PROSJEKT | PROSESS | PRODUKT | www.kjemidigital.no 2025 02 OSEBERGTEKSTILER OG BATTERIDAGEN ETIKK OG MISJON I NKS EU-OPENSCREEN Nordic polymer days 2025
Årets store europeiske katalysebegivenhet er i Trondheim! 365 vitenskapelige foredrag 1000 postere Young European Catalysis Network formidlingskonkurranse og paneldebatt Utstilling med 40 deltagere fra katalyserelatert industri og leverandørkjede Arrangementet gjennomføres som en vitenskapelig dugnad ved katalysegruppene ved NTNU, UiO, SINTEF og UiS i samarbeid med nordiske kolleger, og 400 forskere fra hele kontinentet bidrar med gjennomgang av mer enn 1500 innsendte bidrag. Plenarforedrag ved Francois Jérôme Research director at National Centre for Scientific Research France, Recipient of FrancoisGault-Lectureship 2023 Andrzej Kotarba Professor of Chemistry, Jagiellonian University, Poland Recipient of FrancoisGault-Lectureship 2023 Núria López Professor of Chemistry at Institute of Chemical Research of Catalonia (ICIQ), Spain George W. Huber Richard Antoine Professor of Chemical Engineering, University of Wisconsin-Madison, USA Jan-Dierk Grunwaldt Professor and director at the Institute for Chemical Technology and Polymer Chemistry, Karlsruher Institute of Technology, Germany Bert Weckhuysen Distinguished University Professor of Utrecht University, The Netherlands, Recipient of Michel Boudart Award for the Advancement of Catalysis 2025 Shannon Stahl Professor of Chemistry at University of Wisconsin-Madison, USA Recipient of Robert K. Grasselli Award for Catalysis 2025
KJEMI 2 2025 INNHOLD 4 UiT-kjemikere med første bidrag til EU-OPENSCREEN fra Norge 6 Renovert misjon og etiske retningslinjer for NKS 8 Organisk Kjemisk Vintermøte 2025 13 En på laben 16 Utvikling av bærekraftige prosesser i farmasøytisk produksjon 18 Svarbrev fra NKS-FAK på nye karakterkrav for Analytisk kjemi kurs ved NMBU 20 Redoksreaksjoner i skolegården – bruk av uteundervisning i kjemi 24 Hva er forskjell mellom kalibrering, kontroll og justering av måleinstrumenter? 26 The Future of Energy is Green and Digital 28 Batteridagen 2024 30 Fagseminar om Osebergtekstilene ved Kulturhistorisk museum på Økern 33 Firmaguiden 34 Innkjøpsregister 36 NKS gratulerer! FORSIDEBILDE: stock.adobe.com Nordic polymer days 2025
4 KJEMI 2 2025 Fra fryseren mot nytt liv Som organiske kjemikere lager vi mange uvanlige og nye forbindelser gjennom arbeidet vårt. Noen ganger er disse biprodukter eller intermediater fra mer komplekse synteseprosjekter, mens andre ganger er de resultatet av metodeutvikling hvor de ble generert for å vise frem metoden, og ikke har en tiltenkt endelig anvendelse i seg selv. Felles for disse forbindelsene er at de ofte ender opp i fryseren og blir glemt. Dette er ikke i samsvar med god forvaltning av ressurser. Det har gjerne gått med en god del arbeidskraft, tid, utstyr og kjemikalier, gjerne på skattebetalernes regning, for å lage stoffene. Nye forbindelser som potensielt kan være revolusjonerende medisiner eller ha andre spennende egenskaper og anvendelser, kan forbli uoppdaget dersom de bare blir liggende. Derfor har vi valgt å sende et lite utvalg av forbindelser til EU-OPENSCREEN. Gjennom denne plattformen får forskere over hele Europa UiT-kjemikere med første bidrag til EU-OPENSCREEN fra Norge I en tid hvor bærekraft og ressursutnyttelse er i fokus, ønsker vi å sikre at ressurser blir brukt på best mulig måte. Ved UiT Institutt for kjemi har vi nylig tatt et viktig skritt i denne retningen ved å levere forbindelser fra vårt laboratorium til EU-OPENSCREEN, en europeisk plattform for blant annet screening av kjemiske forbindelser. Jørn Hansen og Karoline Nordli, UiT Norges arktiske universitet Prof Jørn Hansen med forskningsteam ved UiT Norges arktiske universitet. F.v. Jørn Hansen, Melina Flakowski, Karoline Nordli, Meda Surdokaité og John-Åvar Kristoffersen. Alle foto: Annette Bayer
5 KJEMI 2 2025 mulighet for å dele molekylene sine i et stort kjemisk bibliotek hvor de vil bli screenet for bioaktivitet gjennom samarbeidsnodene i EU-OPENSCREEN. Med dette prøver vi å oppdage nye anvendelser og gi nytt liv til molekyler som vi allerede har og som dermed kan komme samfunnet til gode. Nye muligheter Molekylene vi har levert, er hovedsakelig fra utviklingen av nye syntesemetoder og arbeid med å utvikle radiofarmasøytika. De kommer fra ulike prosjekter som har blitt gjennomført de siste 10 årene, og har ingen andre tiltenkte bruksområder. Mange av disse forbindelsene har ikke blitt utforsket selv om de ikke har blitt rapportert i litteraturen tidligere, og det er her EU-OPENSCREEN kommer til nytte. Plattformen gir oss en unik mulighet til å utforske bioaktivitet som ellers ville forbli ukjent, og vi håper at dette fremover kan føre til nye forskningsmuligheter, samarbeid, publikasjoner, og i ytterste instans kommersialisering. Prosessen for å bidra til EU-OPENSCREEN er svært enkel - man tar kontakt med koordinatoren og sender en preliminær liste med stoffene man ønsker å bidra med. De undersøker kjapt om stoffene allerede finnes i biblioteket eller om de har andre uønskede egenskaper, før de god- kjennes. Etter å ha signert en standard MTA (Material Transfer Agreement), så sender de merkede beholdere hvor man kan veie ut stoffene i, før de så sendes tilbake. Prøvene må deretter registreres på en webside og så er det bare å vente på å høre utfallet av ulike bioaktivitets- screeninger. For oss er verdien av EU-OPENSCREEN tydelig. Dette initiativet gir oss en fantastisk mulighet til å tilføre verdi til vårt stoffbibliotek og kan bidra til at de får et nytt liv. EU-OPENSCREEN viser hvordan samarbeid og deling av ressurser på tvers av grenser kan åpne opp for nye muligheter. ● Utvekslingsstudent Meda Surdokaité og stipendiat Karoline Nordli i arbeid på laboratoriet. Karoline Nordli er stipendiat i organisk kjemi og har sendt en rekke forbindelser fra sitt prosjekt til EU-OPENSCREEN. Prøvene inspiseres før endelig utsending. For mer informasjon om EU-OPENSCREEN: www.eu-openscreen.eu
6 KJEMI 2 2025 Det første steget i det systematiske revitaliseringsprosjektet var å revidere og modernisere NKS' misjon, som vil være veiledende for resten av arbeidet. Et sentralt aspekt ved misjonen er å formulere den i et mer moderne språk, i bedre grad omfatte det vi gjør i organisasjonen samt å få med kjemiens sentrale rolle for en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette er avgjørende for å tydeliggjøre vår rolle i samfunnet og hva våre aktiviteter innebærer. Forslagene har vært på høring i organisasjonen og diskutert i detalj på Rådsmøtet, og vi har landet på en endelig versjon. Parallelt med dette har vi også utviklet generelle etiske retningslinjer for NKS-arrangementer, noe som er viktig for en organisasjon av vår størrelse for å kommunisere verdier og holdninger. De etiske retningslinjene har gjennomgått en lignende prosess som NKS´ Misjon, og vi har kommet frem til et sett med relativt enkle retningslinjer som understreker at deltakere på arrangementer skal føle seg sett og ivaretatt, samt ha en klar mulighet til å kontakte noen hvis ønskelig. Jeg vil understreke at det for meg personlig har vært viktig at disse retningslinjene ikke bidrar til at det dannes en angiver- eller rapporteringskultur i NKS, da jeg mener dette ville vært en negativ utvikling. De endelige retningslinjene håper vi fremmer en kultur hvor vi tar vare på hverandre under våre arrangementer. Jeg ønsker å takke alle som har gitt innspill og bidratt til dette arbeidet, og håper at alle NKS-arrangementer vil vise frem disse retningslinjene og bruke dem til å veilede en fortsatt positiv arrangementskultur fremover. Renovert misjon og etiske For noen år siden startet Hovedstyret arbeidet med å fornye selskapet, som etter hvert ble systematisk organisert under navnet «revitaliseringsprosjektet». En viktig drivkraft for dette initiativet var et møte med Tekna, hvor det ble tydelig for meg at det fra utsiden ikke er klart hva NKS er, hva vi gjør, og hva våre mål er. Jørn H. Hansen, President NKS Misjon Norsk Kjemisk Selskap skal bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig samfunnsutvikling ved å fremme kjemisk forskning, teknologi og kompetanse. Selskapet skal være en samlende kraft og interesseorganisasjon for norsk kjemi og representere Norge internasjonalt skape lokale og nasjonale arenaer for nettverksbygging og samhandling mellom akademia, næringsliv og allmennheten fremme kjemiens sentrale betydning og plass i et bærekraftig samfunn formidle kjemisk fagkunnskap gjennom møter og andre aktiviteter for medlemmer og allmennheten støtte utdanning og videreutvikling innen kjemi og relaterte vitenskaper sørge for at all virksomhet i selskapet er preget av trygghet, mangfold, likhet og inkludering.
7 KJEMI 2 2025 retningslinjer for NKS Etiske retningslinjer Norsk Kjemisk Selskap skal fremme et miljø som er inkluderende og åpent for alle og preget av mangfold, likestilling og gjensidig respekt. Respekt for alle: Vi skal respektere hverandre og verdsette individuelle forskjeller og ikke tolerere noen former for diskriminering og trakassering. Kommunikasjon: All kommunikasjon skal være inkluderende og respektfull. Like muligheter: Alle skal ha like muligheter uavhengig av etnisitet, kjønn, seksuell orientering, religion, nasjonalitet og funksjonsevne. Ta vare på hverandre: Alle medlemmer skal bidra til å skape et miljø preget av trivsel og sikkerhet slik at alle føler seg verdsatt og sett. Personvern og konfidensialitet: Personvern og konfidensialitet skal respekteres, og personlig og sensitiv informasjon skal ikke deles uten samtykke. Konflikthåndtering: Konflikter skal håndteres med respekt for og i full åpenhet overfor de involverte parter. Om nødvendig skal prosessen gjennomføres i samarbeid med leder(e) på relevant nivå i organisasjonen. Konsekvenser: Brudd på disse retningslinjene kan føre til eksklusjon fra Selskapet eller utestengelse fra Selskapets møter og andre aktiviteter.
8 KJEMI 2 2025 Årets møte var også denne gang satt til Thon Hotell ved Skeikampen. Mange ønsker å kombinere det faglige møtet med en tur ut i det fri mens dagslyset er der og da helst på ski eller snøbrett. Men også en spasertur med frisk luft er flott i de fine omgivelsene. Temperaturer på i underkant av -10 oC er vel hva man forventer for årstiden og plasseringen. Med sol, blå himmel og betimelig påfyll av fin og tørr nysnø, var det mange som fikk et par fine turer ute i det fri. Og det kan vel sies å være en fin bonus til det faglige møtet som jo er den viktigste grunnen til å komme på det Organisk Kjemiske Vintermøtet. Tilbakemeldingene opp gjennom de mange årene møtet har vært arrangert her, er at de fleste er fornøyd med fasilitetene som finnes nettopp ved Svingvoll. Nærheten både til Gardermoen flyplass og togmuligheter (og ja – denne gangen var Vy til å stole på både til og fra Lillehammer), gjør at Skeikampen langt på vei er perfekt plassert. Fire gode plenarforedragsholdere Møtet ble åpnet av arrangøren Magne Olav Sydnes. Det skal nevnes at arrangementet ble tildelt ham og Universitetet i Stavanger hvor han var ansatt i januar 2024, men i løpet av året byttet han jobb til Universitetet i Bergen som dermed i praksis blir stående som arrangør for OKV2025. Dette har selvsagt ingen betydning for arrangementet i seg selv, men kan jo nevnes når man ser Organisk Kjemisk Vintermøte 2025 Det 38. Organisk Kjemiske Vintermøtet gikk av stabelen 9.-12. januar. Det ble nok et vellykket møte med mange gode foredragsholdere, postere og utstillere. Og selv med ganske kraftig vind, var det nok snø til fine skiturer med sol og blå himmel. Yngve Stenstrøm, NMBU Fra venstre King Kuok (Mimi) Hii, Wolfram Sander, Magne Olav Sydnes og Ulf J. Nilsson. Helma Wennemers. (Foto hentet fra nettet med tillatelse) Foto: Yngve Stenstrøm
9 KJEMI 2 2025 den geografiske spredningen og tilknytningen til arrangørene opp gjennom årene. Møtet startet så med første inviterte plenarforedragsholder, professor Ulf J. Nilsson fra Lunds Universitetet, Sverige. Han ønsket å fortelle om «Glycomimetic chemistry – Fundamental studies and exploration in glyco-pharmacology». Dette var et inspirerende foredrag om galektiner som er en type proteiner som binder galaktose-inneholdende glykaner. Dette har betydning for inflammatoriske prosesser og for immunsvekkelse i tumorutvikling. Potensialet innen medisinalkjemi er dermed stort. Til tross for et ganske vanskelig tema, med komplekse molekyler, klart han å holde dette på et ganske forståelig nivå illustrert med modeller og en viss porsjon humor. Fredag er det tradisjon for at det er to invitert foredragsholdere som har sine bidrag. Dette ble gjort også denne gangen. Først ut var King Kuok (Mimi) Hii fra Imperial College London, UK. Tittel på foredraget var «Pivoting Synthetic Chemistry Towards a Data-Led Discipline». Hun er opptatt av å benytte data-vitenskap opp mot KI og automatisering. I denne sammenhengen er hun sentral i etableringen av nye sentre for dette. Bl.a. «The Centre for Rapid Online Analysis of Reactions (ROAR)» og «EPSCRC Centre of Doctoral Training». Hun gikk gjennom mye arbeid inn mot disse prosjektene og prøvde også å svare på hva som kan være vanskelig med denne utviklingen. En av overskriftene hennes var «Will robots kill chemistry?» Selv var hun ikke redd for at dette skulle eliminere den menneskelige faktoren innen kjemien, men mener at dette vil være veldig gode verktøy for fremtidig forskning. Så er det vel bare fremtiden som kan gi det endelige svaret. Wolfram Sander fra Ruhr-Universität Bochum i Tyskland holdt det andre inviterte bidraget med «Solvation Effects in Organic Chemistry – from Reichardt’s Dye to Solvent Control of Quantum Tunneling». Han gikk her inn i svært fundamentale problemstillinger og viste spesielt til at f.eks. bruk av løsemidler er basert på empirisk erfaring og ikke på rasjonell fysisk kunnskap. Siden bruken av løsemidler er viktig for reaksjonsforløp, ønsket han å gå helt ned på det molekylære og atomære nivået hvor også kvantemekanikk med tunnel- effekt er viktige parametere. Foredraget ga interessante perspektiver selv om det nok ikke blir like lett å implementere dette i daglig aktivitet og forståelse av praktiske eksperimenter. Eventyrlige forhold på Skeikampen. Foto: Yngve Stenstrøm
10 KJEMI 2 2025 Siste inviterte foredragsholder var Helma Wennemers fra ETH i Zürich, Sveits. Hun har faktisk vært her en gang før nemlig i 2009, men siden det er 15 år siden og har gjort veldig mye kjemi siden den gang, var det også et velkomment bidrag. Dessverre ble hun syk rett før møtet og kunne dermed ikke komme. I stedet ble det for første gang gitt en digital forelesning via Zoom. Det fungerte faktisk veldig bra takket være dyktige medarbeidere på møtet. Foredraget hennes ga tilhørerne en innføring i «Asymmetric Peptide Catalysis». Som kjent er enzymer katalysatorer for alle slags livsprosesser. At de i tillegg gir reaksjoner med svært høyt enantiomert utbytte er jo også kjent. Enzymer har da også blitt benyttet både direkte med levende organismer og indirekte med isolerte enzymer. Ulempene med å benytte enzymer er mange bl.a. substartselektivitet, stabilitet, kompleksitet etc. Derfor har hun sett på små peptider som simulerer det aktive setet i enzymet ved å benytte bl.a. tripeptider med prolin som utgangspunkt. Resultater med 0,05% katalysator og enantiomert overskudd (ee) på opp til 99% taler vel for seg selv. Og alle de andre (gode) bidragene I tillegg til plenarforedragene var det meldt opp 17 kort-foredrag og 28 postere som er en gledelig oppgang fra fjorårets 20 postere. Det var som vanlig ingenting å si på nivået på presentasjonene – de holdt som vanlig godt nivå noe som også de inviterte plenarforedragsholderne uttrykte. Det store flertallet av både foredragene og posterne er det stipendiater og post doc.’er som står for. Dette har jo vært intensjonen med møtet helt fra starten av og det er jo bra å se at dette fungerer fortsatt. Også i år var det personer som enten er i utlandet eller har akkurat kommet til norske grupper fra utlandet som hadde bidrag. Dette gir større bredde på temaer som blir presentert og er et fint ekstra påfyll om hva som rører seg utenfor Norges grenser. Bredden var i det hele god og dette gjør da også møtet ekstra interessant (og en klar oppfordring til å delta på kommende møter!). Vi fikk blant annet høre om syntese av dopamine-carbazoler, funksjonalisering av metal-organiske nettverk, PET-imaging, total- synteser av forgrenede lipider fra tårer, antimikrobielle inhibitorer, synteser av lipoxin-analoger, antibakterielle molekyler og pillararener for CO₂-fangst, for å bare nevne noen. I tillegg skal foredraget om NorHTE (Norwegian High- Throughput Experimentation) nevnes. Det er bevilget 75 millioner kroner fra NFR til UiB ved Bengt Erik Haug og NTNU ved John de Mello. Dette er et infrastruktur-prosjekt for oppbygging av laboratorier innenfor bl.a. flow-kjemi, oppskaler- ing av reaksjoner, automatisert kjemi ved bruk av moderne instrumentering for å effektivisere arbeidet. Meningen er at dette skal være en plattform som kan benyttes av alle dvs. både akademia, forskningsinstitutter og industri. I praksis skal 2025 benyttes til innkjøp av utstyr, så regner man med at dette vil være oppegående i ved årsskiftet 2025/26. Det skal bli spennende å følge denne utviklingen. Posterne skal selvsagt heller ikke glemmes. Også her var det et mangfold av prosjekter. Synteser av mange forskjellige forbindelser som dipeptidlipider (okeanamide A), fettsyrederivater og resolviner, forbindelser som skal erstatte fluorholdige skismøringer, diverse heterosykler med potensiell medisinsk aktivitet, forbindelser med mulig antibiotisk effekt, veksthemmere til bunnstoff (aspergillone A), bruk av treverdig gull for Suzuki-koblinger for bare å nevne noen av de spennende prosjektene. Dessverre tillater ikke plassen å ta med alt, men det. er ingen tvil om at oppfølging av mange av disse med nye resultater og fremganger vil bli presentert på neste vintermøte I tillegg til alle disse faglige bidragene var det lørdag formiddag også to «workshops» fra hhv. Elsevier som viste eksempler på hvordan Reaxys database kan brukes, mens CAS ga eksempler på bruk av deres database SciFinder®. Disse bidragene har også blitt nærmest en tradisjon og er synlig populære blant en god del av deltagerne. Bankett og prisutdelinger Etter avsluttet program var det som vanlig generalforsamling med valg i Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK) og deretter avsluttende bankettmiddag. Flere av sponsorene har nærmest gjort det til en tradisjon å ha egne konkurranser med premieutdelinger. Dette er et morsomt ekstra innslag som jeg tror de fleste setter pris på - litt alvor og mest moro. Her var det CAS, Merck og Teknolab som hadde hatt egne konkurranser og delte ut priser til de som ble trukket ut. I tillegg skal også den vanskelige avgjørelsen tas med utdeling av pris for beste foredrag og beste poster. Årets jury ble oppnevnt til å være de inviterte foredragsholderne som ble representert av Ulf J. Nilsson, King Kuok (Mimi) Hii og Wolfram Sander. Også årets jury «klagde» på at dette var en svært vanskelig avgjørelse siden det var mange gode bidrag. Men avgjørelsen ble tatt også denne gang og forelesningsprisen ble gitt til Joseph Wallen for foredraget «Development and scope of a visible light mediated HAT conjunctive olefination». Dette er et arbeid som er gjort ved School of Chemistry, University of Nottingham i Storbritannia. Han er nå en del av gruppen til Anders Vik på Farmasøytisk Institutt ved Universitetet i Oslo hvor han skal ta en doktorgrad. Så det burde være
11 KJEMI 2 2025 mulig å få høre flere bidrag fra ham på fremtidig vintermøter. Posterprisen gikk til en annen dokotrogradsstudent, Petros Danielsen Siapkaras, som er i gruppen til Marius Aursnes, NMBU på Ås. Tittelen på posteren var «Synthetic Strategy Addressing Dysoxylactam A». Dette er et utfordrende prosjekt med en totalsyntese av et naturprodukt som nå er fullført på veien til en doktorgrad. Sponsorer og støtte Gode sponsorer er selvsagt svært viktige medspillere for å få i havn et vellykket møte ikke minst økonomisk. Noen har jo også utstillinger for presentasjon av varene de selger. Og også dette er det mange som setter pris på ved å bli gjort oppmerksom på nye produkter. En spesiell takk rettes derfor til alle sammen med en oppfordring til leserne om å benytte dem når det er mulig; uten denne støtten ville ikke et slikt arrangement kunne gjennomføres i sin nåværende form, og det ville ikke vært mulig å dele ut reisestipend for å dekke møteutgiftene for mange av master- og PhD. studentene. Så i alfabetisk rekkefølge: Takk til Avantor, Borregaard, CAS, Chemring Nobel, ChemSupport AS, Elsevier, Dipl. Ing. Houm AS, FFI, GE Healthcare, Jotun, Matriks, Merck, Nerliens Meszansky, NFR, Saveen Werner, Teknolab AS, ThermoFischer Scientific, Xellia. I tillegg en spesiell takk til Universitetet i Bergen (UiB). Konklusjon og neste gang Et arrangement som dette er selvsagt ikke noe én person kan ta på seg. Så en spesiell takk går også til alle som har vært med i arrangør-komiteen som foruten professor Magne Olav Sydnes, har bestått av professor Bengt Erik Haug, Dr. Frida Johanne Rakneberg Lundevall, Dr. Nathan Georges Trometer og PhD-kandidat Liza Maeva Nguyen van Sang. På banketten etter møtet og generalforsamling i FOK ble tradisjonen tro neste års arrangør annonsert. Og det ærefulle vervet gikk til professor Mats Tilset fra Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Med gode hjelpere og mye erfaring tviler vel ingen på at det blir en begivenhet og se frem til. Så håper vi både for Mats’s og arrangementets skyld at deltagere og sponsorer stiller opp også i 2025. En ekstra oppfordring går til den kjemiske industrien til å få med seg den faglige oppdateringen på vintermøtet i større grad enn det som var tilfellet i år. Husk at dette er en ypperlig arena og møteplass både for forskning, nye bekjentskaper, sosiale relasjoner, og presentasjoner av forskning og salgbare produkter. Så følg med så kommer det nok en invitasjon i løpet av året! ● Et betimelig spørsmål stilt av King Kuok (Mimi) Hii. Foto: Yngve Stenstrøm
7-8th of May 2025, Voksenåsen, Oslo NKS Makro Annual Meeting: Sponsor: Polypure Invited speakers: Stefan Salentinig, University of Fribourg, Switzerland. Josefine Eilsø Nielsen, University of Oslo, Norway. Gaston Courtade, NTNU, Norway. Gustav Vaaje Kolstad, NMBU, Ås, Norway. Ute Krengel, University of Oslo, Norway. Venue: Voksenåse https://voks Registrati Fee (hotel r Fee (Dinner Registratio * Canc Assembling t the interfce Bridging Soft Mtter nd Biologicl Sciences 7-8th of May 2025, Voksenåsen, Oslo NKS Makro Annual Meeting: Sponsor: Polypure Invited speakers: Stefan Salentinig, University of Fribourg, Switzerland. Josefine Eilsø Nielsen, University of Oslo, Norway. Gaston Courtade, NTNU, Norway. Gustav Vaaje Kolstad, NMBU, Ås, Norway. Ute Krengel, University of Oslo, Norway. Venue: Voksenås https://vo Registrat Fee (hotel Fee (Dinne Registrati * Ca Assembling t the interfce Bridging Soft Mtter nd Biologicl Sciences Oslo eting: Venue: Voksenåsen, Adresse: Ullveien 4, 0791 Oslo https://voksenaasen.no/ Registration: Fee (hotel room + dinner): 2500 NOK* Fee (Dinner only): 685 NOK Registration form * Cancellation 48h before. No show fee
13 KJEMI 2 2025 Forskningsfelt (faggruppe): Matkjemi Hva gjør du på laben? Jeg tester hvordan ulike prosesser påvirker kvaliteten i plantebaserte matvarer, med blant annet in vitro fordøyelse, og gjør deretter analyser for å måle hvordan prosessene har påvirket proteiner, stivelse og antinæringsstoffer. Hva er ditt beste (praktiske) laboratorieråd? Skriv notater fra laben, selv om du tror at du husker det du gjorde. Når du sitter med rare resultater noen måneder senere kommer du til å være glad for det. Test metoden din flere ganger før du setter i gang, og TTT – ting tar tid. Hva er ditt beste lab-minne? Mens jeg skrev mastergraden min ble samfunnet stengt ned på grunn av covid. Jeg var midt i labanalysene og fikk ikke komme tilbake på lab før det hadde gått mange uker, og ble ganske forsinka. Så var en stor lettelse da jeg endelig fikk komme tilbake og begynne med analyser igjen! Hva er ditt verste lab-minne? Det må kanskje være da jeg satte en målekolbe til røring med en magnetrører, og magneten fikk så høy hastighet at den knuste flasken fra innsiden og hele innholdet rant utover. Heldigvis stod løsningen i et avtrekks- skap. Ellers husker jeg tilbake til videre- gående kjemi da jeg skulle titrere med kaliumpermanganat for første gang, og overfylte byretten slik at jeg fikk brune merker etter kjemikalet som satt på huden en god stund. Hvis du skulle gi råd til en nyutdannet kjemiker i dag, hva ville det vært? Ikke vær redd for å stille «dumme» spørsmål eller be om hjelp til ting. Selv om du har utdanning er det ingen som forventer at du kan alt. Og lær deg tidlig hvordan du håndterer data og statistikk, det er like viktig som pipettering! Hva ville vært det første du gjorde hvis du ble diktator for forskning og høyere utdanning i Norge? Sørge for at teknisk-administrative stillinger blir ivaretatt, for uten dem vil hverken forskning eller undervisning gå rundt! Jeg ville også fjernet studieavgift for utenlandske studenter, fordi universitetene tjener masse på kunn- skapsutveksling fra andre land. Samtidig ville jeg reversert regelen om at uten- landske stipendiater må ta 15 studiepoeng i norsk, som de ikke får inkludert i utdanningsplanen og i tillegg må finansiere fra egen lomme. I skrivende stund tikket det inn nyhetsvarsel om at regjeringen vil fjerne dette, så krysser fingrene for at jeg får ønsket mitt oppfylt. Hvordan tror du livet vil være på lab for ditt fagfelt i fremtiden? Kunstig intelligens har tatt over alle oppgaver relatert til utregninger og statistikk, og vi bruker maskinlæring til å optimalisere prosesser før vi setter dem opp i laben. Det gir mer tid til kreative eksperimenter – og kanskje færre knuste målekolber. ● En på laben Emilie Gullberg Jørgensen Navn, arbeidssted, utdannelse og evt. vesentlige verv.: Emilie Gullberg Jørgensen, Stipendiat ved NMBU ved forskningsgruppa SciFood: Matkvalitet og Bærekraft.
14 KJEMI 2 2025 Iohexol og iodixanol er to virkestoffer til røntgenkontrast som produseres ved GE Healthcare sin fabrikk på Lindesnes (Fig. 1). Disse har et høyt innhold av jod for å øke elektrontettheten, som gir kontrast på en røntgenundersøkelse. I tillegg inneholder de mange OH-grupper for å ha en høy løselighet i vann. Disse virkestoffene går videre til våre sekundæranlegg hvor de inngår i ferdig formulert Visipaque™ og Omnipaque™. Iohexol kan produseres med syntesene vist i fig. 2. Både iohexol og iodixanol prosessene inneholder mange ulike syntesesteg og hvert steg er stort sett etterfulgt av ett eller flere rensetrinn for å sikre kvaliteten til sluttproduktet. Disse rensetrinnene består tradisjonelt av blant annet krystallisering. Kvaliteten i sluttproduktet er veldig viktig siden dette er legemidler som skal inn i kroppen. Dette gjør at endringer av prosessene må være godt dokumentert før de kan implementeres i industriell skala. GE Healthcare Lindesnes Fabrikker har en god tradisjon for å utvikle sine egne prosesser. Utviklingsarbeidet ved GE Healthcare Lindesnes Fabrikker har i de senere årene fokusert mer og mer på bærekraft. Arbeidet drives frem av utviklingsavdelingen, med betydelig støtte fra virkemiddelapparatet. Blant våre pågående prosjekter har vi finansiering fra EU, Enova, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd. De senere årene har det vært økt fokus på at prosjektene ikke bare skal være Utvikling av bærekraftige prosesser i farmasøytisk produksjon GE Healthcare Lindesnes fabrikker er en av verdens største produsenter av røntgenkontrastmidler. For å fortsette å produsere og være konkurransedyktige er bedriften avhengig av kontinuerlig forbedring av sine produksjonsprosesser. De nye prosessene må ha en plass i fremtidens samfunn, hvilket betyr at de må være bærekraftige mhp. utslipp av CO₂, utslipp til sjø, energi og råvareutnyttelse. Av: Ingrid Schiager Skinnarland, PhD, Geir Magne Bringsjord, M.Sc, Torfinn Håland, PhD, GE Healthcare Figur 1. Kjemisk struktur av iohexol og iodixanol.
15 KJEMI 2 2025 økonomisk lønnsomme, men også bærekraftige. Sistnevnte har vært et hovedkriterium for å kunne søke støtte fra flere av virkemiddelapparatene. Kontinuerlig utvikling gjennom forsknings- og utviklingsarbeid er avgjørende for at produksjonsanleggene i Norge, Oslo og Lindesnes, skal forbli konkurransedyktige både internt i konsernet og som globale aktører innen kontrastmidler. I konkurranse med mange andre interne prosjekter er det ofte vanskelig å sikre midler til FoU-prosjekter. Virkemiddelapparatet er en viktig driver ved oppstart av prosjekter hvor det er begrenset kunnskap om kostnadene for en eventuell industriell prosess. Prosjektene som lykkes, vil bidra til å sikre arbeidsplasser i Norge. For at våre prosesser skal bli mer bærekraftige er det flere momenter vi arbeider med: energi, sidestrømsbehandling, råvareutnyttelse og valg av løsningsmiddel for å nevne noen. Energiforbruk plasserer seg stadig høyere på agendaen til den moderne prosessindustrien. Et av de beste tiltakene for å redusere og utnytte energi smartere for en kjemisk prosess er ved å konvertere batchregulerte prosesser til kontinuerlige prosesser.1 Ved å ta i bruk kontinuerlige prosesser vil man kunne utnytte at man har samtidighet av varme- og kjølebehov. Flertallet av prosesser i farmasøytisk industri er fortsatt i batch.2 Det har i økende grad blitt en viktig del av utviklingsarbeidet for industrielle prosesser å gjøre en vurdering om syntesen eller rensetrinnene kan utføres effektivt som kontinuerlige prosesser. Her er det viktig å skaffe seg god kunnskap om kinetikk og selektivitet for å kunne avgjøre hvilken prosess som er best egnet til formålet. Utvikling av kontinuerlig krystallisering. I mange år har det blitt jobbet med å erstatte noen av batchkrystalliseringene med kontinuerlige prosesser. Et slikt prosjekt ble startet opp i 2017 ved hjelp av støtte fra Regionalt Forskningsfond Agder. Da ble det utført en rekke studier, i samarbeid med utenlandske partnere, i laboratorieskala for å se om en batchkrystallisering kunne erstattes med en kontinuerlig krystallisering i en plug-flow reaktor. En kontinuerlig krystallisering må ikke ta for lang tid da dette kan medføre at et industrielt anlegg blir for stort og for kostbart. Utbyttet i prosessen må også være tilsvarende som i batch- prosessen. I tillegg er det avgjørende at renheten av krystallene er god nok og at krystallene er enkle å filtrere, vaske og tørke. Krystallene må også ha en beskaffenhet som gjør at de ikke sedimenterer i plug-flow reaktoren, og det er også om å gjøre at det ikke er utpreget krystallvekst på vegger og andre steder i reaktoren. De to sistnevnte tingene var det krevende å få til, men etter en del arbeid og modifiseringer lyktes det å utvikle en prosess hvor dette var akseptabelt. Etter at prosjektet ble stående på pause i noen år kom det i gang igjen i forbindelse med at vi ble med i et EU-initiativ. I samarbeid med tre andre bedrifter og en rekke universiteter og forskningsinstitusjoner i Europa ble det utarbeidet en søknad Figur 2. Syntese av iohexol.
16 KJEMI 2 2025 som ble innvilget sent 2022. Prosjektet startet i praksis opp mot slutten av 2023 og pågår frem til utgangen av 2026. Som en del av prosjektet har det blitt designet og bygget en pilotskala plugflow reaktor tilpasset prosessen som ble utviklet i laboratorieskala. Denne enheten er installert i et av produksjonsområdene på Lindesnes. Det har vært en del oppstartsproblemer, og en har måttet gjøre en rekke modifiseringer og tilpassinger av utstyret for at det teknisk sett skulle fungere godt nok. I den senere tiden har det blitt utført en rekke krystalliseringsforsøk i denne reaktoren hvor en har fått startløsning fra den industrielle batchprosessen. Krystallene en har fått fra plug- flow reaktoren har en akseptabel renhet, men filtrerings- og vaskeegenskapene til krystallene er foreløpig ikke like gode som for de krystallene en får fra den industrielle batchprosessen. Den største utfordringen har imidlertid vært at det krystalliserer en del på veggene i reaktoren. Foreløpig har det ikke lyktes i å løse denne utfordringen. Erstatte løsningsmiddel for en grønnere prosess Ca. halvparten av kjemikaliebruken i farmasøytisk industri er løsningsmiddel.3 Siden dette ikke inngår i syntesen vil det være viktig å benytte et løsningsmiddel som lar seg gjenvinne med et moderat energiforbruk. Dette vil bidra til å redusere karbon fotavtrykket. Derfor er det startet opp prosjekter for to av våre produkter hvor løsemiddelet er planlagt byttet ut. Et løsemiddelbytte krever omfattende forskning og utvikling for å kombinere syntese og rensetrinn som gir ett sluttprodukt innenfor de strenge kravene som er satt. Et av disse prosjektene, hvor løsemiddelbytte og bærekraft har vært nøkkelelementer, er et prosjekt som internt går under navnet Green X2. Green X2 har som formål å bytte ut en reproduksjonstoksisk alkohol, som benyttes som løsemiddel på anlegget i dag, med et grønnere og sikrere alternativ. Alkoholen som benyttes i dag er tilknyttet utfordringer i forhold til både HMS (CMR-stoff), leveringssikkerhet, kost, og står i tillegg for rundt en tredjedel (~34%) av anleggets CO₂-utslipp. Fordelen med det reproduksjonstoksiske løsemiddelet er at det er alternativet som gir klart best selektivitet og dermed også best utbytte. Andre alternativer som har blitt testet opp gjennom årene har ikke klart å konkurrere i det gjeldende rammeverket som eksisterende renseteknologiske løsninger danner, og utbytte har måtte nedprioriteres på bekostning av diverse kvalitetsutfordringer. I løpet av 2020 viste undersøkelser at en type renseteknologi, kromatografisk rensing, hadde potensial til å kunne utjevne disse forskjellene gjennom en mer effektiv og selektiv renseeffekt på de mest problematiske biproduktene. Kromatografi er en over hundre år gammel og velkjent teknikk blant kjemikere, og brukes globalt gjennom TLC, HPLC og GC for analyse, samt flashkolonne og preparativ-HPLC for isolering av forbindelser. Målet med dette prosjektet er imidlertid å utvikle en industriell prosess som kan oppskaleres til tonnskala. For å oppnå dette er det avgjørende å etablere en robust og repeterbar prosess som tillater for stabilt høyt utbytte og kvalitet på produktet over tid. En annen nøkkelutfordring er knyttet til kost; både utstyrsenheter og råmaterialer er dyrere sammenlignet med dagens alternativer, noe som setter ytterligere krav til utviklingsarbeid og optimalisering, samt viktigheten av støtte fra virkemiddelapparatet. Det undersøkende arbeidet (TRL 1) som ble utført i 2020, ledet til en prosjektsøknad og videre tilslag hos RFF Agder. Dette førte til at prosjekt- og utviklingsarbeidet ble startet opp internt i 2021. Prosjektet i samarbeid med RFF Agder viste seg å være en suksess, og teknologien ble validert under simulerte driftsbetingelser på lab (TRL 5). I løpet av 2024 ble det derfor gjort undersøkelser rundt mulighetene for å ta den foreslåtte nye prosessen videre til neste trinn på utviklingsstigen: pilot (TRL 6-7). Resultatet av disse undersøkelsene ble en søknadsprosess hos Enova (Industri 2030), og gjennom tett samarbeid resulterte dette i en innvilget søknad høsten 2024. Prosjektet arbeider nå med forberedelser, planlegging og innkjøp. Et sluttpunkt for prosjektet vil være kommersiell drift under alle reelle driftsbetingelser over tid (TRL 9). I tillegg til å kunne erstatte den reproduksjonstoksiske alkoholen vil bruken av denne renseteknologien åpne for å redusere energiforbruk, utslipp til sjø og luft, råvareforbruk og øke produksjonskapasiteten i eksisterende anlegg. Teknologien legger også til rette for å introdusere en mer kontinuerlig prosess sammenlignet med dagens produksjonsprosess. Green X2 fungerer også som en døråpner gjennom å kunne teste renseteknologien for andre produkter, prosesser og sidestrømmer på Lindesnes fabrikker. ● Referanser: 1. Chen, Z. et al. Journal of Cleaner Production, 2024, 459, 142550. 2. Domokos, A. et al. Org. Process Res.Dev., 2021, 25, 721. 3. Prat, D. et al. Green Chemistry, 2016, 18, 288.
NKS og Faggruppen for kjemihistorie har gleden av å invitere til symposium lørdag 21. juni i forbindelse med at Blaafarveværket har blitt tildelt EuChemS Historical Landmark Reward på europeisk nivå for 2023. Seminaret er gratis. Sted: Blaafarveværket, Modum. Informasjon om transport under. EuChemS-pris til Blaafarveværket Velkommen til symposium på Modum 21. juni PROGRAM 09.30-10.00 Kaffe Symposium Ordstyrer: Leiv K. Sydnes 10:00-10:05 Velkommen v/Blaafarveværkets direktør Tone Sinding 10:05-10:20 Perspektiver på grunnstoffoppdagelse Annette Lykknes, NTNU 10:20-10:35 Bland troll, mineraler och ämbetsmän Hjalmar Fors, Hagströmerbiblioteket, Karolinska Institutet 10:35-10:50 The Blue Colour Works fingerprint – tracing cobalt from mine to porcelain Patrick Degryse, Katholieke Universitet Leuven 10:50-11:10 Kaffe med noe søtt Ordstyrer: Annette Lykknes 11:10-11:25 Blaafarveværket i bergverkshistorien Bjørn Ivar Berg, Bergverksmuseet 11:25-11:40 Rottekrutt, Schweinfürtgrønt og feberdråper – Blaafarveværkets arsenikkproduksjon. Lasse Hermansen Bjørnland, Blaafarveværket 11:40-11:55 How to make a beautiful Sapphire: the use of cobalt in manufacturing of gemstone imitations. Hartmut Kutzke, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo 11:55-12.10: Converting heat to electricity– Skutterudite’s role in waste heat recovery and the exploration of our solar system. Gunstein Skomedal, Universitetet i Agder 12:15-13:15: Lunsj 13:30-14:00 Plakettavduking 14:00-16:30 Omvisning Transport: Det blir satt opp buss som korresponderer med tog fra Oslo (R12 Kongsberg) kl. 08:09 med ankomst Hokksund kl. 08:59 for de som melder seg på dette i påmeldingsskjemaet. Bussen tar også passasjerer tilbake til Hokksund stasjon på ettermiddagen, for hjemtur med tog. Meld deg på innen 25. mai ved å fylle ut følgende skjema: https://nettskjema.no/a/508967 VELKOMMEN TIL SPENNENDE SEMINAR I JUNI! Faggruppe for Analytisk Kjemis Reisestipend for studenter Faggruppe for Analytisk Kjemis Reisestipend på inntil NOK 10.000 kan deles ut til høyere grads studenter i analytisk kjemi ved Universiteter og Høgskoler i Norge. Reisestipendet har til formål å bidra til at norske studenter får anledning til å delta på internasjonale kurs, konferanser, seminarer og symposier innenfor studentens spesialfelt for å heve det faglige nivået innen analytisk kjemi. Reisestipendet vil fortrinnsvis tildeles studenter som kan vise til selvstendig akademisk virksomhet eller studenter som har vist spesielt høyt faglig nivå og aktivitet. Mottaker av reisestipend må skrive en artikkel i tidsskriftet KJEMI innen 6 måneder fra arrangementets slutt. Artikkelen i KJEMI skal fortrinnsvis omhandle egen presentasjon ved møtet. Søknadsfrist: 1. mars 2024 og 1. september 2024. Det kan også søkes om opp til NOK 4.000 for deltagelse på nasjonale møter og konferanse. Begge stipendene er beskrevet i statuttene for stipendene som finnes på www.nks-analytisk.no Skriftlig søknad med begrunnelse for og beskrivelse av hva stipendiet skal benyttes til samt abstrakt for egen presentasjon, karakterutskrift, cv og budsjett, sendes Siv Hjorth Dundas, Universitetet i Bergen, Institutt for Geovitenskap, e-post: siv.dundas@uib.no. Søknadene vil bli vurdert av Styret og kan ikke påklages eller overprøves. Meld deg på innen 25. mai
18 KJEMI 2 2025 Vi henviser til innlegget i Khrono 07.09.2024 om nytt sensurkrav i bachelorkurset Analytisk kjemi (KJM240) ved NMBU, Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning (MINA). Det er vedtatt at sensurkravet er endret fra et kurs med karaktersetting fra A-E (F er stryk) til et kurs med bestått/ ikke bestått, i tillegg er det vedtatt at grensen for bestått settes til E som er laveste karakter i den ordinære karakterskalaen. Vanlig grense for å bestå et kurs med bestått/ ikke bestått evaluering er karakteren C. Det er administrasjonen på fakultetet som har gjort vedtaket, mot de fagansvarliges anbefaling samt på tvers av hva programrådet i kjemi ved NMBU anbefaler. Da dette er et administrativt vedtak (av dekan og prodekan ved Fakultetet for Miljøvitenskap og naturforvaltning = MINA) er det dessuten brudd på studieforskriften, som sier at det er sensorene i felleskap som skal fastsette hvor grensen for å bestå skal ligge. Styret for Faggruppe for Analytisk Kjemi i Norsk Kjemisk Selskap (NKS-FAK) ser med stor bekymring på dette vedtaket. Vi ønsker derfor å ytre våre synspunkter i dette åpne brevet til fakultetsledelsen ved MINA, som allerede ble sendt fakultetsledelsen i november 2024 og nå publiseres i Kjemi. Bachelorkurset Analytisk kjemi (KJM240) er en grunnleggende og obligatorisk del av utdanningen for alle kjemistudentene ved NMBU. Det gir sentral utdanning innen analytisk kjemi, kvalitetssikring, anvendt statistikk og grunnleggende ferdigheter innen laboratoriearbeid, noe som danner grunnmuren i analytisk kjemi og er avgjørende for videre- utdanning i kjemifagene på bachelor, - og masternivå. Kurset gir viktige ferdigheter for alle kjemikere med tanke på kvalitet av forsøksoppsett, vitenskapelig journalføring og rapportering, uansett om studenten senere velger å fordype seg i analytisk kjemi for videre studier eller ikke. Undervisningskvalitet og fagkonseptet i kurset er (eller var) samordnet og i samsvar med de akademiske for- ventninger ved de øvrige universitetene i Norge som tilbyr bachelor, - og masternivå utdanning i kjemi. Vi er nå svært bekymret for at NMBU studentene mister grunnleggende ferdigheter i analytisk kjemi. Siden innsatsen studentene legger ned i kurset ikke vil bli synliggjort i en individuell karakter, frykter vi at studentenes drivkraft til å oppnå gode resultater kan avta når karakterene fjernes. Ifølge NMBU sine beskrivelser av karakterbetegnelsene betyr en E: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. I et viktig fag som KJM240 er vi overbevist om at dette ikke er et tilstrekkelig krav for å få karakteren «bestått». Kvalitetskrav for «bestått» må være på linje med en C som betyr Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Styret i NKS-FAK er bekymret for at lave krav vil føre til at studenter i dette grunnleggende faget ikke får nødvendig dokumentert kompetanse og at det vil virke demotiverende å ikke kunne jobbe for en god karakter. Vi er også overbevist om at slik mangel på gradert tilbakemelding kan føre til økt antall av alvorlige hendelser under det selvstendige eksperimentelle arbeidet i masterprosjektene, som følge av at studenter med svak faglig kunnskap og forståelse i grunnleggende analytisk kjemi er tatt opp på studiet. Manglende dokumentert kompetanse vil også kunne få konsekvenser for studenter som søker om opptak til ekstern masteroppgave. Vi stiller oss derfor svært undrende til at vedtaket i denne saken ikke følger gjeldende konvensjon om beståttgrense på C, men er satt til karakteren E som er den svakeste ståkarakteren. En mastergradsstudent ved NMBU som har gjennomført kurset i 2023 uttaler seg om denne saken på følgende måte om saken: «Som kjemi- og lektorstudent i realfag er jeg kritisk til grensen som settes for å oppnå «Bestått» i kurset og mener denne grensen er for lav. Studenter kommer som viden kjent med ulik Svarbrev fra NKS-FAK på nye karakterkrav for Analytisk kjemi kurs ved NMBU Analytisk kjemi spiller fremdeles en viktig rolle i vårt samfunn
19 KJEMI 2 2025 bakgrunn og motivasjon inn i alle emner, også KJM240. Det varierer i forkunnskaper, holdning til læring i faget, karriereambisjoner og resultatmotivasjon, tross at læringsmålene og kravene til oppnådde kunn- skaper og ferdigheter er like for alle. Emnet i analytisk kjemi gir grunnleggende, men viktig og svært anvendbar kompetanse videre i og på andre siden av utdannelsen, også utenfor fagfeltet analytisk kjemi. Denne kompetansen vil kandidatene bli vurdert i på gradsnivå og i inngangen til yrkeslivet, og er derfor direkte tellende og relevant for studentene etter eksamen. Jeg mener fakultetet står i fare for å gjøre studentene en bjørnetjeneste i å sette minimale karakterkrav for å fullføre kurset, som senere vil kunne føre til utilstrekkelige kunn- skaper og ferdigheter videre i utdanningen og så fort vitnemålet er i hånda. Videre mener jeg at høyt motiverte studenter, uavhengig av faglig interesse og ambisjoner, ikke er tjent med vurderingsformen, og at grensen for «Bestått» vil virke mot sin hensikt. I en tid hvor studenters tid, økonomi og faglige oppmerksomhet er presset og utfordret, vil en «Bestått»-grense på karakteren E kunne føre til en automatisk nedprioritering av arbeidet med emnet og dets innhold. Et redusert karakterpress kan også gi ro og mulighet for studentene til å engasjere seg i egen læring, men jeg er redd dette overdøves av fraværet av en belønning for jobben som bør legges ned utover minimumsnivået.» Kunnskap i analytisk kjemi spiller en viktig rolle på mange samfunnsområder og solid faglig forankret kunnskap i dette faget er vesentlig for å sikre god kvalitet, sikkerhet og innovasjon. Helsevesen og medisin, miljøovervåking og forvaltning, akademia, mattrygghet, industriell produksjon og rettshåndhevelse er bare noen av områdene hvor analytisk kjemi er av kritisk betydning. Analytisk kjemi er et fag som krever teoretisk forståelse av kjemiske prinsipper i tillegg til nøyaktighet og presisjon i praktisk laboratoriearbeid. Det er ikke bare bekymringsfullt, men også trist at NMBU ikke lenger vil stille høye krav til sine studenter og gi en tydelig vurdering av deres kunnskapsnivå. Når eksamener kun blir vurdert med bestått eller ikke-bestått, blir det nesten umulig for arbeidsgivere å vurdere hvorvidt en uteksaminert kandidat fra NMBU har den nødvendige forståelsen og de ferdighetene som kreves. Dersom dette iverksettes, vil studenter fra NMBU stille svakere i konkurransen om jobbene. I en ansettelsesprosess kan potensielle arbeidsgivere måtte anta karakteren E for alle søkere fra NMBU. Med dette oppfordrer styret for Faggruppe for Analytisk Kjemi – Norsk Kjemisk Selskap ledelsen Fakultetet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning ved NMBU til å revurdere beslutningen om å fjerne karakterkrav i emnet KJM240, alternativt å følge konvensjonen om å ha beståttgrense ved karakteren C. Vennlig Hilsen Styret i Faggruppe for analytisk kjemi – Norsk kjemisk selskap Siv Hjorth Dundas (Leder), Institutt for Geovitenskap, UiB Øyvind Enger Stine Eriksen Hammer Roland Kallenborn, Fakultet for kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap (KBM), NMBU Hanne Røberg-Larsen, Kjemisk institutt, UiO Hilde Thelle Uggerud, Klima- og Miljøinstituttet - NILU Etterord: Vi er nylig blitt informert og takknemlig for at NMBU - MINA har vedtatt at de går tilbake til å ha karakterer i emnet KJM240. Vi mener likevel at det er av prinsipiell betydning å påpeke viktigheten av å beholde vurderingsgrunnlaget med karakterer fra A-F for obligatoriske emner av stor viktighet for studentenes utdanning innen NMBUs emneportefølje. Vi ser for øvrig med bekymring på en økende tendens ved alle universitetene til å gå bort fra vurdering ved karakterer i viktige fag. Dette er årsaken til ønsker å formidle vårt ståsted i denne saken. ●
20 KJEMI 2 2025 Introduksjon Bakgrunnen for denne artikkelen er at uteundervisning i naturfag hovedsakelig knyttes til biologi og geologi, men sjelden til disiplinfagene fysikk og kjemi1. Imidlertid kan uteundervisning i kjemi bidra til en økt forståelse av verden rundt oss, inkludert bærekraftsproblemene vi står ovenfor2. Dette motiverte oss som lærerutdannere til å prøve ut hvordan også kjemi kan undervises utenfor klasserommet. Forskning viser at elever ofte oppfatter kjemi som lite relevant og motiverende3 og at både elever og studenter sitter med grunnleggende holdninger der kjemi fremstår som noe farlig og giftig4. Denne fremmedgjøringen blir forklart med at kjemi vanligvis blir undervist med vekt på disiplinfaglig korrekte begrep og symboler framfor å ta utgangspunkt i elevenes tidligere erfaringer5. Dette kan føre til at mange elever ikke ser koblingene mellom kjemifaglige forklaringer, og verden utenfor klasserommet. Dette gjelder spesielt differensieringen mellom stoffer og deres observerbare egenskaper på makronivå, de teoretiske modellene på mikronivået og formler, likninger og andre representasjoner på symbolnivå6. For å øke relevansen av kjemiundervisning har alternativer som tar utgangspunkt i hverdagsfenomener, som for eksempel kjemiske stoffer og prosesser i biler, sykler eller mat blitt utviklet7,8,9. Til tross for dette fortsetter mange lærere med tradisjonell kjemiundervisning. Et mulig kompromiss mellom etablert undervisningspraksis og rendyrket kontekstbasert kjemiundervisning kan være å ta elevene ut av klasserommet og bruke kontekster fra elevenes omgivelser i den ordinære undervisningen10. For å få en bedre forståelse av hvilke muligheter og utfordringer uteundervisning kan ha for læring av grunnleggende kjemi utviklet vi et undervisningsopplegg i redokskjemi. Forskning viser at studenter og elever har flere utfordringer knyttet til læring av redokskjemi, inkludert å identifisere kjemiske reaksjoner som redoksreaksjoner, forståelse av reduksjon og oksidasjon som komplementære reaksjoner, skillet mellom makro- og mikronivå, og rollen til oksygen i redoksreaksjoner11,12,13. Kontekstbeskrivelse Undervisningen ble gjennomført ved to norske lærerutdanningsinstitusjoner og aktivitetene ble gjennomført på campus som fungerte som «skolegård». Lærerstudentene hadde blitt introdusert for definisjoner på redoksreaksjoner i et innføringsemne i naturfag. Utover dette var det ingen forutsatte forkunnskaper, men omtrent halvparten av studentene hadde Kjemi 1 og Kjemi 2 fra videregående skole. Hensikten med undervisningsopplegget var å legge til rette for at studentene skulle få en dypere forståelse av redokskjemi og introdusere dem til korrosjon gjennom et tredelt opplegg: I den første delen fikk studentene i oppgave å se etter og dokumentere redoksreaksjoner på campus (se for eksempel figur 1). I den andre Redoksreaksjoner i skolegården – bruk av uteundervisning i kjemi Uteundervisning i naturfag skjer ofte i biologi eller geologi, men sjelden i kjemi. I denne artikkelen viser vi hvordan også kjemiundervisning kan gjennomføres utendørs. Ved hjelp av videoobservasjon av lærerstudenter i et undervisningsopplegg om redokskjemi belyser vi muligheter og utfordringer knyttet til det å observere kjemi og gjennomføre praktiske aktiviteter ute. Av: Kirsti Marie Jegstad (OsloMet – storbyuniversitetet), Jan Höper (UiT Norges arktiske universitet) og Kari Beate Remmen (Universitetet i Oslo)
www.kjemidigital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy