4 KJEMI 1 2025 Takk Lars-Ole, velkommen Yngve! Etter en svært lang periode som redaktør for bladet Kjemi, kastet Lars-Ole Ørjasæter inn håndkleet i 2024. Hovedstyret har vært forespeilet dette i et par år nå og det har vært mange diskusjoner om hvordan bladet skal tas videre. En av de store endringene er at bladet blir heldigitalt - dette er dessverre eneste alternativ fremover uten galopperende kostnader. Lars-Ole har vært svært behjelpelig med innspill og en grundig og fredelig maktoverføring til neste redaktør. På vegne av selskapet må jeg få fremføre en tusen hjertelig takk for denne enorme innsatsen og godt arbeid over så lang tid! Det har vært et synlig engasjement som er til inspirasjon for alle. Professor emeritus Yngve Stenstrøm har sagt seg villig til å overta fakkelen og det ærefulle oppdraget som Kjemi-redaktør fra og med januar 2025. Vi takker på forhånd for at du stiller til dette krevende og viktige vervet og ønsker deg hjertelig velkommen på laget! Nobelprisforedraget ble endelig en realitet høsten 2024 i samarbeid med Tekna og deres profesjonelle studio i Oslo. Nobelprisen 2024 i kjemi gikk til David Baker, John Jumper og Demis Hassabis for arbeid med å designe og forutsi den 3-dimensjonale strukturen til proteiner, noe som har vært umulig å få til tidligere utenom eksperimentelt. Det er noe snodig at Nobelprisen i kjemi går til ikke-kjemikere, men dette reflekterer nok overlappet mellom ulike fagfelt i den virkelige verden - som er tverrfaglig! Det er nok ikke siste ordet vi hører om hva kunstig intelligens kan gjøre for å løse store utfordringer i kjemien. Foredraget ble gitt på en forbilledlig måte av universitetslektor og merittert underviser Andreas Haraldsrud ved Universitetet i Oslo, og ble vel mottatt med mange tilhørere. Mange takk for dette, Andreas! Vi kan kanskje allerede konkludere med at dette nasjonale seminaret er kommet for å bli, og vi ser frem til neste runde! Ja, de penga! I høst signerte jeg på vegne av NKS en proklamasjon skrevet av IUPAC-president Ehud Keinan hvor det sterkt oppfordres til at offentlig finansiering av grunnforskning i kjemi må øke i alle land. Her ble det poengtert at veldig mange av de globale utfordringene er kjemiske problemstillinger, og at transformativ industri og teknologiske gjennombrudd de siste 100 årene henger nøye sammen med grunnforskning. Dette er jo en «no-brainer» for kjemikere, men det sitter dessverre litt lenger inne hos blårussen som bestemmer. Gledelig var det da å lese at Forskningsrådets adm. direktør Mari Sundli Tveit den 14. januar skrev et innlegg i Dagens Næringsliv med tittel «Også Norge trenger forskningsstiftelser», hvor hun peker på at Sverige og Danmark har betydelig bedre kår for grunnforskningsfinansiering enn Norge gjennom stiftelser som Wallenberg-stiftelsen og NovoNordisk-stiftelsen som pøser enorme midler til grunnforskning med budsjetter som NFR kan drømme om. Norge må også få slike stiftelser, var konklusjonen. Jeg må få si at dette var nok en «no-brainer», og mer relevant er spørsmålet hvordan Norge skal få slike forskningsstiftelser. Innlegget var også dandert med bilde av eks-Equinor sjef Helge Lund, som tilfeldigvis er styreleder i NovoNordisk. Nå kom den tredje «no-brainer’en»: hvor er Norges Equinor- stiftelse som finansierer grunnforskning i Norge? Rikdommen burde komme samfunnet til gode, og grunnforskning er en god investering i fremtiden! Takk for nettopp din innsats i 2024 - la oss sammen gjøre 2025 til nok et år for selskapet med oppoverpiler! Noen ord fra presidenten 2024 er historie! Vi entrer 2025 med optimisme og et godt år for selskapet bak oss. Medlemstallene holder seg stabile, og en ny kaptein mønstrer ombord flaggskipet Kjemi.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy