21 KJEMI 2 2026 vekten kan brukes til i kjemiklasserommet og tilbyr en testprotokoll for kjemilærere som bygger sin egen vekt (se Rossing med flere, 2024; Rossing med flere, 2025 for byggeanvisning) og vil teste den før bruk sammen med sine elever. Figur 1 viser en tilsvarende vekt som ble testet, med et kalibrert lodd og tilkoblet Micro:bit. Vekten består av en lastcelle som fungerer som en kraft- sensor. Lastcellen består av en aluminiumsbjelke påmontert strekklapper, to på oversiden og to på undersiden. Når bjelken bøyes under vekten av lasten (loddet) vil de fire strekklappene endre resistans og generere en spenning som er proporsjonal med nedbøyningen av bjelken. En elektronisk krets (HX711) omformer spenningen til en tallverdi som Micro:biten kan lese og regne om til en verdi i gram. Verdien kan vises som enkeltmålinger på displayet til Micro:biten, som sanntidsmåling på en PC eller nettbrett og/eller lagres som et datasett i en fil på selve Micro:biten (Smevik og Stormo, 2024). Lastecellen til vekten oppgis av produsenten å ha et bruksområde opp til 1000 gram. Vi har valgt å teste den primært opp til 200 g ettersom dette er belastningsområdet vi anser som mest relevant. Hva er en god vekt og hvordan vet vi det? En god vekt er både nøyaktig og presis. Nøyaktighet og presisjon er epistemiske verdier i naturvitenskapen som sikrer at målinger – og dermed forskning som baseres på målingene - er pålitelig og repeterbar (Erduran & Dagher, 2014). En nøyaktig vekt viser en tallverdi nær den sanne verdien til objektet eller stoffmengden som måles. En presis vekt har liten spredning i et utvalg målinger med lik belastning. Det spesielle med vektene som omtales i denne artikkelen er at de kan gjøre målinger over lang tid for så å vise dem som grafer. Derfor er det også viktig å undersøke vektens stabilitet over tid uten å måtte kalibrere vekta underveis. Med «over tid» mener vi nok tid til å veie underveis gjennom lengre kjemiforsøk uten nullstilling eller kalibrering av vekten. Utvikling av testprotokoll Vekter til bruk i norske klasserom er ikke underlagt spesifikke forskrifter eller krav. Vekter som skal brukes i kommersiell sammenheng i Norge er underlagt Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter (2007), som håndheves av Justervesenet. I forskriften finner vi fire nøyaktighetsklasser (§ 6, tabell 1). Hver nøyaktighetsklasse har forskjellige tillatte feilmarginer fra den reelle vekten (§ 11, Tabell 3). § 12 krever at vekten skal gi repeterbare resultater. § 11 omtaler altså nøyaktighet og § 12 omtaler presisjon. Forskriften beskriver også framgangsmåter for testing av vektenes nøyaktighet og presisjon. Med utgangspunkt i forskriften og kontakt med Justervesenet utviklet vi en testprotokoll spesielt tilpasset de tre aspektene vi anså som relevante for vekten: Nøyaktighet, presisjon og stabilitet over tid. Protokollen beskrives under og er vist i Tabell 1. Figur 1: Bilde av Micro: bit-vekta vi har testet. Oppsettet er utviklet av Rossing med flere (2024). Vekten består av en lastcelle, strekklapper og en elektronisk krets (HX711). Foto: Nils Kristian Rossing.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy