KJEMI nr. 1 - 2026

BIOGEN HYDROGENPRODUKSJON MINNEORD ASTRI ROGSTAD THAULOW- PRISEN PROSJEKT | PROSESS | PRODUKT | www.kjemidigital.no 2026 01 22 6 Tlf. 32 27 41 40 – Faks. 32 27 41 59 www.airliquide.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Col Tlf P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 Telefon 23 03 58 00 info@bionordika.no * www.bionordika.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 tlf: 22 95 59 59 ĮƐŚĞƌ͘ ŶŽΛƚŚĞƌŵŽĮƐŚĞƌ͘ ĐŽŵ ǁǁǁ͘ ĮƐŚĞƌƐĐŝ͘ ŶŽ P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 pos PP116186086036_3K_Kjejmemi 3i 3202202.2in.idndd 2828 Grefsenveien 64, 0487 Oslo Tlf. 22 09 40 00 * www.houm.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Tlf. 22 E-post www.m P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Telef P1168063_Kjemi 3 2 P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 Postboks 137, 3081 Holmestrand Tlf.: 33 09 63 30 - info@gammadata.no www.gammadata.no P1168063_Kjemi 3 2022.indd 28 PP1116688006633__KKjejemmi i332200222.i.ninddd 2288 + 47 23 16 94 60 post@holgerhartmann.no holgerhartmann.no Kunnskap Kvalitet Service HH Annonse Firmaguide.indd 1 27/10/2022 15:41

Aktuelle kandidater: Avlagt doktorgrad i løpet av de to siste årene Prisbeløp kr 100 000 Yaras Birkelandpris deles ut på grunnlag av et doktorgradsarbeid utført ved et norsk universitet. Prisen alternerer mellom fysikk og kjemi. Aktuelle kandidater må ha avlagt doktorgrad i løpet av de to siste årene. Avhandlingen skal være i samsvar med den ånd som man finner i Kristian Birkelands forskning. Det skal også legges vekt på at oppgavens faglige innhold så langt som mulig bidrar til teknologiske gjennombrudd og innovasjon. Forskningsgrupper, veiledere og faste vitenskapelige ansatte ved et norsk universitet kan fremme forslag. Forslaget skal inneholde navn på kandidaten, hvor arbeidet er utført, veileder, kandidatens nåværende arbeidsplass, en fyldig beskrivelse av doktorgradsarbeidet og en vurdering av arbeidets relevans innenfor dagens forskning. Kopi av doktoravhandlingen skal vedlegges, enten i papirutgave (3 eksemplarer) eller som et pdf dokument. Prisen består av et pengebeløp på kr 100 000 og et diplom. Prisutdeling skjer i Det Norske Videnskaps-Akademi i forbindelse med Birkelandforelesningen i september 2026. Forslag sendes innen 15. mai 2026 til Norsk Kjemisk Selskap v/Professor Stian Svelle Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Postboks 1033 Blindern Yaras Birkelandpris 2026 deles ut i kjemi 0315 Oslo e-post: stian.svelle@kjemi.uio.no

KJEMI 1 2026 INNHOLD 4 Noen ord fra presidenten 5 Tidligere generalsekretær Astri Rogstad til minne 6 Thaulowprisen til professor emeritus Jo Klaveness Pris til en engasjert underviser og formidler 7 Høydepunkter fra EuChemS Generalforsamling 2025 10 Det Organisk Kjemiske Vintermøtet 2 14 Bruk av 19F NMR spektroskopi til screening av bioaktive forbindelser 17 Biogent hydrogen – rimeligere og like klimavennlig hydrogen som fra elektrolyse? 26 Disputaser 30 Våre konsernmedlemmer 31 Firmaguiden 32 NKS gratulerer! FORSIDEBILDE: STOCK.ADOBE.COM

4 KJEMI 1 2026 Noen ord fra presidenten Vi har startet 2026 med en verden som kan synes helt kokos hvis man følger med på nyheter. Ta et avbrekk og fordyp deg i kjemi og Kjemi! Vår vitenskap er den som har potensial til å løse de virkelig store utfordringene med bærekraft, «grønnhet» og klima - noe jeg ønsker å fremheve i årets første spalte i tillegg til en oppfordring til å ta vare på hverandre når det stormer fra både vest og øst. Små, men gode fremskritt innen bærekraftig kjemi er fint å se! Forskere ved University of Birmingham og Newcastle University har utviklet en metode for å resirkulere Teflon, best kjent for sin holdbarhet og bruk i blant annet non-stick-belegg i steke- panner (Journal of the American Chemical Society 2025, 147, 40895. DOI: 10.1021/jacs.5c14052). Produksjonen av Teflon er også dessverre kjent for å ha introdusert «evighetskjemikaliene» PFAS, PFOS og beslektede helfluorinerte såpemolekyler i naturen og forårsaket en global kontaminasjon som vi enda ikke helt vet hvordan vi skal håndtere. Mekanokjemi, som anvender mekanisk energi i stedet for varme for å initiere reaksjoner, kan brukes til å bryte ned Teflon til blant annet natriumfluorid ved hjelp av metallisk natrium og mekanisk bevegelse, uten bruk av løsemidler og høye temperaturer. Fluor, et essensielt element i moderne teknologi og medisin, utvinnes tradisjonelt gjennom energikrevende og forurensende prosesser. Ved å resirkulere fluor fra teflonavfall kan man redusere miljøbelastningen fra «evighetsforbindelser» og samtidig skape verdifulle kjemiske byggesteiner for nye produkter. Her kan det være inspirasjon å hente til videre arbeid med resirkulering av fluorholdig avfall, og dette er et viktig bidrag til bærekraft i kjemikalieproduksjon. Thorium er 198 år. Grunnstoffet er selvsagt «litt» eldre enn det, men i 2028 blir det altså rundt år for opp- dagelsen av thorium fra en norsk mineralprøve. Mineralprøven av thoritt kom fra den norske mineralogen og presten Hans Morten Thrane Esmark som hadde funnet den på Løvøya i Porsgrunn. Via sin far Jens Esmark ved Det Kongelige Frederiks universitet fikk han sendt den til selveste Jöns Jakob Berzelius som påviste at det var et nytt mineral som inneholdt et til da ukjent grunnstoff. Thoriums mulige anvendelse til å produsere kjernekraft har blitt undersøkt siden 1960-tallet i blant annet USA. Hvis dette kan utnyttes vil det kunne dekke verdens energibehov i kanskje tusenvis av år. Problemet er at thorium ikke er fissilt, det vil si at det ikke kan brukes direkte i en fisjonsprosess til å produsere energi. Et stort fremskritt ble rapportert fra Kina i 2025 (se f.eks. PowerMagazine den 1/12/2025; «China’s Molten Salt Reactor Reaches Thorium- Uranium Conversion Milestone») der de som første land har lykkes med å «avle» fissilt uran-233 fra thorium i en opererende reaktor. Dette viser at teknologien for å kunne anvende thorium er i ferd med å modnes, og hvis man lykkes vil det være flere for- deler over dagens uran-baserte kjerne- kraft. Thorium er tre–fire ganger mer utbredt enn uran, produserer betydelig mindre radioaktivt avfall, har lavere risiko for spredning av atomvåpen, og kan i prinsipp gjennom en fullstendig brenselssyklus utnytte nesten all energi i drivstoffet. Dessverre er den vestlige verden relativt uinteressert i dette selv om realiteten i å nå nullutslipp/karbon- nøytralitet er at vi må få storparten av energien fra kjernekraft i fremtiden. Norge har store ressurser i form av thorium og her burde relevante aktører og politikere tenke langt fremover og ikke gjøre at vi havner i suppekøen når gjennombruddene kommer. Moderne kjernekraft kan ikke argumenteres mot ved å snakke om Tsjernobyl og Fukushima - dette var fortidens teknologi. Klimafremtiden avhenger av ren og sikker kjernekraft. Håp for fremtiden? Vi må være takknemlige for at vi bor i en slik fredelig krok av verden i lys av det som rører seg der ute. Når gamle og solide allianser begynner å briste på grunn av uomtenksomhet, selvopptatthet og dumskap kan selv fredelige nordmenn bli rystet i godstolene. Det er lett å havne i uføre med egne tanker og la mørke skyer sige inn når man blir teppebombet med negative nyheter nesten hver dag - for ikke å snakke om skuffelsen av å se hvordan verdens «ledere» ter seg. Jeg oppfordrer derfor alle til å ta spesielt godt vare på hverandre i denne vanskelige tiden, se menneskene som omgir deg og vær inkluderende. Promotér stabilitet og gode samtaler i hverdagen - vær en positiv kraft i egne og andres øyne! Det skal mindre til, og det har mer å si, enn hva du tror. Vi i hovedstyret ønsker alle våre medlemmer og samarbeidspartnere en god start på 2026, og ser frem til nok et innholdsrikt år for NKS med oppoverpiler planlagt hele veien! ●

Astri var utdannet Cand. real. fra Universitetet i Oslo med hovedfag i analytisk kjemi. Disse kunnskapene ønsket hun å bruke i industriell sammenheng, og det gjorde hun til gangs i hele sitt yrkesaktive liv. Etter mange år i Apotekenes Laboratorium begynte hun i Nycomed som etter hvert ble GE HealthCare der hun også fungerte som avdelingsleder. Allerede i studietiden meldte Astri seg inn i NKS, og her var hun et aktivt og kreativt medlem i Oslo avdeling. Det var derfor ikke overraskende at hun ble spurt om å ta på seg vervet som generalsekretær i selskapet da Jan Skramstad skulle slutte. Det sa hun ja til, og fra 1979 til 1984 fylte hun stillingen med en orden, kløkt og omtanke som gjorde at NKS framsto som en ryddig og relevant organisasjon. Et bevis på hennes verdifulle innsats er at hun ble utnevnt til æresmedlem på Rådsmøtet i 1985. I mange sammenhenger er det slik at folk nærmest forsvinner når de slutter i tillitsverv av forskjellige slag. Slik var det ikke med Astri; hun forble aktiv i NKS til siste slutt. I 1992 var hun industriobservatør under Kjemiolympiaden i USA. Og da selskapet var i bresjen for et stort arrangement på Blaafarveværket i forbindelse med tildeling av Historical Landmark Award fra European Chemical Society i juni i fjor, var Astri på pletten og med på alt, inkludert omvising i en av koboltgruvene og laging av koboltblått etter utdelt prosedyre. Som æresmedlem var Astri alltid invitert til festmiddagen som avslutter Rådsmøtet i NKS, og som oftest kom hun. Det var alltid hyggelig å treffe henne og prate om selskapet, kolleger og selvfølgelig helse. Slik var det også i fjor, og da hun fortalte om alle sine turer og fysiske aktiviteter, var vi flere som nok en gang misunte hennes pågangsmot. Norske kjemikere har mistet en god kollega og Norsk Kjemisk Selskap har tatt farvel med en viktig bidragsyter gjennom mange år. Vi lyser fred over Astri Rogstad sitt minne. Leiv K. Sydnes Tidligere President Tidligere generalsekretær Astri Rogstad til minne Det var vemod som fylte oss da vi fikk budskapet om at Astri Rogstad, tidligere generalsekretær i Norsk Kjemisk Selskap (NKS), gikk bort 19. januar i år, vel 82 år gammel. Ved hennes bortgang har vi mistet en dyktig og engasjert kollega som alltid smilte og viste omtanke i samvær med andre. Astri (i blå overdel) under Kjemiolympiaden i 1992 sammen med de fem norske deltakerne til høyre og laglederne Sigrid Furuseth og Ove Kjølberg til venstre. Foto: Ukjent KJEMI 1 2026 Kjemikere ivrig opptatt med framstilling av smalt på Blaafarveværket. Nærmest til venstre er Astrid klar til å ferdigstille produktet. Foto: Leiv K. Sydnes 5

6 KJEMI 1 2026 Professor emeritus Jo Klaveness har vært en sentral skikkelse innen forskning i legemiddelkjemi i flere tiår. Siden midten av 1990-tallet har han også preget undervisningen i legemiddelkjemi. Med et sterkt engasjement for studentenes læring med en klar og tydelig formidlende pedagogisk metode har han arbeidet systematisk for å utvikle undervisningsformer som setter studentene i sentrum. Allerede tidlig tok han i bruk studentaktiviserende metoder som miniforelesninger, problembasert læring og quiz – pedagogiske grep som i dag er blitt vanlige. Klaveness er kjent som en tilstedeværende og inspirerende foreleser, med evne til å knytte fagstoffet til dagsaktuelle problemstillinger. Hans kompendier i legemiddelkjemi har vært brukt i undervisningen i over 30 år, og har dermed bidratt til å forme flere generasjoner farmasøyter og kjemikere. Han var også den første i Norge som utviklet et universitetskurs i legemiddelutvikling, der studentene deltok i hele prosessen fra idé til ferdig produkt. Den pedagogiske innsatsen har blitt lagt merke til. Klaveness har mottatt en rekke undervisningspriser fra studentmiljøet ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, blant annet har han fått prisen for beste og mest innovative foreleser fra Matematisk-Naturvitenskapelig Studentutvalg i 2013, og Universitetet i Oslos høyt anerkjente Undervisningsprisen, som han fikk i 2014. Også utenfor universitetet har Klaveness markert seg som en viktig formidler av kjemi og farmasi. Han har vært en ettertraktet foredragsholder for både allmennheten, studenter, myndigheter og akademia, særlig om sammenhengen mellom kjemi, patentering og innovasjon. Gjennom kronikker, leserinnlegg og intervjuer iblant annet Aftenposten, Apollon og Dagens Medisin har han bidratt til å gjøre et komplekst fagfelt tilgjengelig for et bredt publikum. Samlet sett representerer Klaveness’ virke et betydelig og eksemplarisk bidrag til forståelsen av samspillet mellom kjemi og samfunn. Han er en verdig vinner av Thaulowprisen for 2025 på 30.000 kroner og et diplom. Prisen deles ut av Apoteker Harald Conrad Thaulows legat. ● Foto: Gunhild M. Haugnes/Titan Thaulowprisen til professor emeritus Jo Klaveness Pris til en engasjert underviser og formidler Av Professor Trond Vidar Hansen, Farmasøytisk institutt Klaveness er kjent som en tilstedeværende og inspirerende foreleser, med evne til å knytte fagstoffet til dagsaktuelle problemstillinger "

7 KJEMI 1 2026 Høydepunkter fra «business section» Generalforsamlingen hadde god representasjon hvor medlemsorganisasjoner fra hele Europa deltok. Jeg deltok på vegne av NKS og hadde fullmakt til å stemme på vegne av Svenska Kemisamfundet. En del formaliteter som godkjenning av regnskapet for 2024 ble gjennomført, samt at den østerrikske kjemiforeningen og Royal Flemish Chemical Society ble valgt som revisorer for regnskapet for 2025. Det ble gjennomført valg av ny president i selskapet, og Professor Wolfram Koch fra Tyskland ble enstemmig valgt, og han begynner sine nye plikter allerede i år men overtar som president i 2027. Dette var en god kandidat som har mange kontakter og innflytelse i Europa og globalt, og som kan være positivt for utviklingen av EuChemS. Det kan selvsagt tenkes noen kritiske tanker om dette, men jeg tror det var det beste valget nå. Norgesvenn Hans Peter Lüthi fra Østerrike ble gjenvalgt som kasserer og Høydepunkter fra EuChemS Generalforsamling 2025 Den europeiske kjemiforeningen EuChemS avholdt sin generalforsamling for 2025 den 28.–29. oktober ved det kjemiske fakultet ved Adam Mickiewicz- universitetet i Poznań, Polen. Arrangementet samlet representanter fra medlemsorganisasjoner, profesjonelle nettverk og inviterte gjester for å diskutere viktige saker, godkjenne resolusjoner, valg til ulike verv og fremtidige planer for EuChemS. Jørn H. Hansen Deltagere på EuChemS generalforsamling 2025. Foto: Chiara Capodacqua, EuChemS.

8 KJEMI 1 2026 vi hadde flere samtaler hvor han mimret om sin tid i Oslo. Medlemsavgiften for de nasjonale selskapene til EuChemS ble selvsagt et tema, og disse blir i neste runde ikke økt - heldigvis. Budsjettet og medlemsavgiftene for 2026 ble godkjent med 78 stemmer for, 5 avholdende og 3 stemmer mot. Det ble en del diskusjon, og jeg fremførte på vegne av NKS en kritikk til at avgiften beregnes basert på en modell som bruker bruttonasjonalproduktet til de ulike landene i tillegg til antallet betalende medlemmer. Ved å bruke bruttonasjonalprodukt, blir våre kostnader kunstig høye på grunn av at Norge er et rikt land, og dette samsvarer ikke nødvendigvis med hvem våre medlemmer er og hvor stor vår medlemskontingent er. Det kan virke som jeg fikk budskapet gjennom, men kassereren måtte tenke litt videre på det. Det ble valgt tre nye hovedstyremedlemmer, Gianluca Maria Farinola (Italia), Gill Reid (Storbritannia) og Sonsoles Martín-Santamaría (Spania) ble valgt for perioden 2026–2029. Videre ble medlemskapet til Russian Council of Analytical Chemistry avsluttet på grunn av ubetalte medlemsavgifter gjennom en årrekke. Den neste generalforsamlingen høsten 2026 skal den serbiske kjemiforeningen være vertskap for i Beograd. Ærverdig arkitektur i gamlebyen i Poznan.

9 KJEMI 1 2026 Rapport fra EuChemS Division of Green and Sustainable Chemistry 2025 Divisjonen har vært ganske aktiv i året som har gått, men er fortsatt i en slags oppstartsfase vil jeg si. Styret består av leder Katalin Barta (Univ i Graz, Østerrike), James Sullivan (UC Dublin), undertegnede (kasserer) og en sekretær Bert Maes (Univ. i Antwerpen, Belgia) som har tilkommet i løpet av året. Divisjonen har representasjon fra 19 land og det planlegges å rekruttere fra våre andre nordiske naboer og sørøst-Europa videre. Den 7. divisjons- konferansen ble i samarbeid med International Conference on Green & Sustainable Chemistry (ICGSC2025) arrangert i Budapest sammen med også det ungarske kjemiske selskapet. Dette arrangementet ble svært vellykket med ca 150 deltagere fra 34 land og divisjonen hadde en rekke sentrale roller i aktivitetene. Blant annet ble for første gang European Sustainable Chemistry award (ESCA2025) delt ut, hvor undertegnede bidro som en del av evalueringskomitéen for prisen. Denne gikk til et team bestående av Sir Martyn Poliakoff, Peter Licence og Michael George ved University of Nottingham (Storbritannia) for deres fremragende og synlige innsats innen utviklingen av grønn og bærekraftig kjemi. Divisjonen er klart på vei oppover med både medlemstall og aktivitet, og tematikken er i høyeste grad relevant for veien fremover. Jørn H. Hansen Høydepunkter fra åpen sesjon Den åpne sesjonen den 29. oktober inkluderte oppdateringer om EuChemS’ aktiviteter, profesjonelle nettverk og kommende arrangementer. President Angela Agostiano og generalsekretær Nineta Hrastelj fremhevet resultater og pågående initiativer hos EuChemS sentralt og et styremedlem presenterte de profesjonelle nettverkene (EuChemS’ divisjoner og arbeidsgrupper). Lederen av Young Chemists’ Network (EYCN) Noah Al-Shamery presenterte EYCNs aktiviteter og de organisatoriske og vitenskapelige planene for den 10. EuChemS Chemistry Congress i 2026 ble presentert av tidligere IUPAC-president Javier García-Martínez. Et veldig interessant innlegg kom fra en invitert foredragsholder, Prof. Jean- Pascal van Ypersele (Belgia), som snakket om sine erfaringer som «whistleblower» om trakassering ved sin arbeidsplass, hva man kan forvente og råd for den som ønsker å trå frem selv. Dette var inspirerende. Han deltok digitalt og hele innslaget er tilgjengelig på YouTube - anbefales sterkt for interesserte (https://www.youtube.com/ watch?v=Uk9Q3MmoSHQ&t=19s). Et annet innlegg var ved Silvia Penati som presenterte inkluderende vurdering av forskning, med fokus på arbeidet til CoARA (Coalition for Avancing Research Assessment). Dessverre var dette ikke av særlig overbevisende kvalitet. Det ble også en noe lang seksjon mot slutten med diskusjoner frem og tilbake, men så avsluttet President Angela Agostiano generalforsamlingen med å takke de involverte for deres bidrag til et vellykket møte. Forsamlingen bekreftet EuChemS’ forpliktelse til å fremme samarbeid, styrke neste generasjon kjemikere og bygge bro mellom vitenskap og politikk. Det hele ble avrundet med en felles middag på kvelden. For mer informasjon, besøk gjerne EuChemS’ nettsider. ● Collegium Chemicum hvor generalforsamlingen fant sted.

10 KJEMI 1 2026 Tradisjonen tro gikk årets organisk kjemiske vintermøte, OKV39, av stabelen straks det nye året har begynt. Denne gangen ble det 7. til 9. januar. Et lite jubileum var det siden det var nøyaktig 40 år etter det første møtet som ble arrangert på Bjorli i januar 1986. Siden den gang har møtet gått hvert eneste år bortsett fra to år med pandemi-avlysninger. Dermed ble dette det 39. møte, så kanskje det kan feires litt ekstra når det 40. møtet gjennomføres til neste år? Mye er likt med det opprinnelige møtet, men én vesentlig forandring var det i år da møtet gikk fra onsdag til fredag med hjemreise på lørdag. Tidligere har det alltid gått fra torsdag til lørdag med hjemreise søndag. En kort og uoffisiell rundspørring indikerte at et klart flertall foretrakk dette. Slik kan man både få tid i helgen med familien og an roe det hele ned før man starter på jobben på mandag. Så det er rimelig å anta at denne forandringen fortsetter også for kommende møter. Det så i hvert fall ikke ut til å redusere antall deltakere. Med et begredelig skiføre i sørlige deler av landet, var det mange av de totalt 118 påmeldte som satte ekstra stor pris på en drøy halvmeter snø på Skeikampen. Selv om det var kaldt med tosifret antall kuldegrader, var det mange som fikk seg et par fine turer ut i frisk luft enten det var på langrenn, alpint eller snøbrett, eller bare på en spasertur ute i friluft. Plenarforedragsholdere holdt mål Leder av arrangementskomiteen professor Mats Tilset fra Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo åpnet møtet med å ønske velkommen. Deretter var det klart for den første av fire inviterte foredragsholdere som var professor Morten Grøtli fra Institutt for Kjemi og Molekylær Biologi ved Universitetet i Gøteborg, Sverige. Muligens er det en del som kjenner ham som nordmann. Og det er ganske riktig siden han har utdannelsen sin fra Kjell Undheims gruppe ved UiO. Men etter avlagt hovedfag der har han vært en del utenlands før han endte opp i Gøteborg. Han holdt foredrag om forskning han har holdt på med de siste ca. 5 årene. Tittelen var «Fluorophores, Fragments, and Function: A Chemist’s Tour of PKL Allostery». Tittelen er trolig ganske kryptisk for flere, men det gjør vel at man blir desto mer nysgjerrig på innholdet. Kort fortalt er en allosterisk modulator et molekyl som binder seg til et enzym (protein) langt fra det aktive setet, men likevel påvirker proteinets funksjon. I dette tilfellet er det pyruvat kinase fra lever (PKL) som studeres. Han tok oss med på en fin reise inn i en verden ikke så mange kjenner til. På en pedagogisk måte viste han mange interessante resultater som ikke er lett å forutsi ved at små molekyler festet seg svært langt unna det aktive setet. På den måten forandret enzymet egenskaper og ble deaktivert. Dette er heller ikke noe som er lett å modellere, og en del av resultatene var da også vanskelige å forklare. Men potensialet mot medisinske fremskritt er store og spennende. Torsdag startet foredragene med professor Didier Bourissou, fra Universitetet i Toulouse, Frankrike. Tittel på hans foredrag var «How Ligands Shape Gold Chemistry? From Structure and Reactivity, to Catalysis». Som tittelen sier, var hovedfokus på gull-kjemi. Her så han spesielt på interessante overganger hvor katalytiske Au(I)/ Au(III) sykluser var viktige. Gruppen hans har Det Organisk Kjemiske Vintermøtet 2026 (Ingress): Årets vintermøte ble arrangert på Skeikampen, Thon Hotell. For første gang gikk møtet fra onsdag til fredag. Gode skiforhold og mange fine foredrag, postere og utstillere, gjorde også årets møte til en vellykket seanse. Yngve Stenstrøm. Foto: Vasudevan Subramaniyan

11 KJEMI 1 2026 konsentrert seg mye rundt difluorkarbener. Disse er så reaktive at det er vanskelig å kontrollere reaksjonene samtidig som de har potensiale til å gi verdifulle produkter. Han ga oss så en god innføring i hvordan gull kan være med å styre dette blant annet ved å starte med gullkarbener, med difluorsyklopropaner og difluorsyklopentener som produkter. Ligandene var viktig for resultatene og han viste både ligand-synteser, koordineringen og hvordan disse påvirket reaktiviteten og reaksjonsforløpene. Med 4 inviterte foredragsholdere på 3 dager må det bli 2 på en av dagene. Så torsdagen fikk Per-Ola Norrby fra Predicitive Science, Digital and Automation, Pharmaceutical Sciences, R&D i AstraZeneca i Gøteborg anledning til å fortelle om kjemi med tilknytning til industri. Tittelen virket «enkel»: «Prediciting reactivity, forwards and backwards». Men som det kom frem i foredraget er dette svært viktige elementer i kjemiske reaksjoner. Dette er imidlertid noe som generelt sett ikke nødvendigvis er enkelt å forutsi i komplekse kjemiske reaksjonssekvenser. I foredraget så han på modelleringer av reaksjoner og metoder for dette, og som er delt på data-drevne modelleringer med mekanistiske perspektiver inkludert. Dette ble illustrert med flere eksempler for å se på hva som var mest effektivt. AstraZeneca har i denne anledning utviklet egen programvare; Route Manager, for å finne eksisterende veier. I en jungel av informasjon som i praksis er uoverkommelig med tradisjonelle metoder, vil programmer som kan gjøre dette være eneste løsning for fremtiden. Når man også ønsker molekylmekanikk inn og vil se på stereoselektivitet, så er det vel lett å se for seg at dette blir en av fremtidens metoder å angripe disse problemene med. Fredag var det tid for siste inviterte foredragsholder. Det var Dr. Sarah M. Barry, «reader» fra Department of Chemistry, King’s College i London, UK. Foredraget «Learning to Cycle from Nature’s Chemists» så på dannelsen av sykliske peptider og hvordan syntesen av disse kunne styres. Sykliske peptider som naturlig antibiotika har komplekse strukturer og blir i dag laget ved mikrobiologisk fermentering. Man kan få mange gode ideer fra naturproduktene, men mikrobiologien setter klare begrensninger for hvilke aminosyrer man kan benytte. Derfor har gruppen hennes utviklet metoder som simulerer naturlige prosesser for synteser av unaturlige sykliske peptider og da på større skala. Metodene hennes Inviterte foredragsholdere med arrangør og sentrale NKS-personer. Foran fra venstre: Per-Ola Norrby, Morten Grøtli og Marte M. S. Holmsen (arrangør). Bak fra venstre: Didier Bourissou, Mohamed Amedjkouh (arrangør), Sarah M Barry, Mats Tilset (arrangør), Jørn H. Hansen (President NKS) og Anders Vik (leder FOK).

12 KJEMI 1 2026 gjør også isolering enklere spesielt ved storskala- produksjon. Det er mye lovende som har kommet ut av dette, men det ligger også mye forskning foran oss før dette vil være i større produksjon. Alle de andre flotte bidragene Det var 18 påmeldte kortforedrag og 38 postere. Dette er en klar oppgang fra de to foregående årene og er omtrent det man hadde på de pre-pandemiske møtene. Dette er gledelig med tanke på fremtiden selv om det er en liten nedgang i deltagerantallet. Det er også litt imponerende, gitt at antallet fast vitenskapelig ansatte innen organisk kjemi i Norge er kraftig redusert de siste 20 årene. Både foredrag og postere spenner vidt fra MOF’er (nøkkelforbindelsen for Nobelprisen i kjemi i 2025), fluorfri skismurning til totalsynteser av fettsyrer og andre lipider. I tillegg synteser av PEG, RNA-ligander, indoler, kontrastmidler, iminosukkere, makrosyklolipopeptid, karbonfangst og mye annet. I flere tilfeller var også AI/KI med i planlegging og resultater. Alt dette viser en stor bredde i kjemien som utføres ved universiteter og forskningsinstitusjoner i Norge. I tillegg var det et par innslag fra den store verden ved at man enten kommer for en postdoc.-stilling i Norge, men har PhD-forskning å fortelle om, eller man kommer hjem fra en PhD- eller postdoc.-stilling og forteller om hva man har gjort der. Dette er også fine innslag som gjør møtene mer interessante ved å gi et enda bredere bilde av hva som foregår innen organisk kjemi. I tillegg til disse innsalgene hadde CAS/ SciFinder en «workshop» på fredag formiddag. Den ødela muligens skitur for noen, men hadde som tema å vise hvordan AI kan effektivisere søkene i ScFinder. Med den enorme mengden resultater og publikasjoner som kommer ut hele tiden, vil nok dette bli verktøy som blir helt nødvendig i fremtiden. Før bankettmiddagen var det som vanlig generalforsamling i Faggruppen for Organisk Kjemi (FOK). Bankett og prisutdelinger Flere av sponsorene har nærmest gjort det til en tradisjon å ha en liten konkurranse under utstillingen, og med premieutdeling i løpet av middagen. Det ser ut til at de samme tre firmaene, CAS, Merck og Teknolab som også hadde slike konkurranser i fjor, gjerne fortsetter med dette. Vinnerne er basert på riktige svar og så loddtrekning. Innslaget er ganske så populært. Og Teknolab slo virkelig ut håret litt ekstra med egenkomponert sang i tillegg hvor også arrangør Mats Tilset fikk bidra litt ekstra. Som vanlig ble det også delt ut pris for beste foredrag og beste poster. Med svært mange gode bidrag er det vel lett å se for seg at dette er en utfordring for juryen. Den besto som vanlig av de inviterte foredragsholderne. Da navnene på vinnerne ble litt for vanskelig å uttale for britiske Sarah Barry, så ble det Morten Grøtli som leste opp avgjørelsene. Foredragsprisen gikk til stipendiat Joseph Wallen fra Farmasøtisk institutt, UiO. Han har Anders Vik som hovedveileder. UiO for foredraget «Stereoselective synthesis of 9,10 and 12,13 EpOME’s». Avgjørelsen for posterprisen var tydeligvis enda vanskeligere og resulterte i at tre av posterne fikk pris. De som fikk prisen var Tonje Leine Kristiansen fra Eirik Sundbys og Bård Helge Hoffs gruppe ved NTNU for posteren med tittel «4-(arylmethoxy)phenol Building Blocks and Routes to Kinase Inhibitors», Silje Iren Strøm fra Audun Formo Buenes gruppe ved NTNU for posteren «Fluorine-FreeNitrene Insertion for re glade posterprisvinnere. Fra venstre: Silje Iren Strøm, Tonje Leine Kristiansen og Alva Kvalem Skiphamn. Vinner av beste foredrag, stipendiat Joseph Wallen.

13 KJEMI 1 2026 Covalent Functionalization of Cross-Country Skis», og til slutt Alva Kvalem Skiphamn fra Marte S. M. Holmsens gruppe ved UiO for posteren «Synthesis and exploration of Au(III) π-allyl complexes». Den årlige utvelgelsen av en ung person fra et av universitetene som kan representere Norge i «Young Investigator Workshop» ble også annonsert her. Dette er et møte for yngre, talentfulle forskere som kan møtes og knytte kontakter fra hele Europa og sponses av EuChemS. Prisen gikk denne gangen til førsteamanuensis Audun Formo Buene, fra NTNU. Han ønskes lykke til på reisen ned til Brüssel til sommeren. Sponsorer og støtte Sponsorstøtte for møtet er en absolutt nødvendighet for å holde prisene for deltagelse så lave som mulig. Noen av disse ser seg også tjent med å ha utstilling. Dette setter også preg på møtet og er interessant for alle med produktpresentasjoner og mulige diskusjoner om utstyr. Det rettes derfor en stor takk årets økonomiske bidragsytere Avantor, Borregaard, CAS, Chemring Nobel, ChemSupport AS, Dipl. Ing. Houm AS, Dynea, EuChemS, FFI, GE Healthcare, Jotun, Kappa, Matriks, Merck, NFR, NKS, NMAS, Polypure, ProMOF, Teknolab AS. I tillegg går en spesiell takk til Universitetet i Oslo (UiO). Konklusjon og neste gang Et møte som dette er selvsagt en dugnad hvor mange fra gruppen rundt Mats har deltatt. Bidragene er både verdifulle og nødvendige for å få til et vellykket møte. Så en stor takk også til professor Mats Tilset, professor Mohamed Amedjkouh og førsteamanuensis Marte S. M. Holmsen i tillegg til studentene og stipendiatene, Alva Kvalem Skiphamn, Audun Uglenes Bergan, Melchizedek Amoakwah, Neci Günes Håheim, Per Seglen, Rafael Cortez Sgroi Pupo, Torstein Kristoffer Lindheim, Vasudevan Subramaniyan og Ward Ech-Chakiri Darghaoui. På banketten etter møtet og generalforsamling i FOK ble tradisjonen tro neste års arrangør annonsert. Og det ærefulle vervet gikk denne gang til professor Solon P. Oikonomopoulos, Kjemisk institutt, NTNU. Vi regner med at arrangementet dermed er i trygge hender ikke minst med tanke på tidligere arrangører fra NTNU som sikkert kan rådføres om nødvendig. Så er det vel bare å begynne å glede seg til neste års begivenhet og håpe på fortsatt godt oppmøte både fra akademia og industri. ● Nydelige forhold på Skeikampen. (Foto: Y. Stenstrøm)

14 KJEMI 1 2026 Kort om prosjektet og innledende undersøkelser I et samarbeid mellom NTNU og Københavns Universitet har vi etablert metodikk for å identifisere bindere, og dermed mulige hemmere til proteinet bakteriell sliding clamp (β-clamp). Dette er et dimerisk, ringformet hub-protein som er en del av det bakterielle DNA-replikasjonsapparatet. Proteinet omslutter dobbelttrådet DNA og binder DNA-polymerase III, og øker dermed transkripsjonshastigheten. Den essensielle rollen i replikasjon gjør β-clamp til et attraktivt mål for antibiotika1. Originalarbeidet kan finnes i denne referansen2, og var del av doktorgraden til Cecilie Elisabeth Olsen (Figur 1). Først ble en serie av 12 tetrahydrokarbazoler med og uten fluor syntetisert. Dette var den største del av arbeidet. Molekyler med binding til β-clamp ble identifisert ved hjelp av en NMR- teknikk som kalles «Saturation Transfer Difference» NMR3. Videre ble det fokusert på de fluorholdige stoffene med binding til β-clamp. For å stadfeste at molekylene binder til riktig sted ble to-dimensjonale NMR eksperimenter gjennomført med 2H, 13C, 15N merket β-clamp. Endring av kjemisk skift for spesifikke aminosyrer verifiserte korrekt bind- Bruk av 19F NMR spektroskopi til screening av bioaktive forbindelser Fluor har blitt et viktig element i utvikling av moderne legemidler, og det antas at 20-25% av FDA godkjente preparater inneholder fluoratomer. Fluor introduseres for å øke stabilitet, blokkere metabolisme, eller endre syre/base egenskaper og fettløselighet. For å analysere slike stoffer trengs egnede teknikker. 19F-kjernen har 100 % naturlig isotopforekomst og høy gyromagnetisk ratio, noe som gir sterke NMR signaler. Dette er svært nyttig i strukturoppklaring av fluorholdige forbindelser og som prosessanalyse. Ved bruk av spesielle T2 relaksasjons-eksperimenter med såkalte Carr–Purcell–Meiboom–Gill pulssekvenser, kan man screene for binding av små molekyler til proteiner. Her viser vi hvordan et slikt assay fungerer. Bård Helge Hoff, Institutt for kjemi og bioingeniørfag, NTNU Figur 1. Cecilie Elisabeth Olsen flankert av veiledere Bård Helge Hoff og Eirik Sundby.

15 KJEMI 1 2026 ingssted. Videre viste isoterm titreringskalorimetri (ITC) at forbindelsene binder til β-clamp med μM-affinitet. De fokuserte molekylene og ITC-­ kurvene er vist i Figur 2. Dersom kunnskap om binding er til stede fra andre data, kan denne delen av NMR arbeidet forenkles. Evaluering av ligand-protein binding ved bruk av 19F T2 NMR relaksasjons eksperimenter Når et molekyl binder til et protein, endres dets molekylære rotasjoner og dermed relaksasjonsegenskaper i NMR spektroskopi. I bioassay-sammenheng kan dette nyttiggjøres med såkalte Carr-Purcell-Meiboom-Gill puls sekvenser 4, 5. Kort fortalt, et fritt molekyl vil relaksere langsomt og vil gi et sterkt NMR signal (19F i dette tilfellet), mens et protein-bundet molekyl vil relaksere raskere og signalet blir svakt eller helt borte. Det brede 19F-spekteret, kombinert med fravær av fluor i biologisk materiale, gjør at risikoen for overlappende signal er minimal. En annen fordel er at umerket protein i lav mengde kan benyttes. I prinsippet kan man da screene hundrevis av forbindelser i én prøve. Assay-konseptet baserer seg på at man har et fluorholdig detektor molekyl, ofte kalt «spy», som binder middels godt til proteinet man ønsker å finne nye bindere til. Dersom detektor stoffet binder for godt til proteinet er det ikke egnet til slike analyser. Først blander man proteinet og detektor molekylet i et egnet medium avhengig av proteinets stabilitet. En 19F NMR analyse med den nevnte pulssekvens vil gi et spekter der signaler fra detektor molekylet er helt eller delvis borte. For å identifisere nye molekyler med binding kan man tilsette disse til den samme prøven. Dersom et av de introduserte molekyl binder sterkere enn detektor molekylet, vil detektor molekylet fortrenges fra bindingssetet. Dette observeres ved at 19F NMR signalet fra detektor molekylet øker. Figur 3 viser assayet med våre stoffer. Øverst til venstre vises proteinet (β-clamp) og detektor molekylet (R)-8e (grønn). Disse binder og danner er kompleks holdt sammen av intermolekylære ikke-kovalente krefter. Så tilsette test molekyler, i dette tilfellet bare et molekyl, (R,S)-8i, (lilla). I et ferdig utviklet assay trenger ikke disse å inneholde fluor, men vi valgte å gjøre det slik for å ha bedre kontroll. Figur 3A og 3B viser 19F NMR av henholdsvis detektor molekylet og test molekylet. Trifluoreddiksyre (TFA) ble her brukt som referanse standard. Så tilsettes proteinet (β-clamp) til prøve A, og ett nytt spekter opptas, se Figur 3C. Proteinet og detektor molekylet binder, og detektor molekylet relakseres raskt. Dette fører til at signalet fra detektor molekylet, (R)-8e, forsvinner. Nå er vi klare for å teste om ukjente forbindelser binder til proteinet. Da tilsettes test molekylet (R,S)-8i til prøve vist i Figur 3C. I dette tilfellet har test molekylet sterkere binding til β-clamp enn detektor molekylet, og fortrenger dette fra bindingssetet, se Figur 3D. Siden vi brukte et fluorert molekyl som test molekyl, observeres dette ved at signalet fra (R,S)-8i er nesten borte, mens signalet fra detektor molekylet dukker opp igjen. For å undersøke og visualisere analyseprinsippet i et større utvalg av forbindelser, ble en blanding bestående av den sterke binderen (R)-8e, den svakere binderen 8b, samt tre andre fluorerte for- bindelser, 9–11, undersøkt i samme type eksperiment, se Figur 4. Det øverste spekteret i grønt viser signalene fra stoffene uten β clamp. Det nedre spekteret i rødt viser samme type eksperiment, men med β-clamp. Tilsetning av β-clamp reduserte signalintensiteten til (R) 8e-betydelig, mens intensiteten til 8b kun ble marginalt påvirket. Signalintensiteten for forbindelsene 9–11 forble Figur 2. Representative ITC-kurver for titrering av β-clamp mot de respektive forbindelsene. Øverste panel viser baseline-korrigerte rådata, mens nederste panel viser de integrerte bindingsisotermene. KD-verdiene er beregnet som gjennomsnittet av tre målinger.

16 KJEMI 1 2026 uendret, noe som indikerer at analysen er selektiv for β-clamp bindere. Ideelt sett skulle flere eksperimenter med variasjon av detektor molekyler, test molekyler, pulssekvenser og konsentrasjoner ha blitt gjort for å øke følsomheten og identifisere begrensninger i assayet. I eksperimentene som er beskrevet oven- for inneholder analyseløsningen 1,3 % DMSO. Ved screening av et større panel av mulige bindere vil et høyere DMSO innhold være nødvendig. Stabiliteten til β-clamp under slike betingelser må derfor fastslås. Vi har foreløpig ikke finansiering til å fortsette dette prosjektet, men håper det kan anvendes i andre sammenhenger, og at dette kan være en inspirasjon for kjemikere som mangler biologisk testsystem for sine molekyler. ● Figure 3. 19F T2 NMR‑konkurranseeksperiment som viser prinsippet for analysen. Spektrum A (grønt) viser referansespekteret av detektor molekylet (R)-8e i buffer. Spektrum B (lilla) er referansespekteret for test molekylet (R,S)-8i i buffer. Spektrum C (blått) er fra blanding av (R)-8e med β‑clamp. Spektrum D (rødt) er fra konkurransen mellom (R)-8e og (R,S)-8i om bindingssetet på β‑clamp. Figur 4. ¹⁹F T₂ NMR eksperiment med fem fluorerte forbindelser, hvor (R) 8e er en sterk binder, mens 8b binder svakere. Det øverste (grønne) spekteret viser referansespekteret i buffer. Det nederste (røde) spekteret viser spekteret etter tilsetning av β‑clamp. Referanser (1) Simonsen, S.; Søgaard, C. K.; Olsen, J. G.; Otterlei, M.; Kragelund, B. B. The bacterial DNA sliding clamp, β-clamp: structure, interactions, dynamics and drug discovery. Cell. Mol. Life Sci. 2024, 81 (1), 245. DOI: https://doi.org/10.1007/s00018-024-05252-w. (2) Olsen, C. E.; Simonsen, S.; Merugu, S. R.; Eigner, V.; Aachmann, F. L.; Kragelund, B. B.; Sundby, E.; Hoff, B. H. Synthesis and evaluation of fluorinated tetrahydrocarbazoles as probes in NMR based binding assay of the E. coli β sliding clamp. Bioorg. Med. Chem. 2025, 122, 118139. DOI: https://doi.org/10.1016/j.bmc.2025.118139. (3) Viegas, A.; Manso, J.; Nobrega, F. L.; Cabrita, E. J. Saturation-Transfer Difference (STD) NMR: A Simple and Fast Method for Ligand Screening and Characterization of Protein Binding. J. Chem. Educ. 2011, 88 (7), 990–994. DOI: https://doi.org/10.1021/ed101169t. (4) de Castro, G. V.; Ciulli, A. Spy vs. spy: selecting the best reporter for 19F NMR competition experiments. Chem. Commun. 2019, 55 (10), 1482–1485, 10.1039/C8CC09790A. DOI: https://doi.org/10.1039/C8CC09790A. (5) Buchholz, C. R.; Pomerantz, W. C. K. 19F NMR viewed through two different lenses: ligand-observed and protein-observed 19F NMR applications for fragment-based drug discovery. RSC Chem. Biol. 2021, 2 (5), 1312–1330. DOI: https://doi.org/10.1039/D1CB00085C.

17 KJEMI 1 2026 Hydrogenet’s rolle i energisystemene – fra energigrådig til snilleste barnet i energiklassen? Hydrogen er ikke en energikilde, men en energibærer. Det betyr at kvaliteten på hydrogenet i stor grad bestemmes av hvordan det produseres. I denne artikkelen tas det sikte på å belyse hvordan organiske forbindelser både i gass, flytende og fast fase kan benyttes til hydrogenproduksjon og der flere nye prosesser under utvikling kan bidra til å redusere og helt unngå CO₂ utslipp. Dette betyr at hydrogen kan gå fra å være en energibærer med høyt energiforbruk i produksjonen, til å bli et reelt nullutslippsalternativ via biogene produksjonsruter. I denne sammenhengen representerer elektrolyse basert på norsk, fornybar vannkraft selve gullstandarden for grønt hydrogen, siden produksjonen skjer uten forbruk av fossile energikilder. Denne definisjonen er også standarden i EU. Dette trenger ikke å være tilfelle. Biogene energibærere åpner for produksjon av hydrogen som både dekker klimakravene og som sparer energi. Denne artikkel i KJEMI har som formål å gi en introduksjon og oppdatering på feltet. Naturlig (geogent) hydrogen – nytt, men ikke nyttig ennå? I min forrige artikkel om »geogent hydrogen» i KJEMI-06-2025 fokuserte jeg på de nyoppdagede kilder for hydrogen produsert i geologiske formasjoner. Naturlig (geogent) hydrogen dannes i jordskorpen gjennom vann–bergartsreaksjoner og kan akkumuleres i geologiske strukturer. Et betydelig funn i Lorraine-bassenget i Frankrike har vekket stor interesse, men kommersiell utvinning er fortsatt uavklart. Et spennende felt der det fortsatt er mye å lære mht hvordan det Sammendrag (norsk) Hydrogen omtales ofte som en nøkkel i det framtidige energisystemet, men produksjonskostnad og energibruk er fortsatt sentrale utfordringer. I den offentlige debatten dominerer elektrolyse basert på fornybar elektrisitet, til tross for at alternative hydrogenruter basert på biogene råstoff allerede er teknologisk modne. Denne artikkelen introduserer begrepet biogent hydrogen – hydrogen produsert fra biomasse, biogass eller bio-metanol – og viser hvordan slike prosesser kan gi lavere energibehov, lavere kostnader og mindre belastning på kraftsystemet enn elektrolyse. En systematisk gjennomgang av energiregnskap og tilgjengelige teknologileverandører viser at biogent hydrogen representerer et undervurdert, men viktig bidrag i det grønne skiftet. Summary (English) Hydrogen is widely regarded as a key energy carrier in future low-carbon systems, yet production cost and energy efficiency remain major challenges. Public discourse is largely dominated by renewable electrolysis, despite the existence of mature hydrogen pathways based on biogenic feedstocks. This article introduces the concept of biogenic hydrogen—hydrogen produced from biomass, biogas or bio-methanol—and demonstrates how such routes can offer lower energy consumption, reduced costs, and less strain on electricity systems compared to electrolysis. A structured comparison of energy balances and available industrial technologies highlights biogenic hydrogen as an underappreciated but highly relevant option in the transition to sustainable energy systems. Biogent hydrogen – rimeligere og like klimavennlig hydrogen som fra elektrolyse? Oddvar Røyset, leder Norsk Hydrogenbilforening og CEO Røyset AS Oddvar Røyset har utdanning som Miljøvernkandidat frå TDH (nå USN) 1975-77, analytisk kjemi frå UIO (Cand Sci. 1979-83), Dr. Sci. i analytisk landbrukskjemi (NLH, (nå NMBU), 1991). Har siden 1983 arbeidet i miljøinstitutt-sektoren (STAMI, FHI, NISK/NMBU, NILU, NIVA). Fra 2016 selvstendig næringsdrivende via Røyset AS med fokus på klima og miljøprosjekter, hydrogen og som leder av Norsk Hydrogenbilforening siden 2021. Har vært eier av 3 hydrogenbiler siden 2017.

18 KJEMI 1 2026 dannes, hvor det lagres, prospekterings-teknologi, produksjon mm. Norsk oljeboringsteknologi gir mange fortrinn og det finnes interessante geologiske formasjoner i Norge uten at åpenbare lettutvinnbare hydrogenreserver er lokalisert. Dette har medført lavt fokus fra norsk side, selv om markedet «koker» i flere andre land med mer egnet geologi. Kort sagt: Geogent hydrogen er et lovende, men tidlig utviklet geologisk funn som på sikt kan bli et supplement i hydrogenbaserte energisystemer. Biogent hydrogen er derimot teknologisk modent og tilgjengelig i dag, og utgjør den praktiske broen til et molekylbasert energisystem tilpasset et lavutslippssamfunn. Norges stolthet - hydrogenproduksjon på Rjukan - slites mellom fornybare og fossile energikilder Norge har de siste hundre år satt et solid fotavtrykk etter seg i energihistorien først med utbyggingen av vannkraft, så i hydrogenhistorien der vannkraften fra Vemork kraftverk ble benyttet til elektrolyse av vann til hydrogen via Norsk Hydro’s pionerarbeid på Rjukan. Olje og gass næringen kom just in time rundt 1970 som en velsignelse som Norge omfavnet for alt den var verdt og representerte en transformasjon av norsk energipolitikk og industri vi ikke har opplevd maken til. Samtidig fosset verden over av rimelig fossil olje og gassbasert energi. Hydros elektrolysebaserte hydrogenproduksjon på Rjukan ble avviklet rundt 1971, da naturgassbasert reformering ble vesentlig rimeligere enn elektrolyse, selv med tilgang på rimelig vannkraft. Brundtland-rapporten vekket verden i 1987 med «vår felles fremtid » og «bærekraft». Brundtland-rapporten ble lansert for FNs generalforsamling -Verdens-kommisjonen for miljø og utvikling i 1987 der begreper som «vår felles framtid» og «bærekraft», dannet det politiske grunnlaget for Rio-konferansen i 1992. Rio representerte et tidsskille som markerte startpunktet for dagens internasjonale klima-, miljø- og bærekrafts-politikk og la grunnlaget for IPCC der CO₂ og klimaeffekter ble satt på dagsordenen. Samtidig satte rapporten fokus på ordet «Bærekraft» introduserte sirkulær økonomi med gjenbruk av alle ressurser og energikilder og materialiserte seg i praktiske og målbare parametere via FNs 17 Bærekraftsmål. Dermed ble alle biogene ressurser satt under diskusjon på matbordet, på toalettet, i all vann-behandling, avløpsanlegg, avfallsanlegg, forbrenningsanlegg, innen alle grener av industrien, i jordbruket, ja alle sektorer i samfunnet der ressurs- økonomi kunne bli tema. Her fant man da at hydrogen produsert fra biogene kilde kunne gi tilskudd for å utnytte eksisterende molekylær energi, redusere behovet for forbruk av fornybar energi fra vann, sol og vind, basert på kjent prosess-teknologi og passe godt i nordiske bio- og avfallssystemer. Dette betyr ikke at elektrolyse er feil, men trenger ikke være eneste løsning som må evalueres i forhold til andre løsninger. Klima, energi og miljø-debatten modnes – LCA kommer på banen Siden RIO 1992 har kunnskaps-grunnlaget modnet for klima, energi og miljø-diskusjoner. Samme begrepsapparat benyttes nå hos myndigheter, bedrifter og ikke minst hos miljøorganisasjoner. For å ta en analogi som også har gode norske røtter: Innen økonomi fikk nordmannen Ragnar Frisch og nederlenderen Jan Tinbergen i 1969 Nobelprisen som grunnleggere av moderne økonomisk analyse. Begrunnelse var «Utviklingen og anvendelsen av dynamiske modeller for analyse av økonomiske prosesser» som oversatt til vanlig språk «gjorde økonomi målbar, matematisk og empirisk testbar» Innen klima, energi og miljø-politikk har overordnede planleggingsverktøy som LCA «-livsykelanalyse» (Life Cycle Assessments) blitt en viktig premiss i klimadebatten. Enkelt sagt kan klima, energi og miljø-prosesser omgjøres til målbare parametere som kan vektes og evalueres og også gå inn i makro-økonomiske modeller. I energi og klima er energi- og karbon-forbruk, utslipp av CO₂ per produsert enhet nå sentrale parametere, på samme måte som utslipp og effekter av miljøgifter nå er mye bedre parameterisert. I hydrogenproduksjon fokuserer LCA ofte på klima-påvirkning, uttrykt som CO₂-ekvivalenter per produsert energienhet (for eksempel kg CO₂-ekv. per kg H₂). LCA- parameterne er langt fra perfekte, men setter opp et rammeverk som man kan jobbe innenfor og gradvis bygges ut med LCA-faktor asessments. Med slike nye verktøy er dermed mulig å tilrettelegge samfunns-­ planlegging i forhold til naturprosess sammenhenger som kan måles, testes og verifiseres. I energi, klima og miljø debatten er LCA blitt en del av dagligtale, feks når man evaluerer klima, energi og miljø pådraget fra fossile, elektriske eller hydrogenbiler. Det grønne skiftet og sirkulær økonomi Det grønne skiftet har gitt fornybare og CO₂-frie energikilder, som vannkraft, sol og vind ny aktualitet. Samtidig har kravet om avkarbonisering gjort det nødvendig å redusere eller fjerne CO₂-utslipp fra bruk av fossile energibærere. Dette har ført til en fornyet interesse for biogene energikilder.

19 KJEMI 1 2026 I første fase fikk elektrolyse stor oppmerksomhet, særlig i Norge med tilgang på rimelig vannkraft. Etter hvert ble det tydelig at elektrolyse er både energi- og kapitalkrevende. Dermed ble blikket igjen rettet mot biogene prosessruter for produksjon av biogass, hydrogen, hydrogen- derivater og flytende energibærere som biometanol og bio-etanol med lavt karbonfotavtrykk. Siden karbonet inngår i et biologisk kretsløp, klassifiseres disse løsningene som lavutslipps-, nullutslippsalternativer og til og med som karbon negative (pyrolyse). Biogene reformeringsruter som SMR og ATR har derfor fått økt oppmerksomhet, særlig fordi produksjonskostnadene kan ligge 50–70 % lavere enn for elektrolyse. Ulempen er CO₂-utslipp, men med utvikling av karbonfangst og -lagring (CCS) har dette blitt en viktig overgangsløsning. I senere år har også pyrolysebaserte prosesser fått betydelig oppmerksomhet. Her omdannes karbonet til fast form, noe som muliggjør hydrogenproduksjon helt uten CO₂-utslipp, og til kostnader som kan ligge ned mot 20 % av elektrolyse. Dette er i dag et sentralt forsknings- og utviklingsområde i EU, USA og Norge. Fast karbon fra slike prosesser kan samtidig brukes i høyverdige materialer, blant annet til batterier. Dermed oppstår nye synergier mellom hydrogen og karbonbaserte energiløsninger, som tidligere ble sett på som konkurrerende teknologier. Norge har særlige fortrinn gjennom tilgang på naturgass, bioressurser og en moden prosessindustri. Samtidig er effektiv utnyttelse av varme fra energiprosesser blitt stadig viktigere. Tidligere ble betydelige mengder varme ventilert bort, men i dagens energisituasjon representerer dette et uakseptabelt energitap som man forsøker å lose tilbake i energistrømmen. Et sentralt motargument mot elektrolyse er de høye investeringskostnadene. Selv et relativt lite anlegg på 5 MW krever investeringer i hundremillionersklassen. Selv med lave driftskostnader kan sluttbrukerprisen bli høy når kapital- og transportkostnader tas med. Erfaringer fra leveranser fra Rjukan til Høvik viser at en produksjonskostnad på 60–90 kr/kg kan gi en levert pris rundt 200 kr/kg. Med begrensede salgsvolumer må fyllestasjonsoperatører legge på betydelig margin, noe som har gitt pumpepriser rundt 300 kr/kg. Dette ligger langt over europeisk markedsnivå og godt over dieselparitet, og svekker hydrogenets konkurranseevne i transportsektoren. Det norske energisystemet - mye mere enn bare vannkraft Norge er i en særstilling i verden med over 90% dekning av elektrisitetsbehovet via vannkraft pluss litt sol og vind på ca 150 TWh (tabell 1). Det totale nasjonale energibehovet er bortimot det doble der vi må supplere med 100 til 150 TWh fra ikke fornybar energi fra fossile kilder (olje og gass) samt et betydelig påslag av bioenergi kilder (som kan betraktes som nullutslipp eller fra andre kilder). Derfor har det de seneste årene vært nedlagt en god del forskning på å utnytte biologiske energikilder til å ta vare på utnyttbar varme eller konvertere til energibærere som hydrogen (gass) eller i flytende form som metanol, biometanol mm. Produksjon av hydrogen – hoved prosess ruter Biogene energibærere klassifiseres i EUs kvotesystem (ETS) som klimanøytrale, ettersom karbonet inngår i et biologisk kretsløp. Nyere forskning viser også lovende resultater for direkte omdanning av CO₂ til fast karbon via oksygenfrie pyrolyseprosesser, som et alternativ til karbonfangst og -lagring (CCS), som er både energi- og transportkrevende. Norges CCS-satsing gjennom Langskip-prosjektet baserer seg på lagring i reservoarer tilknyttet Kollsnes-terminalen. Elektrolyse, der vann spaltes ved hjelp av fornybar elektrisitet, regnes som referansen for grønt hydrogen og er sentralt i EUs energi- og klimapolitikk. Samtidig er elektrolyse blant de mest kostbare hydrogenrutene med dagens kraftpriser, særlig i Sør-Norge hvor prisnivået er sterkt påvirket av det europeiske kraftmarkedet. Tabell 1. Fordeling av energiproduksjon fra fornybare kilder (vann, vind og sol) samt forbruk av andre energi-bærere for å dekke Norges totale energibehov. FORNYBARE KILDER (TWh) ANDRE KILDER (TWh) Energikilde Årproduksjon Energibærer Typisk bruk TWh/år Vannkraft ~137–145 Fossile brensler Industri, offshore, transport 60–90 Vindkraft ~14–17 Bioenergi Oppvarming, industri 30–40 Solkraft ~0.3–0.4 Fjernvarme, spillvarme Bygg, byområder 5–7 Fossile kilder ~2–3 Sum alle kilder ~154–157 Sum direkte energi 100–150 Disse tallene gjelder produksjon innenlands i et normalår (variasjoner pga. nedbør og vind).

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy