PROSJEKT | PROSESS | PRODUKT | www.kjemidigital.no 2025 03 Nordic polymer days 2025 RÅDSMØTE LABDAYS HASSELFOREDRAG COPENHAGEN 7 - 8 SEPTEMBER LabDays 2025 - trade fair for laboratory technique OSLO 22 - 23 OCTOBER labdays.nu
Videokonkurranse for studenter i regi av IUPAC HVEM KAN DELTA? Videokonkurransen er åpen for studenter fra hele verden. Deltagere er kvalifisert så lenge forventet bacheloreksamen blir tatt etter juli 2026. Du kan spille inn videoen din selv eller sammen med en annen student. INNHOLD Hovedmålet med videoen er å kunne forklare, diskutere og/eller demonstrere hvordan kjemien kan bidra til global velferd og bærekraftig utvikling. STRUKTUR, LENGDE OG FORMAT Videoen må vare mellom ett og tre minutter (fra introen til rulletekstskjermene) og være i enten MOV- elller MP4-format med oppløsning mellom 720p til 1080p, Vi ønsker å gjøre disse videoene så tilgjengelige som mulig, så engelske undertekster må inkluderes. Når du laster opp videoen din (Instagram, Facebook, TikTok, YouTube, X, WeChat), må du inkludere følgende hashtagger: #howchemcan, #videocompetition og #IUPAC. For mer informasjon, se her: https://view.genially.com/67b46a0db69b5613f0d5c194
KJEMI 2 2025 INNHOLD 4 Ny runde med LabDays Oslo i oktober 5 Noen ord fra presidenten 6 Referat fra Rådsmøtet 2025 11 Æresmedlem i Norsk Kjemisk Selskap 12 Når drøfting blir en del av eksamen i kjemi 2 16 Årets Hasselforelesning 18 Kollega Jorge Mario Bergoglio er dø 20 Bekymringsfull utvikling i antall elever som velger kjemi i videregående skole 22 Reisebrev frå ENOR-konferansen i Leeds 24 En på laben 26 Simuleringer og beregninger i kjemi – med datamaskinen som laboratorium 30 Disputaser ved UiO hittil i 2025 30 Våre konsernmedlemmer 31 Firmaguiden 32 NKS gratulerer! FORSIDEBILDE: stock.adobe.com Nordic polymer days 2025
4 KJEMI 3 2025 Planen var en ny Lab-messe i 2020, men så dukket dette hersens viruset opp østfra. Messen ble kansellert – og etter hvert fant organisasjonen bak Lab ut at messen skulle gå over i historiebøkene. Noen ville noe annet Selv om en skulle tro at det i våre dager holder med det digitale, er det fortsatt «hands on» som til en viss grad gjelder i laboratoriebransjen. Kundene vil gjerne både ta på instrumentene og ha en grundig prat med de som selger instrumentet. Dette visste et par dansker og firmaet J.B. Exhibitions noe om, og i 2023 dukket LabDays Oslo opp – etter mønster fra tilsvarende messer i Århus, København og Stockholm. LabDays Oslo 2023 på X Meeting Point på Hellerudsletta nord for Oslo, var en suksess med Ny runde med LabDays Oslo i oktober Først kom Kjemidagene – for den som husker tilbake på 1980-tallet. Stedet var Info-Rama – Radionettes gamle høyborg i Sandvika, og senere en del av Tandberg. I 1996 ble arrangementet flyttet til Norges Varemesse på Sjølyst og messen ble omdøpt til å til Lab. Messen holdt hus ved E18 retning vestover fra Oslo i nesten ti år. Fra 2004 ble Lab (og alle de andre Sjølyst- messene) flyttet til Lillestrøm hvor Lab ble arrangert fra til 2018. Teknolab møtte du på LabDays Oslo i 2023, og du finner dem også på 2025-utgaven. Foto: LO Ørjasæter/Kjemi
5 KJEMI 3 2025 84 utstillere og netto 1.245 besøkende – i overkant av det arrangørene hadde regnet med. Ny messe i oktober 2025 I dagene 22.-23. oktober 2025 er det duket for en ny messe på Hellerudsletta. Per dato er det påmeldt rundt 70 utstillere, og etter alt å dømme er det som vanlig noen etternølere. Norsk Kjemisk Selskap (NKS) og tidsskriftet Kjemi er samarbeidspartnere, og NKS vil som sist være tilstede med stand i løpet av messedagene. ● labdays.nu LabDays 2025 - trade fair for laboratory technique OSLO 22 - 23 OCTOBER PRINT FREE ENTRANCE CARD Illustrasjonfoto: stock.adobe.com
6 KJEMI 3 2025 Noen ord fra presidenten Sommeren er i døråpninga, og vi reflekterer over Rådsmøtet og gleder oss over at Norges første EuChemS Historical Landmark Award til Blaafarveverket avdukes nå i juni! Årets Rådsmøte fant sted i tradisjonell form den 30. april på det ærverdige Videnskapsakademiet i Oslo. Det var et godt møte hvor Hovedstyret kunne presentere at mye har blitt gjort for å forbedre selskapets drift og i prosessen med revitalisering og fornying (se referat). Vi hørte om god aktivitet i faggruppene, og litt forskjellig fra de ulike lokalavdelingene. Til tross for klare utfordringer, fikk jeg inntrykk av at det er positive drivkrefter og ønske om forbedringer, så jeg er fortsatt optimist for tiden fremover. Hovedstyret jobber videre med å intensivere økt aktivitet, og budsjetterer nå med reisestipendier til studenter. Faggruppen for analytisk kjemi etterlyste også at flere studenter søker om reisestipender til dem, så vi må bli flinkere på å formidle at disse mulighetene eksisterer og kan hjelpe godt på når studenter skal delta på konferanser og bygge sine CV-er. I tillegg til gode innspill og idémyldring på Rådsmøtedagen, er også de uformelle samtalene i lunsjen og pausen før middag av høy verdi for arbeidet fremover. Jeg takker deltagerne for innsatsen samt mange kritiske og gode innspill som vil hjelpe på idet jeg går inn i mitt siste år som president for selskapet. Siden det foreligger et fortsatt klart behov for å øke rekruttering og aktivitet (og per nå mindre behov for å utvide pengebingen), så fortsetter vi også denne runden med et budsjettert underskudd for 2025. Det må være slik enn så lenge! En forsinket takk! Vi er litt på overtid (ganske nøyaktig ett år) med denne meldingen, men vil gjerne takke Samarbeidsutvalget for sin innsats med å kartlegge og gi råd om ulike aspekter av NKS som organisasjon og hvordan vi fremstår utad gjennom den store spørreundersøkelsen som ble gjennomført i 2023/2024. Dette arbeidet ble ferdigstilt i 2024, men Hovedstyret har av ulike grunner brukt «litt» tid på å bestemme at utvalget har oppfylt sitt mandat og kan oppløses. Vi har allerede anvendt resultatene som bakgrunn for ulike tiltak gjennom året, men skal få til en ordentlig oppsummering i artikkelform her i Kjemi etterhvert. Utvalget har bestått av Illimar Rekand (leder, UiB), Marit Sletmoen (INN), Haakon Rui (NOAH), Agnes Rinaldo-Matthis (Svenska Kemisamfundet), Stine Eriksen Hammer, Siv Hjorth Dundas (begge v/ Faggruppe for analytisk kjemi) og Nikolai Fiskeseth (UiB) – NKS takker dere for dette viktige arbeidet i revitaliseringsprosessen! Internasjonal ære. Som et ledd i å styrke våre internasjonale relasjoner har Hovedstyret tatt initiativ til å opprette internasjonale æresmedlemskap i NKS. Det vil ikke innebære særlige fordeler sammenlignet med ordinære æresmedlemskap, men har hovedsakelig to formål: (1) det er en anerkjennelse og utmerkelse til kjemikere med sitt hovedvirke i utlandet som har gjort en spesiell og betydelig innsats for å fremme kjemi, norske kjemimiljøer og bidratt til å realisere NKS´ visjon. (2) Dette vil gi mottagerne en sterkere tilhørighet til norsk kjemi og de vil ivareta vårt renommé og visjon samt utgjøre et internasjonalt kontaktnettverk for NKS. Vi er tradisjonelt ikke så gode i Norge på å ha slike utmerkelser, og jeg tenker dette er en «lavthengende» frukt som kan bidra til at NKS betraktelig styrker våre internasjonale relasjoner fremover. Vi mottar gjerne nominasjoner fra alle medlemmer, og jeg ser frem til å dele ut første diplom på Rådsmøtet i 2026. Jeg ønsker alle en riktig kjemisk sommer – husk å påføre rikelig med konjugerte dobbeltbindinger i solveggen! ●
7 KJEMI 3 2025 Rådsmedlemmer for lokalavdelingene: Østfold Birte Johanne Sjursnes Oslo Espen Harbitz, Sahra Ahmed Grenland og Vestfold Lars Erik Øi Rogaland Cato Brede Bergen Leiv K. Sydnes Trondhjem Elisabeth E. Jacobsen Nord-Norge Juho Aleksi Kosonen Rådsmedlemmer for faggruppene: Analytisk kjemi Siv Hjorth Dundas Hilde Uggerud Organisk kjemi Anders Vik Matkjemi Forfall Makro og kolloid Reidar Lund Kvante/modellering Thomas B. Pedersen Historie Leiv Sydnes Kjemometri Olav M. Kvalheim Katalyse Evgeniy Redekop Kjemiundervisning Svein Tveit Uorganisk/material Stine Roen Krystallografi/struktur Hans-Petter Hersleth Hovedstyret: President Jørn Hansen Visepresident Karina Mathisen Styremedlem Camilla Løhre Stein Helleborg Magne Sydnes Vara Marit Sletmoen, Morten Sørlie, forfall Bedriftsrepresentanter: Silje Fosse Håkonsen SINTEF Andre: Hege Karlsen Tidligere president Sekretariatet: Finn Knut Hansen Kasserer Stian Svelle Generalsekretær RÅDSMØTET 1. Registrering og åpning av Rådsmøtet 2025 Generalsekretæren ønsket rådsmedlemmene velkommen. 2. Godkjenning av innkalling. Valg av ordstyrer og referent. Presentasjon av Rådsmedlemmene. Rådet godkjente innkallingen uten merknader. Tidligere president Hege Karlsen ble valgt til ordstyrer, og generalsekretær Stian Svelle ble valgt til referent. En kort presentasjonsrunde ble så gjennomført. 3. Avdelingenes/faggruppenes årsberetninger for 2024 AVDELINGENE: Alle avdelinger unntatt en er nå registret i Brønnøysundregisteret. Østfold er fremdeles i startgropa etter at nytt liv ble blåst inn i avdelingen i 2023. Ny leder er på plass, men det har ellers vært liten aktivitet i 2024, utover at det er god kontakt med Tekna, som er aktive i avdelingens nedslagsfelt. Oslo har fremdeles noe begrenset aktivitet etter pandemien, men det ble arrangert to foredrag og et bedriftsbesøk i 2024. Avdelingen har god kontakt med Kjemisk fagutvalg og kjemiforeningen Proton ved UiO. Grenland og Vestfold gjennomførte fire arrangementer i 2024 etter fast oppsett. Styret i avdelingen er orientert rundt industrien i Grenlandsområdet. Julearrangementet er vellykket og populært. Rogaland hadde fem arrangementer i 2024, hvorav noen blir hjulpet av lokale sponsorer. Batteridagen ble gjennomført for andre gang, der førsteamanuensis Jelena Popovic-Neuber har blitt primus motor. Bergen har gjennomført hele syv arrangementer i 2024 (og ett ble avlyst). Siste torsdag i måneden er fast NKS-dag i Bergen. Den nye styrelederen har virkelig fått nytt liv i avdelingen. Trondhjem hadde to medlemsmøter i 2024, hvorav ett i samarbeid med faggruppe for kjemiens historie. I Nord-Norge ble det gjennomført tre arrangementer, og et bedriftsbesøk hos Nordic Pharma var særlig vellykket. Det er gledelig at Nord universitet nå er representert i styret. FAGGRUPPENE: Analytisk rapporterer om god aktivitet, og partallsårene er alltid ekstra travle for faggruppen. Kromatografisymposiet trakk hele Referat fra Rådsmøtet 2025 Rådsmøtet ble avholdt i Det Norske Videnskaps-Akademi fredag den 30. april. Møtet startet kl. 10.00 og var slutt ca. kl. 15:45.
8 KJEMI 3 2025 190 deltagere fra mange land. Plasmakonferansen i Loen ble også vel gjennomført. Røntgenkonferansen ble avholdt i flotte omgivelser på Sørlandet, og konferansen har utvidet tematikken noe til også å omfatte røntgendiffraksjon i tillegg til fluorescensspektroskopi. Faggruppen delte ut om lag 20 reisestipender, som er viktige for å sikre god deltagelse fra masterstudenter. Faggruppen engasjerte seg også i saken om karakterkrav i analytisk kjemi ved NMBU (eller mangelen på sådant krav). Faggruppe for organisk kjemi gjennomførte sitt vintermøte med drøyt 100 deltagere. Møtet ble godt sponset, og faggruppen delte ut 29 reisestipender for å sikre god studentdeltagelse. Dessverre ser det ut til at høstmøtet nå er permanent avviklet, deltagelsen har blitt for svak. Det ble gjennomført flere digitale seminarer i samarbeid med den svenske søsterorganisasjon. Faggruppe for kvantekjemi og modellering gjennomførte sitt hovedarrangement, som er det nasjonale høstmøtet. Ellers går mye tid til forberedelser til den meget store WATOC- konferansen som går av stabelen i juni 2025. Faggruppe for katalyse arrangerte det nordiske katalysesymposiet i Stavanger i 2025. Symposiet var godt besøkt og gikk med et fint overskudd for faggruppen. Faggruppen var også involvert i arrangeringen av den internasjonale ICC- konferansen, og miljøet vil arrangere EuropaCat i Trondheim i 2025. Den sto også for Industry Lecture på Landsmøtet. Faggruppe for makromolekyl- og kolloidkjemi deltok på Landsmøtet og støttet workshop’en «Particle Engineering Days» som ble holdt på NTNU. Faggruppe for kjemometri bidrar godt til bladet Kjemi, med tre bidrag i 2024. Styreleder deltar i den permanente komiteen for det skandinaviske symposiet i kjemometri. Ellers bemerkes at fagretningen kjemometri konkurrerer om synligheten med beslektede disipliner (eller avleggere) innen -omikk. Faggruppe for kjemiens historie samarbeider godt med lokalavdelinger om sine arrangementer. Ellers må nevnes at Blaafarveværket nå har blitt tildelt «EuChemS Historical Landmark Award» etter iherdig arbeid fra faggruppen. Det blir arrangert et seminar med avduking av plakett på verket lørdag 21. juni 2025. Faggruppe for kjemiundervisning har blant annet arrangert to samlinger for gjennomgang av årets eksamensoppgaver i Kjemi 2 og et høstarrangement knyttet til drøftingsoppgavene på kjemieksamen, som var godt besøkt. Gruppen har bidratt med hele syv bidrag til bladet Kjemi! Faggruppe for uorganisk materialkjemi sto for det 11. nasjonale møtet i uorganisk kjemi og materialkjemi på Gardermoen. Faggruppe for krystallografi og strukturkjemi har begynt arbeidet med å få orden på våre medlemskap i den europeiske og den internasjonale organisasjonen. Bra! Faggruppe for matkjemi hadde dessverre begrenset aktivitet også i 2024. Det vises ellers til årsrapportene fra hver enkelt avdeling eller faggruppe for flere detaljer. En del generelle punkter kom opp under årsberetningene, blant annet ble deltagelse på Landsmøtet trukket frem som meget positivt (se også eget punkt). Landsmøtegeneral Hanne Røberg-Larsen ble berømmet for flott innsats. Videre ble det diskutert at oppmøtet på foredrag og andre arrangementer ofte er litt lav. Det ser ut til at mange foretrekker det digitale formatet. Referenten kommenterer i etterkant at podcasts har tidligere blitt nevnt som en mulig ny arena, men ingen har så langt tatt utfordringen. Medlemstallene er stort sett stabile, og de fleste avdelingene har god økonomi, og det er således rom for enda flere gode kjemiarrangementer. Enkelte grupper og avdelinger har tatt i bruk våre nye etiske retningslinjer for arrangementer. Det er bra! Mange av gruppene og avdelingene deltar godt i redaksjonskomiteen og bidrar med stoff til bladet Kjemi. Til sist ble viktigheten av å oppdatere hjemmesider og sosiale medier poengtert. I så måte er John Vedde en uvurderlig ressurs, som også ble trukket frem av flere grupper/avdelinger. John kan oppdatere hjemmesidene for gruppene/ avdelingene, men det er selvfølgelig også mulig for styrene å få tilgang for å gjøre dette selv. Med noen kommentarer angående detaljer i regnskapene ble årsrapporter og regnskap for avdelingene og faggruppene godkjent. 4. Behandling av selskapets årsberetning for 2024 Ved årsskiftet 2024/2025 var det registrert 1467 medlemmer totalt (inkludert konsern: 4 stk; bedrift: 21 stk; institutt: 6 stk). Av disse var 1090 faktisk betalende medlemmer. Dette utgjør drøyt 74 % av medlemsmassen. Det ble registrert 117 nye medlemmer. NKS har mistet 89 medlemmer i 2024. Ved årsskiftet 2023/2024 var det registrert 1444 medlemmer totalt (inkludert konsern: 4 stk; bedrift: 21 stk; institutt: 6 stk). Vi registrer altså en liten økning, som i fjor. Presidenten gjennomgikk årsberetningen for Rådet. Av innholdet i årsberetningen nevnes kort: Den største aktiviteten i 2024 var selvfølgelig det 22. Landsmøtet i kjemi. Landsmøtet i kjemi ble av holdt i juni på Kjemisk institutt ved UiO 17. og 18. juni. I løpet av to hele dager ble det gjennomført en rekke svært interessante foredrag i regi av våre faggrupper og landsmøtekomitéen, samt årets Hassel forelesning og Industry Lecture. I programmet var det hele 36 foredrag, og alle faggruppene i NKS var delaktige i å få i stand dette møtet. Arbeidet med Landsmøtet ble ledet
9 KJEMI 3 2025 av landsmøtegeneral 1.amanuensis Hanne Røberg- Larsen fra UiO og hennes landsmøtekomité. Hovedstyret ønsker å takke for en forbilledlig innsats og et svært interessant og godt gjennomført arrangement. Referat fra Landsmøtet er publisert i Kjemi 4/2024. Det har videre blitt arbeidet mye for å finne en ny driftsmodell for bladet Kjemi. 2024 var Lars Ole Ørjasæters siste år som redaktør for bladet Kjemi. Hovedstyret har i godt samarbeid med Lars Ole jobbet frem en løsning for å drive bladet videre heldigitalt. Yngve Stenstrøm fra NMBU har takket ja til å drive bladet videre som ny redaktør. Den nye redaksjonskomitéen for Kjemi ble aktivert i 2022 og har fortsatt sitt arbeid. Den skal sikre innholdsmessig kvalitet og kvantitet. Kirsti Jegstad (OsloMet) og Roland Kallenborg (NMBU) fungerer som henholdsvis leder og nestleder. Ellers har revitaliseringsarbeidet fortsatt i skyggen av Landsmøtet. Hovedstyret har ferdigstilt etiske retningslinjer og ny visjon for selskapet. Videre har Hovedstyret sett på alternative løsninger for medlemsregister og nettsider (se også annen sak). Det ble allikevel bemerket av Rådet at rekrutteringsarbeidet som hele selskapet bedriver kunne vært enda tydeligere. Hovedstyret minner her om ordningen med økonomisk støtte for å intensivere grupper og avdelinger som har kapasitet til økt aktivitet. Samarbeidet med andre organisasjoner fort- setter. Norge utøver sitt medlemskap i IUPAC og EuChemS gjennom NKS, og vi er godt representert i divisjoner, arbeidsgrupper og komiteer. Samarbeidet med Tekna har blitt oppretthold med et foredrag om årets Nobelpris fra Tekna- studio. Det har også vært dialog med våre søsterselskaper i Norden. Yaras Birkelandpris i fysikk og kjemi ble i 2024 tildelt Song Lu fra Universitetet i Stavanger. Norge deltok også i år i kjemiolympiaden. Det ble arrangert treningsleir i Oslo for de fire som skulle representere Norge i den internasjonale og nordiske finalen. I år ble den nordiske finalen arrangert i Oslo i juli av kjemiolympiadekomiten over tre dager med både teoretisk og praktisk prøve og gjennomført ved Kjemisk institutt og Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo. Årets internasjonale finale fant sted i juli i Riyadh, Saudi-Arabia med flott innsats av de norske deltagerne. Det ble bronsemedalje til Simen Eilevstjønn fra Sandnes vgs for andre gang. Kjemiolympiadekomiteen har bestått av Bjørn Dalhus, Hans-Petter Hersleth, Øyvind Jacobsen, Tor Erik Kristensen, Kristian Weibye, Mathilde Verne og Raheem Idowu. Selskapets årsberetning ble godkjent. 5. Orienteringssak – ny driftsordning for bladet Kjemi Generalsekretæren informerte Rådsmøtet om den nye driftsordningen for bladet Kjemi. Bladet vil drives videre i heldigital versjon, og Yngve Stenstrøm fungerer som redaktør. Hovedstyret takker Yngve for god velvillighet. 6. Vedtakssak - ny løsning for medlemmer/ arrangementer Hovedstyret presenterte sitt forslag til ny leverandør av medlemsregister og nettsider. Nåværende medlemsløsning har vært bruk i endel år, men andre leverandører kan også tilby utvidede tjenester, slik som en integrert løsning for arrangementsavvikling som vil kunne synliggjøre alle selskapets aktiviteter på en helhetlig og tilgjengelig måte. Hovedstyret er meget positive til at alle selskapets aktiviteter kan profileres på en enhetlig plattform. Rapporten fra samarbeidsutvalget (Rådsmøtet 2024) pekte på nye nettsider som et viktig tiltak, og overgang til ny løsning vil fremskynde dette. En slik nyetablering vil nødvendigvis medføre en god del arbeid for Hovedstyret, avdelingene og fag- gruppene. Nettredaktør (John Vedde) og kasserer har bidratt til å evaluere den nye leverandøren. Rådet gir Hovedstyret støtte i arbeidet videre mot overgang til nytt medlemsregister og tilstøtende tjenester. 7. Vedtakssak - endring av retningslinjer for reisestøtte Eksisterende retningslinjer speiler ikke dagens praksis og ønskes oppdatert på det grunnlag. Hovedstyret ønsket også en diskusjon omkring hvorvidt NKS skal støtte reiser til annet formål enn IUPAC/EuChemS. Dette ble diskutert i sammenheng med «Acta Chemica Scandinavicas forskningsfond», som har vært sovende i flere tiår. Ved denne endringen av retningslinjene, avvikles «Acta Chemica Scandinavicas forskningsfond» som en egen støtteordning. Rådet vedtok følgende nye retningslinjer for reisestøtte: Retningslinjer for deltagelse ved vitenskapelige konferanser og representasjonsmøter i fagorganer slik som EuChemS og IUPAC (utarbeidet juni 2000, revidert 2025). 1. D eltagelse i møter godkjennes etter søknad til Hovedstyret. Søknaden må foreligge før reisen foretas og må inneholde et budsjett. 2. En reise i året ansees som normalt. 3. N KS oppfordrer til bærekraftige reiser. Representantene bes bestrebe seg på å få økonomisk gunstige billetter. 4. O vernatting (inkludert frokost) refunderes etter regning. NKS oppfordrer til å bruke rimelige overnattingsalternativer.
10 KJEMI 3 2025 5. NKS refunderer ikke kost. 6. R eisestøtten vil normalt beløpe seg til maksimalt kr. 15 000,- pr. reise. 8. Vedtakssak – vedtektsendring for møtefondet Eksisterende vedtekter beskriver i stor grad hvordan fondet skal bygges opp og kapitalen opprettholdes. I praksis har ikke NKS et separat møtefond. NKS kan stille garanti uten at det settes av reserverte midler til dette. Eksisterende vedtekter gjør regnskapsarbeidet unødig komplisert. Rådet vedtok følgende nye retningslinjer for møtegaranti: Retningslinjer for økonomisk møtegaranti (vedtatt 2025). 1. NKS kan yte møtegaranti for å trygge det økonomiske grunnlaget for faglige møter som blir arrangert av faggrupper, avdelinger eller enkeltmedlemmer i Norsk Kjemisk Selskaps regi. 2. Søknad med detaljert budsjett skal sendes generalsekretæren. Budsjettet skal være i balanse uten å måtte bruke av garantien. 3. Arrangementer som får tilsagn møtegaranti skal tydelig profileres som NKS-arrangementer og følge selskapets etiske retningslinjer. 4. Den økonomiske garantien vil normalt beløpe seg til kr. 30.000,- pr. møte. 9. Orienteringssak – profileringsartikler Hovedstyret har innhentet tilbud på en del profileringsmateriell («merch»), og planlegger å gå til innkjøp av slikt for profilering, gaver, etc. Det var også interesse fra en del av gruppene og avdelingene for å bli med et større felles innkjøp. 10. Vedtakssak – Internasjonale medlemskap Hovedstyret ønsker å kunne tildele internasjonale æresmedlemskap til enkeltpersoner fra utlandet som har gjort en ekstraordinær innsats eller har spesiell betydning for kjemi i Norge. Dette initiativet har som mål å hedre internasjonale bidragsytere som besøker Norge og utgjør en forskjell, men har ikke sidestilt status med ordinære æresmedlemmer. Rådets vedtak: NKS oppretter et internasjonalt æresmedlemskap for å kunne hedre internasjonale bidragsytere. 11 – Regnskap 2024 Kassereren presenterte regnskapet for 2024. Regnskapet viste et overskudd på 184 624 kr. mot et budsjettert underskudd på 13 000 kr. Den store forskjellen skyldes gode renteinntekter og liten reisevirksomhet gjennom året. Regnskapet ble godkjent, og Rådet besluttet ansvarsfrihet for Hovedstyret. 12 – Budsjettforslag 2025 Kassereren la frem forslag til budsjett for 2025, basert på tall fra regnskapet 2024. Forslaget til budsjett for 2025 resulterer i et underskudd på 65 500 kr. Hovedstyret mener budsjettet er tilstrekkelig for å opprettholde god drift og forhåpentligvis øke rekrutteringen og dermed inntektene. Erfaring fra tidligere år viser også at vi har en tendens til å budsjettere ganske nøkternt. Forslaget ble godkjent. 13 – Hovedstyrets planer for 2023 Planer for 2025 ble gjennomgått av presidenten. Planene ble tatt til etterretning. 14 – Valg Hovedstyret 2024: President: Jørn Hansen, Nord-Norge Ikke på valg Visepresident: Karina Mathisen, Trondhjem Går ut Styremedlemmer: Stein Helleborg, Grenland Ikke på valg Camilla Løhre, Bergen Ikke på valg Magne Sydnes, Bergen Ikke på valg Varamedlemmer: Morten Sørlie, Oslo Ikke på valg Marit Sletmoen, Oslo Ikke på valg Bedriftsrepresentanter: Hans Henrik Øvrebø, Borregaard På valg Silje Fosse Haakonsen, SINTEF På valg Visepresident Karina Mathisen går ut av Hovedstyret. Valgkomiteen (Silje Fosse Haakonsen, Hans Henrik Øvrebø og Stian Svelle) la fram følgende forslag: 1. M arit Sletmoen stiller til valg til Hovedstyret for to år 2. M agne Sydnes stiller til valg som visepresident for ett år 3. A nders Lervik (NTNU) stiller til valg som ny vara til Hovedstyret for to år. 4. S ilje Fosse Håkonsen stiller til gjenvalg som bedriftsrepresentant til Rådet for to år 5. H ans Henrik Øvrebø stiller til gjenvalg som bedriftsrepresentant til Rådet for to år Forslaget ble enstemmig vedtatt.
11 KJEMI 3 2025 Hovedstyrets sammensetning i 2025 blir dermed: President: Jørn Hansen, Nord-Norge 1 år igjen Visepresident: Magne Sydnes, Bergen 1 år igjen Styremedlemmer: Stein Helleborg, Grenland 1 år igjen Camilla Løhre, Bergen 1 år igjen Marit Sletmoen, Oslo 2 år igjen Varamedlemmer: Morten Sørlie, Oslo 1 år igjen Anders Lervik, Trondhjem 2 år igjen Bedriftsrepresentanter: Hans Henrik Øvrebø, Borregaard 2 år igjen Silje Fosse Haakonsen, SINTEF 2 år igjen Norsk Kjemisk Selskap takker Karina Mathisen for innsatsen og ønsker Anders Lervik velkommen som nytt varamedlem til Hovedstyret. Det ble ikke tildelt noen Guldberg-Waage- medalje i 2025. 15 – Eventuelt Ingen saker ble meldt. Generalsekretæren. Oslo, 24/05-2024 ● Hovedstyret ved president Jørn Hansen takker Karina Mathisen for flere års solid innsats i Hovedstyret. Foto: Stian Svelle (NKS).
12 KJEMI 3 2025 Mats Tilset har vært medlem av NKS siden 1986 og aktiv i Faggruppe for organisk kjemi (og forløperen Faggruppe for organisk kjemi og legemiddelkjemi) siden den ble opprettet i 1993. Han var leder for faggruppa fra 2007-2011, og har også vært aktiv i NKS Oslo. Mats arrangerte Organisk kjemisk vintermøte i 2002, og han har påtatt seg å arrangere det neste vintermøtet i 2026. I tillegg har Mats vært aktivt styremedlem i Faggruppe for katalyse. Han har derved bidratt betydelig til selskapet. Mats ble ansatt i en nyopprettet stilling innen fagretningen organometallisk kjemi ved Kjemisk institutt UiO i 1989 og har vært helt sentral i å bygge opp dette miljøet ved UiO. Hans forsknings- interesser er innen metallorganisk kjemi og innskuddsmetaller, med platina og gull som personlige favoritter. Etterhvert har han også bidratt til utvikling av MOF-er, inkludert utforskning av suksessmaterialet UiO-66. Han jobber også med C-H aktivering og har vært svært langt fremme innen metanaktivering. Han har bidratt med over 150 publiserte arbeider og har en H-indeks på 46 (Web of Science), hvilket er en meget sterk indikator på betydelig vitenskapelig innflytelse og produktivitet. Mats er blant de aller mest siterte og produktive kjemikerne i norsk akademia. Som underviser er Mats en profilert og populær underviser ved Kjemisk institutt gjennom 36 år, hvor han har tatt et stort ansvar for undervisningen i organisk kjemi og tilstøtende emner på alle nivåer. Han har også vunnet studentens pris for beste underviser - Den gylne spatel. ● Professor Mats Tilset utnevnt som æresmedlem i Norsk Kjemisk Selskap Professor Mats Tilset (UiO) ble utnevnt som æresmedlem i Norsk Kjemisk Selskap på Rådsmiddagen 30. april 2025. Tilset er æresmedlem nr. 42; Samuel Eyde ble utnevnt som vårt første æresmedlem i 1916. Fullstendig liste finnes på nettsidene (https://kjemi.no/aeresmedlemmer/). Hovedstyret og generalsekretariatet gratulerer så mye. Tilset ble nominert av Faggruppe for organisk kjemi, og begrunnelsen er gjengitt i sin helhet under. President Jørn H. Hansen (venstre) og professor Mats Tilset, æresmedlem av Norsk Kjemisk Selskap. Foto: Stian Svelle
13 KJEMI 3 2025 Drøftingsoppgaven er ment å utfordre elevene til å reflektere, drøfte og anvende kjemifaglig kunnskap i nye sammenhenger langt utover tradisjonelle eksamensoppgaver. I min masteroppgave undersøkte jeg hvordan elevene møtte denne utfordringen og i hvilken grad oppgavetypen lykkes med å måle bred kompetanse i tråd med den nye læreplanen. Jeg ønsker gjennom denne artikkelen å gi et innblikk i hovedfunnene i masteroppgaven min. Bakgrunn Kompetansebegrepet i LK20 legger stor vekt på anvendelse av kunnskap i kjente og ukjente situasjoner, samt kritisk tenkning. I motsetning til tidligere eksamensformer i kjemi som i hovedsak har testet spesifikke ferdigheter som beregning av pH, balansering av ligninger eller å gjenkjenne reaksjonstyper, bryter den nye drøftingsoppgaven med dette ved å stille mer åpne krav. I 2023 ble elevene i eksamensoppgaven bedt om å produsere en fagtekst der de drøftet ett eller flere temaer knyttet til litiumutvinning. Oppgaven ble plassert sist i eksamenssettet og ga elevene stor grad av valgfrihet. Oppgaveteksten besto av én side med informasjon om fremstilling av litium, og i oppgaven ble elevene bedt om å skrive om ett eller flere av temaene: utvinningsmetoder, løselighet, fremstilling av rent litiummetall, risiko, sikkerhet og miljømessige konsekvenser og hvordan samfunnet skal møte økt etterspørsel etter litium. Temaene berørte dermed både klassisk kjemisk teori og mer tverrfaglige dimensjoner knyttet til bærekraft, energi og helse. Elevene måtte med andre ord ikke bare demonstrere kjemifaglig kunnskap, men også sin evne til å bruke kjemifaglige forståelse i ukjente og tverrfaglige kontekster. Denne oppgavetypen representerer en spennende utvikling – og en mulig fornyelse av hva vi vurderer som kjemifaglig kompetanse. Samtidig stiller det nye krav til både undervisning, vurdering og eksamensforberedelser. Metode Jeg analyserte 42 eksamensbesvarelser fra Kjemi 2 eksamen våren 2023, jevnt fordelt mellom karakterene 1 til 6. Hver besvarelse ble tematisk kodet etter hvilke temaer som ble skrevet om og deretter kvalitativt vurdert etter faglig presisjon, refleksjon og kildehåndtering. Analysen tok utgangspunkt i tre hovedområder: - Temavalg: Hvilke temaer elevene valgte å skrive om. - Kvalitet: Grad av faglig forståelse, presisjon og evne til drøfting. - Kildebruk: Bruk av eksamenens oppgavetekst og eventuelle eksterne kilder. Dette resulterte i tabellen vist i figur 1, der de fargede rutene visualiserer den kvalitative vurderingen av besvarelsene innenfor hver tematisk kategori. Grønn farge indikerer at besvarelsen viser faglig forståelse, mens rød farge markerer innhold med faglige feil eller tegn på manglende forståelse. Oransje ruter representerer svar som i hovedsak er gjengivelser av teksten fra eksamensoppgaven, uten tydelige egne bidrag. I tillegg ble det nødvendig å innføre en egen kategori, markert Når drøfting blir en del av eksamen i kjemi 2 I takt med at skolens kompetansebegrep har blitt bredere gjennom innføring av det reviderte læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20), har også vurderingsformene endret seg i noen grad. I Kjemi 2 ble det våren 2023 for første gang gitt en åpen drøftingsoppgave på eksamen. Haakon Bleka – Tidligere student ved Lektorprogrammet på UiO
14 KJEMI 3 2025 med blått, for tekst som ikke direkte knyttet seg til kjemifaglig innhold, men som heller ikke kunne klassifiseres som feil. Hvite ruter viser til temaer som ikke ble omtalt i den aktuelle besvarelsen. Jeg hadde under analysen tilgang på totalkarakteren på de ulike besvarelsene, men ikke vurdering av drøftingsoppgaven isolert. Likevel så jeg et tydelig mønster mellom totalkarakter på eksamen og kvaliteten på elevenes besvarelse av drøftingsoppgaven. Dette gir et rimelig, men ikke perfekt, bilde av hvordan elevene håndterte oppgavetypen. Fremtidig forskning kunne hatt stor nytte av separate vurderinger for hver opp- gavetype, kanskje også med sensors refleksjon. Resultater og drøfting Resultatene viste en klar sammenheng mellom elevens karakter og kvaliteten på drøftingssvaret. Elever med høy måloppnåelse på eksamen (karakter 5-6) skrev faglig presise og reflekterte svar, ofte med egne vurderinger og tydelig struktur. Disse elevene valgte gjerne flere temaer, hvor de kombinerte klassisk kjemifaglig kunnskap med tverrfaglig innsikt. De brukte kilder kritisk, og kommenterte eller utvidet det som sto i oppgaveteksten. I motsatt ende av skalaen var besvarelser med lav måloppnåelse (karakter 1-2) ofte preget av kopiering fra oppgavetekst eller Store norske leksikon, mangelfull bruk av fagbegreper og lite kobling mellom fakta og resonnement. Mange valgte temaer som åpnet for mer allmennkunnskap (f.eks. miljøproblematikk), men klarte ikke å knytte dette tydelig til kjemifaget. Et interessant funn var at temaene «løselighet» og «fremstilling av rent litiummetall» nesten utelukkende ble valgt av elever med høy måloppnåelse. Dette kan tyde på at faglig krevende temaer velges av elever med høy faglig trygghet, mens svakere elever i større grad unngår dem. Temaet «risiko, sikkerhet og miljømessige konsekvenser» ble derimot valgt på tvers av karakternivåer, men kvaliteten på svarene varierte betydelig. Besvarelser på lavt nivå besto ofte av rene gjengivelser fra oppgaveteksten, mens elever med middels og høy måloppnåelse i større grad formulerte egne resonnementer og viste faglig forståelse. Det som særlig skilte besvarelsene på middels og høyt nivå, var tekstens presisjon og språklige kvalitet, noe som ikke nødvendigvis gjenspeiles i tabellen. Flere elever på tvers av karakternivåer brukte prinsipper for grønn kjemi som argument i besvarelsene sine. Det er et positivt tegn på at bærekraftperspektivet begynner å feste seg i kjemifaget. Samtidig ble prinsippene ofte brukt overflatisk. Mange viste til prinsipp 1 om avfallsreduksjon eller prinsipp 5 om tryggere løsemidler, men uten å forklare hva disse innebærer eller hvordan de er relevante for litiumutvinning. For eksempel skrev enkelte at prosessen «ikke følger prinsippene for grønn kjemi fordi det dannes mye avfall», uten å utdype hva slags avfall det er snakk om eller hvordan det kunne vært redusert. Kun et fåtall elever – hovedsakelig de med høy måloppnåelse – brukte prinsippene som del av et faglig forankret resonnement. Dette tyder på at Figur 1: Kvalitativ vurdering av besvarelsene fordelt på karakter (én rad utgjør én besvarelse)]
15 KJEMI 3 2025 temaet er kjent, men at det fortsatt er behov for å jobbe mer konkret med hvordan prinsippene kan brukes i vurdering av kjemiske prosesser. Kildebruken i besvarelsene fulgte også et tydelig mønster med hensyn til måloppnåelse. Elever med høy måloppnåelse henviste til flere eksterne kilder og brukte disse aktivt som støtte for egne vurderinger. De hentet for eksempel informasjon fra Store norske leksikon, artikler fra forskning.no eller andre relevante faglige ressurser, og viste evne til å integrere kildene i sine argumenter. I motsetning til dette hadde mange elever med lav måloppnåelse ingen kildehenvisninger, eller de limte inn tekstutdrag uten å sette dem inn i sammenheng. Enkelte kopierte hele setninger eller avsnitt fra Store norske leksikon uten bearbeiding, og uten at det var tydelig hvordan informasjonen faktisk støttet besvarelsens innhold. Dette viser at kildekritisk kompetanse i varierende grad er en integrert del av elevenes faglige praksis, og understreker behovet for å jobbe mer målrettet med kildeb- ruk og kildeforståelse som en del av kjemiundervisningen. Konklusjon Oppsummert åpner drøftingsoppgaven for vurdering av en bredere kompetanse enn tidligere eksamensoppgaver i kjemi. Den kombinerer klassisk fagforståelse med tverrfaglig refleksjon og vurderingsevne som videre kan bidra til å styrke relevansen i faget. Elevene får i stor grad til å møte utfordringen, men det er betydelige forskjeller i hvordan ulike elevgrupper mestrer oppgavetypen. Spesielt faglig svake elever hadde utfordringer med å overføre fagkunnskap til nye kontekster, og noen valgte irrelevante eller for generelle innfallsvinkler som svekket kjemifaglig tyngde. Samtidig er det en oppgave elever på tvers av nivåer har gitt et fullverdig svar, noe som kan vise til at oppgavens åpne karakter gir muligheter for elevene til å vise sine styrker. Basert på analysen av eksamensbesvarelsene mener jeg at drøftingsoppgaven i stor grad fungerte etter hensikten. Den ga elevene mulighet til å vise både faglig forståelse og evne til refleksjon, og bidro til å tydeliggjøre forskjeller i kompetanse. Elever med høy måloppnåelse brukte oppgaven til å kombinere ulike temaer og drøfte dem selvstendig og presist, mens faglig svakere elever ofte slet med å knytte svarene sine til relevant kjemifaglig inn- hold. Samtidig var det positivt at elever på alle nivåer forsøkte seg på oppgaven, og at mange leverte komplette svar. Dette tyder på at oppgavens åpne utforming skaper rom for at ulike elever kan vise det de mestrer. Etter min vurdering har drøftingsoppgaven et reelt potensial til å fornye kjemifaget. Den åpner for en bredere forståelse av hva kjemikompetanse kan være, ved å kombinere dybdelæring, kritisk tenkning og anvendelse av fagkunnskap i nye sammenhenger. For at denne oppgavetypen skal fungere godt i praksis, mener jeg det er viktig at lærere får tid og støtte til å utvikle gode øvingsoppgaver og arbeide systematisk med drøfting i undervisningen. Samarbeid og erfaringsdeling mellom lærere kan også bidra til en enda bedre utvikling av oppgavetyper som støtter opp under kompetansemålene i læreplanen. Takk til Karoline Fægri og Svein Tveit for verdi- fulle innspill under arbeidet med masteroppgaven. ● Illustrasjonfoto: stock.adobe.com
16 KJEMI 3 2025 De Beer innledet foredraget med et meget inspirerende sitat fra den engelske naturviteren William Crookes, som i 1898 forutså kjemikernes rolle i å løse et av menneskehetens aller største utfordringer, tilstrekkelig matproduksjon. «Land is a limited quantity, and the land that will grow wheat is absolutely dependent on difficult and capricious natural phenomena... I hope to point a way out of the colossal dilemma. It is the chemist who must come to the rescue of the threatened communities. It is through the laboratory that starvation may ultimately be turned into plenty... The fixation of atmospheric nitrogen is one of the great discoveries, awaiting the genius of chemists.» Haber-Bosch-prosessen for å binde nitrogen fra luft ble operativ kort tid etter, i 1913, som en stor kjemisk bragd. Som kjent er nitrogen-holdige molekyler essensielt for alt liv som vi kjenner til. Nitrogen utgjør 80% av atmosfæren og skulle dermed være lett tilgjengelig. Men problemet er at nitrogen er en svært lite reaktiv gass, og å få omsatt gassen er ganske krevende ikke minst energimessig. Moder Natur ordner dette med spesialiserte mikroorganismer. Disse inneholder enzymer som overvinner den enorme aktiveringsenergien slik at forskjellige nitrogenholdige byggesteiner kan lages. Disse mikroorganismene og enzymene er ikke like lett å benytte i storskala produksjon. Som alternativ er noen ikke-biologiske metoder blitt benyttet i over 100 år. For Norges del er Birkeland-Eyde-prosessen velkjent. Da kan man få industriell produksjon av nitrogenoksider og dermed kunstgjødsel. Denne prosessen ble imidlertid tidlig utkonkurrert av Haber-Bosch- prosessen som gir ammoniakk fra nitrogen. Begge prosesser er imidlertid svært energikrevende, og det kan da være interessant å skjele tilbake til naturen for hvordan den omsetter nitrogen ved hjelp av spesifikke enzymer. Eksempelvis er ammoniakk-produksjon etter Haber- Bosch metoden dobbelt så energikrevende som bruk av nitrogenaser (hhv. 28 GJ/tonn vs. 13 GJ/ tonn). En vesentlig forskjell er at Haber-Boschprosessen drives av termisk energi, mens nitrogenasene bruker ATP-ADP som energivektor. I tillegg krever Haber-Bosch metoden trykk på 150-250 atmosfærer mens nitrogenasene utfører reaksjonene ved normalt atmosfæretrykk. Tanken er da at forståelsen av struktur og egenskaper til disse enzymene kan overføres til enklere katalysatorer som kan gjøre det samme. DeBeer ønsker spesifikt å se på sammenhengen mellom biologisk, enzymatisk katalyse, vs. homogen og heterogen katalyse, og å se om dette kan gi muligheter for nye katalysatorer som også har «grønn» bærekraft. For å få til dette er det viktig at metaller som benyttes er vanlig forekommende og rimelig i produksjon. Eksempelvis finnes det nitrogenaser som benytter molybden som co-faktor. Studier av hele den enzymatiske prosessen krever innsikt i atomsammensetning, ladningsfordeling, fordeling av oksidasjonstilstander og magnetisk kobling for at dette skal kunne overføres til en effektiv storskala produksjon. Forskjellige spektroskopiske teknikker sammen med røntgen-diffraksjon er viktige metoder i denne sammenhengen. For å kunne kombinere alle disse aspektene på en effektiv måte, har DeBeer bygd opp en imponerende gruppe på Årets Hasselforelesning Hasselforelesningen er en årlig tradisjon til minne om Nobelprisvinner professor Odd Hassel, og arrangeres av Kjemisk institutt og NKS i fellesskap. Årets inviterte foreleser var Professor Serena DeBeer fra The Max Planck Institute for Chemical Energy Conversion (MPI-CEC), Mülheim i Tyskland. Hun har også bistillinger ved både Ruhr Universität Bochum og Universiät Duisburg-Essen samt tilknytning til strålelinjen for røntgenfotoelektrospektroskopi ved synkrotronen i Berlin. Tittelen på foredraget var «From biological to heterogeneous catalysis: Spectroscopic studies of ammonia synthesis and decomposition». Stian Svelle og Yngve Stenstrøm
17 KJEMI 3 2025 ca. 40 personer med bakgrunn i kjemi, fysikk og biologi. Å organisere så forskjellig disipliner til helhetlig tenkning og storslåtte publikasjoner er i seg selv imponerende. På sikt ser de også på muligheter for å overføre kunnskaper fra disse studiene til bl.a. Fischer-Tropsch-prosessen (CO -> mettede hydrokarboner og Sabatier-prosessen (CO₂ -> CH₄). En særlig prestasjon som må fremheves er knyttet til eksakt strukturbestemmelse av de aktive setene og strukturen rundt. Ved å kombinere spektroskopi og diffraksjon med teoretiske simuleringer, er de Beer og hennes team i stand til å se forskjell på karbon-, nitrogen- og oksygenatomer i et stort enzym med molekylvekt på 250 kDa! Hun viste også eksempler på en rekke uvanlige koordineringer for karbon (seks-koordinering) og eksotiske elektronkonfigurasjoner som ikke følger Hunds regel. ● Årets Hasselforeleser Serena de Beer (til høyre) sammen med leder for Hassel-komiteen, Mamou Amedjkouh. Foto: Cathrine Strøm (UiO). Å organisere så forskjellig disipliner til helhetlig tenkning og storslåtte publikasjoner er i seg selv imponerende. "
18 KJEMI 3 2025 Jorge Mario Bergoglio var fra Argentina, født i 1936, og vokste opp i nærheten av Buenos Aires i en familie med italienske røtter. Faren, som var bokholder, hadde utvandret så seint som i 1929 for å komme seg vekk fra Mussolinis regime. Etter fullført grunnskole begynte han på fagskole i industriell teknologi (Escuela Técnica Industrial Nº 27 Hipólito Yrigoyen), på linjen for kjemiteknikk [1], og der tok han diplomeksamen i 1955. Graden han fikk svarer til en Bachelorgrad i kjemi- teknikk og ikke en Mastergrad slik enkelte har hevdet, noe som i enkelte miljø har skapt støy [2]. Utdanning på universitetsnivå var uvanlig i omgangskretsen til familen Bergoglio, så etter Kollega Jorge Mario Bergoglio er død Som de fleste sikkert har fått med seg, døde Pave Frans 21. april. Rammen omkring dødsfallet ble spesiell fordi han dagen før, Første påskedag, først hilste tusenvis som var samlet på Petersplassen, og så møtte Visepresident J. D. Vance som han i klartekst hadde irettesatt i et åpent brev noen dager før påske. Men for oss kjemikere gjør et tredje moment dødsfallet enda mer spesielt: Pave Frans sitt fødenavn var Jorge Mario Bergoglio som hadde utdanning i kjemiteknikk og arbeidet som kjemiker før han begynte på presteutdanningen, så ved pavens bortgang har vi mistet en kollega. Leiv K. Sydnes, Universitetet i Bergen I forbindelse med med CHEMRAWN XXI fikk jeg anledning til å møte Pave Frans. I samtalen berømmet jeg paven for hans sterket engasjement i verdens miljøproblemer og hans vektlegging av forskningsbaserte kunnskaper som grunnlag for tiltak. Foto: Kirsti Sydnes.
19 KJEMI 3 2025 endt eksamen var det arbeidssøking som sto i fokus. Etter kort tid fikk han stilling som kjemiker i avdelingen for matvarer hos Hickethier-Bachmann Laboratory i Buenos Aires, og der arbeidet han under ledelse av Esther Ballestrino som senere ble politisk aktiv («Mødrene på maiplassen») og tatt av dage av myndighetene [3]. Bergoglios karriere som kjemiker ble kortvarig, bare 2-3 år, for i 1957 startet han studier i teologi, men hans kjemiske bakgrunn kom til å påvirke hans virke det meste av tiden han var Pave (2013-2025). Et av de mest betydningsfulle dokumentene han i det heletatt skrev, publisert i 2015, hadde tittelen Laudato si’ og er en grundig drøfting av miljøutfordringene verden står overfor [4], med konkrete forslag til tiltak av både politisk og kirkelig natur tuftet på naturvitenskapelige forskningsresultater. Dette var første gang Den katolske kirken addresserte viktige miljøspørsmål på en så grundig måte, og det har blitt hevdet at i mange katolske land bidro dette dokumentet til oppslutning om Parisavtalen som ble vedtatt på FNs klimakonferanse i 2015 [5]. Både før og etter klimatoppmøtet i Paris arrangerte Vatikanet flere konferanser om miljø- og klimaspørsmål på høyt nivå både faglig og politisk, og på flere av disse møtene ble det vedtatt anbefalinger og forslag til tiltak som faktisk ble fulgt opp. Det er liten tvil om at disse møtene var et resultat av og ble påvirket av Pave Frans sin utdanning i kjemi og praksis som kjemiker, noe jeg fikk erfare da jeg møtte han mens jeg var i Roma i forbindelse med IUPAC-konferansen CHEMRAWN XXI Solid Urban Waste Management i 2016. En forespørsel om et møte med Paven hadde blitt sendt Vatikanet gjennom Consiglio Nazionale delle Ricerche (CNR – Det italienske forskningsrådet), og resultatet ble en samtale utendørs etter messen 9. april. Med utgangspunkt i Laudato si’-dokumentet poengterte paven det spesielle ansvaret kjemikerne har i arbeidet for å løse miljøproblemene, og dette ble et godt utgangspunkt for å orientere om IUPAC og arbeidet som foregår der. Det var tydelig at han kjente til IUPAC og da var det naturlig å framheve arbeidet i CHEMRAWN-komitéen og konferansen som hadde foregått i CNR sine lokaler og samlet 238 deltakere fra 33 land [6]. Til slutt overrakte jeg en gave som besto av to bøker om IUPACs historie og konferanseboken for CHEMRAWN XXI. Da vi skiltes, satt jeg igjen med en høytidelig følelse, men også en styrket overbevisning om at kunnskaper i kjemi kan bidra til at fagfolk utenfor vår profesjon som kommer i kontakt med problemer som krever kjemiske tiltak for å bli løst, kan framstå som vel så gode representanter for kjemifaget som mange kjemikere. Men ikke alle setter pris på det, noe Pave Frans fikk erfare flere ganger, for eksempel gjentagende ganger fra Senator Richard J. Santorum fra Pennsylvania, USA, som mente at «Pope Francis and the Catholic Church should leave science to the scientists and refrain from making statements on global issues» [7]. I demokratiske land står ikke Santorums standpunkt seg godt, og det var derfor ingen overraskelse at Pave Frans i hele sin funksjonstid var en forkjemper for å tufte miljøspørsmål på vitenskapelige fakta. Ved Pave Frans sin bortgang har «Chemical Research Applied to World Needs» mistet en god støttespiller. Vi lyser fred over hans minne. ● Referanser All referansene ble kontrollert og funnet i orden 16.05.25. [1] www.et27de18.com.ar [2] www.ncronline.org/blogs/does-pope-francis-have-masters-degree-chemistry [3] en.wikipedia.org/wiki/Esther_Ballestrino [4] www.vatican.va/content/francesco/en/encyclicals/documents/papa-francesco_20150524_enciclica-laudato-si.html [5] Vatican News; www.vaticannews.va/en/pope/news/2025-04/laudato-si-pope-francis-death-environment-advocacy.html [6] iupac.org/wp-content/uploads/2024/06/The-complete-list-of-the-CHEMRAWN-conferences.pdf [7] www.snopes.com/fact-check/the-holy-ce Emblemet for linjen i kjemiteknikk på Escuela Técnica Industrial Nº 27 Hipólito Yrigoyen i Buenos Aires, fagskolen i industriell teknologi der Jorge Mario Bergoglio studerte. Bildet er hentet fra ref. 1.
20 KJEMI 3 2025 Bekymringsfull utvikling i antall elever som velger kjemi i videregående skole Det er ingen hemmelighet at kjemikere er essensielle bidragsytere for at vi skal klare å løse mange av de store utfordringene menneskeheten står overfor blant annet innen ren energi, helse og miljø. Som samfunn er vi derfor helt avhengige av rekruttering til faget. I dagens skole møter elevene kjemifaget først som en del av naturfaget, som undervises fra og med første skoleår til og med første trinn på videregående skole (vg1). Deretter møter de kjemi som eget fag hvis de velger programfagene Kjemi 1 i vg2 og Kjemi 2 i vg3. Styret i NKS faggruppe for kjemiundervisning v/ Svein Tveit, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo og Kirsti Marie Jegstad, OsloMet - Storbyuniversitetet Figur 1 Antallet elever som tok fagene Kjemi 1 eller Kjemi 2 for hvert av skoleårene mellom 2013-2014 og 2024-2025.
21 KJEMI 3 2025 For oss som er opptatt av rekruttering til kjemifaget, er det svært bekymringsfullt å se utviklingen i antall elever som velger Kjemi 1 eller Kjemi 2, som illustrert i figur 1. Fra skoleåret 2020-21 og frem til i dag, ser vi en tydelig nedadgående trend i antall elever som velger å ta programfagene i kjemi. Ser vi bort fra skoleåret 2020-21, kan det se ut som om nedgangen startet allerede etter skoleåret 2017-18. Antall elever har falt fra litt over 14 500 i 2017-18 til litt over 11 000 i 2024-25. Dette utgjør en nedgang på omtrent 3 500 elever, noe som tilsvarer 24 %. Denne nedgangen kan ikke beskrives som noe annet enn dramatisk, spesielt når vi vet at det totale antallet elever som tok vg2 og vg3 kun hadde en nedgang på 4 % i samme periode. Selv om langt i fra alle som tar kjemi i videregående skole forfølger en kjemirelatert karriere, er programfagene i kjemi norske elevers første møte med kjemi som et eget fag. Det er derfor rimelig å anta at faget spiller en viktig rolle i fremtidig rekruttering. Med dette som bakteppe er vi svært spente på hvordan de nye opptaksreglene til høyere utdanning knyttet til tilleggspoeng vil påvirke antallet elever som velger kjemi i videregående skole i årene fremover. I Kunnskapsdepartementets forslag til ny forskrift om opptak til høyere utdanning, som har vært på høring våren 2025, foreslås det at søkerne kun gis mulighet til å få to tilleggspoeng for valgfrie realfag fra videregående skole. Dette er en halvering av mulige realfagspoeng fra dagens ordning og høres i første omgang bekymringsverdig ut. Samtidig foreslås det å fjerne nesten alle andre tilleggspoeng fra dagens ordning, som blant annet alderspoeng og poeng for fremmedspråk. Dette setter realfagene i en særstilling i videregående skole og vil potensielt kunne føre til at flere elever velger å ta kjemi. Årsakene til den nedadgående trenden i antall elever som tar kjemi i videregående skole er trolig flere og sammensatte, og bør undersøkes nærmere. I årene som kommer blir det svært viktig å følge nøye med på utviklingen, slik at det kan settes inn kraftige og målrettede tiltak dersom trenden ikke snur. ● Illustrasjonfoto: stock.adobe.com
www.kjemidigital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy