KJEMI nr. 2 - 2026

EUROPACAT I TRONDHEIM «NYTT» 100 ÅRS JUBILEUM FOR NKS HISTORISK PRISVINNER I KJEMIENS HISTORIE PROSJEKT | PROSESS | PRODUKT | www.kjemidigital.no 2026 02 22 6 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Tl P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Telefon 23 03 58 00 info@bionordika.no * www.bionordika.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 tlf: 22 95 59 59 ĮƐŚĞƌ͘ ŶŽΛƚŚĞƌŵŽĮƐŚĞƌ͘ ĐŽŵ ǁǁǁ͘ ĮƐŚĞƌƐĐŝ͘ ŶŽ P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 po PP116186086036_3K_Kjejmemi 3i 3202202.2in.idndd 2828 Grefsenveien 64, 0487 Oslo Tlf. 22 09 40 00 * www.houm.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Tlf. 22 E-pos www.m P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Postboks 137, 3081 Holmestrand Tlf.: 33 09 63 30 - info@gammadata.no www.gammadata.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 PP1116688006633__KKjejemmi i332200222.i.ninddd 2288 + 47 23 16 94 60 post@holgerhartmann.no holgerhartmann.no Kunnskap Kvalitet Service HH Annonse Firmaguide.indd 1 27/10/2022 15:41

KJEMI 2 2026 INNHOLD 4 Noen ord fra presidenten 5 Nok et 100-årsjubileum for Norsk Kjemisk Selskap 8 Internasjonal anerkjennelse av bidrag til kjemiens historie 10 Medlemsmøte om Kristian Birkeland på Teknisk Museum 16 Det 27. Kromatografisymposiumet i Sandefjord 18-20 Januar 2026 20 Hvordan vet vi om en hjemmelaget Micro:bit-vekt er god nok for kjemiklasserommet? 28 En på laben 30 Disputaser 36 Våre konsernmedlemmer 37 Firmaguiden 38 NKS gratulerer! FORSIDEBILDE: stock.adobe.com

Etterlysning og nominasjon av mulige kandidater for IUPAC-pris Se på nedenstående tekst med linker for å nominere verdige kandidater til denne prisen: The Editorial Board of Chemistry International (CI) initiated a search for the Top Ten Emerging Technologies in Chemistry to kick-off IUPAC's Centenary year. The results were published in the 2019 April issue of CI and one of those technologies actually won the Nobel Prize in chemistry in 2021. The project was so successful that it has been repeated every year since and has met its objective of giving visibility and recognition to the role of chemists and chemistry in solving Society's greatest challenges as well as increasing IUPAC's visibility around the globe. The call for 2026 nominations is now open on the IUPAC website - click here. Proposals are due by midnight on April 30, 2026, and will be retained for three years. I am reaching out to you since IUPAC Leaders within the NAOs, Divisions, and Standing Committees and those involved in IUPAC Projects are at the forefront of chemistry and are likely to be aware of emerging technologies in chemistry. You and your peers are a prime source for 2026 nominations. Therefore, I am asking on behalf of the CI Editorial Board and the panel of judges being led by Dr. Michael Droescher (German Association for the Advancement of Science and Medicine) and myself, that you spread the word and encourage your colleagues in the chemistry community and any others who you believe might be interested in submitting a nomination and contribute to this important initiative. Please post/circulate this announcement to spread the word and help IUPAC demonstrate to the world what chemistry is doing for the well-being of Society and Planet Earth. A feature article presenting details on each of the selected 2025 technologies was published in the October 2025 issue of the IUPAC magazine Chemistry International. Bonnie Lawlor Member, IUPAC Executive Board Member, CI Editorial Board Chair, CPCDS Subcommittee on Publications Fellow, the American Chemical Society Etterlysning og nominasjon av mulige kandidater for IUPAC-pris. nedenstående tekst med linker for å nominere verdige kandidater prisen: The Editorial Board of Chemistry International (CI) initiated a search fo Emerging Technologies in Chemistry to kick-off IUPAC's Centenary ye were published in the 2019 April issue of CI and one of those technolo the Nobel Prize in chemistry in 2021. The project was so successful th repeated every year since and has met its objective of giving visibility a the role of chemists and chemistry in solving Society's greatest challen increasing IUPAC's visibility around the globe. The call for 2026 nomin open on the IUPAC website - click here. Proposals are due by midnigh 2026, and will be retained for three years. I am reaching out to you since IUPAC Leaders within the NAOs, Divisio Standing Committees and those involved in IUPAC Projects are at the chemistry and are likely to be aware of emerging technologies in chem your peers are a prime source for 2026 nominations. Therefore, I am a of the CI Editorial Board and the panel of judges being led by Dr. Micha (German Association for the Advancement of Science and Medicine) a you spread the word and encourage your colleagues in the chemistry c any others who you believe might be interested in submitting a nomina contribute to this important initiative. Please post/circulate this announcement to spread the word and help I demonstrate to the world what chemistry is doing for the well-being of S Planet Earth. A feature article presenting details on each of the selecte technologies was published in the October 2025 issue of the IUPAC magazine Chemistry International. Bonnie Lawlor Member, IUPAC Executive Board Member, CI Editorial Board Chair, CPCDS Subcommittee on Publications Fellow, the American Chemical Society

5 KJEMI 2 2026 Foreningen som etter hvert kom til å bli Norsk Kjemisk Selskap, ble stiftet 2. mai 1893 som en faggruppe under Polyteknisk Forening (PF).1 Ifølge statuttene var «Gruppens formaal .. som fagafdeling … at behandle spørgsmaal af chemisk interesse og bidrage til fremme av chemisk industri.»2 Å bli medlem i foreningen krevde mer enn nå, for som medlem «optages kun fagmænd fra chemiens eller med denne beslektede videnskabers omraader.»2 I praksis betydde dette at minstekravet var utdanning på ingeniørnivå. Faggruppen ble raskt en aktiv deltaker i samfunnsdebatten, og da Norge ble invitert til å utpeke en representant til International Association of Chemical Societies (IACS), en forløper til IUPAC, falt valget på PFs Fagavdeling for kjemi som ble tatt opp som medlem i organisasjonen i oktober 1911. Medlemskapet i IACS skapte etter hvert et behov for å få et navn som indikerte hvilket land organisasjonen kom fra, og i 1915 ble derfor fag- gruppens navn endret til Norsk Kjemisk Selskap, Gruppe av Polyteknisk Forening. Dette var naturligvis et tungvint navn, og det gikk ikke lang tid før det i dagligtale ble avkortet til dagens navn. Årene etter frigjøringen fra Sverige var preget av sterk industriell vekst her til lands, og ikke minst kjemisk industri bidro til det. Tre eksempler er nærliggende å nevne: Norsk Hydro som ble etablert i 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland og raskt ble et industrieventyr, Nyco som i 1913 startet egen produksjon av farmasøytiske produkter, og Borregaard som i 1918 igjen fikk norske eiere som satset friskt på ny industri i Sarpsborg. Samtidig fikk ingeniørutdanning vind i seilene ved etableringen av Norges Tekniske Høgskole (NTH) i 1910. Samfunnsdebatt og begivenheter viste at denne utviklingen skapte økt interesse for kjemisk Nok et 100-årsjubileum for Norsk Kjemisk Selskap «Alle» vet at NKS feiret hundreårsjubileum i 1993, men det langt færre er klar over, er at Selskapet først i år runder 100 år som nasjonal forening. Dette går for så vidt fram av boka professor Terjesen skrev til 100-årsjubileet, men en gjennomgang av Bergen avdeling sitt rikholdige arkiv etterlater et inntrykk av at skepsis til Hovedstyret var en viktig årsak til at NKS forble en lokal Kristianiaforening i mer enn 30 år. Leiv K. Sydnes, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Bilde 1. Første side i første bind av en uavbrutt rekke av møteprotokoller som fins i Bergen avdelings arkiv.3

6 KJEMI 2 2026 industri og kjemi rundt om i landet, og etter hvert førte dette til at det ble tatt initiativ for å etablere kjemiforeninger flere steder, først i Trondhjem og så i Fredrikstad og Bergen. Flere forsøk på å starte lokalforeninger rundt omkring i landet i tilknytning til Norsk Kjemisk Selskap var resultatløse fordi mange mente at tilknytningen til PF ville fungere som en bremse og hindre lokallagene i å få «den grad av selvstendighet de mente å ha krav på».2 For kjemimiljøet i Bergen førte dette til at arbeidet for å starte en kjemiforening fortsatte uavhengig av NKS. Dette arbeidet ble ledet av dr. ing. Thomas Svanøe, og «efter meget forarbeide av dr. Svanøe» ble det Den kjemiske forening i Bergen stiftet den 29. november 1923 med støtte av 19 kjemikere fra forskjellige yrkesgrupper (se Bilde 1).3 Allerede dagen etter ble det sendt brev til Norsk Kjemisk Selskap om begivenheten, og som brevet i Bilde 2 viser, ble det i en setning slått fast at foreningen ville bli drevet uavhengig av NKS, men senere kunne det drøftes om å etablere en landsomfattende forening for norske kjemikere. Konstituerende møte for foreningen ble holdt 15. desember Bilde 2. Melding til Norsk Kjemisk Selskap om at Den kjemiske forening i Bergen var etablert den 29. november 1923. Bilde 3. Brev av 28/11-1926 fra B. F. Halvorsen, President i NKS fra 1926 til 1934, til Bergen avdeling angående et medlem av avdelingen som Hovedstyret mente ikke oppfylte kravene til medlemskap i Selskapet.

7 KJEMI 2 2026 samme år, og Thomas Svanøe ble valgt til formann, et verv han hadde i 11 år. I 1923 ble det også startet kjemiforening uavhengig av Norsk Kjemisk Selskap i Trondhjem, og dette ble åpenbart en tankevekker for styret i NKS som satte i gang arbeid for å gjennomføre nettopp det Den kjemiske forening i Bergen foreslo i sitt brev, nemlig å starte «en samlet landsforening for norske kemikere» (Bilde 2). Arbeidet var framgangsrikt, og 20. februar i 1926 – i skrivende stund akkurat for 100 år siden – ble det holdt et møte i Oslo mellom styret i NKS og representanter for kjemiforeningene i Bergen, Trondhjem og Østfold for å drøfte et utkast til lover for en landsforening i kjemi uten tilknytning til PF og med et styre av representanter fra avdelingene. Det framlagte forslaget ble vedtatt, og etter at alle formelle avstemninger var gjennomført og vedtak var fattet, var grunnlaget lagt for en «landsforening av lokale avdelinger med det formål å fremme kjemisk vitenskap og teknikk og å representere den norske kjemikerstand».2 Den formelle innlemmingen i NKS skjedde 28. april 1926,3 så bare fire dager etter årets Rådsmøte kan Selskapet feire et nytt 100-årsjubileum. Frigjøringen fra Polyteknisk Forening og fødselen av landsforeningen synes å ha foregått praktisk talt knirkefritt, men en kontrovers oppsto rimelig raskt på grunn av ulike krav til medlemskap i Den kjemiske forening i Bergen sammenlignet med NKS. Problemet var medlemmet Alfred Monssen (Bilde 3), som åpenbart ikke hadde dokumentert at han oppfylte kravet om å «være akademisk utdannet med avgangseksamen fra universitet eller høyskole, eller være kjemikere med tilfredsstillende teoretisk utdannelse i kjemi og i praksis ha godtgjort sin dyktighet i faget».2 Hvordan saken endte, har ikke blitt klarlagt i skriftlige kilder, men utfra samtale jeg hadde fornøyelsen av å ha med Thomas Svanøe på Rådsmøtet i 1982 eller 1983, er det rimelig å konkludere med at saken ble løst på minnelig vis. ● Referanser 1. h ttps://snl.no/Polyteknisk_Forening kontrollert 9. mars 2026 2. Terjesen, Sven G. Norsk Kjemisk Selskap 100 år. Tidsskriftforlaget Kjemi AS, Oslo; 1993, 117 sider; de aktuelle sidene for denne artikkelen er sidene 15-24. 3. Første møteprotokoll for Bergen avdeling fra 1923; overført 6. februar 2026 til hovedarkivet for Norsk Kjemisk Selskap som oppbevares ved Universitetet i Oslo Foreningen som etter hvert kom til å bli Norsk Kjemisk Selskap, ble stiftet 2. mai 1893 som en faggruppe under Polyteknisk Forening (PF) "

8 KJEMI 2 2026 Internasjonal anerkjennelse av bidrag til kjemiens historie The winner of the Joseph B. Lambert HIST Award for Outstanding Achievement in the History of Chemistry for 2026 is Annette Lykknes for her outstanding contributions to the advancement of the study and communication of the history of chemistry. In her nominating letter, Brigitte van Tiggelen lauded Professor Lykknes: «She acts as a figurehead for our discipline, embodying the values and ideals that make our field vibrant, creative, beneficial and inclusive.» Professor Lykknes is a true daughter of Norway, but she has become a mother of the European community of the history of chemistry. She was educated at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU). She received a Masters degree in Chemical Education and taught mathematics and science for two years. While her interest in education remains a driving force for her, she decided to pursue a Ph.D. in the history of chemistry and obtained this in 2005 at NTNU under Prof. Lise Kvittingen, with thesis titled «Ellen Gleditsch: Professor, Radiochemist, and Mentor.» Now she combines both pillars of T Award Biography for Annette Lykknes (1974-) Joseph B. Lambert HIST Award for Outstanding Achievement in HIST Award Biography for Annette Lykknes (1974-) Internasjonal anerkjennelse av bidrag til kjemiens historie Professor Annette Lykknes fra NTNU er ganske velkjent for alle som er interessert i kjemiens historie i Norge. Hun er for tiden også leder av Faggruppen i Kjemiens historie i NKS. For få dager siden ble det kjent at hennes bidrag til dette temaet også har fått internasjonal anerkjennelse ved at den tilsvarende avdelingen i Amercan Chemical Societey – verdens største kjemiforening, har sett på hennes bidrag og gitt «Joseph B. Lamberts HIST Award» for 2026 til henne. Prisen startet med Dexter Award (1956-2001) og deretter Sydney M. Edelstein Award (2002-2009). Prisene har blitt administrert av samme avdeling i ACS i alle år. At en så veletablert pris går til en fra Norge er ganske unikt. Den fysiske prisen vil bli utdelt på det nasjonale høstmøtet til ACS i slutten av august. Møtet arrangeres i Chicago, USA. Nedenfor er begrunnelsen gjengitt med tillatelse fra ACS: «Provided by the History of Chemistry Division of the American Chemical Society». Yngve Stenstrøm

9 KJEMI 2 2026 her profession as Professor of Teacher Education at NTNU. One of the secrets of her success is her commitment to an interdisciplinary approach to her scholarship. In her own words: «Over the course of my academic career, I have collaborated extensively with chemists and other natural scientists as well as with educators within these fields, with historians, philosophers and sociologists of science, with pedagogy scholars and with language experts and researchers of the Norwegian language, and even with a political scientist. The result of this is a foot in different fields and knowledge of quite distinct research methods and theoretical perspectives.» The Award committee noted: «Professor Lykknes has contributed to an amazing array of research topical areas including: history of women scientists, studies of the collaborations of couples in science, history of the periodic table, discovery of the chemical elements, history of chemical education, how twentieth-century chemical engineers shaped the relationships between the academy and industries, and the application of the history of science to teach science.» Alan Rocke especially noted her treatment of the work of Marie Curie as «revealing the complex nature of scientific discovery itself.» Annette Lykknes is at the center of the worldwide community of historians of chemistry. She is now the Editor-in-Chief of the flagship journal Ambix. She is currently the Chair of the Division of the History of Chemistry of the European Chemical Society. While her publication record is sterling, and her research is groundbreaking, her greatest achievements have been as a leader. HIST is thrilled to honor Professor Annette Lykknes with the 2026 Joseph B. Lambert Award for Outstanding Achievement in the History of Chemistry. ● Velkommen til møte om kvantekjemiens historie Professor emeritus Helge Kragh fra Niels Bohr Instituttet i København kommer til Blindern 12. mai for å foredra for oss. Møtet vil finne sted i Georg Sverdrups hus kl. 13.00. Informasjon kommer fra Faggruppen for kjemiens historie. Fra Bohr til Pauling: Kvantekemiens Barndom Hvad der i dag betegnes kvantekemi, har sin oprindelse i perioden før kvantemekanikken blev skabt i årene 1925-1926. Niels Bohr og andre anvendte den tidligere kvanteteori på en række kemiske områder, men med begrænset held. Især vakte molekylerne problemer, idet selv det simple H_2 molekyle ikke kunne forklares. Det skete først i 1927, da Walther Heitler og Fritz London analyserede molekylet ud fra den nye Schrödinger-ligning. I årene derefter udviklede fysikere (snarere end kemikere) kvantekemien i forskellige versioner, der omkring 1932 også blev taget op af et stigende antal forskere med kemisk baggrund og den nødvendige matematiske kompetance. Af særlig betydning var Linus Paulings mange bidrag, der senere blev belønnet med en nobelpris. Udover at skitsere den videnskabelige udvikling ca. 1912-1932 vil foredraget også komme ind på kvantekemiens institutionalisering, dens forhold til disciplinerne Fysisk Kemi og Kemisk Fysik, og mere generelt det historiske forhold mellem kemi og kvantefysik. BLINDERN 12. MAI KLOKKEN 13.00

10 KJEMI 2 2026 Kristian Birkeland (1867-1917) var en norsk fysiker, som ble professor ved Det kongelige Frederiks universitet (nå Universitetet i Oslo) i 1898. To år tidligere hadde han lansert en teori om at nordlys skyldtes såkalte katodestråler som ble sendt ut fra Sola. Når disse blir trukket mot de magnetiske polene, får de atmosfæregassen til å lyse, mente Birkeland. Birkeland er også kjent for Birkeland-Eydes metode for fiksering av nitrogen i luft. Sammen med Sam Eyde la han grunnlaget for det som ble Norsk Hydro. Han skrev en rekke bøker og artikler og tok ut nærmere 60 patenter. Birkeland ble nominert til Nobelprisen hele sju ganger. Birkeland organiserte flere ekspedisjoner for å studere nordlyset, og bygget også et «verdensrom» i laboratoriet, der han utførte det som har blitt kjent som Terrella-eksperimentene. I sammen- draget til foredraget skriver Terje Brundtland at Birkeland brukte «små, magnetiserte jordmodeller som var hengt opp i en lufttom glasskasse, og ved hjelp av elektriske utladninger mellom en Medlemsmøte om Kristian Birkeland på Teknisk Museum Faggruppen for kjemiens historie avholdt sitt årsmøte den 6. februar 2026, denne gangen på Teknisk Museum i Oslo. I samarbeid med Oslo avdeling av NKS inviterte vi til medlemsmøte om Kristian Birkeland samme dag. Terje Brundtland foredro og viste fram instrumenter knyttet til Birkelands virke i samlingen. Av Annette Lykknes, NTNU, leder Faggruppen for kjemiens historie Terje Brundtland foredrar om Kristian Birkeland på Teknisk Museum. 17 medlemmer deltok på møtet. Alle foto: Annette Lykknes

11 KJEMI 2 2026 elektrode og kulen kunne han skape lysfenomen på jordmodellen som minnet om nordlys». En del av utstyret han brukte befinner seg i dag på Teknisk Museum. Terje Brundtland, som i mange år var ingeniør ved Nordlysobservatoriet i Tromsø, ble på 1990- tallet bedt om å restaurere nordlyskammeret som befant seg der. Ifølge Brundtland var målet først å kunne vise det fram til OL på Lillehammer i 1994. Det hadde visstnok sist vært brukt rett etter Birkelands død, altså nærmere 80 år tidligere. Brundtland tok på seg oppdraget, og det lyktes etter mye arbeid å få til en god demonstrasjon. I foredraget fortalte han om restaureringsprosessen, som blant annet innebar å sikre det 48 mm tykke glasset med messingrammer laget på skipsverft i Tyskland, og å smøre hele 250 nagler med tjærestoff for å unngå at luft slapp inn i kassen. For Brundtland ga arbeidet med å gjenskape Terrella-eksperimentene også innsikt i vitenskapelig metode, og i forskjellen mellom hva som rapporteres i publikasjoner og virkelige erfaringer. Han fortalte at Birkeland skrev at det ikke var noe problem å få i gang kammeret, mens hans assistent Karl Devik ga en annen versjon i brev som Brundtland har studert. Blant annet kom det fram at kulde gjorde at tjæren lett sprakk, og at de trengte en uke på å tette lekkasjen hver gang. Arbeidet med Birkelands Terrella-eksperimenter gjorde Brundtland nysgjerrig på vitenskapshistorie. Interessen brakte ham til Oxford, der han tok fatt på en doktorgrad på eksperimenter utført av den engelske instrumentmakeren Francis Hauksbee (1660-1713 på 1700-tallet. Rundt 1705 lagde Hauksbee en maskin som bestod av en egenkonstruert vakuumpumpe og en roterende glasskule, som kan ses på som en forløper til Birkelands nordlysmaskin. Omkring 1750 ble Hauksbees maskin brukt til å lage kunstig nordlys. Erfaringene både med Hauksbees maskin og Birkelands Terrella har fått Birkeland til å stille spørsmål ved om eksperimentene egentlig ble utført slik de har vært beskrevet. I et intervju han ga til forskning.no mens han arbeidet med doktorgraden uttalte Brundtland at flere eksperimenter på 17- og 1800-tallet har vært nærmest umulige å rekonstruere, muligens fordi resultater har blitt «pyntet på» av forskerne. ● Kilder Terje Brundtlands forelesning på Teknisk Museum 6. februar 2026. Foss, Arild S. «Instrumenter under lupen». Forskning.no, publisert 6. februar 2004: Instrumenter under lupen Holtet, Jan A.: Kristian Birkeland i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. mars 2026 fra https://snl.no/Kristian_Birkeland Brundtland demonstrerer en enklere Terrella-modell på Teknisk Museum. Brundtland ved Birkelands Terrella.

12 KJEMI 2 2026 Dette var den 16. europeiske katalyse-kongressen i regi av European Federation of Catalysis Societies (EFCATS), og planlegging av begivenheten startet allerede i 2020. Vi ønsket et kompakt arrangement der det var lett å komme i kontakt med andre deltagere og utstillerne. Ved bruk av Pirsenteret i tillegg til Clarion Hotel Trondheim fikk vi tilgang til moderne og funksjonelle lokaler og utstyr og akkurat plass uten at det ble trangt. Vi hadde med oss NTNU Konferanse på laget, som med erfaring og kompetanse bidro til profesjonell gjennomføring før og under kongressen. Høy aktivitet og stor bredde Hver dag startet med et plenarforedrag ved internasjonale tungvektere og prisvinnere, og deretter var det 6 parallelle sesjoner med muntlige foredrag. Med unntak av onsdag (konferansemiddag) og avslutningsdagen så pågikk det faglige programmet til langt ut på ettermiddagen. Mandag og tirsdag ble i tillegg avsluttet med omfattende postersesjoner. Kongressen dekket det meste av katalysefeltet og gav et godt bilde av hva som er mest «hot» som forskningstema. 323 av de 1530 innsendte bidragene («abstract») handlet om ulik problematikk innen aktivering av CO2, så dette ble et gjennomgangstema med 240 av 1100 presentasjoner (muntlige + postere). CO2-aktivering krever H2, så det var også stor deltagelse under overskriften Hydrogenproduksjon i et lavutslipps-­ scenario (142 presentasjoner). Andre viktige områder var Bulk-kjemikalier (fra fossile og fornybare kilder), Raffineringskatalyse (fra råolje og biomasse) samt avgassrensing (NOx, mm) og katalyse for Finkjemikalier og polymerkjemi. 7 spesial-sesjoner gjenspeilte de litt smalere feltene, eller tema som forskningsmiljøene har framholdt som viktig framover: Forskningsfronten innen enzymkatalyse, Katalyseteknologi under dynamiske forhold for energilagring og -konvertering, Elektrifisering av katalytiske reaksjoner og reaktorer, Intermetalliske forbindelser i katalyse, Lys som reagens (fotokatalyse), Fra data til KI, samt Bærekraftige drivstoff og kjemikalier via syntesegass. Plenar og keynote foredrag Professor Magnus Rønning (NTNU), en av tre ViceChairs for kongressen, bidro i prosessen med å velge inviterte foredragsholdere og oppsummerer deres bidrag til forskningsfronten som følger: - Plenar-foredragene til Professor Núria López (ICIQ, Anne Hoff, Congress Vice-Chair, Eks-rådgiver Institutt for Kjemisk Prosessteknologi, NTNU Magnus Rønning, Congress Vice-Chair Fjorårets store europeiske katalysebegivenhet fant sted i Trondheim 31. august – 5.september. Arrangementet ble gjennomført av de norske katalysegruppene som en vitenskapelig dugnad, i samarbeid med nordiske kolleger. 400 forskere fra hele verden bidro med gjennomgang av mer enn 1500 innsendte bidrag. Hilde Johnsen Venvik, Congress Chair, Leder Institutt for Kjemisk Prosessteknologi, NTNU EuropaCat 2025 i tall 1250 deltagere fra 46 land, derav 7 Plenarfordrag 16 Keynote foredrag 10+ Foredragsholdere fra industrien 385 Muntlige foredrag (20 og 10 min.) 690 Postere 110 Ordstyrere 49 Sponsorer/utstillere fra katalyserelatert industri og leverandørkjeder 30 Frivillige unge forskere til teknisk assistanse

13 KJEMI 2 2026 Spania) og professor Jan-Dierk Grunwald (Karlsruher Institut für Technologie, Tyskland) belyste dynamiske fenomener i katalytiske reaksjoner fra to ulike synsvinkler. De viste eksempler fra atomær skala til industrielle prosesser der de elegant kombinerer teoretiske og eksperimentelle metoder. Professor George Huber (University of Wisconsin - Madison, USA) representerer et ledende fagmiljø innen katalytisk oppgradering av biomasse og plastavfall til verdifulle kjemikalier. Han viste oss hvordan urenheter i disse råvarene påvirker katalysatorene og prosessene. De nordiske landenes sterke posisjon i europeisk katalyseforskning reflekteres i keynote-foredragene: Edd A. Blekkan (NTNU) sammenfattet resultater fra en imponerende karriere innen Fischer-Tropsch syntese, reaksjoner der hydrokarbonkjeder produseres fra enkle molekyler. Tapio Salmi (Åbo Akademi) fortalte oss om betydningen av kjemisk reaksjonsteknikk for oppgradering av biomasse til kjemikalier, Jacinto Sá (Uppsala Universitet) viste hvordan plasmoniske materialer har bidratt til et gjennombrudd i katalyseforskningen, og Jakob Kibsgaard (DTU) presenterte baneAndrzej Kotarba fra Jagiellonian University i Krakow, mottaker av 2023 Francois Gault Lectureship Award holdt åpningsforedraget Beyond Conventional Routes in Catalyst Development: Turning Weaknesses into Strengths. Mottaker av EFCATS Pris for Best PhD Thesis 2025 var Vera Giulimondi fra ETH I Zürich for oppgaven Toward Atomic Precision in Heterogeneous Catalyst Design for Vinyl Chloride Synthesis. Prisen ble overlevert av Nico Fischer (t.v.). Begge foto: Høiskolens Chemikerforening Foredrag er slutt og deltagere strømmer ut i vrimleområdet der 45 utstillerne sitter klare for en prat. Foto: Høiskolens Chemikerforening Så mange ville ha med seg Edd Blekkans foredrag at noen måtte stoppes i døra til auditoriet for å ivareta brannsikkerheten.

14 KJEMI 2 2026 brytende arbeid for å skreddersy nanopartiklers egenskaper på atomær skala for katalytiske og elektrokatalytiske reaksjoner. Av andre imponerende «keynotes» kan nevnes professor Alessandra Beretta (Politecnico di Milano, Italia) sitt foredrag om kinetikkstudier av hydrogenproduksjon via metanpyrolyse, og professor Albin Pintar (National Institute of Chemistry, Slovenia) sitt foredrag om den raske utviklingen innen fotokatalyse. Priser EFCATS priser – for tiden 7 - deles ut og markeres med hedersord, plakett og foredrag på EuropaCat. De tildeles for ulike typer bidrag til katalyseforskning (grunnleggende, anvendt, internasjonalt samarbeid, formidling, mm), anerkjenner ulike stadier i karrieren, og er delvis oppkalt etter betydningsfulle bidragsytere på feltet. Utvelgelsen skjer gjennom nominasjoner og fagfellevurdering. Alle prisvinnerne holdt strålende plenar- eller keynote-foredrag med stor bredde i tematikken, og en oversikt finnes på EFCATS hjemmeside. Spesielt gledelig var det å se engasjementet og kvaliteten hos de yngre prisvinnerne. Betydning for norske katalysemiljøer Professor Unni Olsbye (UiO), også ViceChair, har gjort seg noen refleksjoner om betydningen av EuropaCat 2025 for det norske katalysemiljøet:- Vi fikk en gyllen mulighet til å forme et program og invitere foredragsholdere som representerer det ypperste innen områder vi er opptatt av, i samarbeid med nordiske kolleger. Jeg var personlig spesielt begeistret for foredragene som kombinerte eksperimentelle og teoretiske bidrag, der målet er grunnleggende forståelse av sammenhengen mellom katalysator-utforming og virkemåte, som i neste omgang kan benyttes til å designe fremtidige systemer. Fotoelektrokatalyse på den grunnleggende siden, og implementering av fornybare enhets-prosesser i store industrianlegg på den anvendte siden, var andre høydepunkter som samtidig illustrerer spennet i programmet. En annen fordel med å være arrangør, er muligheten til å samle plenar- og keynote-foredragsholdere til uformelle middager, der man kan knytte nye kontakter og ha interessante diskusjoner. Her traff jeg flere kolleger som jeg ikke har møtt før – ikke minst fra «up-and-coming» generasjonen. Young European Catalysis Network (YEuCat) YEuCat er et nettverk for studenter, nyutdannede og unge fagfolk i starten av karrieren innen katalyse, fra både akademia og industri. De gjorde seg følgende erfaringer: – For YEuCat var det viktig å være på EuropaCat 2025, ettersom dette er den største arenaen der våre medlemmer kan møtes. Den 16. utgaven av EuropaCat i Trondheim var svært vellykket i så måte, og YEuCat klarte å involvere mange unge forskere i sine dedikerte aktiviteter. Med støtte fra arrangørene arrangerte YEuCat hele tre sesjoner: Formidlingskonkurransen Research in a Nutshell, paneldiskusjonen The Metal Showdown og en karriere-workshop for doktorgradsstudenter. I tillegg organiserte YEuCat en minglemiddag, som ble utsolgt. Responsen og deltakelsen på arrangementene var over forventet, sesjonene fikk opp engasjementet til mange av de yngste deltakerne og gjorde deltakelsen på konferansen mer variert og hyggelig. YEuCat-organisatorene erfarer videre at mange holder kontakten og engasjerer seg videre i YEuCat. Deltagelse fra industrien Det har vært og er fortsatt harde økonomiske tider for deler av industrien. Det gjorde at det var vanskelig å finne sponsorer som var villige til å betale for de største sponsorpakkene. Men at Emanuele Moioli, Vera Truttman og Lorenz Lindenthal organiserte YEuCat-arrangementene. Priser delt ut på EuropaCat 2025: Michel Boudart Award for the Advancement of Catalysis: Bert M. Weckhuysen (Utrecht Universitet, Nederland) Robert K. Grasselli Award for Catalysis: Shannon S. Stahl (U. Wisconsin–Madison, USA) EFCATS François Gault Lectureship: Pascal Raybaud, (IFPEN Energies Nouvelles) The APACS & EFCATS Michel Che Award: Gabriele Centi, (University of Messina, Italy) EFCATS Applied Catalysis Award: Miao Sun (Saudi Aramco, Saudi Arabia) EFCATS Young Researcher Award: Gianvito Vilé (Politecnico di Milano, Italia) EFCATS Best PhD Thesis Award: Vera Giulimondi (ETH Zurich, Sveits) og Isaac Daniel (Cardiff Universitet, Storbritannia)

15 KJEMI 2 2026 nesten 50 norske og internasjonale bedrifter likevel var tilstede som mindre sponsorer og utstillere, vitner om stor interesse fra industrien og leverandørkjeden. De prioriterte og så nytte i å delta på EuropaCat 2025. At de også bidro med vitenskapelige foredrag var til stor glede for mange deltagere fra akademia, som av og til savner det industrielle perspektivet. Dr. David Waller fra Yara International forteller at det var første gang forskere fra Yara deltok på en EuropaCat-kongress. På grunn av det lange forsknings-samarbeidet med kongressarrangørene ved NTNU, var Yara også sponsor. Sponsoratet tillot Yara å sende tre forskere, et antall de anser som nødvendig gitt kongressens størrelse og det store antallet parallelle sesjoner. Temaer av spesiell interesse for Yara var relatert til katalysatorer for dagens prosesser for hydrogen- og ammoniakk-produksjon, og utslippsreduksjon. Men også sesjoner om elektrokatalysatorer og elektrokjemiske reaktorer var av stor interesse. Dette er en retning de mener de må følge for å oppfylle forpliktelsen sin om å produsere lavutslippsgjødsel innen 2050. Waller sier at en så stor samling av det internasjonale katalysemiljøet ga en flott mulighet til å møte fremtredende forskere fra både akademia og industri. – Du kan sette et ansikt til en forfatter du har fulgt. Det var en veldig god nettverksmulighet for en liten gruppe industriforskere som jobber i en liten norsk by. Keynote- og plenarforelesningene var en flott mulighet til å lære om toppmoderne metoder innen modellering, operando-studier og karakterisering. Vi gleder oss til EuropaCat 2027 i Ljubljana. Gode tilbakemeldinger Både under og etter konferansen fikk vi skryt for det faglige og sosiale opplegget. Orgelkonserten i Nidarosdomen var en velkomstgave fra Trondheim Kommune som ble tatt imot med stor entusiasme. Også musikere fra NTNUs musikkmiljø satte sitt preg på arrangementet. Kongressen åpnet med Uakademisk fanfare med Christian Eriksens trombone kvintett, mens Strindens Promenade Orchester og - ikke minst - discosoulfunk-gruppa Leisure Suit Lovers med sine 14 medlemmer satte fart på festmiddagen og påfølgende dans. Vi hadde ikke klart å gjennomføre dette arrangementet uten innsatsen fra de frivillige unge forskerne fra NTNU og Universitetene i Oslo og Stavanger. I sine rosa T-skjorter stilte de villig opp til tjeneste der det var behov. De hjalp til med teknisk assistanse i møterommene, som veivisere i lokalene og orakel for deltagere med all verdens spørsmål. De sto også som arrangør av Fun Run, et 5 km langt trimløp rundt Trondheim sentrum, til glede for mer enn 80 løpeglade forskere fra hele verden. Effekten av at vi hadde værgudene med oss, med sol og behagelige temperaturer hver dag (ikke en selvfølge i Trondheim i september!), skal heller ikke underslås. Og på toppen av det hele: «Verdens største plasmareaktor» nordlyset dro i gang flere kvelder og tok pusten fra mange. Det fikk faktisk tårene frem på enkelte deltagerkinn. Overskudd sikrer drift av EFCATS Med en slank organisasjon, et realistisk budsjett og aktiv kostnadskontroll ble arrangementet også en økonomisk suksess, med et passelig overskudd. 770 000 NOK kan i etterkant overføres til EFCATS, som bruker midlene til drift av organisasjonen, nevnte priser, og – aller viktigst - sommerskole og andre faglige aktiviteter for unge europeiske katalyseforskere. ● Fun Run Europacat 2025

16 KJEMI 2 2026 Det 27. Kromatografisymposiumet i Sandefjord 18-20 Januar 2026 175 deltagere og 17 leverandører var samlet på Scandic Park Hotel i Sandefjord 18.-20. Januar 2026 for det 27. Norske Symposium for Kromatografi. Møtet besto av minikurs i LC-MS, GC og GC-MS og elektromembranekstraksjon (EME), 9 plenarforedrag fra internasjonale og nasjonale forskere, 20 foredrag i parallellsesjoner og 36 postere. Sammen utgjorde dette nyheter fra både nasjonal og internasjonal forskningsfront i kromatografi. Av: Tina Kalleson (masterstudent analytisk kjemi, Kjemisk Institutt, UiO), Lydia Emilie Aakervik (masterstudent analytisk kjemi, Kjemisk Institutt, UiO), Markus Hassel (masterstudent helse og teknologi: spesialisering biomedisin, Diakonhjemmet/OsloMet), Ilka V Stocker (Stipendiat, Kjemisk Institutt, UiO) og Hanne Røberg-Larsen (førsteamanuensis, Kjemisk Institutt, UiO) Foto: Ilka V Stocker Organisasjonskomite sammen med hovedtalere. Fra venstre: Andrea Garano (University of Amsterdam), Elia Psillakis (Technical University of Crete), Erik Ingmar Hallin (Haukeland University Hospital), Ken Broeckhoven (Free University Brussel), Lucie Novakova (Charles University), Even Teigland (arrangementskomité), Anna Nordborg (SINTEF), Terje Vasskog (arrangementskomité), Helle Malerød-Fjeld (arrangementskomité, leder), Trine Grønhaug Halvorsen (arrangementskomité), Katja Prestø Elgstøen (Oslo University Hospital), Espen Storbråten (arrangementskomité) og Alastair Lewis (University of York).

17 KJEMI 2 2026 Møtet ble åpnet av Helle Malerød-Fjeld, som er leder for symposiet. Symposiet er et viktig møte for kromatografi i Norge, og dekket både HPLC, GC og SFC. Symposiet avholdes annethvert år, og har et jevnt deltagerantall. Etter åpning fortsatte møtet under den første plenarsesjonen, under ledelse av ordstyrer Professor Trine Grønhaug Halvorsen. Her fikk vi først en innføring i grønn analytisk kjemi av Prof. Elia Psillakis, Tekniske universitetet på Kreta, Hellas, etterfulgt av analyse av partikler i dekk med GC-MS av Elisabeth S. Rødland fra NIVA. Prof. Psillakis presenterte fotavtrykket vi som analytisk kjemikere avsetter, og introduserte oss til sirkulær analytisk kjemi, med fokus på prøveopparbeidelse. Hun problematiserte bruk av engangsutstyr – forskningslaber er ansvarlige for 5,5 millioner tonn plastavfall hvert år, noe som utgjør ca. 2 % av plastavfall globalt. Et viktig virkemiddel er å ha metriske måter å måle avtrykket vårt på, f.eks AGREEprep. En virkelig grønn analytisk kjemi vil kreve at vi blir bedre på gjenbruk, uten å komprimere analytisk kvalitet. Spesielt metoder som benyttes til rutineanalyse scorer veldig dårlig. Her er det stort rom for forbedring og innovasjon, og det er noe vi som analytisk kjemikere bør gripe fatt i straks. Dag 2 startet med Prof. Andrea Gargano, Universitetet i Amsterdam, Nederland, om hvordan 2DLC-HRMS kan brukes til karakterisering av biologiske og syntetiske makromolekyler. Prof. Gargano ga en innføring i det store antallet variasjoner av samme protein (protoformer) og hvordan vi kan studere disse med analytisk kjemi og separasjonsteknikker. Dette kan gjøres enda mer elegant med å koble 2 separasjonsteknikker sammen, som i 2DLC. Neste inviterte foredragsholder var Erik Ingmar Hallin fra Haukeland universitetssykehus, som bruker LC-MS som for å studere ligand bindingsassay for monoklonale antistoff. Her fikk vi en god innføring om økonomiske fordeler som kan oppnås ved å bytte ut typiske immunometoder som ELISA med LC-MS, og få bedre pasient data ut av dette. Dagen fortsatte med posterpresentasjoner, utstilling, og nye inviterte foredragsholdere. Professor Lucie Nováková tok oss igjennom steroidanalyser med UHPSFC-MS/MS og UHPLC- MS/MS etterfulgt av PhD Anna Nordborg (SINTEF) som introduserte deres arbeid på biomarkører for dyr for å øke dyrevelferd. Det var ny rekord i antall postere med hele 36 stykker, og nivået på posterne var veldig høyt. Vinneren av poster prisen ble Sverre Løyland fra Kripos, med posteren «Kriminalteknisk påvisning av EKSLOSIVER med HSGC-TEA og GC-MS". Andreplassen ble tildelt Anne Oldeide Hay fra Universitetet i Oslo om EME av tetrasykliner fra diverse matrikser. Tredjeplassen gikk til Sara K. Fenton fra Universitetet i Tromsø om fekalt metabolom etter fekal mikrobiota-transplantasjon. Mangfoldet i posterne viser bredden av bruksområder for kromatografiske metoder, deriblant annet analyse av dried blood spots, spinalvæske, cellemedium og gastruloider. Postersesjonene er for mange unge forskere deres første mulighet til å formidle forskningen sin til et større publikum. En av de som stilte med poster for første gang var masterstudent Tina Kalleson fra Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Hennes poster oppsummerer masteroppgaven hennes som går ut på å utvikle en prøveopparbeidelse for per- og polyfluoralkylforbindelser (PFAS) fra cellemedie med EME. Medstudenten Lydia Emilie Aakervik Posterutstilling

18 KJEMI 2 2026 har også en poster å vise fram. Den handler om å kritisk validere prøveopparbeidelse av cerebrospinal væske for nanoLC-MS-basert proteomikk, samt kritisk evaluering av carry-over problemer. Markus Hassel, en masterstudent fra OsloMet, hadde en poster relatert til masteroppgaven sin om metodeutvikling for å måle en endogen biomarkør i serum ved hjelp av UHPLC-HRMS. Posteren presenterte en optimalisering av LC-parameter for å sikre god separasjon mellom biomarkøren og en ukjent, ko-eluerende forbindelse. I parallellsesjonen om peptider og proteinanalyse fortalte Christina Johannsen fra Universitetet i Oslo og Ago Mrsa fra Forsvarets Forskningsinstitutt om utviklingen av en «Smart sampler» for enkel blodprøvetaking, der pasienten selv avsetter en dråpe blod på papiret i «sampleren», og så vil analytten binde seg til antistoffer festet på papiret, slik at prøveopparbeidelsen starter allerede hos pasienten. I samme sesjon fortalte Julie S. K. Strømberg fra Universitetet i Tromsø om viktigheten av å identifisere og separere isomere peptider i utvikling av legemidler. Senere samme dag holdt Ilka Verena Stocker et spennende foredrag om separasjon og deteksjon av biomarkører fra bukspyttkjertel-organoider, og hvordan albumin i prøvene både førte til høyere analyttsignaler, men også ga utfordringer med bruk av autosampler. Et annet fengende foredrag ble holdt av Ingvild Comfort Hvinden fra Forsvarets Forskningsinstitutt om deres beredskapslab, der de blant annet analyserer etter nervemidler i tilfeller der det er mistanke om forgiftning. I en beredskapslab bør man ikke bare ha én, men helst flere fungerende analysemetoder for hver analytt. Grønn(ere) analytisk kjemi var et tema som stadig dukket opp på konferansen, og i samme sesjon presenterte Cato Brede fra Universitetet i Stavanger «Salting out Liquid Liquid Extraction» (SALLE) som en prøveopparbeidelsesmetode som krever lite materialer og løsemidler. Vinner av den Gyldne Kolonne: Ingar Eilertsen Vinnere av posterprisen. 1. plass: Sverre Løyland, 2. plass Anne Oldeide Hay og 3. plass Sara K Fenton. Posterprisen ble sponset av Teknolab AS og etn – Extraction Technology Norway.

19 KJEMI 2 2026 Etter en vellykket festmiddag med utdeling av hedersprisen «den gyldne kolonne» til Ingar Eilertsen og avslutning på «tre lykter», startet siste dagen tidlig med Professor Ken Brockehaven fra Vrilje Universitet Brussel, Belgia. Grønn analytisk kjemi var igjen tema, og Prof. Brockehaven presenterte hvordan man ved hjelp av høy temperatur og hurtige temperaturendringer kan gjøre omvendt fase kromatografi med bare vann som mobilfase, helt uten organiske løsningsmiddel. Vi ble så tatt over i metabolomikkens verden av PhD Katja Elgstøen, som blant annet leder kjerne- fasiliteten for global metabolomikk ved universitetet i Oslo. Hun tydeliggjorde de forskjellige utfordring- ene man har med metabolomikk mot proteomikk og hvordan de har etablert et stort in-house bibliotek for metabolitter ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo. I tirsdagens parallellsesjon om mat- og miljøanalyse fortalte Line Noreng fra universitetet i Oslo om utfordringer ved å studere effekten av per- og polyfluoralkylforbindelser (PFAS) på organoider ved å utsette organoider for PFAS. PFAS finnes nemlig overalt i alt fra luft til vann, så før organoidestudiene kunne starte ble mulig PFAS-kontaminering av engangs-labutstyr og løsninger kartlagt. Det viser seg blant annet at føtalt bovint serum (FBS), som ofte tilsettes for å stimulere cellevekst inneholder flere PFAS, noe som ikke er overraskende ettersom FBS har biologisk opphav. Organoider kan altså risikere å bli utsatt for PFAS utilsiktet. Det er ikke bare organoider som er utsatt for kontaminering fra omgivelsene; i samme sesjon ble det fortalt om fotballspillere som uten hensikt fikk i seg det forbudte stoffet DMBA. Per Ole M. Gundersen fra dopinglaboratoriet tok oss gjennom historien som flere kanskje fikk med seg i media i fjor der DMBA ble påvist i prøver fra spillere fra begge lag etter en toppseriekamp i LSK-hallen. Etter en rekke analyser var konklusjonen at ingen av spillerne hadde dopet seg, men at spillerne hadde blitt eksponert for DMBA fra gummigranulater i kunstgresset i hallen. I parallellsesjonen om metabolomikk holdt Kristina Sæterdal Kømurcu fra universitetet i Oslo et spennende foredrag om oksysteroler i single leverorganoider. Foredraget handlet om deres rolle i leversykdommer, og hvordan leverorganoider kan brukes som en alternativ modell for dyreforsøk. Det ble presentert en miniaturisert prøve- prepareringsmetode som gjør det mulig å måle oksysteroler i én enkelt leverorganoid ved hjelp av LC-MS. Denne metoden gir nye muligheter for å studere oksysterolers rolle i leversykdommer. Videre holdt Malgorzata Zawadzka fra universitetet i Oslo også et spennede foredrag om analyse av oksysteroler, men her ble det brukt menneskelige gastruloider for å studere tidlig embryonal utvikling ved kvantifisering av oksysteroler involvert i viktige signalveier som Hedgehog og Wnt. En optimalisert LC-MS-metode gjorde det mulig å kvantifisere oksysteroler i single gastruloider, noe som legger grunnlag for å studere signalveier forbundet med utvikling i gastruloidmodeller. I det siste plenarforedraget før symposiet ble avsluttet fortalte Prof. Alastair Lewis fra Universitetet i York om hvordan hans gruppe gjennom flere tiår har jobbet med å utvikle GC-metoder på bare 1-2 minutter, slik at man kan måle luftforurensing for «on the move», eller til og med fra et fly! Overalt har arrangørene av Kromatografisymposiumet igjen klart å sette sammen et variert program som viser høydepunkter og innovasjon i kromatografi og analytisk kjemi fra hele verden, og med det gjennomgående grønne fokuset vise hvordan vi kan gjøre den analytiske kjemien grønnere. ● Stemningsbilde fra konferansen, her er både deltagere og foredragsholdere i kommunikasjon. Topp venstre: Steven R Wilson og Dag Ekeberg, Topp høyere: Elia Psillakis, Bunn: Andrea Garano og Erik Ingmar Hallin.

20 KJEMI 2 2026 Innledning Vekt er en grunnleggende størrelse i kjemilæring (Harlen med flere, 2015). De fleste barn har erfaringer med følt, eller subjektiv vekt i barnehagealder (Wiser med flere, 2013) og med bruk av skålvekt for å sammenligne vekten til et objekt eller en mengde stoff med et annet objekt/stoff. Barna kan så utfordres til å sammenligne et objekt eller en stoffmengde med standardiserte lodd eller gramvekter for slik å kvantifisere vektmålingen (Smith med flere, 2006). Utover i barneskolen introduseres barn til digitale vekter vi bruker i hverdagen (Smith med flere, 2006) og i ungdomsskoleløpet til presisjonsvekter brukt i naturfagundervisning. Digitale vekter er gjerne basert på kraftsensorer. Kraftsensorbaserte vekter kan være analoge eller digitale, og de kan ha ulik form for avlesning (Kraus, 2023): En strek på en tallinje, et tall eller til og med en graf. Tekniske fremskritt og tilgjengelighet av Micro:- bit og datamaskiner i norske klasserom, har gjort digitale vekter med direkte omforming til grafisk framstilling på dataskjermen til eleven billige og tilgjengelige). Rossing med flere (2024) har vist et eksempel på hvordan byggesett kjøpt på nett for en rimelig penge med enkelt loddeutstyr og litt ledninger, kan integreres i Micro:bit-infrastrukturen og brukes til å vise vektendringer i vanlige klasse- romsforsøk som eddiksyre-natron-reaksjonen og forbrenning av stålull (Rossing og Vik, 2025). Carroll & Ward (2016) påpeker at digitalt utstyr bør tilby noe mer enn analogt utstyr dersom det skal ha en plass i kjemiundervisningen. Grafer og datasett fra målinger over tid kan være et eksempel på slik bruk (Osborne og Hennessy, 2003). Det denne vekten tilbyr er å veie underveis i en prosess, i stedet for kun før og etter. Dette retter oppmerksomheten mot selve endringen i kjemiske prosesser (Vik med flere, 2025) og åpner dermed nye undersøkelsesmuligheter. Vekten kan brukes under kjemiforsøk for å se på endringer i vekt. Det vekten kan gjøre, som få andre vekter kan, er å vise en sanntidsgraf over målt vekt. Dermed kan elevene se hvordan vekten (og dermed massen) til komponentene i en reaksjon endrer seg hvis det dannes gass eller den bindes opp fra luften. Eddik og natron eller forbrenning av stålull er eksempler på prosesser vi har testet i klasserom (Rossing og Vik, 2025). Et relevant spørsmål er da: Hvor god er denne vekta til typiske kjemiveieoppgaver? Og hvordan kan vi si om vekta er god? I denne teksten ser vi nærmere på hvor god den hjemmelagde Micro:- bit-vekta er (Rossing med flere, 2024), og en mulig testprotokoll for å finne ut av det. Vi viser hva våre resultater sier om hvilke typer forsøk Hvordan vet vi om en hjemmelaget Micro:bit-vekt er god nok for kjemiklasserommet? Av Jakob Jacobsen Time*, Camilla Berge Vik*, Nils Kristian Rossing** *Institutt for lærerutdanning, NTNU, Trondheim **Skolelaboratoriet, Institutt for fysikk, NTNU, Trondheim Sammendrag Vekt er en svært viktig størrelse i kjemiundervisning gjennom hele skoleløpet. Teknologiutvikling muliggjør nå bruk av vekter som veier underveis i kjemiforsøk. Men hvor gode er disse vektene, og hvordan vet vi om de er gode nok? I denne teksten viser vi frem en testprotokoll for å undersøke nøyaktighet, presisjon og stabilitet på en Micro:bit-vekt for bruk i kjemiundervisningen. To tilfeldig utvalgte Micro:bit-vekter ble testet og resultatene viste store forskjeller mellom vektene, men også lovende resultater for den ene. Viktige faktorer å tenke på for å bruke disse i klasserommet er at alle vekter bør testes før bruk, belastes midt på lasteplaten og brukes innen deres nøyaktighets- og presisjonsområde.

21 KJEMI 2 2026 vekten kan brukes til i kjemiklasserommet og tilbyr en testprotokoll for kjemilærere som bygger sin egen vekt (se Rossing med flere, 2024; Rossing med flere, 2025 for byggeanvisning) og vil teste den før bruk sammen med sine elever. Figur 1 viser en tilsvarende vekt som ble testet, med et kalibrert lodd og tilkoblet Micro:bit. Vekten består av en lastcelle som fungerer som en kraft- sensor. Lastcellen består av en aluminiumsbjelke påmontert strekklapper, to på oversiden og to på undersiden. Når bjelken bøyes under vekten av lasten (loddet) vil de fire strekklappene endre resistans og generere en spenning som er proporsjonal med nedbøyningen av bjelken. En elektronisk krets (HX711) omformer spenningen til en tallverdi som Micro:biten kan lese og regne om til en verdi i gram. Verdien kan vises som enkeltmålinger på displayet til Micro:biten, som sanntidsmåling på en PC eller nettbrett og/eller lagres som et datasett i en fil på selve Micro:biten (Smevik og Stormo, 2024). Lastecellen til vekten oppgis av produsenten å ha et bruksområde opp til 1000 gram. Vi har valgt å teste den primært opp til 200 g ettersom dette er belastningsområdet vi anser som mest relevant. Hva er en god vekt og hvordan vet vi det? En god vekt er både nøyaktig og presis. Nøyaktighet og presisjon er epistemiske verdier i naturvitenskapen som sikrer at målinger – og dermed forskning som baseres på målingene - er pålitelig og repeterbar (Erduran & Dagher, 2014). En nøyaktig vekt viser en tallverdi nær den sanne verdien til objektet eller stoffmengden som måles. En presis vekt har liten spredning i et utvalg målinger med lik belastning. Det spesielle med vektene som omtales i denne artikkelen er at de kan gjøre målinger over lang tid for så å vise dem som grafer. Derfor er det også viktig å undersøke vektens stabilitet over tid uten å måtte kalibrere vekta underveis. Med «over tid» mener vi nok tid til å veie underveis gjennom lengre kjemiforsøk uten nullstilling eller kalibrering av vekten. Utvikling av testprotokoll Vekter til bruk i norske klasserom er ikke underlagt spesifikke forskrifter eller krav. Vekter som skal brukes i kommersiell sammenheng i Norge er underlagt Forskrift om krav til ikke-automatiske vekter (2007), som håndheves av Justervesenet. I forskriften finner vi fire nøyaktighetsklasser (§ 6, tabell 1). Hver nøyaktighetsklasse har forskjellige tillatte feilmarginer fra den reelle vekten (§ 11, Tabell 3). § 12 krever at vekten skal gi repeterbare resultater. § 11 omtaler altså nøyaktighet og § 12 omtaler presisjon. Forskriften beskriver også framgangsmåter for testing av vektenes nøyaktighet og presisjon. Med utgangspunkt i forskriften og kontakt med Justervesenet utviklet vi en testprotokoll spesielt tilpasset de tre aspektene vi anså som relevante for vekten: Nøyaktighet, presisjon og stabilitet over tid. Protokollen beskrives under og er vist i Tabell 1. Figur 1: Bilde av Micro:­ bit-vekta vi har testet. Oppsettet er utviklet av Rossing med flere (2024). Vekten består av en lastcelle, strekklapper og en elektronisk krets (HX711). Foto: Nils Kristian Rossing.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy