10 KJEMI 1 2026 Tradisjonen tro gikk årets organisk kjemiske vintermøte, OKV39, av stabelen straks det nye året har begynt. Denne gangen ble det 7. til 9. januar. Et lite jubileum var det siden det var nøyaktig 40 år etter det første møtet som ble arrangert på Bjorli i januar 1986. Siden den gang har møtet gått hvert eneste år bortsett fra to år med pandemi-avlysninger. Dermed ble dette det 39. møte, så kanskje det kan feires litt ekstra når det 40. møtet gjennomføres til neste år? Mye er likt med det opprinnelige møtet, men én vesentlig forandring var det i år da møtet gikk fra onsdag til fredag med hjemreise på lørdag. Tidligere har det alltid gått fra torsdag til lørdag med hjemreise søndag. En kort og uoffisiell rundspørring indikerte at et klart flertall foretrakk dette. Slik kan man både få tid i helgen med familien og an roe det hele ned før man starter på jobben på mandag. Så det er rimelig å anta at denne forandringen fortsetter også for kommende møter. Det så i hvert fall ikke ut til å redusere antall deltakere. Med et begredelig skiføre i sørlige deler av landet, var det mange av de totalt 118 påmeldte som satte ekstra stor pris på en drøy halvmeter snø på Skeikampen. Selv om det var kaldt med tosifret antall kuldegrader, var det mange som fikk seg et par fine turer ut i frisk luft enten det var på langrenn, alpint eller snøbrett, eller bare på en spasertur ute i friluft. Plenarforedragsholdere holdt mål Leder av arrangementskomiteen professor Mats Tilset fra Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo åpnet møtet med å ønske velkommen. Deretter var det klart for den første av fire inviterte foredragsholdere som var professor Morten Grøtli fra Institutt for Kjemi og Molekylær Biologi ved Universitetet i Gøteborg, Sverige. Muligens er det en del som kjenner ham som nordmann. Og det er ganske riktig siden han har utdannelsen sin fra Kjell Undheims gruppe ved UiO. Men etter avlagt hovedfag der har han vært en del utenlands før han endte opp i Gøteborg. Han holdt foredrag om forskning han har holdt på med de siste ca. 5 årene. Tittelen var «Fluorophores, Fragments, and Function: A Chemist’s Tour of PKL Allostery». Tittelen er trolig ganske kryptisk for flere, men det gjør vel at man blir desto mer nysgjerrig på innholdet. Kort fortalt er en allosterisk modulator et molekyl som binder seg til et enzym (protein) langt fra det aktive setet, men likevel påvirker proteinets funksjon. I dette tilfellet er det pyruvat kinase fra lever (PKL) som studeres. Han tok oss med på en fin reise inn i en verden ikke så mange kjenner til. På en pedagogisk måte viste han mange interessante resultater som ikke er lett å forutsi ved at små molekyler festet seg svært langt unna det aktive setet. På den måten forandret enzymet egenskaper og ble deaktivert. Dette er heller ikke noe som er lett å modellere, og en del av resultatene var da også vanskelige å forklare. Men potensialet mot medisinske fremskritt er store og spennende. Torsdag startet foredragene med professor Didier Bourissou, fra Universitetet i Toulouse, Frankrike. Tittel på hans foredrag var «How Ligands Shape Gold Chemistry? From Structure and Reactivity, to Catalysis». Som tittelen sier, var hovedfokus på gull-kjemi. Her så han spesielt på interessante overganger hvor katalytiske Au(I)/ Au(III) sykluser var viktige. Gruppen hans har Det Organisk Kjemiske Vintermøtet 2026 (Ingress): Årets vintermøte ble arrangert på Skeikampen, Thon Hotell. For første gang gikk møtet fra onsdag til fredag. Gode skiforhold og mange fine foredrag, postere og utstillere, gjorde også årets møte til en vellykket seanse. Yngve Stenstrøm. Foto: Vasudevan Subramaniyan
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy