8 KJEMI 1 2025 Pionertiden Da Conrad Røntgen oppdaget røntgenstrålingen var dette en sensasjon (1895). For å studere røntgenstrålingen fra solen, sier anekdoten at Henry Bequerel plasserte en uranholdig stein på en fotografisk plate som skulle utsettes for sollys. Det var overskyet og han la den i skuffen. Da han tok den opp, var platen svertet. Ny sensasjon (1896). Som ung nygift student ved Sorbonne ville Marie Curie studere det nye fenomenet. Hun leverte Dr.-avhandlingen i 1903 og fikk samme år Nobelpris i fysikk sammen med Bequerel og sin mann Pierre Curie for studier av radioaktivitet. Madame Curie og Ellen Mania, også omtalt som Marya og Marie, Sklodowska fra Polen var en lovende student ved Sorbonne hvor hun traff fysikeren Pierre Curie, og de giftet seg i 1895. Sammen ekstraherte de ukjente grunnstoffer fra store mengder bekerts. Pierre laget måleinstrumenter mens Marie styrte kjemien. Pierre ble overkjørt av en hestedrosje og døde i 1906, en stor tragedie for Marie og døtrene Irene (gift med Frederic Joliot, Nobelpris 1935) og Eve. Med bistand fra Professor Eyvind Bødtker ble Ellen Gleditsch, en ung farmasøyt fra UiO, akseptert som assistent hos Mme Curie1,2. Studiene av grunn- stoffene radium og polonium var banebrytende, og arbeidet var svært farlig (høy radiotoksisitet). Marie fikk Nobelpris i kjemi 1911, men ble utsatt for hets. Fysikeren Paul Langevin var en god venn etter Pierres død, og var veileder for datteren Irene. Fru Langevin beskyldte Marie for å ødelegge hennes ekteskap og hetsen blant annet i Fra Ellen Gleditsch til nytt nukleært forskningssenter Historien om radioaktivitet i Norge starter med Ellen Gleditsch som arbeidet sammen med Marie Curie i Paris i perioden 1907-1912. Madame Curie fikk Nobelprisen 1911 i kjemi for å «oppdage grunnstoffene radium og polonium». Som Madames assistent bidro Ellen vesentlig til dette arbeidet. Som dosent og professor ved UiO bidro Ellen med radium til det nye Radiumhospitalet og til utvikling av kjernekjemi i Norge. Deretter ble det etablert fire forsøksreaktorer som nå skal dekommisjoneres. For å styrke kjernekjemi og kjernefysikk i Norge ble Norsk nukleært forskningssenter (NNRC) etablert for perioden 2023-2031. Brit Salbu, professor emerita, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) Invitert foredrag til Landsmøte i kjemi 2024 Brit Salbu er Dr.philos. i kjernekjemi, Instituttsjef ved Isotoplaboratoriet og professor NLH/ NMBU, Direktør CERAD Senter for fremragende forskning om Environmental Radioactivity, 2013-2020. Honorary professor ved National University of Environment and Life Sciences i Kyiv, Ukraina. Hun har publisert mer enn 400 artikler i internasjonale tidsskrifter, og har veiledet/ medveiledet mer enn 120 studenter, hvorav fem er professorer. Hun har bedrevet en omfattende internasjonal forskningsaktivitet (EU, NATO, IAEA). Salbu er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, Fellow of the Royal Society of Chemistry, har mottatt Vernadsky prisen fra International Union of Radioeology, og er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelig St. Olavs orden.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy