20 KJEMI 2 2026 Innledning Vekt er en grunnleggende størrelse i kjemilæring (Harlen med flere, 2015). De fleste barn har erfaringer med følt, eller subjektiv vekt i barnehagealder (Wiser med flere, 2013) og med bruk av skålvekt for å sammenligne vekten til et objekt eller en mengde stoff med et annet objekt/stoff. Barna kan så utfordres til å sammenligne et objekt eller en stoffmengde med standardiserte lodd eller gramvekter for slik å kvantifisere vektmålingen (Smith med flere, 2006). Utover i barneskolen introduseres barn til digitale vekter vi bruker i hverdagen (Smith med flere, 2006) og i ungdomsskoleløpet til presisjonsvekter brukt i naturfagundervisning. Digitale vekter er gjerne basert på kraftsensorer. Kraftsensorbaserte vekter kan være analoge eller digitale, og de kan ha ulik form for avlesning (Kraus, 2023): En strek på en tallinje, et tall eller til og med en graf. Tekniske fremskritt og tilgjengelighet av Micro:- bit og datamaskiner i norske klasserom, har gjort digitale vekter med direkte omforming til grafisk framstilling på dataskjermen til eleven billige og tilgjengelige). Rossing med flere (2024) har vist et eksempel på hvordan byggesett kjøpt på nett for en rimelig penge med enkelt loddeutstyr og litt ledninger, kan integreres i Micro:bit-infrastrukturen og brukes til å vise vektendringer i vanlige klasse- romsforsøk som eddiksyre-natron-reaksjonen og forbrenning av stålull (Rossing og Vik, 2025). Carroll & Ward (2016) påpeker at digitalt utstyr bør tilby noe mer enn analogt utstyr dersom det skal ha en plass i kjemiundervisningen. Grafer og datasett fra målinger over tid kan være et eksempel på slik bruk (Osborne og Hennessy, 2003). Det denne vekten tilbyr er å veie underveis i en prosess, i stedet for kun før og etter. Dette retter oppmerksomheten mot selve endringen i kjemiske prosesser (Vik med flere, 2025) og åpner dermed nye undersøkelsesmuligheter. Vekten kan brukes under kjemiforsøk for å se på endringer i vekt. Det vekten kan gjøre, som få andre vekter kan, er å vise en sanntidsgraf over målt vekt. Dermed kan elevene se hvordan vekten (og dermed massen) til komponentene i en reaksjon endrer seg hvis det dannes gass eller den bindes opp fra luften. Eddik og natron eller forbrenning av stålull er eksempler på prosesser vi har testet i klasserom (Rossing og Vik, 2025). Et relevant spørsmål er da: Hvor god er denne vekta til typiske kjemiveieoppgaver? Og hvordan kan vi si om vekta er god? I denne teksten ser vi nærmere på hvor god den hjemmelagde Micro:- bit-vekta er (Rossing med flere, 2024), og en mulig testprotokoll for å finne ut av det. Vi viser hva våre resultater sier om hvilke typer forsøk Hvordan vet vi om en hjemmelaget Micro:bit-vekt er god nok for kjemiklasserommet? Av Jakob Jacobsen Time*, Camilla Berge Vik*, Nils Kristian Rossing** *Institutt for lærerutdanning, NTNU, Trondheim **Skolelaboratoriet, Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim Sammendrag Vekt er en svært viktig størrelse i kjemiundervisning gjennom hele skoleløpet. Teknologiutvikling muliggjør nå bruk av vekter som veier underveis i kjemiforsøk. Men hvor gode er disse vektene, og hvordan vet vi om de er gode nok? I denne teksten viser vi frem en testprotokoll for å undersøke nøyaktighet, presisjon og stabilitet på en Micro:bit-vekt for bruk i kjemiundervisningen. To tilfeldig utvalgte Micro:bit-vekter ble testet og resultatene viste store forskjeller mellom vektene, men også lovende resultater for den ene. Viktige faktorer å tenke på for å bruke disse i klasserommet er at alle vekter bør testes før bruk, belastes midt på lasteplaten og brukes innen deres nøyaktighets- og presisjonsområde.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy