1 6 K J E M I 2 2 0 2 3 det ikke å bruke MEA. Den degraderer lett (men på komplekse måter), og det krever store mengder energi for å strippe av CO₂ og regenerere MEA til en ny runde i prosessen. Det er derfor forsket mye på alternative solventer. I 2007 bevilget EU 4 millioner euro til et prosjekt (CESAR) som så på alternative aminblandinger med bedre egenskaper. Totalbudsjettet var på 6,7 millioner euro, og prosjektet gikk over fire år. Som en del av prosjektet ble ulike blandinger ble testet med MEA som målestokk. Den såkalte CESAR1-solventen gikk seirende ut av den konkurransen. Dette er en blanding av 2-amino-2-metyl-1-propanol (AMP) og piperazin. Blandingsforholdet, uttrykt i vektprosent, er 23 % AMP og 12 % piperazin. Se fig. 2 og 3 for strukturformler. Uansett valg av amin er hovedproduktet etter reaksjon med CO₂ karbamater, altså salter av karbamidsyre. Prosessen slutter ikke der – det er et utall mulige videre reaksjoner som kan og vil finne sted. Se Morken et al.⁸ for en beskrivelse av disse prosessene. Enkelte degraderingsproduktene kan være korrosive og skape problemer i anlegget. Andre vil felles ut, som også skaper problemer med driften. Figur 4, hentet fra Williams et al.⁹, er en skjematisk fremstilling av et renseanlegg slik som det på Mongstad. Figuren viser også hvilke prosessmålinger som gjøres online ved anlegget på Mongstad. Røykgass ledes inn i bunnen av absorberkolonnen. Som gasser pleier å gjøre stiger den til værs, og den kommer da i kontakt med aminblandingen, som tilføres høyere oppe i kolonnen. CO₂ reagerer med aminene, og danner da karbamat. Denne prosessen skjer ved 30-60 °C i en pakket gas-væske kontaktor for å sørge for god masseoverføring. Mer enn 90 % av CO₂ i Figur 3. Piperazin Figur 4. Skjematisk fremstilling av et post- forbrenning renseanlegg
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy