2 5 K J E M I 2 2 0 2 3 I 2022 startet Faggruppen for kjemiens historie en ny tradisjon; å besøke interessante museer og samlinger i forbindelse med våre møter. I januar i fjor la vi årsmøtet til Kulturhistorisk museum i Oslo, der vi etter årsmøteprogram og foredrag fikk omvisning i samlingen Fabelaktige dyr – fra jernalder og vikingtid. I september ble det så arrangert medlemsmøte i Bergen i samarbeid med lokalavdelingen av NKS, og i den forbindelse var det omvisning og foredrag ved Universitetsmuseet ved senioringeniør Marie-Louise Lorentzen, som er sikringsansvarlig for samlinger på museet. I januar i år inviterte faggruppen nok en gang til årsmøte i Oslo. Takket være gode kontakter fikk vi holde møtet bak «syv dører» i ansattarealet på Munch-museet, og etter årsmøtet var det faglig program knyttet til samlingene på MUNCH. Om lag 25 medlemmer av faggruppen og/eller Oslo avdeling av NKS deltok på møtet. Lederen gikk først gjennom årsmøtesakene, der det blant annet ble gjort rede for styrets initiativ til å nominere Blaafarveværket på Modum til EuChemS Historical Landmark Award for 2022. I den for- bindelse fortalte styremedlem Leiv Sydnes om styrets ekskursjon til museet i august 2022. Under valget ble styret gjenvalgt med Annette Lykknes som leder og Hartmut Kutzke som nestleder. Konserveringsforskning ved Munch-museet Det faglige programmet bestod av to foredrag. Det første ble holdt av konserveringsforsker Irina Sandu som er kjemiker ved Munch-museet, hvor hun har arbeidet siden 2016. Før hun kom til museet ble vitenskapelige studier knyttet til museets samlinger i hovedsak gjort av eksterne forskere og laboratorier. I det nye museet i Bjørvika har konserveringsmiljøet fått nye og moderne laboratorier til å gjøre mye av jobben selv. Konserveringsforskningen ved museet er knyttet til kunstobjekter, malerier, tegninger og trykk og tar også i bruk bøker, utstillingskataloger og Edvard Munchs private korrespondanse i sine studier. Sandu fortalte at Munch var en kunstner som eksperimenterte med teknikker og materialer og som også brukte uterommet som verksted. Konserveringsforskningen på museet skal blant annet bidra til å forstå hvordan Munch arbeidet og hvilke kulturelle og klimatiske betingelser han arbeidet under. Utfordringer knyttet til konservering av Munchs malerier inkluderer blant annet efflorescens, altså hvite saltkrystaller som har lagt seg som et lag på overflaten, ustabil maling og fargeforandringer. Blant annet undersøkes hva som skjer når malingen blir eksponert for lys og utsatt for fuktighet og andre klimatiske og biologiske faktorer. Forskningen Sandu og hennes nettverk er involvert i handler også om å kartlegge og dokumentere opprinnelsen til, og den kjemiske sammensetningen av, materialene Munch brukte. Slik kunnskap er av sentral betydning for det tekniske kunsthistoriefeltet og konserveringsfaget. Et annet eksempel på forskningsprosjekter er komparative studier av ulike utgaver av «Skrik» Konserveringsforsker ved MUNCH, Irina Sandu, foredro om forskningen på Edvard Munchs kunstobjekter, malerier, tegninger og trykk.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy