20 KJEMI 2 2025 Introduksjon Bakgrunnen for denne artikkelen er at uteundervisning i naturfag hovedsakelig knyttes til biologi og geologi, men sjelden til disiplinfagene fysikk og kjemi1. Imidlertid kan uteundervisning i kjemi bidra til en økt forståelse av verden rundt oss, inkludert bærekraftsproblemene vi står ovenfor2. Dette motiverte oss som lærerutdannere til å prøve ut hvordan også kjemi kan undervises utenfor klasserommet. Forskning viser at elever ofte oppfatter kjemi som lite relevant og motiverende3 og at både elever og studenter sitter med grunnleggende holdninger der kjemi fremstår som noe farlig og giftig4. Denne fremmedgjøringen blir forklart med at kjemi vanligvis blir undervist med vekt på disiplinfaglig korrekte begrep og symboler framfor å ta utgangspunkt i elevenes tidligere erfaringer5. Dette kan føre til at mange elever ikke ser koblingene mellom kjemifaglige forklaringer, og verden utenfor klasserommet. Dette gjelder spesielt differensieringen mellom stoffer og deres observerbare egenskaper på makronivå, de teoretiske modellene på mikronivået og formler, likninger og andre representasjoner på symbolnivå6. For å øke relevansen av kjemiundervisning har alternativer som tar utgangspunkt i hverdagsfenomener, som for eksempel kjemiske stoffer og prosesser i biler, sykler eller mat blitt utviklet7,8,9. Til tross for dette fortsetter mange lærere med tradisjonell kjemiundervisning. Et mulig kompromiss mellom etablert undervisningspraksis og rendyrket kontekstbasert kjemiundervisning kan være å ta elevene ut av klasserommet og bruke kontekster fra elevenes omgivelser i den ordinære undervisningen10. For å få en bedre forståelse av hvilke muligheter og utfordringer uteundervisning kan ha for læring av grunnleggende kjemi utviklet vi et undervisningsopplegg i redokskjemi. Forskning viser at studenter og elever har flere utfordringer knyttet til læring av redokskjemi, inkludert å identifisere kjemiske reaksjoner som redoksreaksjoner, forståelse av reduksjon og oksidasjon som komplementære reaksjoner, skillet mellom makro- og mikronivå, og rollen til oksygen i redoksreaksjoner11,12,13. Kontekstbeskrivelse Undervisningen ble gjennomført ved to norske lærerutdanningsinstitusjoner og aktivitetene ble gjennomført på campus som fungerte som «skolegård». Lærerstudentene hadde blitt introdusert for definisjoner på redoksreaksjoner i et innføringsemne i naturfag. Utover dette var det ingen forutsatte forkunnskaper, men omtrent halvparten av studentene hadde Kjemi 1 og Kjemi 2 fra videregående skole. Hensikten med undervisningsopplegget var å legge til rette for at studentene skulle få en dypere forståelse av redokskjemi og introdusere dem til korrosjon gjennom et tredelt opplegg: I den første delen fikk studentene i oppgave å se etter og dokumentere redoksreaksjoner på campus (se for eksempel figur 1). I den andre Redoksreaksjoner i skolegården – bruk av uteundervisning i kjemi Uteundervisning i naturfag skjer ofte i biologi eller geologi, men sjelden i kjemi. I denne artikkelen viser vi hvordan også kjemiundervisning kan gjennomføres utendørs. Ved hjelp av videoobservasjon av lærerstudenter i et undervisningsopplegg om redokskjemi belyser vi muligheter og utfordringer knyttet til det å observere kjemi og gjennomføre praktiske aktiviteter ute. Av: Kirsti Marie Jegstad (OsloMet – storbyuniversitetet), Jan Höper (UiT Norges arktiske universitet) og Kari Beate Remmen (Universitetet i Oslo)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy