2 6 K J E M I 2 2 0 2 3 ved Munch-museet og Nasjonalmuseet ved hjelp av røntgenfluorescens (XRF)-analyser som ikke krever at det tas ut fysiske prøver av maleriet. I framtiden ønsker forskerne å korrelere data de har for fargeblyantene og malingspalettene Munch brukte med data fra objektene i samlingen. Kjemiske studier av materialer brukt av Munch og andre kunstnere Det andre foredraget ble holdt av Hartmut Kutzke, kjemiker og forsker på konserveringsvitenskap ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Han fortalte om forskningsprosjekter som skal bidra med kunnskaper om materialer som kunstnere som Munch brukte. Kutzke fortalte at forskerne gjerne har tre innganger til slike studier, 1) kjemiske analyser, 2) studier av skriftlige kilder med på- følgende reproduksjon etter gamle oppskrifter, og 3) studier av originale pigmenter og andre kunstneriske materialer. Tilgang til originale materialer, oppskrifter og dokumenter gir mulighet til å forstå materialet og dets historiske kontekst. Kutzke ga eksempler på analyser som viser at man ikke må ta for gitt hvilke kjemiske stoffer et historisk materiale, som for eksempel fargetuber, består av. Etikkene gir ikke alltid slik informasjon, men viser gjerne handelsnavnene. For eksempel var en av tubene Kutzke analyserte merket «malakittgrønt», et navn som ble brukt enten om grønt basisk kobberkarbonat eller om et grønt organisk fargestoff. Kjemiske analyser viste at det var snakk om grønt basisk kobbersulfat, som ved hjelp av kjemihistorisk litteratur kunne identifiseres som det sjeldne pigmentet «Casselmanns grønt». Kutzke fortalte også om analyser av et lag av hvit farge på et jerngitter i den middelalderske St.Martins-kirken i Oberwesel i nærheten av Köln i Tyskland. Forskerne trodde først det hvite pigmentet var blyhvitt (2PbCO₃·Pb(OH)₂) men infrarød spektroskopi og røntgendiffraksjonsanalyser viste at hvitfargen i stedet bestod av NaPb₂(CO₃)₂OH. Da kjemihistoriske studier viste at fremstillingsmetoden av NaPb₂(CO₃)₂OH var fra 1800-tallet ble det klart at pigmentet, og dermed malingen på jerngitteret, ikke var fra middelalderen, men ble laget i forbindelse med restaureringsarbeider sent på 1800-tallet/tidlig på 1900-tallet. Slik komplementerer kjemihistorien kjemiske analyser i konserveringsvitenskapen. Besøket ble avsluttet med omvisning i konserverings- og analyselaboratoriene, der vi fikk se flere arbeider av Munch med synlige skader på nært hold. Her fikk vi innblikk i hvordan konservatorer og konserveringsforskere arbeider for å stabilisere bildene og utbedre skader. Etter om- visningen besøkte en stor del av gruppen selve museet, noen for første gang. ● Etter årsmøte og seminar fikk vi omvisning i konserverings- og analyselaboratoriene, der vi fikk se flere arbeider av Munch med synlige skader på nært hold. Styremedlem og foredragsholder Hartmut Kutzke i blå jakke midt i bildet. Omvisning i et av laboratoriene ved Munch-museet. Her studeres Alma Mater på nært hold.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy