17 KJEMI 1 2025 Fra rosa til blått Fargeforandringen fra rosa til intens blå som skjedde når koboltmineraler fra gruvene ble bearbeidet som beskrevet foran, er et godt eksempel på hvordan farge kan endres fordi utbytting av anioner og vann fører til endring i atomers posisjon rundt et metallion. I tilfellet kobolt gjør orbitalenes utstrekning og energi samt elektronenes spinn at kobolt(II)-forbindelser kan foreligge i mange forskjellige strukturelle former[15]. De vanligste er tetraederiske og oktaederiske (Figur 4), og når et kobolt(II)- kompleks reagerer og danner en ny forbindelse, skjer det ofte en overgang fra en form til en annen[16-18]. Dette fører ofte til en fargeforandring fordi tetraederiske kobolt(II)-forbindelser er blålige mens oktaederiske er rødlige[16,18]. Dette går fram av Figur 5 der forbindelse B, som er tetraedrisk, absorberer synlig lys mellom 550 og 750 nm, altså i den røde delen av lysspekteret; dermed reflekteres den blå delen av lyset og forbindelen ser blå ut. På tilsvarende vis ser vi at forbindelse A får rød farge fordi den absorberer i den blå delen av spekteret. Under produksjonen av smalt er det lignende strukturelle forandringer som skjer. I mineralene er kobolt omgitt av arsen og svovel mens det i smalt foreligger som silikat. Dette fører til at de strukturelle og bindingsmessige forholdene omkring kobolt endres, med en forskyvning av absorpsjonen i den synlige del av spektret fra blått til rødt som resultat slik at smalt blir blåfarget. Det blå glasset som ble produsert på Blaafarveværket, ble kalt smalt etter fargen på produktet[18], men likevel blir fargen ofte omtalt som koboltblå, for eksempel i Wikipedia[19]. Det er ikke korrekt. Blåfargen i smalt skyldes koboltsilikatet Co₂SiO₄ mens koboltblå er koboltaluminat, Co₂Al2O₄, som også kalles Thénards blått etter den franske kjemikeren Louis Jacques Thénard (1777–1857)[20]. Hva med framtiden? Ved besøk i gruvene blir det fort klart for alle og enhver at det fremdeles er kobolt igjen i Modumtraktene (Figur 6), og i de senere år har økende etterspørsel etter kobolt resultert i fornyet interesse Figur 4. Kobolt(II)-forbindelser danner mange forskjellige romlige former. De vanligste er tetraederiske (til venstre) og oktaederiske (til høyre). Figurene er hentet fra ref. 17. Figur 5. Øverst: Fargene i sollysspekteret som funksjon av bølgelengden angitt i nm. Nederst: Typiske spektra i det synlige spektralområdet (400-750 nm) for tetraederiske (B) og oktaederiske (A) komplekser av kobolt(II). Den nederste figuren er hentet ref. 16.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy