19 KJEMI 2 2025 bakgrunn og motivasjon inn i alle emner, også KJM240. Det varierer i forkunnskaper, holdning til læring i faget, karriereambisjoner og resultatmotivasjon, tross at læringsmålene og kravene til oppnådde kunn- skaper og ferdigheter er like for alle. Emnet i analytisk kjemi gir grunnleggende, men viktig og svært anvendbar kompetanse videre i og på andre siden av utdannelsen, også utenfor fagfeltet analytisk kjemi. Denne kompetansen vil kandidatene bli vurdert i på gradsnivå og i inngangen til yrkeslivet, og er derfor direkte tellende og relevant for studentene etter eksamen. Jeg mener fakultetet står i fare for å gjøre studentene en bjørnetjeneste i å sette minimale karakterkrav for å fullføre kurset, som senere vil kunne føre til utilstrekkelige kunn- skaper og ferdigheter videre i utdanningen og så fort vitnemålet er i hånda. Videre mener jeg at høyt motiverte studenter, uavhengig av faglig interesse og ambisjoner, ikke er tjent med vurderingsformen, og at grensen for «Bestått» vil virke mot sin hensikt. I en tid hvor studenters tid, økonomi og faglige oppmerksomhet er presset og utfordret, vil en «Bestått»-grense på karakteren E kunne føre til en automatisk nedprioritering av arbeidet med emnet og dets innhold. Et redusert karakterpress kan også gi ro og mulighet for studentene til å engasjere seg i egen læring, men jeg er redd dette overdøves av fraværet av en belønning for jobben som bør legges ned utover minimumsnivået.» Kunnskap i analytisk kjemi spiller en viktig rolle på mange samfunnsområder og solid faglig forankret kunnskap i dette faget er vesentlig for å sikre god kvalitet, sikkerhet og innovasjon. Helsevesen og medisin, miljøovervåking og forvaltning, akademia, mattrygghet, industriell produksjon og rettshåndhevelse er bare noen av områdene hvor analytisk kjemi er av kritisk betydning. Analytisk kjemi er et fag som krever teoretisk forståelse av kjemiske prinsipper i tillegg til nøyaktighet og presisjon i praktisk laboratoriearbeid. Det er ikke bare bekymringsfullt, men også trist at NMBU ikke lenger vil stille høye krav til sine studenter og gi en tydelig vurdering av deres kunnskapsnivå. Når eksamener kun blir vurdert med bestått eller ikke-bestått, blir det nesten umulig for arbeidsgivere å vurdere hvorvidt en uteksaminert kandidat fra NMBU har den nødvendige forståelsen og de ferdighetene som kreves. Dersom dette iverksettes, vil studenter fra NMBU stille svakere i konkurransen om jobbene. I en ansettelsesprosess kan potensielle arbeidsgivere måtte anta karakteren E for alle søkere fra NMBU. Med dette oppfordrer styret for Faggruppe for Analytisk Kjemi – Norsk Kjemisk Selskap ledelsen Fakultetet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning ved NMBU til å revurdere beslutningen om å fjerne karakterkrav i emnet KJM240, alternativt å følge konvensjonen om å ha beståttgrense ved karakteren C. Vennlig Hilsen Styret i Faggruppe for analytisk kjemi – Norsk kjemisk selskap Siv Hjorth Dundas (Leder), Institutt for Geovitenskap, UiB Øyvind Enger Stine Eriksen Hammer Roland Kallenborn, Fakultet for kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap (KBM), NMBU Hanne Røberg-Larsen, Kjemisk institutt, UiO Hilde Thelle Uggerud, Klima- og Miljøinstituttet - NILU Etterord: Vi er nylig blitt informert og takknemlig for at NMBU - MINA har vedtatt at de går tilbake til å ha karakterer i emnet KJM240. Vi mener likevel at det er av prinsipiell betydning å påpeke viktigheten av å beholde vurderingsgrunnlaget med karakterer fra A-F for obligatoriske emner av stor viktighet for studentenes utdanning innen NMBUs emneportefølje. Vi ser for øvrig med bekymring på en økende tendens ved alle universitetene til å gå bort fra vurdering ved karakterer i viktige fag. Dette er årsaken til ønsker å formidle vårt ståsted i denne saken. ●
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy