KJEMI nr. 2 - 2023

Tlf.: 22 90 00 00 salg.no@vwr.com P R O S J E K T | P R O S E S S | P R O D U K T | www.kjemidigital.no 2023 CO₂-FANGST NIR OG NORVEGIA 50 ÅRS MORO 02 COPENHAGEN 7 - 8 SEPTEMBER LabDays 2023 - trade fair for laboratory technology OSLO 11 - 12 OCTOBER labdays.nu

Godt innhold til kaffen Nyheter, perspektiver og innsikt innen faget eller interessefeltet du brenner for. Se utvalget på fagpressen.no/utvalg tenkkom.no

K J E M I 2 2 0 2 3 INNHOLD 4 10th Nat ional Meet ing on inorganic and materials chemistry 6 Målet er at Norvegia al lt id skal smake l ikt 8 Norsk deltakelse: EuChemS’ Global Women’s Breakfast 2023 10 Noen ord fra presidenten 11 Redaksjonskomi teen: Arbeidet er i gang 12 Unni Eikeseth: Vårt kjemiske l iv - Mi l jøgi ftene rundt oss 13 B iognosys and Bruker: New Partnership for A dvanced Proteomics CRO Services for Global Biopharma and Biomarker Customers 14 CO2-fangst 20 Professor Yngve Stenstrøm: 50 års moro med organisk kjemi 24 Faggruppen for kjemiens historie på Munch-museet 25 Firmaguiden 27 Innkjøpsregister 27 NKS gratulerer! FORSIDEBILDE: FOTO: TINE Sjekk våre websider for mer informasjon og kontaktdata www.samsi.no Tlf. 35 97 56 00 Lavfelt NMR for raske analyser av protein, fett og vann Med analysetid på to minutter, ingen prøvepreparering eller bruk av løsemidler, er den nye Bruker the minispec lavfelt NMR-teknikk mest miljøvennlig og rimelig per analyse. Metoden er robust og gjør pålitelig bestemmelse av nøkkelparametre som protein, fett og vann i stort sett alt av biologisk materiale og næringsmidler. Teknikken er opprinnelig utviklet for analyse av kroppssammensetning i levende mus og rotter, men kan også direkte anvendes på kjøtt, fisk, pølser, kylling, meieriprodukter etc. Lavfelt NMR regnes i dag som den mest kostnadseffektive og miljøvennlige analyseteknikken for både R&D og industriell bruk. ANALYTICAL APPLICATION SERVICES Samsi janaur 2021.indd 1 03.02.2021 16:17

4 K J E M I 2 2 0 2 3 Over the course of the two days, a total of 22 talks were given by students, researchers and invited speakers. The topics ranged from research on batteries, ferroelectric materials, fuel cells, archeological materials and materials characterization and analysis methods. The talk given by Kidane Gebremariam, from UiS, on archeological materials was a fantastic example of the broad reach and diverse application of inorganic and materials chemistry knowledge. The best student talk was awarded to Frida Hemstad Danmo (PhD candidate at NTNU) – «Kinetics of oxidation in h-RMn1-xTixO3 (R = Ho, Dy)» with the prize being a gift card donated by our sponsor Matriks AS. A poster session in the evening of the first day was also sponsored by Matriks AS. A total of 12 posters participated in the student poster competition. The best poster was awarded to Julie Hessevik (PhD candidate at UiO) – «Mechanistic insight into Pt catchment by LaNiO₃ thin films». This year marked the 10th anniversary of both the national meeting and the NKS-FUM organization – «Norsk Kjemisk Selskap – Faggruppe for Uorganisk kjemi og Materialkjemi». The enthusiastic participation in this event by attendees from multiple institutes, organizations and companies in the Norwegian inorganic and materials chemistry community (NTNU, UiO, UiS, NMBU, SINTEF and Matriks As) stands as a testament to the continued strength of both the annual meetings and the NKS-FUM organization. During the meeting the NKS-FUM annual general assembly was held and three new board members were elected, one member re-elected and one new member chosen for the election committee. Maria Mykland (NTNU), Bruno G. F. Egger (UiO) and Julian Walker (NTNU) entered the positions of next leader, board member and secretary, respectively. For the electoral committee, Didrik Småbråten (SINTEF) continued on as returning member and was joined by new member Benjamin Williamson (NTNU). Thanks to the FACET group for a well-organized meeting with a highly interesting program, good food and an arena for cross-institutional interaction and learning. We look forward to the 11th national meeting on inorganic and materials chemistry, which will be hosted in Oslo 2024. More details to come. ● 10th national meeting on inorganic and materials chemistry The 10th national meeting on inorganic and materials chemistry was hosted by the FACET group from the department of materials science and engineering at NTNU. The event took place 13.-14. February 2023 at Radisson Blu hotel in Værnes, Trondheim. The event gathered 50 participants from the community of inorganic and materials chemistry, represented by 6 institutions and a company; NTNU, UiO, UiS, NMBU, IFE, SINTEF and Matriks AS. Leader of NKS-FUM Julie Hessevik and Assoc. Prof. Julian Walker

5 K J E M I 2 2 0 2 3 Group photo of participants. The best student talk was awarded to Frida Hemstad Danmo (PhD candidate at NTNU). The best poster was awarded to Julie Hessevik (PhD candidate at UiO).

6 K J E M I 2 2 0 2 3 – Det er en utfordring å produsere ost med jevn kvalitet, og det er flere grunner til at kvaliteten kan variere. Innholdsstoffene i melk varierer med kurase, årstid, vær og fôr, og laktasjon, det vil si hvor lenge det siden kua kalvet. I tillegg påvirker prosessbetingelsene. Vi vet for eksempel at stopp og forstyrrelser fører til variasjoner, fordi det påvirker prosessen som foregår i osten, forklarer Kjetil Holstad, leder for fagavdelingen Forskning og Utvikling ved Tine Meierier Jæren. Norges mest solgte ost – og markedsregulator Jo fastere en ost skal være, desto mer melk trengs. Til én kg Norvegia går det med ti liter melk. Til Brie trengs det mindre, mens Parmesan krever mer melk. Det selges mange tusen tonn Norvegia hvert år, og osten spiller en viktig rolle i å regulere markedet for melk. Det er mer melk visse tider på året, og når melkeproduksjonen er ekstra høy ystes det mer Norvegia – og osten ligger lenger på lager. – Lagringstid påvirker behovet for tørrstoff. Norvegia blir mykere ved lagring fordi protein brytes ned, altså er det nødvendig med mer tørrstoff ved lengre lagringstid. Samtidig vet vi at det kundene misliker mest er for fast og tørr Norvegia, forteller Kjetil. Fra stikkprøver til å måle all ost – Tidligere tok vi kun stikkprøver. Vi sjekket én av 350 oster. Med NIR-sensoren måler vi alle ostene direkte på prosesslinja, og samler inn enorme mengder data. Disse bruker vi til å lære oss mer om kvalitetsvariasjonene, både hvordan variasjonene er, hvorfor de oppstår, og hva vi kan gjøre for å sikre jevn kvalitet, sier Kjetil Holstad. NIR-sensoren måler etter at osten egentlig er ferdig. Det første målet er altså ikke å gjøre endringer på ost som allerede er produsert, men å bruke målingene til å se og forstå hvordan ulike prosess- og råvareparametere påvirker kvaliteten. Neste steg er å bruke resultatene fra NIR-målingene i styringssystemet, slik at nødvendige justeringer i prosessen gjøres automatisk utfra melkekvalitet. Analyserer store mengder data Det trengs et solid datagrunnlag for å nøste opp i sammenhenger mellom råstoff, prosessbetingelser og ostekvalitet. Det trengs også både kompetanse og investering i datahåndtering og analyse. TINE har derfor samarbeidet med både Intelecy og Nofima i flere år, med målsetting om å få bedre innsikt i prosessen. Målet er at Norvegia alltid skal smake likt På prosesslinja hos meieriet er det montert en NIR-sensor. Den måler, ved hjelp av lysstråler, hvor mye fett og tørrstoff det er i osten som passerer forbi. NIR-spektroskopi NIR (nær infrarød) spektroskopi er en teknikk der lys sendes gjennom en matvare for å måle hvor mye lys som absorberes på ulike bølgelengder. Dette er en rask målemetode som egner seg til å måle ulike egenskaper i mat, slik som fett, vann, protein, karbohydrater og pigmenter. NIR er den mest utbredte on- og at-lineteknikken i fôr- og matindustri. Seniorforsker Ingrid Måge i Nofima

7 K J E M I 2 2 0 2 3 Norges mest solgte farge-etikettskriver. Epson TM-C3500. Nye og demo-brukte skrivere Fra kun kr 9 900,- Veil. pris kr 16 500,- ekskl. mva. 99 28 58 18 - post@taelektronikk.no - taelektronikk.no Bildet viser NIR-sensoren som måler innhold i en blokk med ost ved hjelp av lys. Foto: Nofima – De første analysene som inkluderer data fra NIR-sensoren er allerede i gang, men det er nødvendig å samle inn data over lang tid for å ta høyde for variasjoner i råstoff som endrer seg mellom årstider og fra år til år. Det er også nødvendig å teste ut effekten av ulike prosessbetingelser ved å gjøre kontrollerte endringer i for eksempel temperaturer og tider i ulike produksjonstrinn, sier seniorforsker Ingrid Måge i Nofima. Samarbeidet med Nofima dreier seg om målemetodikk og dataanalyse, spesielt hvordan kombinasjon av data fra både laboratorie-analyser, prosess-sensorer og prosessbetingelser kan gi en bedre forståelse av sammenhenger i prosessen. Intelecy er spesialister på tidsserie-analyser og leverer en løsning for såkalt «no code» industriell maskinlæring. De fokuserer på å finne informasjon og mønster fra sensorer som strømmer data kontinuerlig, for eksempel temperaturer og pH. – I starten holdt vi disse samarbeidene adskilt, for å sammenligne resultatene. Men selv om Nofima og Intelecy har brukt litt ulikt datagrunnlag og metoder, kom de fram til flere sammenfallende konklusjoner, forteller Kjetil Holstad. ● Tidligere tok vi kun stikkprøver. Vi sjekket én av 350 oster. Med NIR-sensoren måler vi alle ostene direkte på prosesslinja, og samler inn enorme mengder data "

8 K J E M I 2 2 0 2 3 Tittelen på årets globale kvinnefrokost var «Women scientists at the forefront of global conflicts». Møtet satte søkelys på hva naturvitenskapelig forskning og opplysning kan bidra med for å bekjempe ødeleggelser som resultat av krig og konflikt, der kvinner er ekstra sårbare grupper. Arrangementet viste eksempler på hvordan kvinner i dag kan involvere seg mot kjemisk krigføring, og noen av rollene kvinnelige naturvitere har hatt i krig og konflikt de siste 100 år. Norsk deltakelse: EuChemS’ Global Women’s Breakfast 2023 Siden 2019 har det på initiativ fra IUPAC (International Union of Pure and Applied Chemistry) blitt arrangert (digitale) frokostmøter verden over som setter søkelys på kvinner i naturvitenskap. Arrangementet holdes i forbindelse med FNs internasjonale dag for kvinner og jenter i vitenskapen i februar hvert år. I 2022 ble det holdt hele 400 frokostmøter i 75 land. EuChemS (European Chemical Society) deltok i år for tredje gang, med Annette Lykknes fra NTNU som en av tre innledere. Annette Lykknes, Institutt for lærerutdanning, NTNU og leder for EuChemS arbeidsgruppe for kjemiens historie Fotomontasje: EuChemS

9 K J E M I 2 2 0 2 3 Tre innledere foredro om tematikken fra hver sine perspektiv. Imee Sue Martinez, kjemiker ved Universitetet på Filippinene og medlem av den vitenskapelige rådgivningsgruppen for Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) fortalte om et opplærings- og opplysningsprogram om sikkerhet og etikk i kjemi tilknyttet OPCW, som hun arbeider med på sitt universitet. I programmet vektlegges det at vitenskapelig arbeid, etikk, fred og likestilling går hånd i hånd. Sarah Stubbs fra United Kingdom Ministry of Defense’s Defence Science and Technology laboratory (dstl) foredro om hva kjemiske våpen er, hvilke konsekvenser kjemisk krigføring kan ha, og om det vitenskapelige arbeidet med å spore og kvitte seg med kjemiske våpen som foregår ved hennes lab. Siste innleder var Annette Lykknes fra NTNU i Trondheim, som på møtet representerte Working Party on the History of Chemistry under EuChemS. Hun foredro om kvinners rolle i radioaktivitetsforskningen på godt og vondt. Helt fra fagfeltets spede begynnelse tidlig på 1900-tallet bidro en stor andel kvinner til å finne svar på grunnleggende spørsmål om fenomenet radioaktivitet og kartlegge de ulike radioaktive stoffenes egenskaper. Under andre verdenskrig deltok flere hundre kvinner i Manhattan-prosjektet, det amerikanske programmet for utvikling av atomvåpen. Lykknes viste også til hvordan kvinner som Marie Curie og hennes datter, (den senere) fysikeren Irène Joliot-Curie reiste rundt til slagmarkene under første verdenskrig med mobile røntgenapparater, som et bidrag til den medisinske behandlingen av sårede soldater. Andre bidro i forskning på bruk av radioaktive stoffer i kreftbehandling. Det at så mange kvinner fra ulike land arbeidet innenfor radioaktivitetsforskning førte til et sterkt og støttende nettverk kvinnene imellom, som blant annet kom til nytte da jødiske kolleger rett før og under andre verdenskrig trengte å finne arbeidsplass ved universiteter i andre land. Den norske radiokjemikeren Ellen Gleditsch ble dessuten president for International Federation of University Women (IFUW, i dag: Global Women International, GWI), en organisasjon som ble stiftet i 1919 med det formål å bidra til forståelse på tvers av land slik at framtidig konflikter som den nylig avsluttede krigen, kunne unngås. ● For mer informasjon: annette.lykknes@ntnu.no LabDays 2023 - trade fair for laboratory technology OSLO 11 - 12 OCTOBER Be inspired by exciting news from the lab industry For more info: labdays.nu

1 0 K J E M I 2 2 0 2 3 Omstilling er på teppet På godt og vondt. Samarbeidsutvalget hadde nettopp sitt første møte hvor også undertegnede og generalsekretæren deltok for å avklare mandat og spørsmål. Utvalget har bredde og vil kunne se på selskapet med et friskt blikk utenfra, noe som jeg tror er sunt for oss. De vil utarbeide forslag til hvordan NKS kan modernisere og styrke vår profil, øke rekruttering o.l. Haakon Rui fra NOAH sa seg villig til å lede utvalget, og vi takker så mye for dette og til de andre i utvalget som stiller opp for selskapet. Jeg er spent på hva de vil komme fram til og få innsyn i hvordan NKS oppleves utenfra. En mindre hyggelig utvikling er knyttet til at noen lokalavdelinger ikke har kommet seg helt på beina etter pandemi-tiden, av sammensatte årsaker. Problemet er påfallende og urovekkende. I årets Rådsmøte vil Hovedstyret anbefale at Østfoldavdelingen legges ned, hovedsakelig på grunn av manglende aktivitet og at det ikke har vært mulig å sette sammen et funksjonelt styre gjennom flere år. Takk til de som har stilt opp i styret til siste stund og til en avdeling som har eksistert i flere tiår med base i Sarpsborgs industrimiljø og HiØ! Det kan være naturlige grunner til at en lokalavdeling har varierende aktivitetsnivå, og kanskje etter hvert takker for seg, men jeg lurer fortsatt på hva som er bakenforliggende i det som nå skjer. Overnevnte avdeling hadde over 70 aktive medlemmer senest i 2018, inkludert kobling med to videregående skoler og en bedrift. Det har altså gått til bølgene på bare fem år. Skjedde det noe med rekrutteringsgrunnlaget? eller har vi ikke tid til å engasjere oss mer? Det kommer som kjent stadig nye oppgaver, men det gjenstår alltid samme tidsrom å gjøre dem i, og det i tillegg til de gamle oppgavene, både privat og på jobb. Interessen er nok enda der ute, men det kan være vanskelig å tromme sammen engasjement, og tid til engasjementet! Hva kan vi gjøre med dette? Hvordan skaper man engasjement og tid til det? Det kan virke som om NKS igjen må omstille og tilpasse seg denne realiteten. En siste omstilling jeg skal preke litt om er koblet til den grønne omstillingen (eller skiftet) og selskapets økonomi. De siste årene har brakt med seg en relativt sterk prisstigning og ugunstige valutakurser. NKS har merket dette gjennom betydelig økning i utgifter til representasjonsreiser og kontingentene til EuChemS og IUPAC. Tidsskriftet Kjemi hatt jevnt økende utgifter i senere år. I tillegg har Hovedstyret i det siste fått forespørsler fra delegater om å dekke «grønne» reiser (tog/buss) i forbindelse med representasjon, som dessverre ofte er betydelig dyrere enn flyreiser. NKS vil vel bidra til den grønne omstillingen av samfunnet? Svaret på det siste spørsmålet er nok et rungende klart JA. Men, vi trenger større inntekter for å kompensere for de økte utgiftene slik at vi ikke bygger ned selskapets sikkerhet, og jeg mener at dette ikke bør komme i form av kontingentøkning for personlige medlemmer. Vi må se etter andre løsninger. Fremover må vi Noen ord fra presidenten Gratulerer med 130 år, NKS! Selskapet ble formelt stiftet i 1893, men har som kjent røtter enda lengre bak i tid. Vi skal ikke gjøre et stort nummer av dette (gjorde tross alt ganske stas på 125-årsjubileet) i et år hvor vi står ovenfor noen store utfordringer og omstilling er like rundt hjørnet. Det er dog en respektabel alder, og vi bør gratulere oss selv med dagen!

1 1 K J E M I 2 2 0 2 3 derfor vurdere nøye hvordan vi kan få økonomisk vekst i selskapet, eller risikere reduksjon i aktivitetsporteføljen – en negativ spiral vi må unngå å bli fanget i! NKS arrangementer skal være inkluderende og trygge Som en relativt stor organisasjon og med mange arrangementer rundt om i Norge hvert år, vil mange mennesker møtes og ha det hyggelig sammen i de sosiale arenaene som også er der. Dette er viktige arenaer for nettverks- og vennskapsbygging for akademikere, studenter og næringslivet. Det å ta vare på hverandre og skape trygge rammer for dette er viktig. Vi skal spesielt tenke på at den yngre garde kan være ekstra sårbare i asymmetriske sosiale situasjoner og promotere at man støtter og ser etter hverandre. «NKS skal være en kraft for å sikre trygghet, mangfold, likhet og inkludering i våre aktiviteter og i vitenskap som helhet» er en strategi jeg brenner for og som det blir mer og mer viktig å være tydelig og eksplisitt om. Jeg oppfordrer alle til å bidra med sitt! Pass på hverandre og stå på for kjemien! " NKS skal være en kraft for å sikre trygghet, mangfold, likhet og inkludering i våre aktiviteter og i vitenskap som helhet I 2022 tok hovedstyret i NKS initiativ til å etablere en redaksjonskomité for bladet Kjemi. Målet var å gjøre bladet mer attraktivt for medlemmer og annonsører. Redaksjonskomiteen skulle bestå av én representant fra hver av NKS’ faggrupper og mandatet var å sikre innholdsmessig kvalitet og kvantitet gjennom å utvikle temakonsepter i samråd med hovedstyret, bruke sitt faglige nettverk til å inndrive artikkelskribenter, samt bidra med egne artikler. Redaksjonskomiteen: Arbeidet er i gang 5. desember 2022 ble redaksjonskomiteen etablert, og vi er godt i gang med arbeidet. Komiteen ledes av undertegnede og ambisjonene er at komiteen skal møtes et par ganger i halvåret for å koordinere arbeidet, og ellers jobbe mot sine respektive faggrupper med et mål om at hver faggruppe skal bidra i minst tre utgaver per år. Flere av faggruppene er godt i gang med arbeidet og vi kan vente oss rapporter fra arrangementer i faggruppene, beskrivelser av disputaser, fagartikler om kjemifaglige temaer og kjemiundervisning, samt råd om praktisk arbeid. Vi oppfordrer også medlemmer til å sende inn tekster på eget initiativ! Vi håper og tror at vi kan gjøre vårt for å øke tilstrømmingen av stoff til bladet og sørge for at bladet Kjemi forblir et levedyktig og interessant tilskudd i kjemikeres hverdag. ● På vegne av redaksjonskomiteen, Kirsti Marie Jegstad Faggruppe for undervisning Kirsti Marie Jegstad Foto Ola Storli

1 2 K J E M I 2 2 0 2 3 Boka Vårt kjemiske liv tek for seg dei kjemiske stoffa vi møter i kvardagen. Mange av dei har utan tvil forbetra verda, men nokre kan også ha biverknader, som å hope seg opp i miljøet eller klusse med hormonsystemet vårt. Miljøgiftene finst overalt, i maten vi et, i drikkeflaska av plast, i hudkremen og sminka, i leiketøy og mobilar, og til og med i klede. Og dei er mistenkt for å gi auka risiko for ei lang rekke helseproblem, frå infertilitet til kreft. Vitskapsjournalist og forfattar Unni Eikeseth (f. 1974) er utdanna i organisk kjemi og har i mange år arbeidd som vitskapsjournalist og programleiar i NRK. Ho er oppteken av å gje folk innsikt i vitskap gjennom spennande historier. Eikeseth har skrive både lære- bøker og populærvitskaplege bøker for både barn og vaksne, blant anna Jakten på stedsansen (2018) og Norske forskingbragder (2016). I dag er ho førstelektor i naturfag ved Institutt for lærarutdanning ved NTNU. Eikeseth er fødd i Førde, og bur i Trondheim. Eikeseth har snakka med forskarar, miljøvernarar og kjemikarar som er opptekne av miljøgifter på ulike måtar. I boka møter du biologen som fann hormonhermande miljøgifter i flaskevatn, miljøvernaren som oppdaga at det blei tilsett fluorstoff i sminke og legen som vil finne ut kvifor jenter kjem tidlegare i puberteten enn før. Boka fortel også historia om kjønnsforvirra purpursniglar, og korleis det førte til eit internasjonalt forbod. ● Unni Eikeseth Vårt kjemiske liv Miljøgiftene rundt oss Uroar du deg for kjemikalia du får i deg og vil helst leve eit naturleg liv? Eller er du litt lei av maset om miljøgifter? Vårt kjemiske liv er utgjeve av Spartacus Forlag. ISBN 9788243015111 Bokomtale:

1 3 K J E M I 2 2 0 2 3 Bruker Corporation and Switzerland-based Biognosys AG have announced a strategic partnership, in which Bruker has made a majority-­ ownership investment in Biognosys. Financial details were not disclosed. J.P.Morgan acted as exclusive financial advisor to Biognosys. Several of Biognosys’ earlier investors have sold their shares to Bruker in a secondary transaction, and Bruker will make new primary investments in Biognosys. Co-Founder and CEO Dr. Oliver Rinner and his leadership team will continue to manage Biognosys as a world-leading proteomics and proteogenomics CRO services and proteomics software company. Going forward, Biognosys’ biomarker and biopharma customers will benefit from additional services and footprint in the US. Biognosys will access Bruker’s leading 4D proteomics timsTOF technology for deeper, unbiased high-precision proteomics that is not impaired by epitope cross-reactivity - all with higher throughput and excellent reproducibility. Biognosys mass spectrometry-based proteomics solutions help CRO services and proteomics software customers in uncovering connections between genome, transcriptome, and phenotype to explore the static and dynamic nature of disease biology. In particular, the Biognosys TrueTarget™, TrueDiscovery™, and TrueSignature™ research service solutions provide deep, peptide- level proteome insights for drug discovery and development: • TrueTarget™ uniquely addresses pressing challenges in drug discovery by identifying on- and off-target effects, and characterizing binding sites. • TrueDiscovery™, powered by Spectronaut® proteomics software, offers unbiased, multi-­ dimensional insights into the expression, function, and structure of up to 4,200 proteins in plasma, up to 11,000 proteins in other biofluids, and up to 13,800 proteins in tissue or cell lines. • TrueSignature™ high-­ precision, customizable, multiplex panels enable simultaneous absolute quantification of proteins for pharmacodynamic readouts and clinical biomarker monitoring, in support of pharmacoproteomics-enhanced clinical trials. The Bruker-Biognosys collaboration is expected to create unique synergies between Biognosys’ versatile portfolio of proprietary proteomics services, software and kits, and Bruker’s pioneering timsTOF platform. As a result of the strategic partnership, Biognosys plans to open its first advanced proteomics CRO services laboratory in the United States. Dr. Oliver Rinner, CEO and Co-Founder of Biognosys, commented: «We are pleased to partner with Bruker to leverage our unique synergies to enable customers to explore the depth of the proteome from early research to clinical development. We have worked closely with Bruker to support dia-PASEF® high-throughput, deeper proteomics methods within our Spectronaut® software. Biognosys remains committed to maintaining Spectronaut® as a high-performance vendor-agnostic proteomics software. We plan to establish our US CRO lab in Massachusetts using the timsTOF platform, so that our customers can benefit from multiple MS technologies.» ● Biognosys and Bruker: New Partnership for Advanced Proteomics CRO Services for Global Biopharma and Biomarker Customers The new strategic partnership aims to broaden access to Biognosys’ leading CRO services and Spectronaut® software tools for unbiased proteomics and epiproteomics. It's also expected to benefit proteomics research, disease biomarker discovery, drug discovery and development, and clinical trials leveraging pharmacoproteomics. With Bruker investments, Biognosys plans to open advanced US proteomics CRO facility for proteomics biomarker and drug discovery and development, and pharmacoproteomics clinical trial support.

1 4 K J E M I 2 2 0 2 3 Ingen har unngått å få med seg debatten rundt CO₂ som drivhusgass, og hva det måtte bety for jordens klima. Den debatten skal vi la ligge her og heller se på hvordan innholdet av CO₂ i jordens atmosfære kan reduseres ved hjelp av fysikk og kjemi. De fleste metoder for CO₂-fangst går direkte på kilden til utslippene. Det betyr at man gjør en inngripen i anleggene som produserer CO₂ – de såkalte utslippspunktene – og stopper CO₂ før den slippes ut i atmosfæren. I følge IPCC1 er 65 % av de globale utslippene av drivhusgasser knyttet bruk av fossilt brensel og industriprosesser. Husholdninger og transportmidler står for omtrent 30 % av utslippene av CO₂, men disse kildene er ikke målgruppen for de fleste metodene som presenteres i denne artikkelen. Her skal vi stort sett se på metoder som kan anvendes på de store punktutslippskildene. I Norge er det Mongstadanlegget som troner øverst på denne statistikken, og generelt gjelder det at raffinerier er en stor kilde til utslipp. Det gjelder også annen industri – sementindustrien er en stor utslippskilde, og det er også avfallsforbrenningsanlegg. Det er derfor ikke tilfeldig at vi i Norge finner aktivitet knyttet til CO₂-fangst nettopp ved slike installasjoner. Verdens største testanlegg for CO₂-fangst befinner seg på Mongstad – Technology Centre Mongstad (https://tcmda.com/). Norcem Brevik (https://www.brevikccs.com/en) skal i løpet av 2024 ha ferdig verdens første fullskala anlegg innen sementproduksjon. Det er planer om verdens første fullskala anlegg knyttet til avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo (https://www.celsio.no/karbonfangst-ccs/). Så hvordan går man frem for å fjerne CO₂ fra utslippene? Dette kan gjøres på mange måter, men man pleier å skille mellom tre hovedtyper av prosesser: - Fjerning før forbrenning - Fjerning etter forbrenning - Oxyfuel forbrenning Fjerning av CO₂ før forbrenning Alle kjemikere vet at man får dannet CO₂ når karbonholdig materiale brenner. En mulig løsning på problemet vil da være å fjerne karbonet før forbrenning. Istedenfor å brenne for eksempel kull eller metan for å skaffe energi, oksideres dette ved høye temperaturer (opp mot 400 °C) til såkalt syngas (synthesis gas). Dette er en blanding av hydrogen og karbonmonoksid ispedd karbondioksid og metan. Deretter gjennomgår syngassen en eksoterm vann/gass-skiftreaksjon ved en lavere temperatur (ned mot 40 °C) der CO reagerer med vann og gir karbondioksid og hydrogengass. Man sitter da med en gassblanding der CO₂-innholdet kan være opp mot 50 %. Siden dette i bunn og grunn gjøres for å fjerne CO₂ virker dette kanskje som en underlig fremgangsmåte. Imidlertid er det ved så høye CO₂-konsentrasjoner og trykk forholdsvis lett å separere den fra hydrogengassen. Til dette kan man anvende ulike metoder. Både absorpsjon, adsorpsjon, membraner og kryogen fraksjonering kan benyttes. Ordene ‘absorpsjon’ og ‘adsorpsjon’ kan høres like ut, men beskriver ulike prosesser. Absorpsjon kan være både en kjemisk og en fysisk prosess. CO₂ kan både reagere med absorbenten og danne nye forbindelser, eller fysisk løse seg i løsemiddelet. Dette er en bulk-prosess, i motsetning til adsorpsjon som er en fysisk prosess som skjer på overflaten av adsorbenten. Aktuelle adsorbenter er aktivt kull, zeolitter, og ikke minst MOF-materialer (Metal Organic Frameworks). Ulike adsorbenter fungerer ulikt ved ulike betingelser. Faktorer som porestørrelse, overflateareal, trykk og temperatur er viktige her. Etter hvert vil adsorbenten bli mettet av CO₂, og man må da regenerere denne. Dette gjøres typisk ved å endre temperatur og/eller trykk slik at CO₂ desorberes og kan samles opp. I før-forbrenningsanlegg kan man også benytte absorpsjon som separasjonsteknikk. Dette kan være en ren fysisk prosess der CO₂ løser seg i et løsemiddel. I Selexolprosessen2 benytter man seg CO₂-fangst Norge er i ferd med å bruke mye penger på disse teknologiene, og i denne artikkelen skal vi se på noen av de vanligste metodene i bruk eller under utprøving for å fjerne CO₂ fra utslippskilder. Professor Bjørn Grung, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen

1 5 K J E M I 2 2 0 2 3 av blandinger av dimetyletere av polyetylenglykol under høyt trykk. En annen kjent metode er Rectisolprosessen3, der metanol brukes som absorbent. Dette skjer ved lav temperatur (-40 °C) og høyt trykk. De kjemiske absorpsjonsprosessene vil bli dekket i avsnittet om post-forbrenningsanlegg, da dette er den mest brukte teknologien for denne typen håndtering. Et problem med de fysiske metodene er temperatur. Mange løsemidler er avhengige av lav temperatur for å fungere godt. Et interessant alternativ er ioniske væsker4, som er salter som er flytende ved lave temperaturer. Dette er imidlertid fortsatt på utprøvingsstadiet. Kryogen fraksjonering⁵ kan også benyttes. Der man i destillasjon vil varme en væskeblanding opp og separere stoffer ut fra deres ulike kokepunkt kan man selvsagt også gå motsatt vei og avkjøle gassblandinger og dermed få kondensert ut stoffer ved ulik temperatur. Dette er svært kostbart, for det er energikrevende å avkjøle en gassblanding tilstrekkelig til å kondensere. I tillegg krever det svært høye CO₂-konsentrasjoner – gjerne opp mot 90 %. Man trenger gjerne også å fjerne enkelte komponenter (vann, NOx, SO) før avkjølingen. Det gjøres også et stort arbeid på å utvikle membraner som kan brukes til å separere CO₂ ut fra en gasstrøm. Disse membranene må ha høy CO₂-permeabilitet og være selektive med hensyn på CO₂. De må også fungere ved høye temperaturer og trykk. Se Khalipour⁶ for en oversiktsartikkel om membranbasert karbonfangst. Uansett hvilken separasjonsteknikk man har valgt, sitter man igjen med hydrogengass som er en utmerket energikilde, og som ikke produserer CO₂ ved forbrenning. Fjerning av CO₂ etter forbrenning Dette er den vanligste metoden for karbonfangst i dag. Dette skyldes nok at det er enklere å tilpasse denne metoden (retrofitting) til eksisterende anlegg, slik at kostnadsnivået holdes nede. Det er likevel snakk om betydelige utgifter, både til installasjon og drift. Det lavere partialtrykket av CO₂ i råstoffet ved denne metoden, samt forekomsten av andre gasser (vann, SO2, NOx) i røyk- gassen vanskeliggjør separasjonen, og energikostnadene er betydelige. Vi har derfor sett i den senere tid her i Norge at støtte fra nasjonale myndigheter eller overnasjonale organisasjoner som EU derfor ofte er nødvendig for å et slikt anlegg operativt. Råstoffet for denne prosessen er altså en røyk- gass fra et anlegg. CO₂-innholdet i røykgassen vil variere med kilden. Ved testanlegget på Mongstad har man historisk sett hatt to kilder til røykgass: Fra raffineriet har typisk CO₂-innholdet i røykgassen vært rundt 15 %, mens røykgass fra kraftvarmeverket har gjerne hatt et innhold på under 4 % CO₂. Denne konsentrasjonen, samt hvilke andre gasser som er til stede i røykgassen, betyr noe for selve renseprosessen. Selv om man kan benytte seg av faste sorbenter, kryogen fraksjonering og membraner også for post-forbrenningsanlegg, er den vanligste metoden å la CO₂ reagere i en reversibel reaksjon med et egnet løsemiddel. CO₂ er et surt oksid, og det reagerer derfor med baser. Nå er det et stort utvalg av baser å ta av, så hvilke egenskaper hos basen er ønskelige? Det er selvsagt viktig at basen har en god kapasitet til å ta opp CO₂. Kinetikken i prosessen er viktig – det er ønskelig at CO₂ raskt absorberes av løsemiddelet. På et tidspunkt må absorpsjonen reverseres, og CO₂ slippes fri igjen slik at løsemiddelet kan brukes om igjen. Dette bør også skje så raskt som mulig. Løsemiddelet må ha lav viskositet, da dette skal pumpes rundt i rør. Ingenting varer evig, men det er viktig at degraderingshastigheten til basen er så lav som mulig. Det er heller ikke bra med veldig flyktige forbindelser. Da risikerer man utslipp av skadelige stoffer til omgivelsene. Dette er energimessig krevende operasjoner, og reaksjonsentalpien til prosessene er derfor viktig. Ammoniakk er benyttet i en del tilfeller som løsemiddel. Dette kan gjøres ved romtemperatur (opp til cirka 40 °C), eller i en avkjølt variant – det som på fint heter chilled ammonia process⁷. Den sistnevnte prosessen ble patentert i 2006. Testanlegget på Mongstad har et tårn til bruk for ammoniakkbasert rensing. Det er mest vanlig å benytte seg av aminer til renseprosessen. Tradisjonelt har man benyttet seg av det primære aminet monoetanolamin (MEA) (fig. 1), og man vil kunne oppnå opp mot 99 % fangst av CO₂ ved bruk av denne solventen med en konsentrasjon på 30 %. Helt uproblematisk er Figur 1. Monoetanolamin, MEA. Figur 2. 2-amino-2-metylpropan-1-ol, AMP.

1 6 K J E M I 2 2 0 2 3 det ikke å bruke MEA. Den degraderer lett (men på komplekse måter), og det krever store mengder energi for å strippe av CO₂ og regenerere MEA til en ny runde i prosessen. Det er derfor forsket mye på alternative solventer. I 2007 bevilget EU 4 millioner euro til et prosjekt (CESAR) som så på alternative aminblandinger med bedre egenskaper. Totalbudsjettet var på 6,7 millioner euro, og prosjektet gikk over fire år. Som en del av prosjektet ble ulike blandinger ble testet med MEA som målestokk. Den såkalte CESAR1-solventen gikk seirende ut av den konkurransen. Dette er en blanding av 2-amino-2-metyl-1-propanol (AMP) og piperazin. Blandingsforholdet, uttrykt i vektprosent, er 23 % AMP og 12 % piperazin. Se fig. 2 og 3 for strukturformler. Uansett valg av amin er hovedproduktet etter reaksjon med CO₂ karbamater, altså salter av karbamidsyre. Prosessen slutter ikke der – det er et utall mulige videre reaksjoner som kan og vil finne sted. Se Morken et al.⁸ for en beskrivelse av disse prosessene. Enkelte degraderingsproduktene kan være korrosive og skape problemer i anlegget. Andre vil felles ut, som også skaper problemer med driften. Figur 4, hentet fra Williams et al.⁹, er en skjematisk fremstilling av et renseanlegg slik som det på Mongstad. Figuren viser også hvilke prosessmålinger som gjøres online ved anlegget på Mongstad. Røykgass ledes inn i bunnen av absorberkolonnen. Som gasser pleier å gjøre stiger den til værs, og den kommer da i kontakt med aminblandingen, som tilføres høyere oppe i kolonnen. CO₂ reagerer med aminene, og danner da karbamat. Denne prosessen skjer ved 30-60 °C i en pakket gas-væske kontaktor for å sørge for god masseoverføring. Mer enn 90 % av CO₂ i Figur 3. Piperazin Figur 4. Skjematisk fremstilling av et post- forbrenning renseanlegg

1 7 K J E M I 2 2 0 2 3 røykgassen blir fjernet på denne måten med bruk av MEA som amin. Andre aminblandinger kan klare opp mot 98 %. Den rensede røykgassen stiger videre oppover i kolonnen, og vaskes med vann på veien opp for blant annet å fjerne aminrester. Røykgassen som slippes ut overvåkes kontinuerlig for å sikre seg mot utslipp av skadelige kjemikalier. Aminblandingen med innfanget CO₂ ender opp nede i kolonnen, og den pumpes deretter ut i en stripper. Her varmes blandingen opp slik at reaksjonene reverseres og CO₂ frigjøres. Renheten på frigitt CO₂ er typisk rundt 99,9 %. Den frigitte CO₂ kan så samles opp og lagres. Mongstadanlegget er et testanlegg for fangst, så her slippes innfanget CO₂ ut igjen i atmosfæren. Ut over kostandene med å bygge et slikt anlegg er det store driftskostnader knyttet til strippeprosessen der CO₂ frigis. En typisk temperatur her vil være 120 °C ved bruk av MEA. Dette er svært energikrevende, og det er viktig at anlegget drives optimalt. Informasjon om hvilke gasser som er i røykgassen, og i hvilke mengder, er viktig å ha. Det samme gjelder aminblandingens sammensetning og tilstand. Siden denne gjenbrukes mange ganger, vil den endre seg over tid. For å klare dette overvåkes prosessen kontinuerlig. Ved Mongstadanlegget brukes online GC og IR for å detektere gassens sammensetning. Tilstanden til aminblandingen har vært karakterisert ved å ta ut prøver som analyseres offline i det lokale laboratoriet. Dette tar timer, og i noen tilfeller dager. Det har vært gjort flere mastergradsoppgaver i samarbeid mellom Technology Centre Mongstad og Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen, for å se på muligheten av å modellere aminblandingens tilstand online ved hjelp av tradisjonelle prosessmålinger, ved hjelp av ulike typer spektroskopi (IR, NIR, Raman), og ved kombinasjoner av disse. Resultatene har vært lovende, og man holder på å installere NIR-prober online i anlegget. Det er da størrelser som total uorganisk karbon, total alkalinitet, samt konsentrasjon av ulike aminer som er særlig interessant å modellere. For å få dette til er det helt nødvendig å bruke kjemometriske metoder i modelleringen. Det er likevel slik at enkelte egenskaper er lettere å modellere enn andre, og det er gjerne slik at det er lettere å karakterisere tilstanden til det som på vårt nye morsmål kalles for ‘lean solvent’ enn ‘rich solvent’. ‘Lean solvent’ er da aminblanding før den reagerer med røykgassen (eller etter stripping), mens ‘rich solvent’ betegner aminblandingen etter at den har reagert med CO₂. Figur 5, hentet fra Williams et al.⁹, viser hvor godt total uorganisk karbon kan predikeres ved hjelp av online prosessmålinger på ‘lean solvent’. Faktisk verdi er plottet i blått, mens modellert verdi er vist i rødt. Denne modellen fanger opp 99 % av variasjonen i respons. Anlegg som det på Mongstad er svært store og kostbare. Det arbeides også med å utvikle mindre anlegg for karbonfangst. Der de fleste anlegg benytter seg av tyngdekraften under renseprosessen i absorberkolonnen, har det bergensbasert selskapet Compact Carbon Capture utviklet et anlegg som benytter seg av sentrifugalkraften. Anlegget har da en roterende del, noe som gir et stort kontaktareal mellom gass og væske Dette gir store besparelser både på størrelse og i pris. Det er snakk om en størrelsesreduksjon på opp mot 75 %. Også selve prosessen der karbondioksiden strippes fra solventen er effektivisert. Teknikken gjør også at man kan benytte mer effektive solventer, selv om disse er mer viskøse. Teknologien har vakt stor interesse, og selskapet ble i 2021 kjøpt opp av Baker Hughes. Figur 5. Sammenligning av faktisk verdi av total uorganisk karbon (blått) og modellert verdi (rødt) i ‘lean solvent’

1 8 K J E M I 2 2 0 2 3 Oxyfuel forbrenning Denne metoden endrer på selve forbrenningsprosessen. Her brukes ikke luft, men rent oksygen i forbrenningen. Man får da en røykgass som domineres av vanndamp og CO₂, som gjør det lettere å fange CO₂ i etterkant. En annen fordel er mindre røykgassvolum, men en ulempe er at man gjerne får en mer korrosiv røykgass. Hovedproblemet med metoden er imidlertid mer banalt: Hvor skal man få tak i alt oksygenet som trengs? Vanligste metode er kryogen separasjon, men dette er svært energikrevende. Dermed blir slike anlegg svært dyre. Denne metoden er interessant i norsk sammen- heng da det er planer om å benytte denne teknologien i et planlagt renseanlegg for avfallsforbrenning i Årdal. Prosjektet er et samarbeid mellom blant andre SINTEF og Årdal kommune. Hvorfor Årdal, kan man jo spørre seg om? Opprinnelig var planene å sette opp et slikt anlegg i Oslo, men Årdal har en fordel Oslo ikke har: Planer om hydrogenproduksjon ved elektrolyse av vann (som for øvrig heller ikke er en billig affære). Elektrolysen skal produsere hydrogen, men de fleste kjemikere vil vite at det er annet produkt i denne elektrolysen: oksygengass. Man ser derfor for seg rimeligere tilgang til O2 til bruk i et oxyfuel anlegg. Det er langt frem – man ser i dag for seg en mulig oppstart i 2030 av dette renseanlegget. Direct Air Capture – fjerning av CO₂ rett fra luften Metodene beskrevet over har det til felles at de må knyttes til de store utslippskildene. Hva med å gå rett på luften vi puster inn? Kan vi fjerne CO₂ fra denne? Et problem her er de beskjedne mengdene CO₂. I 2017 var CO₂-innholdet i luft 400 ppm. Det betyr at du kan regne med å fine ett CO₂-moldekyl dersom du samler sammen 2500 molekyler av luften. Det gjør denne prosessen vanskelig og kostbar. Noen prøver likevel. Anlegget Orca åpnet i Island, like utenfor Reykjavik, i 2021. Her fanges CO₂ direkte fra luften. Selskapet som står bak er et sveitsisk selskap, så hva i all verden gjør de på Island? Svaret er selvsagt billig energi. Energien til å drive anlegget kommer fra et lokalt jordvarmeanlegg. Store vifter suger luft inn i anlegget, og CO₂ fanges opp av et filter. Når dette har blitt mettet, stoppes innsugingen. Temperaturen skrus opp, og CO₂ frigis. Karbondioksiden samles så opp, blandes med vann og pumpes ned i grunnen på 1000 meters dyp. Her omdannes blandingen til stein i løpet av to år. Det dannes også H2S. Anlegget består av åtte deler, og har en total kapasitet på 4000 tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer utslipp fra cirka 850 biler. Til sammenligning har det planlagte anlegget til Norcem i Brevik en kapasitet på 400.000 tonn CO₂ årlig. Navnet ‘Orca’ har forresten ingenting med spekkhoggere å gjøre i denne sammenheng. Det islandske ordet for energi er ‘orka’. Det eksisterer også planer om CO₂-fangst rett fra luften i Norge. Selskapet Removr skal sette opp et pilotanlegg på Mongstad i 2024, med 36 millioner i støtte fra Enova. Her skal CO₂ fanges ved å blåse luft gjennom zeolitter. Som ellers vil den adsorberte gassen frigis og samles opp ved oppvarming. Kapasitet her er i første omgang 300 tonn. Det er planer om å utvide til 2000 tonn årlig senere, men da i Island. Innen 2030 er målet å kunne fjerne 1 million tonn årlig. Den som lever, får se. Status for karbonfangst i dag Hvor utbredt er fangstanlegg for CO₂ i dag? Hvor mye CO₂ fjernes i eksisterende anlegg i dag, og hvordan ser fremtiden ut? Svaret på disse spørsmålene finner man i en rapport som årlig gis ut av The Global CCS Institute, som ifølge deres egne ord er verdens ledende tenketank for arbeidet med å utbre karbonfangst og -lagring. Ifølge deres siste rapport fra 2022¹⁰ er det i dag 30 slike anlegg i drift i verden. Dette tallet inkluderer anlegg som bare driver med laging, og ikke fangst. Samlet kapasitet på fangst er 42,5 megatonn CO₂ i året. Nå er det anlegg under både bygging og planlegging, og slår alt dette til har vi en kapasitet på opp mot 250 megatonn. Nå er det forskjell på planer or virkelighet, og dette er svært dyre anlegg. Det er da interessant å se at man for 10 år siden hadde anlegg i drift, under bygging og under planlegging til en kapasitet på cirka 140 megatonn. Det er mer enn tre ganger så mye som den faktiske kapasiteten vi faktisk har i dag. Hvor ble det av alle planene? Når vi vet dette, er det da realistisk å tro at anslagene på 250 megatonn årlig gitt dages planer slår til? Ser vi på utslippsmengdene blir tallene enda mer overveldende. Energirelaterte (forbrenning og industriprosesser) utslipp av CO₂ i 2022 ble av Det internasjonale energibyrået (IEA)¹¹ beregnet til å være over 36,8 gigatonn CO₂. Det er en økning på 0,09 % fra 2021, og er altså nesten 900 ganger så mye som den nåværende kapasiteten for fangst og lagring. På Ciceros nettsider¹² har man regnet litt på dette. Det finnes mange mulige modeller for hvilken CO₂ har for global temperatur og hvor mye som må fanges inn og lagres, men de har brukt medianmodellen fra IPCCs mange utregninger. De har da lagt til grunn en maksimal oppvarming på 1,5 grad i 2050. Det må da bygges ett anlegg daglig med en kapasitet på 1 megatonn frem til 2050 for å nå dette målet. Bygger vi ett anlegg per dag? Nei. Det er 30 anlegg i dag i 2022. Det er en økning på tre fra 2021. Det har altså kommet

1 9 K J E M I 2 2 0 2 3 Kilder 1 IPCC, 2014: Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Fifth Assessment. Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Edenhofer, O., R. Pichs-Madruga, Y. Sokona, E. Farahani, S. Kadner, K. Seyboth, A. Adler, I. Baum, S. Brunner, P. Eickemeier, B. Kriemann, J. Savolainen, S. Schlömer, C. von Stechow, T. Zwickel and J.C. Minx (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA. 2 Ghasem, N. (2020). CO₂ removal from natural gas. In M.R. Rahimpour, M. Farsi and M.A. Makarem (Ed.), Advances in Carbon Capture (pp 479-501). Woodhead Publishing. 3 White, C.M., Strazisar, B.R., Granite, E.J., Hoffmann, J.S., Pennline, H.W. (2003). Separation and capture of CO₂ from large stationary sources and sequestration in geological formations, coalbeds and deep saline aquifers. Journal of the Air & Waste Management Asscoiation, 53, 645-715 4 Shukla, S.K., Khokarale, S.G., Bui, T.Q, Mikkola, J.P.T. (2019). Ionic Liquids: Potential Materials for Carbon Dioxide Capture and Utilization. Frontiers in Materials, 6(42). doi: 10.3389/fmats.2019.00042. 5 Pfaff, I., Kather, A. (2009). Comparative thermodynamic analysis and integration issues of CCS steam power plants based on oxy-combustion with cryogenic or membrane based air separation. Energy Procedia, 1, 495-502 6 Khalipour, R., Mumford, K., Zhai, H., Abbas, A., Stevens, G. (2015). Membrane-based carbon capture from flue gas: a review. Journal of Cleaner Production, 103, 286-300. 7 Darde, V., Thomsen, K., van Well, W.J.M., Stenby, E.H. (2010). Chilled ammonia process for CO₂ capture. International Journal of Greenhouse as Control, 4, 131-136 8 Morken, A.K., Pedersen, S., Kleppe, E.R., Wisthaler, A., Vernstad, K. Ullestad, Ø., Flø, N.E., Faramarzi, L., Hamborg, E.S. (2017). Degradation and Emissions Results of Amine Plant Operations from MEA Testing at the CO₂ Technology Centre Mongstad. Energy Procedia, 114, 1245-1262 9 Williams, L.E., Drageset, A., Grung, B. (2022). Multivariate data analysis of online-sensors and spectroscopic data for the prediction of solvent composition parameters for MEA. Proceedings of the 16th Greenhouse Gas Control Technologies Conference (GHGT-16) 23-24 Oct 2022. https://dx.doi.org/10.2139/ssrn.4276728 10 Global CCS Institute. (2022). Global Status of CCS 2022. https://status22.globalccsinstitute.com/wp-content/uploads/2023/03/GCCSI_ Global-Report-2022_PDF_FINAL-01-03-23.pdf 11 International Energy Agency (2022). CO₂ Emissions in 2022. https://iea.blob.core.windows.net/assets/3c8fa115-35c4-4474-b2371b00424c8844/CO₂Emissionsin2022.pdf 12 Reed, E.U. (2022, 7. februar). Ingen vei utenom karbonfangst og -lagring? https://cicero.oslo.no/no/artikler/ingen-vei-utenom- karbonfangst-og-lagring 13 Olje- og energidepartementet. (2022, 6. oktober). 3,58 milliardar kroner til framleis satsing på Langskip. https://www.regjeringen.no/no/ aktuelt/foreslar-358-milliardar-kroner-til-framleis-satsing-pa-langskip/id2930617/ 14 The Aller Værste (1981). De fornøyde. På Disniland i de tusen hjem. Den Gode Hensikt. " Det eksisterer planer om CO₂-fangst rett fra luften i Norge. Selskapet Removr skal sette opp et pilotanlegg på Mongstad i 2024, med 36 millioner i støtte fra Enova tre, ikke 365, nye anlegg til det siste året. Det har heldigvis ikke vært skuddår, så mankoen for 2022 er bare 362 nye anlegg. At utbygging tar tid er ikke så rart, da det er dyre anlegg. Langskip-prosjektet, som da omfatter transport av CO₂ og lagring under havbunnen er av Regjeringen¹³ kostnadsberegnet til 27.6 milliarder. Staten skal dekke 18 av disse. Norcems anlegg i Brevik var beregnet til å koste 3,8 milliarder alene. Det har en kapasitet på 0,4 megatonn årlig. I høst kom den første budsjettsprekken på 850 millioner. Kommer det flere? Blir det noe av dette? En strofe fra låten «De fornøyde» av det legendariske bandet The Aller Værste renner meg i hu: «Hvor får de alle penga fra?»¹⁴ Man kan tro og mene hva man vil om CO₂, klima, globale temperaturer og så videre. Dersom det er slik at vi har et problem så står det klart for meg at karbonfangst og -lagring ikke kan være løsningen alene. ●

2 0 K J E M I 2 2 0 2 3 For å markere hans mange bidrag ble Yngve hedret med et symposium ved NMBU 9. januar, hvor mange kollegaer og flere nåværende og tidligere studenter, samt samarbeidspartnere deltok. Yngve ble utdannet Cand. scient i 1979 og Dr. scient i 1984 ved Kjemisk institutt, UiO, under veiledning av professor Lars Skattebøl. Et personlig postdoktorstipend fra NTNF muliggjorde et to-årig forskningsopphold hos professor William M. Jones ved University of Florida, Gainesville. Yngve dro senere tilbake til samme institusjon for et sabbatsår hos nylig avdøde professor Tomáš Hudlický (Se Kjemi 2022, 5, side 23). Tilbake i Norge ble Yngve tildelt et postdoktorstipend fra VISTA, og tilbrakte de neste tre årene ved Kjemisk institutt, UiO. I 1990 ble han ansatt som førsteamanuensis ved Norges Landbrukshøgskole (NLH), hvor han ble professor i 2001. Her har Yngve fortsatt å virke helt frem til i dag. Kjemiutdanningen ved NMBU Yngve har vært en svært sentral kraft og ildsjel for å bygge opp kjemiutdanningen på Ås, og dette ble fremhevet av professor Morten Sørlie. Morten er gruppeleder for naturstoffkjemi og organisk analyse ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) ved NMBU, og fortalte om hvordan det ikke eksisterte noe utdannelsesløp i kjemi ved NLH i 1990 da Yngve ble ansatt. Den gang var det kun noen generelle kurs i kjemi som ble tilbudt. Da NLH i 1995 vedtok å opprette utdannelsesløp innen kjemi, ble Yngve sentral i å bygge opp kurs innen organisk kjemi og generell kjemi, samt spektroskopi og naturstoffkjemi. Disse kursene har blitt så populære blant studentene, at NMBU i dag trolig er den institusjonen i Norge hvor flest studenter tar kurs i generell kjemi (cirka 450 pr år) og organisk kjemi (cirka 150 pr år). Også mer studiespesialiserende kurs i spektroskopi og naturstoffkjemi har årlig 20-40 studenter, hvilket i norsk målestokk er høye tall. Dette store rekrutteringsgrunnlaget, i tillegg til Yngves gode rykte som underviser og veileder, har resultert at i svært mange masterstudenter har ønsket å ta masteroppgave hos Yngve. På bilde 1 ser vi Yngve foran listen med navn på de 90 (sic) uteksaminerte masterstudentene han har vært hovedveileder for ved NMBU siden 2004. Professor Yngve Stenstrøm: 50 års moro med organisk kjemi Professor Yngve Stenstrøm ved NMBU har lenge vært blant de mest aktive og synlige medlemmene i det norske organikermiljøet. I desember fylte han 70 år, men selv etter 50 år i kjemiens tjeneste, er det liten tvil om at NMBU får en uvanlig sprek og aktiv professor emeritus. Anders Vik, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo Yngve foran navnene til de 90 masterstudentene han har vært hovedveileder for –fra 2004 og frem til i dag. Foto: Trond Vidar Hansen

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy