18 KJEMI 1 2025 for å kartlegge metallressursene i området. I perioden 2013-2016 var Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) på befaring på flere lokaliteter, og basert på prøvene som ble tatt og data fra malmdatabasen[21], konkluderte fagfolkene på NGU[2]: "Det er et potensial for koboltressurser på Modum. Boringer av selskap nord for Skuterud har avdekket tynne soner med opptil 0,1-0,15% Co. [....] Kobolt vil være et viktig biprodukt ved evenetuell drift på nikkelforekomster på Ringerike." I 2017 boret så det australske gruveselskapet Berkut Minerals Ltd kjerner i Skutterudåsen, og seks av disse gikk gjennom koboltholdige mineralforekomster som inneholdt opp til 0,16% Co[2]. Om resultatene av disse undersøkelsene gir grunnlag for å starte ny koboltutvinning på Modum gjenstår å se. NGU sier at store områder ikke er tilstrekkelig undersøkt, og dette gir inntrykk av at det er for tidlig å trekke en positiv konklusjon. I en kampanje i 2022/2023 avdekket imidlertid et annet gruveselskap (Kuniko) et 6,2 m tykt lag med opp til 1,08% Co på en annen lokalitet[22], og dette har nok gitt ny kveik i planene om framtidig koboltutvinning i Modumtraktene. Det er godt nytt for de som ønsker å kjøpe kobolt fra land som er politisk mer stabile enn Den demokratiske republikken Kongo, Russland og Cuba slik at det grønne skiftet kan gjennomføres med forutsigbarhet. ● Referanser For bakgrunnsstoff om Blaafarveværket anbefales følgende: Tone S. Steinsvik, Koboltgruvene og Blaafarveværket – en del av den store verden. Stiftelsen Modums Blaafarveværk; Modum, 2000; Bjørn I. Berg, Koboltfunnet på Modum i 1772, Ole Witloch og den første prøvedriften. Norsk Bergverks-museum og Blaafarveværket Skrift nr. 51; Kongsberg, 2021; Ingerid Hagen, Blåfargen fra Modum. Storhetstiden. Blaafarveværket 1822-1848. Stiftelsen Modums Blaafarveværk; Modum, 2022. Alle referansene på nettet ble kontrollert 2024.11.29. [1] Bjørnland, L.H.; Degryse, P.; Schibille, N.; Eremin, K.; Walton, M.S.; Gratuze, B.; Braekmans, D.; Shortland, A.J. The Production of Smalt, and other cobalt Compounds at the Blaafarveværket, Modum, Norway. Forensic Archaeolog, Anthropology and Ecology 2.2 (2018). https://www.doi.org/10.1558/aefs.26631. [2] Bjerkgård, T.; Dahlgren, S.; Raanes, A.; Sandstad, J.S.; Heldal, T. Mineralressurser i området Kongsberg-Modum-Ringerike, Busekrud. Norges Geologiske Undersøkelser 2020, rapport 023, side 2 og 28-29. Se også https://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/ Rapporter/2020/2020_023.pdf [3] h ttps://www.dreamstime.com/cobaltite-mineral-sample-cobalt-used-manufacturing-image214034782 [4] h ttps://snl.no/erytrin [5] h ttps://en.wikipedia.org/wiki/Erythrite [6] https://no.wikipedia.org/wiki/Skutteruditt#/media/Fil:Skutt%C3%A9rudite.jpg [7] h ttps://en.wikipedia.org/wiki/Glaucodot [8] h ttps://www.dakotamatrix.com/products/3871/glaucodot [9] h ttps://en.wikipedia.org/wiki/safflolorite [10] https://www.dakotamatrix.com/products/14262/safflorite [11] Crookes, W; Röhrig, E. A Practical Treatise on Metallurgy, Adapted from the latest German Addition of Professor Kerl's Metallury. Longmans, Greene and Co, London, UK. 1868, ss. 578-579. https://www.google.no/books/edition/A_Practical_Treatise_on_Metallurgy/sR0NAAAAYAAJ?- hI=no&gbpv=1&d-Q=%22A+practical+treatise+on+metallurgy%22&printsec=frontcover [12] https://en.wikipedia.org/wiki/Cobalt(II)_carbonate [13] https://www.chm.uri.edu/weuler/chm112/refmater/KspTable.html [14] https://www.vizagchemical.com/blog/copper-carbonate-info-chemical-man [15] https://no.wikipedia.org/wiki/Jernspat [16] Cotton, F.A., Wilkinson, G.; Murillo, C.A.; Bochmann, M. Advanced Inorganic Chemistry, Sixth ed.; John Wiley & Sons, New York, USA. 1999, pp. 816-821. [17] Holleman, A.F.; Wiberg, E. Lehrbuch der Anorganischen Chemie, 57.-70. utgave; Walter de Gruyter & Co, Berlin, Germany; 1964, p. 152 og 528. [18] Hägg, G. Allmän och oorganisk kemi, 5. opplag; Almqvist & Wiksell Förlag, Stockholm, Sverige; 1963, s. 690-692. [19] https://no.wikipedia.org/wiki/Koboltbl%C3%A5tt [20] h ttps://snl.no/Louis_Jacques_Th%C3%A9nard [21] h ttps://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil/?lang=nor [22] h ttps://kuniko.eu/projects/skuterud w Figur 6. I taket i Claragruven på Blaafarveværket er erytrin lett synlig. Den sterke rosa fargen skyldes [Co(H2O)6]2+ fra forvitret koboltmineral. Takk Det rettes en takk til museumspedagog Lasse H. Bjørnland på Blåfarveværket, og geolog Magnhild Sydnes i Multiconsult for verdifulle innspill.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy