14 KJEMI 1 2025 Fjellområdene der gruvene til Blaafarveværket ligger, har en temmelig sammensatt geologi. De er en del av Kongsbergfeltet, som skriver seg fra prekambriumperioden (mer enn 540 millioner år tilbake i tid) og er preget av forkastninger og foldinger på grunn av platebevegelser i jordskorpa[1]. Resultatet ble et inhomogent fjellmassiv av forskjellige bergarter og mineralforekomster med varierende koboltinnhold[1,2]. Det var derfor naturlig at råstoffet som Blaafarveværket utvant, varierte over tid. Dette krevde prosesstekniske tiltak for at kvaliteten på produktene skulle holde seg selv om mineralsammensetningen endret seg. Dette gjorde at Blaafarveværket var helt i front teknologisk sett, særlig i den perioden Friedrich C. G. Roscher var teknisk direktør («hytteinspektør») (1822-1840). Koboltmineralene på Modum Flere typer koboltmineraler ble utvunnet fra gruvene og brukt i produksjonen opp gjennom årene. Felles for alle mineralene var at de inneholdt arsen. Det støkiometriske As/Co-forholdet varierte mye mellom mineralene, fra 1:1 for koboltitt til 3:1 i skutteruditt[1,2]. I tillegg var det innslag av andre metaller, særlig jern, men også kopper og nikkel, og avhengig av mengden kunne dette resultere i dannelse av andre mineraler som gjorde det vanskeligere å produsere koboltblått av god kvalitet. I Blaafarveværkets glansperiode, fra 1822 til 1845, var koboltitt eller koboltglans og skutteruditt de viktigste mineralene. Koboltitt har et sølvaktig utseende med et rødlig skjær (se Figur 1) og består av kobolt, arsen og svovel i forholdet 1:1:1, som gir formelen CoAsS[3]. Under fuktige og luftige forhold kan mineralet forvitre og omdannes til erytrin (også kalt erytritt og rød kobolt) som er et hydratisert koboltarsenatmineral med kjemisk formel Co₃(AsO₄)₂.8H₂O (se Figur 1) [2,4,5]. Skutteruditt, som fikk navn etter funnstedet Skutterud i Modum i 1845, inneholder bare kobolt og arsen og har et matt, tinnaktig preg og i varierende grad et visst rødlig skjær (se Figur 1)[6]. I perfekt form er As/Co-forholdet i dette mineralet 3, men flere CoAs₃-enheter er assosiert med hverandre så den støkiometriske formelen blir gjerne angitt som (CoAs₃)₇. Skutteruditt med noe mindre arsen og dermed huller i strukturen forekommer også. På flere lokaliteter i gruveområdet var det forekomster av koboltmineraler som også inneholdt en del jern, noe kopper og mindre mengder nikkel[2]. Et typisk eksempel er glaucodot som inneholder kobolt, jern, arsen og svovel og har et uklart, gråaktig utseende (se Figur 1)[7,8]. Formelen for mineralet blir vanligvis skrevet som (Co,Fe)AsS der (Co,Fe) betyr at både kobolt og jern er til stede, men i varierende forhold. Dermed kan vi forestille oss at glaucodot har blitt dannet ved at Fra rosa mineraler til mørkeblå smalt på Blaafarveværket Som kjent kunngjorde European Chemical Society (EuChemS) i august i år at Blaafarveværket på Modum var tildelt EuChemS Historical Landmark Award for 2023. Prisen er en påskjønnelse for mer enn 100 års produksjon av blått koboltpigment, såkalt smalt, fra rosa koboltmineraler med arsenikk som biprodukt i et industrielt miljø som var teknisk innovativt. Forbedring av prosessen gjorde at smalt fra Blaa, dagens tidsriktige navn, var av høy kvalitet, ja faktisk helt på verdenstoppen, selv etter at koboltgehalten gikk nedover og forurensningen av andre metaller økte. Leiv K. Sydnes, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy