18 KJEMI 1 2026 dannes, hvor det lagres, prospekterings-teknologi, produksjon mm. Norsk oljeboringsteknologi gir mange fortrinn og det finnes interessante geologiske formasjoner i Norge uten at åpenbare lettutvinnbare hydrogenreserver er lokalisert. Dette har medført lavt fokus fra norsk side, selv om markedet «koker» i flere andre land med mer egnet geologi. Kort sagt: Geogent hydrogen er et lovende, men tidlig utviklet geologisk funn som på sikt kan bli et supplement i hydrogenbaserte energisystemer. Biogent hydrogen er derimot teknologisk modent og tilgjengelig i dag, og utgjør den praktiske broen til et molekylbasert energisystem tilpasset et lavutslippssamfunn. Norges stolthet - hydrogenproduksjon på Rjukan - slites mellom fornybare og fossile energikilder Norge har de siste hundre år satt et solid fotavtrykk etter seg i energihistorien først med utbyggingen av vannkraft, så i hydrogenhistorien der vannkraften fra Vemork kraftverk ble benyttet til elektrolyse av vann til hydrogen via Norsk Hydro’s pionerarbeid på Rjukan. Olje og gass næringen kom just in time rundt 1970 som en velsignelse som Norge omfavnet for alt den var verdt og representerte en transformasjon av norsk energipolitikk og industri vi ikke har opplevd maken til. Samtidig fosset verden over av rimelig fossil olje og gassbasert energi. Hydros elektrolysebaserte hydrogenproduksjon på Rjukan ble avviklet rundt 1971, da naturgassbasert reformering ble vesentlig rimeligere enn elektrolyse, selv med tilgang på rimelig vannkraft. Brundtland-rapporten vekket verden i 1987 med «vår felles fremtid » og «bærekraft». Brundtland-rapporten ble lansert for FNs generalforsamling -Verdens-kommisjonen for miljø og utvikling i 1987 der begreper som «vår felles framtid» og «bærekraft», dannet det politiske grunnlaget for Rio-konferansen i 1992. Rio representerte et tidsskille som markerte startpunktet for dagens internasjonale klima-, miljø- og bærekrafts-politikk og la grunnlaget for IPCC der CO₂ og klimaeffekter ble satt på dagsordenen. Samtidig satte rapporten fokus på ordet «Bærekraft» introduserte sirkulær økonomi med gjenbruk av alle ressurser og energikilder og materialiserte seg i praktiske og målbare parametere via FNs 17 Bærekraftsmål. Dermed ble alle biogene ressurser satt under diskusjon på matbordet, på toalettet, i all vann-behandling, avløpsanlegg, avfallsanlegg, forbrenningsanlegg, innen alle grener av industrien, i jordbruket, ja alle sektorer i samfunnet der ressurs- økonomi kunne bli tema. Her fant man da at hydrogen produsert fra biogene kilde kunne gi tilskudd for å utnytte eksisterende molekylær energi, redusere behovet for forbruk av fornybar energi fra vann, sol og vind, basert på kjent prosess-teknologi og passe godt i nordiske bio- og avfallssystemer. Dette betyr ikke at elektrolyse er feil, men trenger ikke være eneste løsning som må evalueres i forhold til andre løsninger. Klima, energi og miljø-debatten modnes – LCA kommer på banen Siden RIO 1992 har kunnskaps-grunnlaget modnet for klima, energi og miljø-diskusjoner. Samme begrepsapparat benyttes nå hos myndigheter, bedrifter og ikke minst hos miljøorganisasjoner. For å ta en analogi som også har gode norske røtter: Innen økonomi fikk nordmannen Ragnar Frisch og nederlenderen Jan Tinbergen i 1969 Nobelprisen som grunnleggere av moderne økonomisk analyse. Begrunnelse var «Utviklingen og anvendelsen av dynamiske modeller for analyse av økonomiske prosesser» som oversatt til vanlig språk «gjorde økonomi målbar, matematisk og empirisk testbar» Innen klima, energi og miljø-politikk har overordnede planleggingsverktøy som LCA «-livsykelanalyse» (Life Cycle Assessments) blitt en viktig premiss i klimadebatten. Enkelt sagt kan klima, energi og miljø-prosesser omgjøres til målbare parametere som kan vektes og evalueres og også gå inn i makro-økonomiske modeller. I energi og klima er energi- og karbon-forbruk, utslipp av CO₂ per produsert enhet nå sentrale parametere, på samme måte som utslipp og effekter av miljøgifter nå er mye bedre parameterisert. I hydrogenproduksjon fokuserer LCA ofte på klima-påvirkning, uttrykt som CO₂-ekvivalenter per produsert energienhet (for eksempel kg CO₂-ekv. per kg H₂). LCA- parameterne er langt fra perfekte, men setter opp et rammeverk som man kan jobbe innenfor og gradvis bygges ut med LCA-faktor asessments. Med slike nye verktøy er dermed mulig å tilrettelegge samfunns- planlegging i forhold til naturprosess sammenhenger som kan måles, testes og verifiseres. I energi, klima og miljø debatten er LCA blitt en del av dagligtale, feks når man evaluerer klima, energi og miljø pådraget fra fossile, elektriske eller hydrogenbiler. Det grønne skiftet og sirkulær økonomi Det grønne skiftet har gitt fornybare og CO₂-frie energikilder, som vannkraft, sol og vind ny aktualitet. Samtidig har kravet om avkarbonisering gjort det nødvendig å redusere eller fjerne CO₂-utslipp fra bruk av fossile energibærere. Dette har ført til en fornyet interesse for biogene energikilder.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy