15 KJEMI 1 2025 kobolt i koboltitt delvis har blitt byttet ut med jern (Fe2+). I typiske eksemplar av mineralet er Co/ Fe-forholdet 3:1. Et annet jernholding koboltmineral er saffloritt som også inneholder arsen, men ikke svovel og har en metallisk gråfarge, stundom med et svakt rødskimmer (se Figur 1)[9,10]. Den kjemiske formelen er (Co,Fe)As₂ der (Co,Fe) som tidligere nevnt betyr at både kobolt og jern er til stede, men i varierende forhold. Dermed kan vi tenke oss at saffloritt har blitt dannet fra skutteruditt ved at kobolt delvis har blitt byttet ut med jern (Fe2+). Prosessen på Blaafarveværket Som omtalt i både bøker og artikler, er det til nå funnet få detaljerte nedtegnelser om hvordan produksjonen på Blaafarveværket foregikk i de første 50 år, men basert på Roscher sine notater fra 1830 er hovedtrekkene kjent[1]. Hovedproduktet i denne perioden var smalt, som var blåfarget glass som ble eksportert verden over. For å produsere smalt, ble det brukt koboltmineraler fra gruvene, renset kvarts fra eget kvarts- brudd og pottaske som i hovedsak kom fra Norge, Tyskland og USA[1]. Steinen fra gruvene ble først knust og deretter sortert for hånd etter utseendet. Steinen rikest på kobolt ble ytterligere knust, deretter vasket og så varmet ved moderat temperatur. Produktet etter varmebehandling ble kalt slig, og når råstoffet var koboltitt og skutteruditt av høy kvalitet, inneholdt det kobolt, arsen, svovel og minimalt med jern. For å bli kvitt arsen og svovel, ble sligen varmet kraftig opp i en ovn under tilførsel av luft som ledet avgassene arsenikk (As₂O₃) og svoveloksider inn i et langt rør som ble feid to ganger i året. Arsenikken ble samlet i Arsenikktårnet, og der ble stoffet så renset ved sublimasjon. Arsenikk var et verdifullt biprodukt fordi det var ettertraktet, blant annet som insektmiddel for husdyr og til farging av tapet. I ovnen var det i hovedsak en kake av koboltoksid tilbake (Reaksjon 1), og dette ble brukt til å lage smalt (se Figur 2). Hvis jerninnholdet i sligen ble betydelig, ble smalten lyseblå (se Figur 2), langt mindre etterspurt og ulønnsom å produsere, og det ble derfor arbeidet med å utvikle en metode for å fjerne jern fra produktet etter røsting. Roscher lyktes med det ved å redusere røstingsproduktet med trekull; det ble da dannet metallisk kobolt mens jernet ble omdannet til en form for slagg som det var mulig å fjerne[1]. Til slutt ble så kobolt oksidert til CoO ved en ny røsting og var dermed klart for produksjon av smalt. Koboltitt [3] Erytrin [5] Skutteruditt [6] Glaucodot [8] Saffloritt [10] Figur 1. De viktigste mineralene som ble utvunnet i gruvene i Modum da Blaafarveværket var i drift. Tallene under bildene refererer til hvor bildene er hentet fra. Reaksjon 1 Slig + luft + varme As₂O₃ + SO₂ + CoO + (FeO/Fe₂O₃) Figur 2. Øverst smalt av ypperste kvalitet; nederst av slett kvalitet. Foto: Leiv K. Sydnes Foto: Annette Lykknes
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy