av fagbegreper og lite kobling mellom fakta og resonnement. Mange valgte temaer som åpnet for mer allmennkunnskap (f.eks. miljøproblematikk), men klarte ikke å knytte dette tydelig til kjemifaget. Et interessant funn var at temaene «løselighet» og «fremstilling av rent litiummetall» nesten utelukkende ble valgt av elever med høy måloppnåelse. Dette kan tyde på at faglig krevende temaer velges av elever med høy faglig trygghet, mens svakere elever i større grad unngår dem. Temaet «risiko, sikkerhet og miljømessige konsekvenser» ble derimot valgt på tvers av karakternivåer, men kvaliteten på svarene varierte betydelig. Besvarelser på lavt nivå besto ofte av rene gjengivelser fra oppgaveteksten, mens elever med middels og høy måloppnåelse i større grad formulerte egne resonnementer og viste faglig forståelse. Det som særlig skilte besvarelsene på middels og høyt nivå, var tekstens presisjon og språklige kvalitet, noe som ikke nødvendigvis gjenspeiles i tabellen. Flere elever på tvers av karakternivåer brukte prinsipper for grønn kjemi som argument i besvarelsene sine. Det er et positivt tegn på at bærekraftperspektivet begynner å feste seg i kjemifaget. Samtidig ble prinsippene ofte brukt overflatisk. Mange viste til prinsipp 1 om avfallsreduksjon eller prinsipp 5 om tryggere løsemidler, men uten å forklare hva disse innebærer eller hvordan de er relevante for litiumutvinning. For eksempel skrev enkelte at prosessen «ikke følger prinsippene for grønn kjemi fordi det dannes mye avfall», uten å utdype hva slags avfall det er snakk om eller hvordan det kunne vært redusert. Kun et fåtall elever – hovedsakelig de med høy måloppnåelse – brukte prinsippene som del av et faglig forankret resonnement. Dette tyder på at Figur 1: Kvalitativ vurdering av besvarelsene fordelt på karakter (én rad utgjør én besvarelse)]
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy