16 KJEMI 2 2025 som ble innvilget sent 2022. Prosjektet startet i praksis opp mot slutten av 2023 og pågår frem til utgangen av 2026. Som en del av prosjektet har det blitt designet og bygget en pilotskala plugflow reaktor tilpasset prosessen som ble utviklet i laboratorieskala. Denne enheten er installert i et av produksjonsområdene på Lindesnes. Det har vært en del oppstartsproblemer, og en har måttet gjøre en rekke modifiseringer og tilpassinger av utstyret for at det teknisk sett skulle fungere godt nok. I den senere tiden har det blitt utført en rekke krystalliseringsforsøk i denne reaktoren hvor en har fått startløsning fra den industrielle batchprosessen. Krystallene en har fått fra plug- flow reaktoren har en akseptabel renhet, men filtrerings- og vaskeegenskapene til krystallene er foreløpig ikke like gode som for de krystallene en får fra den industrielle batchprosessen. Den største utfordringen har imidlertid vært at det krystalliserer en del på veggene i reaktoren. Foreløpig har det ikke lyktes i å løse denne utfordringen. Erstatte løsningsmiddel for en grønnere prosess Ca. halvparten av kjemikaliebruken i farmasøytisk industri er løsningsmiddel.3 Siden dette ikke inngår i syntesen vil det være viktig å benytte et løsningsmiddel som lar seg gjenvinne med et moderat energiforbruk. Dette vil bidra til å redusere karbon fotavtrykket. Derfor er det startet opp prosjekter for to av våre produkter hvor løsemiddelet er planlagt byttet ut. Et løsemiddelbytte krever omfattende forskning og utvikling for å kombinere syntese og rensetrinn som gir ett sluttprodukt innenfor de strenge kravene som er satt. Et av disse prosjektene, hvor løsemiddelbytte og bærekraft har vært nøkkelelementer, er et prosjekt som internt går under navnet Green X2. Green X2 har som formål å bytte ut en reproduksjonstoksisk alkohol, som benyttes som løsemiddel på anlegget i dag, med et grønnere og sikrere alternativ. Alkoholen som benyttes i dag er tilknyttet utfordringer i forhold til både HMS (CMR-stoff), leveringssikkerhet, kost, og står i tillegg for rundt en tredjedel (~34%) av anleggets CO₂-utslipp. Fordelen med det reproduksjonstoksiske løsemiddelet er at det er alternativet som gir klart best selektivitet og dermed også best utbytte. Andre alternativer som har blitt testet opp gjennom årene har ikke klart å konkurrere i det gjeldende rammeverket som eksisterende renseteknologiske løsninger danner, og utbytte har måtte nedprioriteres på bekostning av diverse kvalitetsutfordringer. I løpet av 2020 viste undersøkelser at en type renseteknologi, kromatografisk rensing, hadde potensial til å kunne utjevne disse forskjellene gjennom en mer effektiv og selektiv renseeffekt på de mest problematiske biproduktene. Kromatografi er en over hundre år gammel og velkjent teknikk blant kjemikere, og brukes globalt gjennom TLC, HPLC og GC for analyse, samt flashkolonne og preparativ-HPLC for isolering av forbindelser. Målet med dette prosjektet er imidlertid å utvikle en industriell prosess som kan oppskaleres til tonnskala. For å oppnå dette er det avgjørende å etablere en robust og repeterbar prosess som tillater for stabilt høyt utbytte og kvalitet på produktet over tid. En annen nøkkelutfordring er knyttet til kost; både utstyrsenheter og råmaterialer er dyrere sammenlignet med dagens alternativer, noe som setter ytterligere krav til utviklingsarbeid og optimalisering, samt viktigheten av støtte fra virkemiddelapparatet. Det undersøkende arbeidet (TRL 1) som ble utført i 2020, ledet til en prosjektsøknad og videre tilslag hos RFF Agder. Dette førte til at prosjekt- og utviklingsarbeidet ble startet opp internt i 2021. Prosjektet i samarbeid med RFF Agder viste seg å være en suksess, og teknologien ble validert under simulerte driftsbetingelser på lab (TRL 5). I løpet av 2024 ble det derfor gjort undersøkelser rundt mulighetene for å ta den foreslåtte nye prosessen videre til neste trinn på utviklingsstigen: pilot (TRL 6-7). Resultatet av disse undersøkelsene ble en søknadsprosess hos Enova (Industri 2030), og gjennom tett samarbeid resulterte dette i en innvilget søknad høsten 2024. Prosjektet arbeider nå med forberedelser, planlegging og innkjøp. Et sluttpunkt for prosjektet vil være kommersiell drift under alle reelle driftsbetingelser over tid (TRL 9). I tillegg til å kunne erstatte den reproduksjonstoksiske alkoholen vil bruken av denne renseteknologien åpne for å redusere energiforbruk, utslipp til sjø og luft, råvareforbruk og øke produksjonskapasiteten i eksisterende anlegg. Teknologien legger også til rette for å introdusere en mer kontinuerlig prosess sammenlignet med dagens produksjonsprosess. Green X2 fungerer også som en døråpner gjennom å kunne teste renseteknologien for andre produkter, prosesser og sidestrømmer på Lindesnes fabrikker. ● Referanser: 1. Chen, Z. et al. Journal of Cleaner Production, 2024, 459, 142550. 2. Domokos, A. et al. Org. Process Res.Dev., 2021, 25, 721. 3. Prat, D. et al. Green Chemistry, 2016, 18, 288.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy